Når smarte barn begynner på u.skolen og karakterene er ikke som forventet?

[AnonymBruker]

Jeg også surfet gjennom både barneskole og ungdomsskole med beste karakterer.

Da jeg kom på videregående, fikk jeg meg en real virkelighetssjekk  

Fikset heller ikke videregående, men fordi jeg er lur på andre måter, har jeg klart meg utrolig bra. 

Anonymkode: a34c9...49c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Og det gjør vi selvsagt, men det skaper ikke læringsglede. Så fint å høre med andre som har dette problemet. 
 

Anonymkode: cce27...1f2

Sånn var det for oss som ikke tok alt på første forsøk. Læringsgleden kommer av mestring. Mestring av å fullføre en oppgave riktig. 

Anonymkode: 73788...068

[AnonymBruker]

Kjenner mange barn som har lekt seg gjennom barneskolen uten å løfte en finger som faller bakerst på ungdomskolen. Udiagnosert adhd, autisme ++
 

Min niese var best i klassen til 6-7 klasse. Nå er hun 22 år og ung ufør. Hardt angrepet av ADD.

Anonymkode: becc0...ae8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Vær glad for at dere kan ta tak i det nå, og ikke når han begynner på videregående. Jeg "fløy" gjennom grunnskolen ved hjelp av en utrolig evne til å lære utenat og følge regler. Den evnen hjalp ikke mye på videregående, da jeg plutselig måtte forklare hvorfor ting var slik eller sånn i alle fag.

Anonymkode: d5b36...3ff

Enig med denne! 

 

Det er jo ganske vanlig for barn som "tar ting lett", å hoppe over er en del trinn i læringen så lenge det er enkelt - for så å oppdage at når det blir så avansert at de "ikke kan ta det i hodet" - så er de plutselig bakpå for de har ikke lært de metodene de skal bruke. 

 

Å være "smart," er ikke det samne som å bli god, eller få dybdeforståelse.  

Min datter hadde det på samme måte på barneskolen, for eksempel med deling. 

Både jeg og læreren trodde hun kunne oppsettet og hvordan en regnet ut på papir - 

Men hun forsto det egentlig ikke, det viste seg at hun regnet det ut i hodet. 

Helt til det ble gor vsnskelig og da var det gråt pg tenner gissel. 

Men samtidig var det en veldig god lærepenge fordi hun forsto etter hvert - heldigvis-

at en må arbeide med fagene for å få en dypere forståelse, selv om en her god hukommelse og husker det læreren sier,  eller er god i logikk fra naturens side. 

Anonymkode: 8034f...b71

[AnonymBruker]

Jeg har hatt evnerike barn. Jeg tenker det er familiens oppgave å utfordre dem med eksempelvis fiolinundervisning eller annet der de kan få brukt evnene sine. De behøver å fylle fritiden sin med noe som utfordrer dem, slik at de får mer enn bare leksene. Da vil matten og norsken også bli mer interessant. De skal inn i kulturen. Lære etpar språk osv. Det ordner vi selv. Liten vits å sitte og klage over at man har evnerike barn, dersom man ikke vet hva en hjerne skal brukes til.

Anonymkode: c2dbd...09f

[AnonymBruker]

Jeg var egentlig veldig lik, men jeg lærte ikke før jeg begynte på universitetet 😅 

Hadde seilt gjennom barneskolen, hatt matte på høyere nivå. Men fikk mest karakterer rundt 4, i fag med mye ting å huske fikk jeg gjerne 5 og 6. Godt hjulpet av nær fotografisk hukommelse. Ble etterhvert mindre utfordret i mattematikk.

Så gikk u.skolen, begynte på vgs. Jeg hadde ennå ikke lært å jobbe for å få gode karakterer. Var fornøyd med 4-6, var aldri noe problem. Kunne lese en gang til prøver og få 6 i "huske" fag.dette fortsatte desverre gjennom vgs, eneste som var dårlig var egentlig matte karakterene. Jeg hadde gått fra å elske matte til å hate faget. (Ennå skulle jeg bli ingeniør ?)

Gikk ut med 4.8 i snitt var fornøyd med det. Men hadde ikke laget meg ordentlige studievaner. 

Så kom den første smellen, jeg skulle ta forkurs til ingeniør, og ta matte og fysikk. På et universitet, som innebar 200 studenter, stort auditorium, ingen mulighet for spm eller hjelp. Høyt tempo, vi skulle dekke både 2 og 3 mx (1r og 2r) på ett år .. det gikk som det måtte gå det. Jeg strøyk med glans. Tok konte og stod med e i begge fag 😆

Så skulle jeg etterhvert studere videre. Oh boy. Tempoet ble skudd opp ennå høyere, mengden pensum fra noen hundre sider til +1000. Forelesninger ikke timer, ingen lekser men egenstudier. Jeg manglet alle ferdigheter for å takle dette desverre. Så brukte noe tid på å finne fotfestet og måtte lære meg dette i voksen alder. Byttet også studier etterhvert. 

