Venninne «stjal» navnet til min baby!

[AnonymBruker]

Du har nok allerede fått mange gode svar, har ikke lest alle. 

Det høres ut som en helt sprø situasjon! Jeg hadde snakket med samboer til venninnen. Når hun etterhvert våkner fra denne galskapen må hun bli fryktelig flau. 

Jeg har vært i en navnesituasjon to ganger. 

Da jeg var gravid med 13-åringen min var det vanskelig å finne et navn jeg og pappaen var enig om. Eneste vi begge kunne enes om var Phillip. Jeg var usikker pga oppbrukt navn og da han kom ut så han ikke ut som en Phillip der og da. Han fikk da et annet navn (som andre har misunnet oss i ettertid). 

Det ble slutt med pappaen, han har fått et barn med en ny kvinne, og dere kan gjette hva det barnet ble hetende. Året etterpå fødte en venninne et barn, gjett hva den gutten ble hetende...

Anonymkode: c1a52...4d3

[Helene Louise]

Sett deg ned og snakk med henne direkte! Si at dette virkelig ikke er ok! At hvis hun ikke tar det på alvor, så har ikke du mer energi til overs til henne. Da kan hun ikke unnvike spørsmålet. Hvis hun er en ekte venninne, vil hun si unnskyld og slutte med det.

[Raven.Writingdesk]

AnonymBruker skrev (På 15.10.2025 den 13.27):

for litt siden var jeg vi på café, og vi kom i snakk med noen på nabobordet. De legger merke til smokkesnoren til mitt barn og bemerker navnet til mitt barn og kommer med de vanlige frasene om at det er uvanlig og vakkert. Jeg takker. Min venninne sier da til sitt barn «Aniko, skal du ikke spise opp bollen din?». De på nabobordet sier noe slikt som «oi, heter hun også Aniko? Det var spesielt at to stykker med så uvanlig navn kjenner hverandre». Min venninne smiler og sier til de «ja, men hva kan man gjøre? Jeg eier jo ikke navnet, så selvom mitt barn het det først kan jeg ikke hindre andre i å bruke det».

jeg kjente det kokte inni meg, så jeg pakket sakene mine, sa «ha det Anna Cornelia, kos deg med bollen din», og dro. Min venninne har sendt meg flere meldinger jeg ikke har svart på der hun sier hun ikke skjønner hvorfor jeg dro i sinne (klarte tydeligvis ikke skjule at jeg var sint). Hun sier hun sier skjønner at det handler om navnet, men at det ikke er hennes feil at jeg valgte et navn som er så likt hennes datters navn. 

Anonymkode: d4715...9c1

Har ikke lest alle fem sidene i tråden din, men TS: hun gasslighter deg og du gjør 100% rett i å droppe henne. Det oser av røde flagg her! Løp!! 

[AnonymBruker]

Stakkars unge(r). Det her er sikkert ikke første gangen dette skjer og kommer ikke til å bli den siste. 

Hvis et av barna dine får leukemi, skal hun informere alle via Facebook at Anna Cornelia har fått kreft og at de ikke vet om hun overlever da? 

Hva hvis en av barna dine gjør det bra i ballett? Skal hun melde en av barna sine på ballett også og så fortelle alle at hen er den beste av alle barna og at hen alltid får hovedrollene i oppsetningene mens alle rundt vet at ungen ikke engang har vært på sin første øving enda? 

Hva hvis Aniko kommer ut av skapet som 15-åring? Skal hun da fortelle alle at Anna Cornelia er lesbisk og kom ut av skapet allerede som 13-åring, fordi hun var mye tryggere på seg selv enn Aniko? 

Dette her er sikkert kjipt for deg, men det er jo barna hennes som er del skadelidende her. I dette tilfellet Anna Cornelia, men neste gang kan det være en av de andre. Det her hadde gjort meg skikkelig, skikkelig bekymra. 

Anonymkode: 23830...5ab

[BeeKind]

Kanskje du kan ta en ny prat med henne og fortelle at det er gaslightinga som er problemet, og ikke at jentene har samme navn (selv om de ikke har det). Det at hun lyver om at hun hadde det først og at du kopierte. Det er ikke rart at du blir såret og forvirret og sint.

