Når smarte barn begynner på u.skolen og karakterene er ikke som forventet?

[AnonymBruker]

At han kjeder seg på skolen kan være et tegn på at han ikke utfordres nok. Gi beskjed til lærere. Men… ungdom er ungdom… de blir slappe i ungdomstiden pga utviklingen i kropp og hjerne. Ikke hør på de som sier han ikke er begavet likevel. Han er det, når han tar ungdomskole mattematikk på barneskolen! 
Kravene på ungdomskolen er litt hinsides, han må bare «finne seg selv» litt, husk det er starten på ungdomskolen. Han må bare komme seg i gang, det kan ta opptil et år. Regner med han går ut av ungdomskolen med topp karakterer👍🏻

Anonymkode: 1a286...44d

[AnonymBruker]

Tror mye av problemet er holdningen din om at han «er smart». Rett nok kan endel enkel kunnskap være lett å lære for noen, men det er ingen dyktige realister som holder høyt nivå fordi de «er født sånn». Ingen toppidrettsutøvere eller profesjonelle musikere kom dit uten å trene enormt mye. Og skolefag må faktisk læres det også, med å øve seg. Barneskolematte er lett for mange, hvorfor setter du ikke opp noen stykker selv med så store tall at det er umulig å ta i hodet?

Anonymkode: d8371...75a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Tror mye av problemet er holdningen din om at han «er smart». Rett nok kan endel enkel kunnskap være lett å lære for noen, men det er ingen dyktige realister som holder høyt nivå fordi de «er født sånn». Ingen toppidrettsutøvere eller profesjonelle musikere kom dit uten å trene enormt mye. Og skolefag må faktisk læres det også, med å øve seg. Barneskolematte er lett for mange, hvorfor setter du ikke opp noen stykker selv med så store tall at det er umulig å ta i hodet?

Anonymkode: d8371...75a

Han har jo hatt denne matten på barneskolen. Hadde 8,9 og 10 mattebok fra 5 klasse av. 
Jeg gjorde en feil ved å skrive at barnet mitt er smart, beklager det. 
Og hvordan mener du det er jeg som gjør at han ikke gidder på skolen? Han aner ingenting om hva vi som foreldre har diskutert med ppt eller at det har vært snakket om at han er smart. 
Likevel du har vel sikkert en opplevelse av det når når du mestrer mer enn det andre gjør på samme alder. 

Anonymkode: cce27...1f2

[AnonymBruker]

Du gjorde en tabbe som sa nei når ppt ville teste ham som evnerik. Hvorfor i alle dager? Da ville han jo hatt flere muligheter for tilrettelegging, i stedet går han nå i den ultraklassiske evnerik-fella. Snakk med lærer, få inn ppt igjen, få tatt testen, og sett i gang tiltak nå FØR han faller helt ut. Du kan ikke sitte og vente på å be skolen om hjelp fordi han ikke gidder jobbe på skolen, det at han ikke gidder jobbe er SELVE problemet. Evnerike barn som overses seiler på automatikken en stund, kjelder seg, og når utfordringer kommer er det stopp for de aner ikke hvordan man studerer noe man ikke automatisk skjønner for det har de aldri lært. Det er ditt ansvar som mor å sparke i gang systemet/skolen/instanser nå, før det blir verre. Hvis han viser seg evnerik på testen, ta kontakt med interesseorganisasjonen for evnerike barn (husker ikke navnet), og be om hjelp der, mange foreldre med erfaring. 

Anonymkode: 31e4f...386

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Du gjorde en tabbe som sa nei når ppt ville teste ham som evnerik. Hvorfor i alle dager? Da ville han jo hatt flere muligheter for tilrettelegging, i stedet går han nå i den ultraklassiske evnerik-fella. Snakk med lærer, få inn ppt igjen, få tatt testen, og sett i gang tiltak nå FØR han faller helt ut. Du kan ikke sitte og vente på å be skolen om hjelp fordi han ikke gidder jobbe på skolen, det at han ikke gidder jobbe er SELVE problemet. Evnerike barn som overses seiler på automatikken en stund, kjelder seg, og når utfordringer kommer er det stopp for de aner ikke hvordan man studerer noe man ikke automatisk skjønner for det har de aldri lært. Det er ditt ansvar som mor å sparke i gang systemet/skolen/instanser nå, før det blir verre. Hvis han viser seg evnerik på testen, ta kontakt med interesseorganisasjonen for evnerike barn (husker ikke navnet), og be om hjelp der, mange foreldre med erfaring. 