 

MEN ble en bra slutt for min del, men det innebar mye jobbing og selvransakelser. Og følelse av total håpløshet i møte med følelsen av at man ikke takler studier. 

Jeg endte opp med en mastergrad i geologi. Mattematikk måtte jeg nesten lære fra bunnen av, måtte lære gode studievaner. Og selv om fotografisk hukommelse hjelper noe, var det ingen redning.

Ble langt dette, sorry.

Men det jeg egentlig skulle frem til, er at dere får bare prøve å lære han å få gode studie vaner. Finn ut hvordan dere kan oppmuntre og motivere. Hva vil han bli? Trenger han et spesielt snitt eller spesielle fag ? 

Uansett så får han jo ganske gode karakterer allerede. Og tenåringer er tenåringer, og ganske overbeviste om at de vet best, så ikke sikkert dere klarer å hjelpe han heller hvis han ikke ser dette som et problem. 

Skulle selv ønske mamma og pappa fikk gjennom denne lærdommen hos meg. Men vet selv at det er ønsketenkning, jeg ville ikke høre.

Anonymkode: 690dc...452

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg har hatt evnerike barn. Jeg tenker det er familiens oppgave å utfordre dem med eksempelvis fiolinundervisning eller annet der de kan få brukt evnene sine. De behøver å fylle fritiden sin med noe som utfordrer dem, slik at de får mer enn bare leksene. Da vil matten og norsken også bli mer interessant. De skal inn i kulturen. Lære etpar språk osv. Det ordner vi selv. Liten vits å sitte og klage over at man har evnerike barn, dersom man ikke vet hva en hjerne skal brukes til.

Anonymkode: c2dbd...09f

Går allerede på to aktiviteter, en kulturell og en aktiv. 
Tiden er fylt med masse  

Anonymkode: cce27...1f2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Går allerede på to aktiviteter, en kulturell og en aktiv. 
Tiden er fylt med masse  

Anonymkode: cce27...1f2

Kanskje derfor han ikke tåler å kjede seg 🤭

Anonymkode: 73788...068

[Alice123]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Jobber litt mer med det enn andre fag, men det er vi som setter igang. Det forstår han liksom at må jobbes med, alt annet ender med diskusjon og krangling. Vi er strenge med skjerm, men det hjelper ikke stort. 

Anonymkode: cce27...1f2

Jeg ville spurt lærer om råd, eventuelt lest meg opp på det selv. 

Flere i tråden skriver at han får jo helt greie karakterer så det er ikke noe å bry seg om. Problemet er ikke karakterene, men at han ikke har lært seg å lære. På et tidspunkt kommer han på et nivå hvor det ikke er nok å være smart.

Jeg surra gjennom hele grunnskolen og vgs med gode karakterer uten å gjøre NOE for dem, men første semester på universitetet strøk jeg alle emner fordi jeg aldri før hadde måtte jobbe med noe. 

[AnonymBruker]

Matte er jo ikke lenger bare å regne it. En ska og forklare hvorfor en får svaret en får. I hvertfall var det det våres fikk beskjed om. Hadde altid rett svar , men fikk ikke topp karakter pga utregningen var ikke slik læreren mente det skulle settes opp, selv om måtte ungdommen satte opp og er en måtte å regne ut. I tilleg skulle de og skrive nesten en avhandling skriftlig hvorfor de kim frem til svaret. Noe min sleit med siden svare bare kom i hodet. Eller at ho sleit med å formulere pga dysleksi og språkvansker 

Anonymkode: f3c4a...9d0

[AnonymBruker]

Kjenner jeg er  veldig spent på dette selv. Har ett barn i 7 trinn nå, lærerne mener at faglig hadde vidergående vært riktig sted. Men, som foreldre ønsker vi jo at også det sosiale skal ivaretas. Bare fordi man er "klar" faglig for vgs, betyr ikke det at en 12 åring bør være med 16-18 åringer sosialt 😅 Men kjenner jeg er veldig spent på hvordan det blir på ungdomsskolen. 

Anonymkode: 94259...0b2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg var egentlig veldig lik, men jeg lærte ikke før jeg begynte på universitetet 😅 

Hadde seilt gjennom barneskolen, hatt matte på høyere nivå. Men fikk mest karakterer rundt 4, i fag med mye ting å huske fikk jeg gjerne 5 og 6. Godt hjulpet av nær fotografisk hukommelse. Ble etterhvert mindre utfordret i mattematikk.

