Dere som ønsket tre menn stoppet på to

[AnonymBruker]

Går det noen gang over? Har to små engler men ønsker så inderlig barn nummer tre. Men fornuften sier at vi bør stoppe på to. 

Vi er bare i begynnelsen av 30 årene, og lurer på når verpesyken går over? Tenker på barn nummer tre 24/7 og det er så utmattende fordi jeg vil så gjerne prøve å overbevise meg selv om at to er nok. 

Vil det gi seg når jeg slutter å ha mensen kanskje? Er det hormonene som spiller meg en puss?

Hvordan slutte å tenke på barn nummer 3?

Anonymkode: e9a42...d55

[AnonymBruker]

Hvorfor får dere ikke nummer tre?  Jeg tror dessverre aldri det går helt over. Men det vil nok blekne.

Anonymkode: 0f615...262

[AnonymBruker]

Leste bare overskriften på forsiden, og trodde dette handlet om gruppesex 🙈

Anonymkode: c2f9e...2bb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Leste bare overskriften på forsiden, og trodde dette handlet om gruppesex 🙈

Anonymkode: c2f9e...2bb

Haha samme her, veldig morsom skriveleif🤭 ts, jeg har ingen råd til deg egentlig, men vit at jeg føler med deg💛 jeg har tre små og har alltid ønsket meg fire men det virker som at mannen min ikke kommer til å gå med på en til så nå merker jeg at jeg bruker denne babytiden mer på å sørge over at det er siste gang enn å glede meg over at den faktisk er her  det går nok over en gang, tviler på at vi kommer til å ønske å starte på nytt om 15 år😅 men det er en veldig vond følelse. Jeg tenker også på han/henne hele dagen, har navn klart både til gutt og jente og klarer ikke å kvitte meg med klærne som babyen vår vokser ut av

Anonymkode: e7e65...6ca

[AnonymBruker]

Mamma sier at ønsket om ett barn til gikk over da hun fikk nummer fire. Da kjente hun hadde fått det antallet som var rett for henne. Jeg har også lyst på fire, men er for gammel til at jeg rekker det. Har forsont meg med at det blir færre barn, og evig takknemlig for de jeg har. Har to nå og skal prøve på nummer tre, men sjansene er så som så pga alder. Men vet ikke hvordan jeg hadde klart å leve med det om vi ikke hadde forsøkt skikkelig å få nummer tre. 

Anonymkode: d1d0f...ca9

[AnonymBruker]

Det har gått over nå som min yngste er fem år. Det gikk gradvis. Jeg ville fortsatt gjerne opplevd å få ett barn til, men det er ikke noen lengsel eller plagsomt ønske på noen måte nå mer. Og takknemligheten over å ha fått to barn, er mye sterkere enn ønsket om en til. 

Vi prøvde ikke på nr. tre fordi mannen ville stoppe på to. Jeg hadde et sterkt ønske om og lengtet veldig etter å få en til til å begynne med. Og det var kanskje sterkest da begge hadde passert 3 og vi ikke hadde småbarn mer. Vi var ufrivillig barnløse i flere år før vi fikk det første barnet med hjelp, og så kom nr. to av seg selv. Av den grunn har det nok vært ekstra lett å hente frem glede og takknemlighet over at vi fikk barn, og over akkurat de barna vi fikk, når lengselen etter en nr. tre har blitt slitsom. 

 

Anonymkode: bb96e...cfc

[AnonymBruker]

Jeg følger denne! Lurer mye på det samme.

Anonymkode: 83f54...eb8

[AnonymBruker]

Glad for de tre jeg har, men slitsomt, under to år imellom dem.

Anonymkode: 9c32c...dc5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Går det noen gang over? Har to små engler men ønsker så inderlig barn nummer tre. Men fornuften sier at vi bør stoppe på to. 

Vi er bare i begynnelsen av 30 årene, og lurer på når verpesyken går over? Tenker på barn nummer tre 24/7 og det er så utmattende fordi jeg vil så gjerne prøve å overbevise meg selv om at to er nok. 

Vil det gi seg når jeg slutter å ha mensen kanskje? Er det hormonene som spiller meg en puss?