Anonymkode: 31e4f...386

Jeg gjorde nok det, det er nok helt riktig, 

Jeg tenkte skolen vil heve litt øyebryn å tenke mulig å tro sitt eget barn er så smart så hun vil teste han selv om det var anbefalinger fra ppt. Tenkte han kanskje ville ses på som et problem istedenfor, så tenkte jeg at det vil jo vises på ungdomsskolen når den tid kommer. Jeg har dessverre ikke satt meg så godt inn i dette emnet. Har jo gått greit når han fikk ny lærer på barneskolen som ved hjelp av ppt fikk utfordret han. Jeg har nok vært litt naiv, tenkt litt at jeg har dysleksi, ikke klart å bestå skolen før voksen så hvorfor skal barn av meg bli så smarte. 
Jeg får ta tak i dette, fått mange gode råd her. Så håpe på at han får litt hjelp til å få litt utfordringer. 

Anonymkode: cce27...1f2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg gjorde nok det, det er nok helt riktig, 

Jeg tenkte skolen vil heve litt øyebryn å tenke mulig å tro sitt eget barn er så smart så hun vil teste han selv om det var anbefalinger fra ppt. Tenkte han kanskje ville ses på som et problem istedenfor, så tenkte jeg at det vil jo vises på ungdomsskolen når den tid kommer. Jeg har dessverre ikke satt meg så godt inn i dette emnet. Har jo gått greit når han fikk ny lærer på barneskolen som ved hjelp av ppt fikk utfordret han. Jeg har nok vært litt naiv, tenkt litt at jeg har dysleksi, ikke klart å bestå skolen før voksen så hvorfor skal barn av meg bli så smarte. 
Jeg får ta tak i dette, fått mange gode råd her. Så håpe på at han får litt hjelp til å få litt utfordringer. 

Anonymkode: cce27...1f2

Kudos til deg for at du klarer å reflektere rundt hvorfor du glapp på dette punktet😊 Et nøkkelord her nå er å sette seg inn i emnet. Ta kontakt med organisasjoner, les artikler (søk på nett, vært en del i avisene om evnerike barn som faller utenfor skole). Lær deg hva som kjennetegner evnerike barns utfordringer, og forbered deg mentalt på å stå i ubehaget du føler ved å kalle din sønn evnerik til andre og be om ekstra hjelp til ham på grunn av det. Her vil det hjelpe deg å ha lest deg opp og fått mer kunnskap om alle problemene evnerike barn kan få med skole nettopp fordi de er evnerike. Dessverre er det en alt for vanlig oppfatning folk har, som du hadde, at hvis man er evnerik så er alt lett og enkelt og man seiler gjennom skolen og livet... Men, mange lærere vet allerede at det ikke stemmer. Så les deg opp, få i gang alt av skole og instanser, snakk med lærere og rådgiver, og sett i gang med jobben 😊 Det vil hjelpe gutten din på sikt, om han er litt motvillig nå. Heia!

Anonymkode: 31e4f...386

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Kudos til deg for at du klarer å reflektere rundt hvorfor du glapp på dette punktet😊 Et nøkkelord her nå er å sette seg inn i emnet. Ta kontakt med organisasjoner, les artikler (søk på nett, vært en del i avisene om evnerike barn som faller utenfor skole). Lær deg hva som kjennetegner evnerike barns utfordringer, og forbered deg mentalt på å stå i ubehaget du føler ved å kalle din sønn evnerik til andre og be om ekstra hjelp til ham på grunn av det. Her vil det hjelpe deg å ha lest deg opp og fått mer kunnskap om alle problemene evnerike barn kan få med skole nettopp fordi de er evnerike. Dessverre er det en alt for vanlig oppfatning folk har, som du hadde, at hvis man er evnerik så er alt lett og enkelt og man seiler gjennom skolen og livet... Men, mange lærere vet allerede at det ikke stemmer. Så les deg opp, få i gang alt av skole og instanser, snakk med lærere og rådgiver, og sett i gang med jobben 😊 Det vil hjelpe gutten din på sikt, om han er litt motvillig nå. Heia!

Anonymkode: 31e4f...386

Dette skal jeg gjøre, min sønn vil jo vinne på det til slutt og faktisk få utbytte av dette. 
Takk for oppmuntringen, og det lille sparket. Trenger det! 