[AnonymBruker]

BeeKind skrev (2 timer siden):

Kanskje du kan ta en ny prat med henne og fortelle at det er gaslightinga som er problemet, og ikke at jentene har samme navn (selv om de ikke har det). Det at hun lyver om at hun hadde det først og at du kopierte. Det er ikke rart at du blir såret og forvirret og sint.

Dette ville jeg ha gjort ja. Selv på melding, om ansikt til ansikt blir for konfronterende, men hun burde absolutt bli fortalt direkte at man ser og vet at hun gaslighter. Slike som holder på sånn, fortsetter fordi alle lar det skli forbi. 

Anonymkode: 50276...525

[Matas]

Tråden er ryddet for avsporinger.

Matas, mod.

[AnonymBruker]

Ved overskrift tenkte jeg først: 

Herlighet ingen eier navn. Men nå som å ha lest hele stykket så skjønner jeg du reagerer. 

Tror faktisk jeg hadde kuttet henne tvert. Spesielt om hun vekker så store følelser hos deg. Når hun ser din reaksjon burde hun som veninnen jekke seg ned og se hun trår over en grense. Hun kan for all del bytte navn på ekte. Du eier ikke navnet. Men det er alle "små stikkene" som med at hennes het det først osv som ikke er greit. Tenker uten tvil at dette er ei som ble missunelig på navnet deres og ønsker den samme oppmerksomheten som dere får. Og som venninne hvorfor unner hun deg ikke det? Er det verdt å ha ei sånn venninne? Men det er ingen ting annet en tåpelig. Så hadde kuttet all kontakt. 

 

 

 

Anonymkode: 649eb...df5

[Thirdy]

AnonymBruker skrev (På 15.10.2025 den 13.27):

Legger denne tråden under «vennskap» og ikke under «navn» da jeg føler dette handler mer om relasjonen enn om navnet. 
 

jeg fikk barn for ca ett år siden. Min nære venninne har et barn av samme kjønn på åtte år. Mitt barn fikk et veldig unikt navn som kan høres litt hjemmesnekret ut. Navnet fant jeg på min samboers slektstre mange generasjoner tilbake, og i følge ssb er det fire eller færre som heter dette i Norge. Vi har fått masse positiv oppmerksomhet for navnet, nesten litt for mye. 
 

la oss si at min ettåring heter Aniko (totalt oppfunnet av meg nå), og min venninnes åtteåring hetter Anna Cornelia, der kun Anna har blitt brukt til vanlig. 
 

min venninne har nå begynt å kalle sitt barn for Aniko og insisterer på at alle andre skal kalle barnet for det samme. Det er tydelig at barnet synes det er rart. Venninnen påstår nå at de alltid  har brukt Aniko som kosenavn, og introduserer datteren som Aniko til andre. Jeg er fadder og vet at dette oppstod like etter mitt barn ble født, og det irriterer meg sinnsykt!

da min venninne sa i en sammenheng at de alltid har kalt datteren for Aniko, korrigerte datteren henne og sa «nei mamma, det er bare du som begynte med det for litt siden».

Det har vært flere episoder der min venninne rett og slett driter seg ut i sin påstand om at Aniko alltid har vært datterens kosenavn. Eks:

Anna Cornelia registreres inn på en aktivitet der jeg og mormor er med. Venninne sier «hun heter Aniko». Mormor ser rart på min venninne. Hun som registrerer sier «jeg finner ingen Aniko på listen». Min venninne sier så « åh, hun heter Anna Cornelia, men alle sier Aniko. Mormor er sjokkert og utbryter «nei, nå må du gi deg! Det navnet har jeg aldri hørt du har brukt før, alle sier da bare Anna!». 
 

for litt siden var jeg vi på café, og vi kom i snakk med noen på nabobordet. De legger merke til smokkesnoren til mitt barn og bemerker navnet til mitt barn og kommer med de vanlige frasene om at det er uvanlig og vakkert. Jeg takker. Min venninne sier da til sitt barn «Aniko, skal du ikke spise opp bollen din?». De på nabobordet sier noe slikt som «oi, heter hun også Aniko? Det var spesielt at to stykker med så uvanlig navn kjenner hverandre». Min venninne smiler og sier til de «ja, men hva kan man gjøre? Jeg eier jo ikke navnet, så selvom mitt barn het det først kan jeg ikke hindre andre i å bruke det».