Hvordan slutte å tenke på barn nummer 3?

Anonymkode: e9a42...d55

Det er sikkert gode grunner til at tre barn ikke er aktuelt likevel som du ikke nevner noe om her?

Jeg tror det er hormonene dine/våre som spiller oss et puss. For min del så vet jeg at helsa og overskuddet ikke hadde taklet tre barn. Ikke minst fordi barn nr to er nokså krevende for alderen. Kanskje ville jeg klart det om vi fikk to veldig lette barn. Her og nå hadde jeg ihvertfall ikke hatt overskudd til å ta hånd om barnet om det ikke hadde vært friskt. 

Til tross for dette så opplever jeg stadig ‘falske svangerskap’. Har lest om det og kjenne meg igjen. Ca 1-2 ganger i året får jeg sterke svangerskapshormoner. Brystene vokser, de fylles med melk, jeg får murringer, morgenkvalme, halsbrann+++. Alt helt likt som ved de første 5 ukene ved de andre to svangerskapene. Siden dette ikke er vanlige pms hos meg føler jeg kroppen lurer meg. Noen ganger er menstruasjonen forsinket også, men svangerskapstesten negativ. Frem til testen tas og menstruasjonen kommer tilbake har jeg fått i gjennom mange faser. Først sjokk og stress. Sover ikke om natten og angster med tankespinn. Så går jeg over til å tenke at dette KAN gå bra. Og tredje fase er ‘Dette kan bli veldig bra’. Da blir jeg oppriktig skuffet og lei meg når det viser seg at jeg ikke er gravid likevel. For så gå over i siste fase ‘LETTELSEN’. Hormonene begynner å stabilisere seg igjen og jeg tenker mer rasjonelt. Og gå i gang å planlegge å forsøke å bli gravid igjen er igjen helt uaktuelt.

Jeg har planer om å ta dette med legen siden jeg sliter med så kraftogr hormonelle symptomer enkelte måneder. Vil høre om det er noe som kan gjøres for falskt svangerskap er jo helt koko og jeg er nokså stabil psykisk sånn ellers😅

Så igjen, jeg holder en knapp på at hormoner styrer dersom du vet innerst inne at tre barn ikke er en god idé, men at du føler det er det likevel en viss periode i syklusen din.

Anonymkode: ae3bb...01b

[AnonymBruker]

Tre menn er i meste laget, men har i det minste en i hvert hull.

Anonymkode: 6fa4f...5c6

[AnonymBruker]

Vi hadde egentlig aldri satt noe mål om antall barn, bare at vi ville ha barn. Vi fikk nr 2 for noen mnd siden og begge er enige om at dette er siste. En ting er at jeg ikke klarer å gå gravid en gang til, sist gang tok graviditeten nesten knekken på psyken min, pluss at jeg sliter mye med bekkenet når jeg er gravid. Men vi har vurdert at vi vil holde oss på to for logistikkens del også (når det blir aktiviteter etc), i tilfelle vi går fra hverandre og må ha de alene, økonomien, vi måtte byttet bil. 

Anonymkode: 96d87...a29

[AnonymBruker]

Vi har valgt å ta ting litt som det kommer. Trodde først at det bare ble to barn på oss, men nå fikk vi nettopp nr. 3. Ønsker enda ett. Vi har begge funnet ut at vi ønsker en liten flokk på 4 barn, om vi er så heldige å få til det. 

Jeg tenker at det er dette livet handler om. Og jeg vil ikke sitte å angre på å ikke ha fått alle de barna jeg ønsket meg. 

Så kjør på! For det går ikke over. 

Anonymkode: aa339...ee6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Vi har valgt å ta ting litt som det kommer. Trodde først at det bare ble to barn på oss, men nå fikk vi nettopp nr. 3. Ønsker enda ett. Vi har begge funnet ut at vi ønsker en liten flokk på 4 barn, om vi er så heldige å få til det. 

Jeg tenker at det er dette livet handler om. Og jeg vil ikke sitte å angre på å ikke ha fått alle de barna jeg ønsket meg. 

Så kjør på! For det går ikke over. 