Anonymkode: cce27...1f2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Jeg har et smart barn som har sust gjennom barneskolen uten noe problemer. Kjedet seg en del og har hatt gode og dårlige lærere som har utfordret han. 
Han har hele tiden trodd at når jeg begynner på ungdomsskolen så blir det topp karakterer uansett. 
Nå er realiteten her og vi ser jo at innsatsen er lav, vi jobber hardt med at det skal gjøre lekser og øves til prøver. Dette kan ikke dette barnet, 

Barnet er veldig god i matte, lærte u.skole matte på barneskolen, men dette har de ikke videreført på ungdomsskolen. Så han lærer liksom på nytt det han lærte på barneskolen. 
Problemet er at han er som en kalkulator han bare regner svaret i hode. Han forstår ikke hvorfor han skal ha en haug med denne dumme utregningen som han sier han vet jo svare. Det stemmer det at han regner seg frem til riktig svar, men har jo ikke utregning. 
Da kan ikke jeg som mamma kreve at skolen utfordrer han mer når han ikke "gidder" å gjøre det riktig og han får jo ikke de karakterene som han trodde. 
Foreløpig har han fått 4 og 5 i norsk og matte, dette viser jo at han bør nok følge med mer, og ikke bare kjede seg å gjøre andre ting. 
Ppt var inne i bilde på barneskolen, ønsket å teste han som evnerik. Vi ønsket å vente litt for jeg tenkte det er han nok ikke. 
Om han hadde vært det ville vel resultatene vært annerledes og jeg kunne krevd mer tilrettelegging? 
Han kjeder seg på skolen, jeg kan det jo sier han. Likevel så sitter jeg å lurer på gjør han det? Eller hva er årsaken da til de karakterene? 
Noen erfaringer med barn som var veldig smarte på barneskolen, men nå helt middels på u skolen? Han har ikke fått karakterer i matte enda, men jeg tror ikke det blir 6 der, fordi han ikke driver med utregning. 

Anonymkode: cce27...1f2

Jeg var det barnet sønnen din er nå. Alltid vært ekstremt lettlært, alt på barne og ungdomsskole gikk bra uten problemer, og for min del kom «knekken» på videregående. Ikke fordi jeg var noe «mindre smart» men fordi jeg oppdaget at livet hadde lagt mer å by på enn gode karakterer og det å please andre. 
 

Prioriterte rett og slett annerledes. Det var mer fristende å være med venner enn å lese om kvelden. Gutter og det sosiale ga meg mer enn å følge med 100% av tiden i timene osv. 

Da jeg fremdeles var lettlært gikk jeg ut av skolen med helt OK karakter, men dersom jeg hadde giddet kunne snittet fint lagt på 5,5 - 6 uten problemer. Men for meg er rett og slett ikke karakterer, pugging, intensivt arbeid og karriere noe jeg ønsker å prioritere over alt annet. Hverken da eller nå. 
 

Skal sies at de fleste smarte og oppegående mennesker klarer seg fint uansett da disse tingene kommer litt av seg selv. Har i dag en god jobb med lønn over gjennomsnittet, mann og barn og relativt dyrt hus og biler (sånn hvis det skal måles på det materielle). Men kan fremdeles ikke forstå de som setter livet på vent i 6-8 år for å lese lese lese og oppnå best mulig karakterer og utdanning. 
 

Skriver dette da det kan hende din sønn er på samme måte. Han er smart og lettlært, det betyr ikke at han ønsker å prioritere den delen av livet 100%. Det er hans valg og mest sannsynlig noe som vil gå seg til etter hvert som han blir eldre. Er man oppegående har disse tingene en tendens til å løse seg av seg selv, så lenge man ikke faller helt på skråplanet og begynner med kriminalitet osv. Gi sønnen din litt tid! Han har jobbet hardt i mange år og har mest sannsynlig andre ting enn skole og karakterer som er viktig akkurat nå - og det er helt greit. 

Anonymkode: 42e39...f2c

[AnonymBruker]

Har ikke lest alt her,  men å jobbe er noe man må lære. Mange som er talentfulle lærer det ikke for de er milevis foran alle andre når de er små. De klarer seg bra en stund, og så plutselig smeller det. Har sett det på skolen, og har sett det i kanskje enda større grad i musikerutdanningen min, der store talenter ikke nådde så langt som de burde.