Så gikk u.skolen, begynte på vgs. Jeg hadde ennå ikke lært å jobbe for å få gode karakterer. Var fornøyd med 4-6, var aldri noe problem. Kunne lese en gang til prøver og få 6 i "huske" fag.dette fortsatte desverre gjennom vgs, eneste som var dårlig var egentlig matte karakterene. Jeg hadde gått fra å elske matte til å hate faget. (Ennå skulle jeg bli ingeniør ?)

Gikk ut med 4.8 i snitt var fornøyd med det. Men hadde ikke laget meg ordentlige studievaner. 

Så kom den første smellen, jeg skulle ta forkurs til ingeniør, og ta matte og fysikk. På et universitet, som innebar 200 studenter, stort auditorium, ingen mulighet for spm eller hjelp. Høyt tempo, vi skulle dekke både 2 og 3 mx (1r og 2r) på ett år .. det gikk som det måtte gå det. Jeg strøyk med glans. Tok konte og stod med e i begge fag 😆

Så skulle jeg etterhvert studere videre. Oh boy. Tempoet ble skudd opp ennå høyere, mengden pensum fra noen hundre sider til +1000. Forelesninger ikke timer, ingen lekser men egenstudier. Jeg manglet alle ferdigheter for å takle dette desverre. Så brukte noe tid på å finne fotfestet og måtte lære meg dette i voksen alder. Byttet også studier etterhvert. 

 

MEN ble en bra slutt for min del, men det innebar mye jobbing og selvransakelser. Og følelse av total håpløshet i møte med følelsen av at man ikke takler studier. 

Jeg endte opp med en mastergrad i geologi. Mattematikk måtte jeg nesten lære fra bunnen av, måtte lære gode studievaner. Og selv om fotografisk hukommelse hjelper noe, var det ingen redning.

Ble langt dette, sorry.

Men det jeg egentlig skulle frem til, er at dere får bare prøve å lære han å få gode studie vaner. Finn ut hvordan dere kan oppmuntre og motivere. Hva vil han bli? Trenger han et spesielt snitt eller spesielle fag ? 

Uansett så får han jo ganske gode karakterer allerede. Og tenåringer er tenåringer, og ganske overbeviste om at de vet best, så ikke sikkert dere klarer å hjelpe han heller hvis han ikke ser dette som et problem. 

Skulle selv ønske mamma og pappa fikk gjennom denne lærdommen hos meg. Men vet selv at det er ønsketenkning, jeg ville ikke høre.

Anonymkode: 690dc...452

Takk for din erfaring, jeg er redd vi ikke når inn. Jeg prøver derimot å følge opp slik at han faktisk lærer. 
Jeg kan heller ikke studere, og jeg skulket skolen mer enn jeg var der. 
Har lykkes i livet jeg også, og han ligner ikke meg heldigvis.
Han elsket å lese, og alt med skolen før, nå bryr han seg liksom ikke.. 
Jeg hatet fra første stund skolen og har dysleksi, men det fikk jeg ikke noe hjelp for. 
Jeg prøver å være litt mer engasjert mamma enn mine, så er jo verden en annen. 
For å komme inn på studiespes på en bra skole her måtte du ha snitt på 5 i år. Så dessverre vil han bli noe må det nok jobbes litt mer. 
Likevel vi er bare i 8 klasse, så jeg håper jeg når inn. 
Spennende å høre hvordan dere som tar ting lett, tenker og hvordan det har gått  

Anonymkode: cce27...1f2

[AnonymBruker]

Alice123 skrev (5 minutter siden):

Jeg ville spurt lærer om råd, eventuelt lest meg opp på det selv. 

Flere i tråden skriver at han får jo helt greie karakterer så det er ikke noe å bry seg om. Problemet er ikke karakterene, men at han ikke har lært seg å lære. På et tidspunkt kommer han på et nivå hvor det ikke er nok å være smart.

Jeg surra gjennom hele grunnskolen og vgs med gode karakterer uten å gjøre NOE for dem, men første semester på universitetet strøk jeg alle emner fordi jeg aldri før hadde måtte jobbe med noe. 

Takk som forstår min bekymring og tanker her. 
Jeg skal lese meg litt opp, så snakke med læreren om hva han tenker. Kanskje få noen tips fra han også. 

