Når smarte barn begynner på u.skolen og karakterene er ikke som forventet?

[AnonymBruker]

Alice123 skrev (Akkurat nå):

Om han har sust gjennom barneskolen med gode resultater uten innsats, så har han ikke lært seg å lære.

Å lære å lære, er en egenskap som må læres. 

Hvordan kan jeg bidra til at han lærer dette? For jeg tenker du er inne på noe her? 
Aldri gjort enn innsats på skolen, alltid hatt 100% på alle prøver. 

Anonymkode: cce27...1f2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg har hatt noen slike elever, gjerne gutter, opp gjennom. De har seilet gjennom barneskolen uten å løfte en finger og så fortsetter de med det på ungdomsskolen og får selvfølgelig ikke gode karakterer. Veldig typisk at de har pumpet opp selvtillit av å ha gjort ungdomsskolepensum på barneskolen. 
 

Mitt inntrykk er at de på et vis når et tak, der de ikke lenger kan suse gjennom bare på medfødte evner. Stoffet er vanskeligere og det kreves innsats for å tilegne seg det. Når de kommer hit, etter mange år uten å gjøre noe, med tanker om at slik skal det fortsette, så er de selvfølgelig ikke motiverte for å begynne å jobbe nå. 

Anonymkode: 44a00...649

Hvordan kan jeg ta dette med skolen? Og hva kan jeg gjøre for å få han til å forstå dette? 
Tenkte siden du er lærer så har du kanskje noen tips? Karakterene er ikke viktige, men at han ikke gidder vil jo straffe seg på sikt. 

Anonymkode: cce27...1f2

[Tradegy]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Takk for at du svarer meg på det jeg spør om her. All den matten de har nå har han hatt, hadde den i 5/6 klasse så det er enkelt for han, og det er nettopp det han ser ikke helt hvorfor når han kan det. Er jo ikke spesielt "moden" enda, vil si hjernen er mer utkoblet enn noen gang tidligere nå. 
Du tenker at jeg kan ta dette opp med læreren at han kjeder seg, selv om karakterene til nå ikke akkurat speiler det? Ville du gjort det som mor? Lærer virker veldig grei, så har tenkt på om jeg kan ta opp dette. 

Anonymkode: cce27...1f2

Ja, jeg ville absolutt tatt det opp med læreren . Det trenger ikke være som en klage, men mer en prat om hvordan han har det faglig og med motivasjonen.

Du kan si at han opplever mye av matten som repetisjon fra barneskolen, og høre om de kan finne små måter å holde ham litt mer engasjert på. Selv om karakterene ikke viser så tydelig at han kjeder seg, kan det likevel ligge noe der.

Det sosiale og det at han er i en litt “utkoblet” fase spiller trolig også inn. De fleste lærere setter pris på foreldre som tar opp slike ting på en rolig konstruktiv måte.

Dét viser bare at du ønsker at han skal trives og finne motivasjonen igjen. Absolutt innafor. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Du kan jo forklare ham at han må skrive ned utregningene fordi det er det læreren vil at han skal - og da får han best karakterer.

Hvis ikke så er jo det veldig dumt for han.

Anonymkode: 54bf2...235

Jeg er ikke TS, men svarer likevel. 
 

det er ikke så enkelt. Jeg er selv en racer i matte, men kan ikke utregning. Jeg kan finne x’er og y’er i hodet mitt ved å bruke metoder som for meg er logisk, men jeg kan Ikke regne på det ut på papir. Jeg kan Gjøre store gange og delestykker i hodet, jeg er god på sannsynlighet osv, men jeg har ikke peiling på hvordan man regner det på papir. 
 

og nei, det går ikke an å skrive ned metoden jeg har i hodet. Om du setter opp et lang stykke og ber meg finne x, så analyserer jeg tallene og finner ut sånn ca hva x er, f.eks mellom 35 og 50. Da tar jeg utgangspunkt I f.eks 43, og da flytter de andre tallene seg i hodet. Om x er 43, så er ditt og datt det og det. Da finner jeg ut Om jeg må Opp eller ned, og finner lett ut hva x er. Dette er en prosess som ikke tar så lang tid, men det er umulig å skrive ned på papir. 

jeg prøvde å lære utregning flere ganger, men fikk det aldri til. Når jeg forsøkte falt jeg ut Og klarte ikke løse ligningen. Jeg klarer ikke det i dag heller. Mitt ene barn er ganske lik meg, derfor har vi terpet lenge på at hen regne ut selvom hen vet svaret. Det har ført til mye krangling og oppgitthet, men det var nødvendig. 