Jeg tenker at om skolen ikke strekker til bør man finne andre steder der man kan bli utfordret tilstrekkelig. Om det så er privatskole, spille musikk, spille sjakk - hva nå enn det måtte være.

Og så må man også forstå at disse tenåringsguttene som ikke gidder skolen er helt normale. Det tar seg nok opp igjen senere. Send dem i militæret eller på folkehøyskole eller noe annet hjemmefra før de begynner å studere, de trenger å bli voksne.

Anonymkode: 627da...c1f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Jeg forstår at jeg ikke har forklart meg godt nok, skulle sikkert ikke nevnt karakterer og smart. For da forstår mange ikke hva jeg spør etter. 
Barnet vil ha mer utfordringer på skolen, men jeg mener når karakteren er helt normale noe alle får så kan ikke jeg kreve dette av skolen. 
Barnet mener at han ikke gidder fordi det er kjedelig. 
Ja, mange kjeder seg, ja mange får de karakterene, og ja det er litt typisk tenåringer. 
Problemet er at ungdommen etterspør mer utfordringer, men jeg kan ikke gå til skolen når alt er som alle andre. 
 

Anonymkode: cce27...1f2

Han har jo fått utfordringer på skolen, blant annet å vise utregninger i matten, som han ikke ville.

Han syns nok det er kjedelig fordi de fleste syns skole er kjedelig, og utfordringene ikke er det han forventet / ikke er lette/gøye nok. Han har ikke lyst å gjøre det som forventes av han. Noe mer kan man ikke gjøre med det, og evnene hans jevner seg vel ut med resten iløpet av u.skolen. At han var tidlig ute på barneskolen betyr ikke at han må være begavet resten av livet.

Anonymkode: 853e2...e58

[AnonymBruker]

Jeg gikk de første årene på skole i et annet europeisk land, der nivået var langt høyere enn i Norge. Så da vi flyttet tilbake til Norge kjedet jeg meg enormt på skolen. Hadde ingen grunn til å gidde å gjøre en innsats. Fikk ingen tilrettelagte oppgaver.
Lærte meg aldri å pugge, øve og sånt, og det ble ikke et problem før jeg skulle skrive bachelor og særlig master. Alle karakterene mine var 4 og 5 (dette er 30 år siden, så tilsvarer kanskje 5 og 6 i dag). 

Anonymkode: b57c5...b24

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Jeg gikk de første årene på skole i et annet europeisk land, der nivået var langt høyere enn i Norge. Så da vi flyttet tilbake til Norge kjedet jeg meg enormt på skolen. Hadde ingen grunn til å gidde å gjøre en innsats. Fikk ingen tilrettelagte oppgaver.
Lærte meg aldri å pugge, øve og sånt, og det ble ikke et problem før jeg skulle skrive bachelor og særlig master. Alle karakterene mine var 4 og 5 (dette er 30 år siden, så tilsvarer kanskje 5 og 6 i dag). 

Anonymkode: b57c5...b24

Dette har jeg lurt litt på, jeg gikk jo også skole for 20/30 år siden. Det var svært få som fikk 6 da i noen fag. 
Jeg har et eldre barn også, veldig skoleflink han også. Hadde snitt på 5 fra ungdomsskolen, gjorde ikke stort han heller. Likevel har jeg liksom stusset på hvor mange som får så høye karakterer. Når du nå skriver tilsvarer i dag, er det lettere å få høye karakterer i dag? 

Jeg kan fortsatt ikke studere, jeg har en praktisk jobb uten høyere utdanning. Jeg ga bare opp skolen for uansett hvor bra jeg følte det gikk, ble det bare dårlig. Ble utredet for dysleksi når jeg var ganske stor, det var for sent. 
Så jeg har aldri lært dette med studieteknikk, så jeg prøver å lese meg litt opp for å lære barna. For de to jeg har kan ikke dette de heller, og når jeg ser nå at den jeg kanskje trodde ville bare suse gjennom ikke gjør dette og spør hvordan pugger jeg da. Så er det hull der. 

Anonymkode: cce27...1f2

[AnonymBruker]

Alice123 skrev (21 timer siden):

Om han har sust gjennom barneskolen med gode resultater uten innsats, så har han ikke lært seg å lære.

Å lære å lære, er en egenskap som må læres.