Anonymkode: aa339...ee6

Ikke ts her men går det faktisk aldri over?

Anonymkode: 83f54...eb8

[AnonymBruker]

Jeg fikk 3. Drømmen var 4. Har 2 tette. 1 mye yngre. Skulle gjerne hatt 2 kull. 2 par tette. Egentlig fordi jeg ser hvor mye glede de tette har,hvor sterkt bånd og vennskap de har. Heldigvis av samme kjønn. Like interesser. Men det ble ikke slik. Kunne fint fått 4. Var sammen med en mann uten barn som ønsket seg ,da var minste min liten. Men 3 barnefedre og skilte foreldre hadde det blitt,  og ikke minst jeg er syk så det orket jeg ikke. At jeg har 3 barn er mer enn nok. Jeg er til tider så syk at minste bor fast hos faren. Jeg møtte den store kjærligheten til slutt. Nå bare nyter jeg ro egentlig. Hadde aldri maktet flere barn. Tenker man bør få barn etter sin egen kapasitet. Folk er ulike. Er mann frisk,  godt gift og ønsker sårt et til barn skjønner jeg det aldri nok helt vil gå over,men begge bør jo være enige. 

Anonymkode: 2108d...0fa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 15.10.2025 den 17.44):

Går det noen gang over? Har to små engler men ønsker så inderlig barn nummer tre. Men fornuften sier at vi bør stoppe på to. 

Vi er bare i begynnelsen av 30 årene, og lurer på når verpesyken går over? Tenker på barn nummer tre 24/7 og det er så utmattende fordi jeg vil så gjerne prøve å overbevise meg selv om at to er nok. 

Vil det gi seg når jeg slutter å ha mensen kanskje? Er det hormonene som spiller meg en puss?

Hvordan slutte å tenke på barn nummer 3?

Anonymkode: e9a42...d55

Det sluttet ikke, og det er et savn. Jeg er nå over 50. Jeg burde ikke få flere pga helsa, og legen anbefalte meg å sterilisere meg. Det var nok fornuftig, men de skulle vært tre.

Kan du og dere ønsker nummer tre, så ville jeg gjort det. 

Anonymkode: 48d83...3d8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Ikke ts her men går det faktisk aldri over?

Anonymkode: 83f54...eb8

Ikke for alle.

Anonymkode: 48d83...3d8

[Rødvinsfilosofen]

AnonymBruker skrev (På 15.10.2025 den 17.52):

Leste bare overskriften på forsiden, og trodde dette handlet om gruppesex 🙈

Anonymkode: c2f9e...2bb

« Dagen da flere lærte seg forskjellen på «men» og «menn» 🕺🏻🕺🏻🕺🏻»

[AnonymBruker]

For de fleste går det aldri over. Flere steder der spørsmålet "Hva angrer du mest på i livet?" eller "Hva skulle du ønske at du gjorde" så er det en overraskende overflod med kvinner som sier at de skulle ønske de fikk det siste barnet. For noen vil det si barn nr to, for andre vil det si barn nr 6. 

Hvorfor er det så ugunstig for dere å ikke få nr 3? Samfunnet trenger flere barn, og det er godt for søsken å ha flere å spille på som voksne. Vi har fire barn, og det er selvfølgelig mindre penger og mindre tid til selvrealisering mens det står på og barna er små, men pengene kommer igjen etterhvert. Synes kvinneguiden er ganske ekstrem noen ganger på å fremstille mer enn to barn som omsorgssvikt, om det er det som påvirker deg til å tenke at to MÅ være nok 

Anonymkode: bc821...7fb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Ikke ts her men går det faktisk aldri over?

Anonymkode: 83f54...eb8

Det gjorde det for meg. Jeg stoppet på 2, har ikke angret. De to jeg har er så utmerkede mennesker at et tredje barn ikke kunne ha tilført meg noe. Jeg velger å glede meg over det jeg har i stedet for å sørge over det som kunne ha vært.

Anonymkode: 24c10...ff1

[AnonymBruker]

Innholdet hadde jo mye med overskriften og gjøre.. 

Anonymkode: d7de3...9f3