Da jeg gikk på skolen trodde alle lærerne jeg jukset i matte, så de ville jeg skulle gjøre prøver muntlig. Fordi jeg var sjenert og hadde fått så mye kjeft for å ikke klare utregning, så skrev jeg bare svaret, men forklarte ikke prosessen i hodet mitt. 
 

og nei, jeg er ikke autist.

Anonymkode: 64ee1...796

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

PPT setter ikke merkelappen «smart» på noen. Og du skrev jo selv at han ikke hadde tatt en evnetest fordi du ikke ønsket det? Å ta en evnetest ville kunne vise om har han evner og læreforutsetninger ut over det som er forventet for alder. Når han ikke har tatt en evnetest, så vil det bare bli ren gjetning om han er «smart» eller ikke.

Jeg tror ikke du skal se for deg all verden av tilrettelegging heller. Individuelt tilrettelagt opplæring kan være aktuelt for elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Merk deg ordet «tilfredsstillende».  At han ikke har OPTIMALT utbytte (f eks sett ift evnenivå), betyr ingenting i den sammenheng. Du skriver at han får firere og femmere, og da har han tilfredsstillende utbytte, og vel så det.

Anonymkode: 5eb4b...939

Jeg er ikke opptatt av merkelapp derfor mente jeg også at evnetest er unødvendig så lenge skolen tilrettelegger som har gått ganske så bra gjennom årene. Det er har ppt bidratt til at vi fikk, og jo de mente han har smart. Beklager at jeg skrev dette, for det er jo ikke greit å mene om barn i Norge. 
Og det er nettopp det jeg mener at får han slike karakterer så kan ikke jeg gå til lærer å si at han ikke har utbytte, han mener det er fordi han kjeder seg og ikke gidder. 
Vet flere har vært borti denne problemstillingen, derfor spør jeg her kanskje jeg får svar av de som har det. 

Anonymkode: cce27...1f2

[Alice123]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hvordan kan jeg bidra til at han lærer dette? For jeg tenker du er inne på noe her? 
Aldri gjort enn innsats på skolen, alltid hatt 100% på alle prøver. 

Anonymkode: cce27...1f2

Jeg er ikke pedagog så jeg har ikke noe godt faglig svar. Men på u.skolen har de jo fremmedspråk for første gang, hvordan jobber han med det? Språk er jo noe man må sette seg ned med og jobbe for å lære.

 

[AnonymBruker]

https://www.udir.no/lk20/mat01-05/om-faget/kjerneelementer?lang=nob

Her er en lenke til kjerneelementene i matematikk. Her ser man tydelig at å vise utregning og sådan forklare hvordan man tenker er viktig for god måloppnåelse i matematikk. 

Om du søker opp tidligere eksamensoppgaver i matematikk ser du også at den gode gamle "oppgave, regne ut og to streker under svaret" er litt borte fra eksamen. Det å få elever som er i stand til å vurdere, argumentere og begrunne betyr at vi må få på plass en grunnleggende forståelse av matematikk. Det gjør vi på "gamlemåten", med utregninger og oppgaver.

Jeg hadde tatt en prat med matematikklærer om hvordan det var på barneskolen og hva som er vanskelig nå. Lærer ønsker nok også å se noen utregninger fra eleven, da det å kommunisere faget er så sentralt. Nå er matematikk et fag med store muligheter for tilpasning, så det burde gå greit. Uten å se noen utregninger og en elev som får ca 4 i karakter, så er det ikke sikkert at lærer har tenkt at det er nødvendig med større utfordringer i faget.

Anonymkode: 91373...a36

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg er ikke TS, men svarer likevel. 
 

det er ikke så enkelt. Jeg er selv en racer i matte, men kan ikke utregning. Jeg kan finne x’er og y’er i hodet mitt ved å bruke metoder som for meg er logisk, men jeg kan Ikke regne på det ut på papir. Jeg kan Gjøre store gange og delestykker i hodet, jeg er god på sannsynlighet osv, men jeg har ikke peiling på hvordan man regner det på papir. 
 

og nei, det går ikke an å skrive ned metoden jeg har i hodet. Om du setter opp et lang stykke og ber meg finne x, så analyserer jeg tallene og finner ut sånn ca hva x er, f.eks mellom 35 og 50. Da tar jeg utgangspunkt I f.eks 43, og da flytter de andre tallene seg i hodet. Om x er 43, så er ditt og datt det og det. Da finner jeg ut Om jeg må Opp eller ned, og finner lett ut hva x er. Dette er en prosess som ikke tar så lang tid, men det er umulig å skrive ned på papir. 

jeg prøvde å lære utregning flere ganger, men fikk det aldri til. Når jeg forsøkte falt jeg ut Og klarte ikke løse ligningen. Jeg klarer ikke det i dag heller. Mitt ene barn er ganske lik meg, derfor har vi terpet lenge på at hen regne ut selvom hen vet svaret. Det har ført til mye krangling og oppgitthet, men det var nødvendig. 