Flere i tråden skriver at det ikke er noe problem fordi gutten får greie/gode krakterer. Problemet er ikke karakterene, men at han ikke har lært å lære. For på ett tidspunkt kommer han til et nivå hvor det overhodet ikke er mulig å bare være smart for å fikse faget. Det kan være på u.skolen, på VGS eller på universitetet. Jo lenger det tar før han lærer å lære, jo vanskeligere blir det.

Dette. Jeg latsabbet meg gjennom hele grunnskolen, med svært gode karakterer uten noen innsats på ungdomsskolen, litt lavere men gode  karakterer uten noen som helst innsats på vgs, dillet meg videre gjennom en Bachelor i sykepleie uten noen som helst innsats, og så fant jeg ut at jeg heller ville bli advokat, og fikk en semitrailer i ansiktet. Jeg skjønte INGENTING. Skjønte ikke hva jeg skal lære, hva jeg skal gjøre, hvordan, ingenting! Har aldri følt meg så dum. Jeg hadde ikke lært å lære. Hoppet av etter første året, prøvde ikke engang å ta eksamen, for det føltes like meningsløst som å prøve å ta en eksamen på arabisk uten å lære arabisk først.

Og det ble altså ingenting av meg i livet. Jeg har fortsatt elendig studieteknikk og er bitter for at ingen fikk meg til å utfordre meg selv mens jeg var barn og ungdom.

Anonymkode: 61795...db4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Dette. Jeg latsabbet meg gjennom hele grunnskolen, med svært gode karakterer uten noen innsats på ungdomsskolen, litt lavere men gode  karakterer uten noen som helst innsats på vgs, dillet meg videre gjennom en Bachelor i sykepleie uten noen som helst innsats, og så fant jeg ut at jeg heller ville bli advokat, og fikk en semitrailer i ansiktet. Jeg skjønte INGENTING. Skjønte ikke hva jeg skal lære, hva jeg skal gjøre, hvordan, ingenting! Har aldri følt meg så dum. Jeg hadde ikke lært å lære. Hoppet av etter første året, prøvde ikke engang å ta eksamen, for det føltes like meningsløst som å prøve å ta en eksamen på arabisk uten å lære arabisk først.

Og det ble altså ingenting av meg i livet. Jeg har fortsatt elendig studieteknikk og er bitter for at ingen fikk meg til å utfordre meg selv mens jeg var barn og ungdom.

Anonymkode: 61795...db4

Det ble ingenting av deg i livet? Du er klar over at du har en bachelor i sykepleie, et yrke som det skrikes etter over det ganske land? Med en bachelor i sykepleie kan du gå videre med en lang rekke viderutdanninger, mastergrad og/eller doktorgrad.  

Anonymkode: cf6fc...f21

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg gjorde nok det, det er nok helt riktig, 

Jeg tenkte skolen vil heve litt øyebryn å tenke mulig å tro sitt eget barn er så smart så hun vil teste han selv om det var anbefalinger fra ppt. Tenkte han kanskje ville ses på som et problem istedenfor, så tenkte jeg at det vil jo vises på ungdomsskolen når den tid kommer. Jeg har dessverre ikke satt meg så godt inn i dette emnet. Har jo gått greit når han fikk ny lærer på barneskolen som ved hjelp av ppt fikk utfordret han. Jeg har nok vært litt naiv, tenkt litt at jeg har dysleksi, ikke klart å bestå skolen før voksen så hvorfor skal barn av meg bli så smarte. 
Jeg får ta tak i dette, fått mange gode råd her. Så håpe på at han får litt hjelp til å få litt utfordringer. 

Anonymkode: cce27...1f2

Man kan godt ha dysleksi og samtidig være såkalt evnerik, bare så det er sagt. Slike elever kalles ofte «dobbelteksepsjonelle» elever. Man kan altså være evnerik og ha en spesifikk lærevanske samtidig. Ikke sikkert du er evnerik, altså, men kognitiv kapasitet er ofte arvelig (som dysleksi også er, forøvrig). Sønnen din kan ha arvet fars kognitive kapasitet? 

Elever kan være såkalt evnerike, men likevel ikke klare å dra nytte av dette på skolen. Mange evnerike blir underytere. Og de kan altså ha en lærevanske i tillegg. I tillegg til dette, kan de være umodne på andre områder, f eks sosialt. Altså kan bildet være komplekst. 

Evnerike elever trenger gode tilpasninger i skolen, med fokus på rike oppgaver og problemløsning. Da trives de ofte best. Dessverre får mange evnerike elever ikke de riktige utfordringene gjennom grunnskoleårene, og motivasjonen for å lære kveles.