jeg kjente det kokte inni meg, så jeg pakket sakene mine, sa «ha det Anna Cornelia, kos deg med bollen din», og dro. Min venninne har sendt meg flere meldinger jeg ikke har svart på der hun sier hun ikke skjønner hvorfor jeg dro i sinne (klarte tydeligvis ikke skjule at jeg var sint). Hun sier hun sier skjønner at det handler om navnet, men at det ikke er hennes feil at jeg valgte et navn som er så likt hennes datters navn. 
 

poenget mitt er at jeg VET at INGEN NOENGANG har kalt hennes datter for Aniko, slik mitt barn heter, og det gjør meg så sint når hun forsøker å fremstille det som om jeg stjal navnet fra henne! Jeg er gravid og er kanskje hormonell, men jeg klarer ikke å godta det hun gjør! Hun er en av mine nærmeste venner, og jeg har forsøkt å prate med henne om det, men hun påstår virkelig at Aniko alltid har vært brukt for Anne Cornelia! Selv mannen hennes og Anne Cornelia bekrefter det!

Samboer sier jeg ikke skal bry meg, men jeg klarer ikke! 
 

så da spør jeg: er jeg helt teit som ønsker å brukte kontakten til min venninne og dermed også mitt fadderbarn fordi jeg ikke orker å forholde meg til hennes beskyldning,  Eller har jeg et poeng?

 

 

Anonymkode: d4715...9c1

Hvis mi beste venninne hadde respektert mæ og mitt barn så lite og det ikke hjalp å snakke med ho, så hadde æ brutt kontakten. 

[AnonymBruker]

Jeg hadde forsøkt en siste gang å snakke med henne om at jeg ikke liker at hun lyver om dette. 
I tillegg hadde jeg nok begynt å distansere meg gradvis fra henne. 

Ikke vært sammen med henne så mye som før. Og forsøkt å ikke møtes med barn, men mer uten, som venninner. 

Og så ville jeg observert om hun forsøkte "å overgå meg" også i andre sammenhenger. I så fall ville jeg kuttet henne helt. 

Ulempen med å være den som lyver, er at du mest sannsynlig vil bli avslørt av folk. Og når de avslører deg, så vil du fremstå som upålitelig for all fremtid. 
Så om "venninna" er en sånn som alltid forsøker å fremstå som best, så vil hun avsløres.

Anonymkode: 50be4...ed0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 15.10.2025 den 15.37):

Å stjele et navn hadde jeg ikke reagert på. Altså du gir barnet ditt navnet Aniko, hun får så et barn like etter og bruker samme navn. Man eier ikke et navn og jeg hadde tatt det som et kompliment. Et vennskap er ikke garantert å vare allikevel, dersom man ser på det som et stort problem. Jeg hadde gledelig delt navn (til mine/våre barn) med min søster eller ei venninne. To søskenbarn med samme navn kan være tungvint, men det løses med kallenavn eller mellomnavn. Jeg hadde ikke følt et eierskap til et navn på den måten. 

Det er ikke det samme. Men jeg har en hund som heter Nova. Ei venninne (en av mine nærmeste) av meg og ei jeg gikk i gruppeterapi med elsket navnet så mye at begge to ga sine valper samme navnet etter min. Og det tar jeg som et stort kompliment. Har fått flere komplimenter for navnet hennes for det er så fint. Hun er 6 år gammel, og jeg hadde ikke møtt en Nova før det. Jeg har det fra Novaleigh, det engelske navnet. Nå vet jeg om to jenter som heter Nova, så det er flere som har fått øynene opp for navnet og det forstår jeg godt. 
Ei jeg gikk på skolen med ga sin hund et utenlandsknavn og venninnen hennes ville bruke det også. Det endte vennskapet, så dette med navn gjør folk smålig noen ganger. Personlig så finner jeg ikke noe større kompliment enn å bli kopiert. For det er jo nettopp det det er, et kompliment. 


Men i denne situasjonen så forstår jeg at du reagerer. Hun er rett og slett sjalu på komplimentene du får for navnet og vil da stjele oppmerksomheten. Det at hun i tillegg lyver og sier hennes barn fikk navnet først, det forstår jeg du reagerer på. 
Personlig så hadde jeg skrevet en lang melding og sagt det som det er, uten filter. 