Anonymkode: cce27...1f2

[AnonymBruker]

Vi har en datter, helt lik. Hun har store hull i kunnskapene, for hun har aldri brydd seg med å lære, har bare skrevet ned svarene. Og hadde dårlig undervisning og dårlige lærere/læringsmiljø på barneskolen, covid var helt krise. Vi tenkte hun var smart og skoleflink så det var ingen fare, samme tenkte lærerne. Fikk 190% på de forskjellige delene av kartleggingsprøvene i matte på barneskolen, får karakter 4 nå og er den i klassen som gjorde færrest oppgaver på kikora (mengdetrening, de hadde konkurranse). Hun syns plutselig matte er vanskelig, for hun kan ikke elementær utregning, og ser ikke poenget med å lære seg det, blir bare irritert. Sliter med fremmedspråket, for det kan hun ikke fra før, og grammatikktenkning (og i det hele tatt lekselesing) er nytt for henne. Engelsk bare kan hun, der går det veldig bra. Naturfag går glimrende, der pugger og leser hun det hun ikke vet fra før, og er interessert. 6'ere i valgfag og samfunnsfag også. Ser gjerne en dokumentar eller leser en bok om et emne de har om på skolen, men matte- eller franskleksa? Det koster, og det "orker" hun ikke.   
Skulle gjerne hatt noen råd til deg, leser denne tråden med interesse. Jeg tror ikke mitt barn er "evnerikt", er ikke bekymret for dårlige karakterer, men bekymret for at hun kommer til å slite mer og mer hvis hun ikke får tatt igjen de grunnleggende manglene hun åpenbart har.Hun er en underyter. Lærerne ser ikke problemet, mattelæreren hadde i hvert fall ingen tips å komme med. 

Anonymkode: 8563f...708

[Slarti]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Noen erfaringer med barn som var veldig smarte på barneskolen, men nå helt middels på u skolen? Han har ikke fått karakterer i matte enda, men jeg tror ikke det blir 6 der, fordi han ikke driver med utregning.

Jeg var selv en slik.
Alltid på topp på barneskola.
helt middels på ungdomsskola og VGS.

Skole er DRIT kjedelig.
lærerne har gitt opp.
Det er bråk i klasserommene.
det er elendig luftkvalitet.
Det stinker, enten parfyme eller hormonell svette.
Kroppen er full av hormoner.
Man tvinges opp alt for tidlig (Er bevist at ungdom har annen døgnrytme og at dem får dårligere karakterer av tidlig skolestart)
Presset om å passe inn er sykt.
Og man skal være vellykket også på fritiden.

Jeg ble voksen til slutt, og angrer på at jeg hørte på dem voksne og tok teoretisk utdanning.

Hadde jeg kunne gitt 12 år gamle meg et seriøst råd.
Ikke ta skole så alvorlig, og ikke hør på alle som sier du må på høy utdanning for å bli lykkelig.
De personene jeg kjenner som har de mest lykkelige og avslappa livene har alle Fagbrev og ikke diplom var BI eller OsloMET.
De er rørleggere, elektrikkere, låssmeder etc.
De tjener penger som fy, null studielån og er ferdig på jobb når dem er hjemme.
Skulle ønske jeg fulgte drømmen jeg hadde om å bli mekaniker, men da ble de voksne sure når jeg nevnte det.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Matte er jo ikke lenger bare å regne it. En ska og forklare hvorfor en får svaret en får. I hvertfall var det det våres fikk beskjed om. Hadde altid rett svar , men fikk ikke topp karakter pga utregningen var ikke slik læreren mente det skulle settes opp, selv om måtte ungdommen satte opp og er en måtte å regne ut. I tilleg skulle de og skrive nesten en avhandling skriftlig hvorfor de kim frem til svaret. Noe min sleit med siden svare bare kom i hodet. Eller at ho sleit med å formulere pga dysleksi og språkvansker 

Anonymkode: f3c4a...9d0

Dette min erfarer nok litt nå, han hadde en diskusjon med storebror som har erfart at nå telles denne utregningen mer enn svaret. 
Du må vise til den for å få gode karakterer, min eldste er god på sånt. Så han prøver å hjelpe meg å få denne gutten til å forstå, men jeg er usikker på om han faktisk kan dette. For svarene bare ramler ned i hode på han, men mattefaget er jo mer enn kun er svar. 

Anonymkode: cce27...1f2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Kjenner jeg er  veldig spent på dette selv. Har ett barn i 7 trinn nå, lærerne mener at faglig hadde vidergående vært riktig sted. Men, som foreldre ønsker vi jo at også det sosiale skal ivaretas. Bare fordi man er "klar" faglig for vgs, betyr ikke det at en 12 åring bør være med 16-18 åringer sosialt 😅 Men kjenner jeg er veldig spent på hvordan det blir på ungdomsskolen. 