Anonymkode: 5eb4b...939

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 15.10.2025 den 18.05):

Jeg har et smart barn som har sust gjennom barneskolen uten noe problemer. Kjedet seg en del og har hatt gode og dårlige lærere som har utfordret han. 
Han har hele tiden trodd at når jeg begynner på ungdomsskolen så blir det topp karakterer uansett. 
Nå er realiteten her og vi ser jo at innsatsen er lav, vi jobber hardt med at det skal gjøre lekser og øves til prøver. Dette kan ikke dette barnet, 

Barnet er veldig god i matte, lærte u.skole matte på barneskolen, men dette har de ikke videreført på ungdomsskolen. Så han lærer liksom på nytt det han lærte på barneskolen. 
Problemet er at han er som en kalkulator han bare regner svaret i hode. Han forstår ikke hvorfor han skal ha en haug med denne dumme utregningen som han sier han vet jo svare. Det stemmer det at han regner seg frem til riktig svar, men har jo ikke utregning. 
Da kan ikke jeg som mamma kreve at skolen utfordrer han mer når han ikke "gidder" å gjøre det riktig og han får jo ikke de karakterene som han trodde. 
Foreløpig har han fått 4 og 5 i norsk og matte, dette viser jo at han bør nok følge med mer, og ikke bare kjede seg å gjøre andre ting. 
Ppt var inne i bilde på barneskolen, ønsket å teste han som evnerik. Vi ønsket å vente litt for jeg tenkte det er han nok ikke. 
Om han hadde vært det ville vel resultatene vært annerledes og jeg kunne krevd mer tilrettelegging? 
Han kjeder seg på skolen, jeg kan det jo sier han. Likevel så sitter jeg å lurer på gjør han det? Eller hva er årsaken da til de karakterene? 
Noen erfaringer med barn som var veldig smarte på barneskolen, men nå helt middels på u skolen? Han har ikke fått karakterer i matte enda, men jeg tror ikke det blir 6 der, fordi han ikke driver med utregning. 

Anonymkode: cce27...1f2

Selvfølgelig er denne gutten evnerik, eller har såkalt høyt læringspotensiale. Det gjelder 10-15% av alle barn. Det burde ikke være nødvendig å ta en test for å få tilrettelegging, men høres ut som om det kan være lurt å gjøre det siden skolen muligens har feila i å lære ham å lære.

Anonymkode: 33078...40e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 15.10.2025 den 18.37):

Takk for at du svarer meg på det jeg spør om her. All den matten de har nå har han hatt, hadde den i 5/6 klasse så det er enkelt for han, og det er nettopp det han ser ikke helt hvorfor når han kan det. Er jo ikke spesielt "moden" enda, vil si hjernen er mer utkoblet enn noen gang tidligere nå. 
Du tenker at jeg kan ta dette opp med læreren at han kjeder seg, selv om karakterene til nå ikke akkurat speiler det? Ville du gjort det som mor? Lærer virker veldig grei, så har tenkt på om jeg kan ta opp dette. 

Anonymkode: cce27...1f2

Du sier han hadde matten i 5 og 5 klasse, men tok han snarveien til svaret da også? Det er faktisk ikke bare positivt at barna tar til seg ing enkelt på skolen, gjelder både barneskolen og ungdomsskolen. For det blir mere krevende jo lenger ut i skoleløpet du kommer. 

Tar han seg ikke sammen nå så blir han hengende etter til slutt, og det er kjedelig å falle av lasset så tidlig. Får forklare han at han må jobbe for å bli det han vil, og det blir for sent å klare rette opp i mye om han bare sløver.

En av våre døtre gikk gjennom ungdomsskolen med 6 i alle fag, uten at hun trengte jobbe veldig mye, det ble ganske tøff overgang i begynnelsen på VGS. Der skjønte hun at hun måtte begynne å jobbe litt annerledes og gjøre en innsats. Mye fordi hun hadde et mål om hvilke studier hun ville inn på etter VGS.