Anonymkode: 2fbb5...23a

Om du leser skikkelig så ser du at venninnen sitt barn er 8 år, og ts sitt barn er ikke gamle jenta. Da skjønner du vel selv hvor sprøtt det er. Venninen sin datter skjænte ikke mye når moren plutselig begynte kalle henne for ts sin datters navn

Anonymkode: 50fe8...022

[exictence]

Jeg hadde synes det var smigrende smigrende at noen hadde villet bruke det navnet jeg hadde tatt til mitt barn

[AnonymBruker]

exictence skrev (1 time siden):

Jeg hadde synes det var smigrende smigrende at noen hadde villet bruke det navnet jeg hadde tatt til mitt barn

Har du lest hele tråden? 

Anonymkode: 85634...548

[Helen1978]

AnonymBruker skrev (På 15.10.2025 den 13.41):

Hun har ikke endret navnet, det er et kose navn. Har du lest det skikkelig? Prøv som sagt å være positiv, fins verre ting der ute 

Anonymkode: 5dd1c...f7a

Altså... Har du ikke lest hele innlegget, eller er du helt dum...? 

[Helen1978]

exictence skrev (2 timer siden):

Jeg hadde synes det var smigrende smigrende at noen hadde villet bruke det navnet jeg hadde tatt til mitt barn

🤣🤣🤣🤣🤣🤣🤣 Jaaaa, daaa... Klart det!!! Det skal du få meg til å tro! 

[exictence]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Har du lest hele tråden? 

Anonymkode: 85634...548

Har lest en del, men har ikke lest alt. Svarte bare på hva jeg hadde synes. Har opplevd lignende ting. 

Helen1978 skrev (2 timer siden):

🤣🤣🤣🤣🤣🤣🤣 Jaaaa, daaa... Klart det!!! Det skal du få meg til å tro! 

Ja, jeg hadde vel også bare ledd egentlig, og tror nok at jeg egentlig ikke hadde brydd meg. Men om noen vil det samme som meg, synes jeg faktisk det er smigrende

Endret fredag kl. 20:05 av exictence

[AnonymBruker]

Er navnet Livea? 🤭

Anonymkode: cd17c...a07

[Raven.Writingdesk]

exictence skrev (12 timer siden):

Har lest en del, men har ikke lest alt. Svarte bare på hva jeg hadde synes. Har opplevd lignende ting. 

Ja, jeg hadde vel også bare ledd egentlig, og tror nok at jeg egentlig ikke hadde brydd meg. Men om noen vil det samme som meg, synes jeg faktisk det er smigrende

Problemet er ikke at venninna har tatt i bruk TS sitt babynavn, men måten hun gjør det på:

venninna har ett barn i skolealder som allerede har ett navn, hvor mor nå forsøker å fremstille det som at det er TS som har «stjålet» navnet fra venninna. Du leste kanskje ikke om situasjonen på cafe hvor noen kommenterer at det er spesielt at begge barna har samme uvanlige navn hvor venninna sier mer eller mindre at TS kopierte henne og «hva kan man gjør, man eier ikke ett navn». Dette er problemet. Dette er gaslighting. TS sier også at hvis venninna hadde sagt : «så fint navn, det vil jeg bruke som kallenavn på mitt barn» så hadde hun tatt det som ett kompliment, men i stedet sier hun altså at TS er den som har latt seg inspirere av henne. Ikke motsatt. 
Det handler om eierskap til navnet og å redefinere virkeligheten og igjen historien. TS forteller at hun og barnefar fant dette spesielle navnet via slektsforskning, det er deres historie som de gir videre til sitt barn. Venninna har nå omskrevet historien til at dette navnet hadde allerede hennes langt eldre barn som kallenavn, også har TS kopiert henne.

Jeg mener også det er direkte ugreit for venninna sin datter som gjentatte gang korrigerer sin mor via å si at nei, jeg har aldri hatt dette navnet som kjælenavn og mitt navn er [riktig navn] - det sender noen «vibber» i retning av at datteren (sitt navn) ikke er godt nok slik det er.