Anonymkode: 94259...0b2

Sosialt er jo kjempe viktig, derfor var jeg veldig glad når skolen la tilrette. Jeg har ikke hatt møter eller noe med u.skolen. Tenkte at det er jo nå vi ser svarene på hvor smart er han egentlig. Jeg ble derimot litt overrasket over at han ikke gidder, alltid likt skolen og lære. 
Kan utrolig mye rart, og elsker å lese. 
Ser liksom de interessene sklir litt ut.
 

Anonymkode: cce27...1f2

[AnonymBruker]

Jeg tenker det går seg til. Jeg har hatt tre smarte barn, og de måtte lære seg å gjøre lekser/ regne ut skikelig. Første del av ungdomsskolen, til jul..så kom to av dem med sånn passe karakterer. Men de vet jo selv at de kan bedre.

Du må bare oppmuntre til å jobbe mer, øve til prøver og så vil nok ambisjonene angående karakterer øke.

Du er ikke den første som opplever dette..og dette må de lære.

Jeg har en som har tatt master i et realfag, og en ingeniør. ...og en som enda surrer. At de har evnene er jo fint, men de kommer ingen vei uten selvdisiplin. 

Lærer er vi alle i kontakt med, men det er en fellesskole.

Anonymkode: 81856...759

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Vi har en datter, helt lik. Hun har store hull i kunnskapene, for hun har aldri brydd seg med å lære, har bare skrevet ned svarene. Og hadde dårlig undervisning og dårlige lærere/læringsmiljø på barneskolen, covid var helt krise. Vi tenkte hun var smart og skoleflink så det var ingen fare, samme tenkte lærerne. Fikk 190% på de forskjellige delene av kartleggingsprøvene i matte på barneskolen, får karakter 4 nå og er den i klassen som gjorde færrest oppgaver på kikora (mengdetrening, de hadde konkurranse). Hun syns plutselig matte er vanskelig, for hun kan ikke elementær utregning, og ser ikke poenget med å lære seg det, blir bare irritert. Sliter med fremmedspråket, for det kan hun ikke fra før, og grammatikktenkning (og i det hele tatt lekselesing) er nytt for henne. Engelsk bare kan hun, der går det veldig bra. Naturfag går glimrende, der pugger og leser hun det hun ikke vet fra før, og er interessert. 6'ere i valgfag og samfunnsfag også. Ser gjerne en dokumentar eller leser en bok om et emne de har om på skolen, men matte- eller franskleksa? Det koster, og det "orker" hun ikke.   
Skulle gjerne hatt noen råd til deg, leser denne tråden med interesse. Jeg tror ikke mitt barn er "evnerikt", er ikke bekymret for dårlige karakterer, men bekymret for at hun kommer til å slite mer og mer hvis hun ikke får tatt igjen de grunnleggende manglene hun åpenbart har.Hun er en underyter. Lærerne ser ikke problemet, mattelæreren hadde i hvert fall ingen tips å komme med. 

Anonymkode: 8563f...708

Takk for din erfaring selv om det ikke var et råd, så er det godt å lese at andre står liksom i det samme. 
I coronatiden så var denne her ferdig med skolen klokke 09, han raste gjennom oppgaver og skolen mente dette var bra. Jeg spurte om å få mer, men de mente at det ble feil. Ppt kom inn etter denne tiden og fikk på plass en god tilrettelegging for han. 
Dette følger han jo ikke så jeg får høre litt med læreren som mange har anbefalt her. Er dumt om de går på vgs med store hull i kunnskapen og ikke vite hvordan de lærer. 

Anonymkode: cce27...1f2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

Jeg er ikke opptatt av merkelapp derfor mente jeg også at evnetest er unødvendig så lenge skolen tilrettelegger som har gått ganske så bra gjennom årene. Det er har ppt bidratt til at vi fikk, og jo de mente han har smart. Beklager at jeg skrev dette, for det er jo ikke greit å mene om barn i Norge. 
Og det er nettopp det jeg mener at får han slike karakterer så kan ikke jeg gå til lærer å si at han ikke har utbytte, han mener det er fordi han kjeder seg og ikke gidder. 
Vet flere har vært borti denne problemstillingen, derfor spør jeg her kanskje jeg får svar av de som har det. 

Anonymkode: cce27...1f2

Han har rett på tilpasset opplæring (for eksempel andre vurderingsformer for å få vist potensialet sitt i faget). Les opplæringsloven kap 11. Det beste du kan gjøre er å be om et møte med lærer.

Anonymkode: 4db4e...4ec