Så tok litt tid før hun våknet, men hun gikk etterhvert ut VGS med nesten 6 i alle fag. Men de må selv velge å ta seg sammen, hjelper ikke stort å mase

Anonymkode: 283ea...8f7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Takk for din erfaring, jeg er redd vi ikke når inn. Jeg prøver derimot å følge opp slik at han faktisk lærer. 
Jeg kan heller ikke studere, og jeg skulket skolen mer enn jeg var der. 
Har lykkes i livet jeg også, og han ligner ikke meg heldigvis.
Han elsket å lese, og alt med skolen før, nå bryr han seg liksom ikke.. 
Jeg hatet fra første stund skolen og har dysleksi, men det fikk jeg ikke noe hjelp for. 
Jeg prøver å være litt mer engasjert mamma enn mine, så er jo verden en annen. 
For å komme inn på studiespes på en bra skole her måtte du ha snitt på 5 i år. Så dessverre vil han bli noe må det nok jobbes litt mer. 
Likevel vi er bare i 8 klasse, så jeg håper jeg når inn. 
Spennende å høre hvordan dere som tar ting lett, tenker og hvordan det har gått  

Anonymkode: cce27...1f2

Nesten lettere for han å ta fagbrev også bruke 23/5 regel senere da. Vg3 er ikke tilbudt kun en gang i løpet av livet. 

Anonymkode: 73788...068

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 15.10.2025 den 18.05):

Jeg har et smart barn som har sust gjennom barneskolen uten noe problemer. Kjedet seg en del og har hatt gode og dårlige lærere som har utfordret han. 
Han har hele tiden trodd at når jeg begynner på ungdomsskolen så blir det topp karakterer uansett. 
Nå er realiteten her og vi ser jo at innsatsen er lav, vi jobber hardt med at det skal gjøre lekser og øves til prøver. Dette kan ikke dette barnet, 

Barnet er veldig god i matte, lærte u.skole matte på barneskolen, men dette har de ikke videreført på ungdomsskolen. Så han lærer liksom på nytt det han lærte på barneskolen. 
Problemet er at han er som en kalkulator han bare regner svaret i hode. Han forstår ikke hvorfor han skal ha en haug med denne dumme utregningen som han sier han vet jo svare. Det stemmer det at han regner seg frem til riktig svar, men har jo ikke utregning. 
Da kan ikke jeg som mamma kreve at skolen utfordrer han mer når han ikke "gidder" å gjøre det riktig og han får jo ikke de karakterene som han trodde. 
Foreløpig har han fått 4 og 5 i norsk og matte, dette viser jo at han bør nok følge med mer, og ikke bare kjede seg å gjøre andre ting. 
Ppt var inne i bilde på barneskolen, ønsket å teste han som evnerik. Vi ønsket å vente litt for jeg tenkte det er han nok ikke. 
Om han hadde vært det ville vel resultatene vært annerledes og jeg kunne krevd mer tilrettelegging? 
Han kjeder seg på skolen, jeg kan det jo sier han. Likevel så sitter jeg å lurer på gjør han det? Eller hva er årsaken da til de karakterene? 
Noen erfaringer med barn som var veldig smarte på barneskolen, men nå helt middels på u skolen? Han har ikke fått karakterer i matte enda, men jeg tror ikke det blir 6 der, fordi han ikke driver med utregning. 

Anonymkode: cce27...1f2

Junior her var kjempeflink i matte på barneskolen, og fikk beskjed av læreren at han hadde et "mattehode". Alt nytt han lærte gikk rett inn uten problemer, og tok ting i hodet.

På ungdomsskolen gikk det dårlig. Der er det krav om at man må vise hvordan ting er regnet ut, og i tillegg er det mye lesing og tolking av oppgaver. De som er skikkelig gode i klassisk matte faller derfor igjennom.

Veldig synd at det er sånn! Jeg kaller matten på ungdomsskolen for "jentematte" , for det er typisk sånn matte som er gunstig for de som er gode i språk.

Matte og språk tilhører hver sin hjernehalvdel, men matten på ungdomsskolen går mer over i språkdelen. 

 

Anonymkode: 2e1ad...aca

[AnonymBruker]

De skal ha nasjonale prøver i høst. Da vil han slippe utregninger. Det er perfekt for å se hvordsn det egentlig ligger an. Min gutt fikk riktig på absolutt alt på den matteprøven, og da får man jo ikke helt sett hvor langt han kunne gått, men fikk vist lærer at han trenger dlere utfordinger. Tror det vil hjelpe gutten din når lærer får se at han får topp skåre og absolutt alt riktig. Det er jo ikke alle som får det selv de med gode karakterer. Man kan få ganske gode karakterer ved å jobbe masse med skole.

Anonymkode: 69b83...a3a