Jeg tenker dette er helt sjuk oppførsel. Det vitner for meg om at venninna har noen trekk av sjalusi og er enten frakoblet virkeligheten eller forsøker bevisst å hevde seg via å omskrive den. At TS har «latt» venninna holde på helt frem til cafe episoden vitner for meg egentlig om at venninna også må være ganske fremmelig og TS tilpasser seg bare.

Venninna er rett og slett sjalu og uempatisk, og dette går ut over også hennes eget barn som skal kjenne på mora sin mindreverdighetskompleks også innebærer henne. 

[exictence]

Raven.Writingdesk skrev (11 minutter siden):

Problemet er ikke at venninna har tatt i bruk TS sitt babynavn, men måten hun gjør det på:

venninna har ett barn i skolealder som allerede har ett navn, hvor mor nå forsøker å fremstille det som at det er TS som har «stjålet» navnet fra venninna. Du leste kanskje ikke om situasjonen på cafe hvor noen kommenterer at det er spesielt at begge barna har samme uvanlige navn hvor venninna sier mer eller mindre at TS kopierte henne og «hva kan man gjør, man eier ikke ett navn». Dette er problemet. Dette er gaslighting. TS sier også at hvis venninna hadde sagt : «så fint navn, det vil jeg bruke som kallenavn på mitt barn» så hadde hun tatt det som ett kompliment, men i stedet sier hun altså at TS er den som har latt seg inspirere av henne. Ikke motsatt. 

Forstår og er enig i alt denne venninnen oppredde ufint og dumt. Men den oppførselen peker vel tilbake på hun selv? Jeg hadde faktisk hevet meg over det.

Raven.Writingdesk skrev (11 minutter siden):

 

Det handler om eierskap til navnet og å redefinere virkeligheten og igjen historien. TS forteller at hun og barnefar fant dette spesielle navnet via slektsforskning, det er deres historie som de gir videre til sitt barn. Venninna har nå omskrevet historien til at dette navnet hadde allerede hennes langt eldre barn som kallenavn, også har TS kopiert henne.

Teit av denne venninnen. Men nå er ikke jeg veldig opptatt av slektsnavn og eierskap av sånne ting. 

Raven.Writingdesk skrev (11 minutter siden):

Jeg mener også det er direkte ugreit for venninna sin datter som gjentatte gang korrigerer sin mor via å si at nei, jeg har aldri hatt dette navnet som kjælenavn og mitt navn er [riktig navn] - det sender noen «vibber» i retning av at datteren (sitt navn) ikke er godt nok slik det er.

Enig. Synd for barnet å være vitne til en mor som ikke snakker sant. 

Det kan godt være jeg hadde snakket bestemt til moren om hvordan det var, og hva jeg tenkte. Men ærlig talt hadde jeg ikke latt meg bli tråkket på og blitt sur over den grunn. Kanskje fordi jeg har andre problemer og ikke vektlegger dette.

Raven.Writingdesk skrev (11 minutter siden):

Jeg tenker dette er helt sjuk oppførsel. Det vitner for meg om at venninna har noen trekk av sjalusi og er enten frakoblet virkeligheten eller forsøker bevisst å hevde seg via å omskrive den.

Nettopp. Derfor bla hever jeg meg over det.

Raven.Writingdesk skrev (11 minutter siden):

 

 

 

[Raven.Writingdesk]

exictence skrev (1 time siden):

Forstår og er enig i alt denne venninnen oppredde ufint og dumt. Men den oppførselen peker vel tilbake på hun selv? Jeg hadde faktisk hevet meg over det.

Teit av denne venninnen. Men nå er ikke jeg veldig opptatt av slektsnavn og eierskap av sånne ting. 

Enig. Synd for barnet å være vitne til en mor som ikke snakker sant. 

Det kan godt være jeg hadde snakket bestemt til moren om hvordan det var, og hva jeg tenkte. Men ærlig talt hadde jeg ikke latt meg bli tråkket på og blitt sur over den grunn. Kanskje fordi jeg har andre problemer og ikke vektlegger dette.

Nettopp. Derfor bla hever jeg meg over det.

 

Jeg tror det er veldig lett å sitte her på nett å si at man hadde hevet seg over det, når en selv ikke står i situasjonen.

TS har åpenlyst opplevd dette som såpass ugreit at her setter hun en grense for seg selv og hva hun aksepterer. Det tenker jeg er bra, og tenker det er viktig at hun får støtte i sin avgjørelse.