Da jeg gikk på skolen trodde alle lærerne jeg jukset i matte, så de ville jeg skulle gjøre prøver muntlig. Fordi jeg var sjenert og hadde fått så mye kjeft for å ikke klare utregning, så skrev jeg bare svaret, men forklarte ikke prosessen i hodet mitt. 
 

og nei, jeg er ikke autist.

Anonymkode: 64ee1...796

Takk dette var gjenkjennelig på hvordan han forklarer hva som skjer i hode. 
Han forstår ikke hvorfor denne utregningen når svaret er der, han er litt som en kalkulator. 
Jeg er ikke der og er helt avhengig av utregning. 
Denne gutten her regnet matte i barneskolen. Kunne dele og gange før 1 klasse. Lærte mye selv, og litt apper ol. 
Jeg lærer enormt fort, men ikke denne utregningen. Det tror jeg vil bli et problem. 
Hvordan gikk det gjennom skolen med deg? 

Anonymkode: cce27...1f2

[AnonymBruker]

Alice123 skrev (4 minutter siden):

Jeg er ikke pedagog så jeg har ikke noe godt faglig svar. Men på u.skolen har de jo fremmedspråk for første gang, hvordan jobber han med det? Språk er jo noe man må sette seg ned med og jobbe for å lære.

 

Jobber litt mer med det enn andre fag, men det er vi som setter igang. Det forstår han liksom at må jobbes med, alt annet ender med diskusjon og krangling. Vi er strenge med skjerm, men det hjelper ikke stort. 

Anonymkode: cce27...1f2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

Jeg har et smart barn som har sust gjennom barneskolen uten noe problemer. Kjedet seg en del og har hatt gode og dårlige lærere som har utfordret han. 
Han har hele tiden trodd at når jeg begynner på ungdomsskolen så blir det topp karakterer uansett. 
Nå er realiteten her og vi ser jo at innsatsen er lav, vi jobber hardt med at det skal gjøre lekser og øves til prøver. Dette kan ikke dette barnet, 

Barnet er veldig god i matte, lærte u.skole matte på barneskolen, men dette har de ikke videreført på ungdomsskolen. Så han lærer liksom på nytt det han lærte på barneskolen. 
Problemet er at han er som en kalkulator han bare regner svaret i hode. Han forstår ikke hvorfor han skal ha en haug med denne dumme utregningen som han sier han vet jo svare. Det stemmer det at han regner seg frem til riktig svar, men har jo ikke utregning. 
Da kan ikke jeg som mamma kreve at skolen utfordrer han mer når han ikke "gidder" å gjøre det riktig og han får jo ikke de karakterene som han trodde. 
Foreløpig har han fått 4 og 5 i norsk og matte, dette viser jo at han bør nok følge med mer, og ikke bare kjede seg å gjøre andre ting. 
Ppt var inne i bilde på barneskolen, ønsket å teste han som evnerik. Vi ønsket å vente litt for jeg tenkte det er han nok ikke. 
Om han hadde vært det ville vel resultatene vært annerledes og jeg kunne krevd mer tilrettelegging? 
Han kjeder seg på skolen, jeg kan det jo sier han. Likevel så sitter jeg å lurer på gjør han det? Eller hva er årsaken da til de karakterene? 
Noen erfaringer med barn som var veldig smarte på barneskolen, men nå helt middels på u skolen? Han har ikke fått karakterer i matte enda, men jeg tror ikke det blir 6 der, fordi han ikke driver med utregning. 

Anonymkode: cce27...1f2

Hva med at han faktisk trenger å vise til utregninger? Det er halve jobben.

Han kan ikke suse gjennom livet å vite svaret, han må også lære seg å lære. 

Anonymkode: 73788...068

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

https://www.udir.no/lk20/mat01-05/om-faget/kjerneelementer?lang=nob

Her er en lenke til kjerneelementene i matematikk. Her ser man tydelig at å vise utregning og sådan forklare hvordan man tenker er viktig for god måloppnåelse i matematikk. 

Om du søker opp tidligere eksamensoppgaver i matematikk ser du også at den gode gamle "oppgave, regne ut og to streker under svaret" er litt borte fra eksamen. Det å få elever som er i stand til å vurdere, argumentere og begrunne betyr at vi må få på plass en grunnleggende forståelse av matematikk. Det gjør vi på "gamlemåten", med utregninger og oppgaver.

Jeg hadde tatt en prat med matematikklærer om hvordan det var på barneskolen og hva som er vanskelig nå. Lærer ønsker nok også å se noen utregninger fra eleven, da det å kommunisere faget er så sentralt. Nå er matematikk et fag med store muligheter for tilpasning, så det burde gå greit. Uten å se noen utregninger og en elev som får ca 4 i karakter, så er det ikke sikkert at lærer har tenkt at det er nødvendig med større utfordringer i faget.

Anonymkode: 91373...a36

Har jeg stor forståelse at lærer ikke gjør også, så jeg har holdt igjen med å ta kontakt selv om han vil jeg skal. Jeg mener han ikke viser at han kan når karakterene ikke speiler det. 
Skal snakke med lærer å høre hva han tenker, kanskje han også kan ta en prat med sønnen sånn at han forstår at han må lære seg dette. 
Var litt dette jeg lurte på om det er bare dumt å ta opp med skolen når karakterene speiler noe helt annet enn det han faktisk sier. 
Takk for link, så skal jeg vise sønnen min noen gamle eksamens oppgaver ol. 
Kanskje vi kan nå inn  

Anonymkode: cce27...1f2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hva med at han faktisk trenger å vise til utregninger? Det er halve jobben.

Han kan ikke suse gjennom livet å vite svaret, han må også lære seg å lære. 

Anonymkode: 73788...068

Nettopp, det jeg som mor mener også. Derfor mener jeg at han må kanskje vise til at han kan dette også før vi kontakter skolen. 

Anonymkode: cce27...1f2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Nettopp, det jeg som mor mener også. Derfor mener jeg at han må kanskje vise til at han kan dette også før vi kontakter skolen. 

Anonymkode: cce27...1f2

Terpe hjemme, jeg anser dette som en del av oppdragelsen. Sitte å terpe og tåle hans dårlige humør rundt det. Faste oppgaver som skal løses på papir 15 min hver dag. Slipper ikke ifra før det er gjort. 

Anonymkode: 73788...068

[AnonymBruker]

Enten må han innse at skolen av og til er kjedelig, og slå seg til ro med 4 og 5. Eller så må du forklare han at han har ikke løst oppgaven før utregningen er på plass.

Den viktigste faktoren for å lykkes med matte (og andre realfag på høyere nivå) er å lære alle stegene. Selv om han nå klarer å løse oppgavene uten utregning, vil han sannsynligvis komme til et punkt der kompleksiteten på oppgave gjør det nærmest umulig å løse de i hodet. Hvis han da mangler grunnleggende kunnskap om hvordan oppgavene faktisk skal løses, vil han slite.

Anonymkode: a9b80...a74

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Har jeg stor forståelse at lærer ikke gjør også, så jeg har holdt igjen med å ta kontakt selv om han vil jeg skal. Jeg mener han ikke viser at han kan når karakterene ikke speiler det. 
Skal snakke med lærer å høre hva han tenker, kanskje han også kan ta en prat med sønnen sånn at han forstår at han må lære seg dette. 
Var litt dette jeg lurte på om det er bare dumt å ta opp med skolen når karakterene speiler noe helt annet enn det han faktisk sier. 
Takk for link, så skal jeg vise sønnen min noen gamle eksamens oppgaver ol. 
Kanskje vi kan nå inn  

Anonymkode: cce27...1f2

Denne type oppgave her er ganske vanskelig å få høy måloppnåelse på om man ikke er vant til å forklare hvordan man tenker.

Tenker at det ikke skader å ta kontakt med lærer, og ta gjerne kontakt direkte med matematikklærer. Snakke litt om at overgangen til ungdomsskolen ikke ble som forventet og slikt. Lærer er sikkert fortvilet over manglende utregninger selv, og når lærer vet om utfordringene der så kan det være enklere å ta tak i.

Anonymkode: 91373...a36

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Hvordan kan jeg ta dette med skolen? Og hva kan jeg gjøre for å få han til å forstå dette? 
Tenkte siden du er lærer så har du kanskje noen tips? Karakterene er ikke viktige, men at han ikke gidder vil jo straffe seg på sikt. 

Anonymkode: cce27...1f2

Noen av disse elevene som jeg har hatt har jo plassert skylden et annet sted enn hos seg selv, siden ting var lett på barneskolen, så skal det være lett på ungdomsskolen også, når det ikke er slik så skylder de på skolen og rettferdiggjør dermed at de ikke må endre innsats. Så det første budet er å få ham til å forstå at han har nådd taket nivåmessig for hva han kan få til uten innsats. Og så gjør det kanskje noe med selvtilliten hans når hans identitet har vært å være «smart», og så svikter grunnen litt? Å forstå dette med «taket» kan kanskje lette noe av følelsene rundt dette. Det er jo helt normalt. 
 

Det vil jo være en forferdelig overgang å begynne å legge ned innsats, så kanskje det må jobbes med noe belønning? 
 

Anonymkode: 44a00...649

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Terpe hjemme, jeg anser dette som en del av oppdragelsen. Sitte å terpe og tåle hans dårlige humør rundt det. Faste oppgaver som skal løses på papir 15 min hver dag. Slipper ikke ifra før det er gjort. 

Anonymkode: 73788...068

Og det gjør vi selvsagt, men det skaper ikke læringsglede. Så fint å høre med andre som har dette problemet. 
 

Anonymkode: cce27...1f2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Takk dette var gjenkjennelig på hvordan han forklarer hva som skjer i hode. 
Han forstår ikke hvorfor denne utregningen når svaret er der, han er litt som en kalkulator. 
Jeg er ikke der og er helt avhengig av utregning. 
Denne gutten her regnet matte i barneskolen. Kunne dele og gange før 1 klasse. Lærte mye selv, og litt apper ol. 
Jeg lærer enormt fort, men ikke denne utregningen. Det tror jeg vil bli et problem. 
Hvordan gikk det gjennom skolen med deg? 

Anonymkode: cce27...1f2

Jeg seilte gjennom alt av skole frem til jeg skulle ta bachelor og master, bortsett fra i matte som jeg fremdeles hater. 
 

frem til da gjorde jeg aldri «vanlige» lekser, men leverte alle store oppgaver/stiler og slikt. Jeg hadde 6’ere i omtrent alle fag, men matematikk var et problem fordi jeg ikke kunne utregning. Lærerne forstod aldri hvordan hodet mitt fungerte og jeg fikk mye kjeft og mange beskyldninger for å ha jukset. En gang ble jeg satt  for meg selv i ett hjørne bakerst i et klasserom for å gjøre en matteprøve. En annen lærer satt ved siden av meg for å sjekke at jeg ikke jukset. Jeg leverte og fikk alt rett, og lærerne kjeftet enda mer fordi de ikke skjønte hvordan jeg hadde jukset. Jeg klarte heller ikke forklare fremgangsmåten min muntlig, og alt ble feil om jeg forsøkte å gjøre det på måten skolen ville jeg skulle lære det. 
 

Da jeg kom på vgs fikk jeg en lærer som skjønte måten jeg fungerte på og som forstod at jeg ikke jukset. Han prøvde å lære meg utregning, men han forstod at det gjorde vondt verre. Han var snill og ga meg 5’er i matte og forklarte at jeg selvfølgelig burde hatt en 6’er, men at matte egentlig handler mest om selve utredningsprosessen. Jeg burde sikkert hatt en 4’er, egentlig… 

jeg er fremdeles god i matte når det gjelder å finne rett svar, jeg kan Fremdeles gjøre store likninger i hodet med flere ukjente faktorer, men kan fremdeles ikke metoden. Folk forstår ikke hvorfor jeg hater matte og nesten brekker meg når jeg ser en mattebok. 
 

jeg kjedet meg på skolen, men det gikk greit. Det var andre tider da, og jeg var nok ganske usynlig. 

Anonymkode: 64ee1...796

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Problemet er at ungdommen etterspør mer utfordringer, men jeg kan ikke gå til skolen når alt er som alle andre. 
 

Anonymkode: cce27...1f2

Jeg tenker at du kan ha en samtale med læreren og forklare hvordan det er. Si at du nøler med å spørre fordi karakterene plutselig ikke er på topp lenger, men om noe kan gjøres for å utfordre han litt så det blir mindre repetisjon av ting han allerede har vært gjennom og mindre kjedelig. Kanskje sier lærer ja, kanskje nei. Det er lov å spørre.

Anonymkode: a5dd2...6d6

[AnonymBruker]

Vær glad for at dere kan ta tak i det nå, og ikke når han begynner på videregående. Jeg "fløy" gjennom grunnskolen ved hjelp av en utrolig evne til å lære utenat og følge regler. Den evnen hjalp ikke mye på videregående, da jeg plutselig måtte forklare hvorfor ting var slik eller sånn i alle fag.

Anonymkode: d5b36...3ff