Venninne «stjal» navnet til min baby!

[Runnah]

AnonymBruker skrev (På 15.10.2025 den 13.34):

Men hallo, nå må vi jo få høre navnet 😩

Anonymkode: cb693...639

Hæ? Det ville jo vært en svært dårlig idé.

[AnonymBruker]

TS her

Tråden fikk mer oppmerksomhet enn jeg hadde trodd, og jeg takker for all støtte. 
 

dere har rett i at det at hun vraker navnet ikke er et problem i seg selv, men måten hun gjør det på plager meg, spesielt hendelsen på caféen. Frem til da har jeg tiet selvom det har plaget meg. Det er mange episoder som de jeg har forklart, også der ingen av barna våre er med der jeg føler hun aktivt søker oppmerksomhet mot navnet og hun sniker inn at mitt barn heter det samme, men passer på å fortelle om aldersforskjellen. Hun sier altså ikke at jeg har hermet etter henne, men hun fremstiller det slik. 

mitt problem er at jeg er konfliktsky. Jeg lar meg ofte tråkke på, men når jeg får nok, så er det nok. Da eksploderer jeg og bryter relasjonen. Det er et uheldig handlingsmønster, men jeg har faktisk forsøkt å prate med henne flere ganger, men jeg blir møtt med at hun alltid har brukt det som kosenavn, og det er rart at jeg ikke har hørt det før, faktisk er hun litt skuffet siden jeg faktisk er fadder. 

En annen del av historien er at vi har forkortet navnet til vårt barn. I slektstreet til mann er navnet typ «Anikoline», mens vi har droppet den «line»-endingen til vår datter. Dermed mener hun nå at barnet slett ikke er oppkalt eller et familiemedlem, men at vi har blitt inspirert av hennes Aniko/Anna Cornelia. Dette provoserer meg også, for jeg har aldri påstått at det er oppkalling, navnet er funnet for langt tilbake for at man kalle det oppkalling. Vi var bare heldige som fant et navn vi likte fordi han har et stort utfylt slektstre

Mannen til min venninne ringte min samboer for å høre hvorfor jeg ikke Svarte på kona hans sine meldinger til meg. Samboer sa rett ut at jeg er dritt lei at kona hans gaslighter meg vedr. navnet (jeg så det ikke slik før dere poengterte det, takk kjære kg🤪❤️), og mannen ble stille i telefonen, men sa visst at han forstod. 
 

jeg vet fremdeles ikke hvordan jeg skal Forholde meg til henne. Jeg er Tross alt veldig glad i alle barna hennes, men jeg er så ufattelig sint på henne! 
 

 

Anonymkode: d4715...9c1

[Babbszanzan]

5 minutter siden, AnonymBruker said:

TS her

Tråden fikk mer oppmerksomhet enn jeg hadde trodd, og jeg takker for all støtte. 
 

dere har rett i at det at hun vraker navnet ikke er et problem i seg selv, men måten hun gjør det på plager meg, spesielt hendelsen på caféen. Frem til da har jeg tiet selvom det har plaget meg. Det er mange episoder som de jeg har forklart, også der ingen av barna våre er med der jeg føler hun aktivt søker oppmerksomhet mot navnet og hun sniker inn at mitt barn heter det samme, men passer på å fortelle om aldersforskjellen. Hun sier altså ikke at jeg har hermet etter henne, men hun fremstiller det slik. 

mitt problem er at jeg er konfliktsky. Jeg lar meg ofte tråkke på, men når jeg får nok, så er det nok. Da eksploderer jeg og bryter relasjonen. Det er et uheldig handlingsmønster, men jeg har faktisk forsøkt å prate med henne flere ganger, men jeg blir møtt med at hun alltid har brukt det som kosenavn, og det er rart at jeg ikke har hørt det før, faktisk er hun litt skuffet siden jeg faktisk er fadder. 

En annen del av historien er at vi har forkortet navnet til vårt barn. I slektstreet til mann er navnet typ «Anikoline», mens vi har droppet den «line»-endingen til vår datter. Dermed mener hun nå at barnet slett ikke er oppkalt eller et familiemedlem, men at vi har blitt inspirert av hennes Aniko/Anna Cornelia. Dette provoserer meg også, for jeg har aldri påstått at det er oppkalling, navnet er funnet for langt tilbake for at man kalle det oppkalling. Vi var bare heldige som fant et navn vi likte fordi han har et stort utfylt slektstre

Mannen til min venninne ringte min samboer for å høre hvorfor jeg ikke Svarte på kona hans sine meldinger til meg. Samboer sa rett ut at jeg er dritt lei at kona hans gaslighter meg vedr. navnet (jeg så det ikke slik før dere poengterte det, takk kjære kg🤪❤️), og mannen ble stille i telefonen, men sa visst at han forstod. 
 

jeg vet fremdeles ikke hvordan jeg skal Forholde meg til henne. Jeg er Tross alt veldig glad i alle barna hennes, men jeg er så ufattelig sint på henne! 
 

 

Anonymkode: d4715...9c1

Jeg synes du gjør det riktige i hvert fall. Er jo umulig å forholde seg til henne når hun fortsetter å lyve om det. 

[KaraThrace]

Hadde jeg vært mannen til venninna di hadde jeg faktisk vurdert å oppsøke helsehjelp, om denne oppførselen kom brått på. Dama er jo spik spenna gæren. 

Lykke til, TS. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 15.10.2025 den 13.37):

Går ikke ann å stjele et navn... du har ikke kronisk eierskap til det bare du "fant" det.

Snu på det og være positiv, er det ikke bare hyggelig at navnet smigrer så mye!😃

Anonymkode: 5dd1c...f7a

Jo det går ann. 

Anonymkode: 9a5d7...0a2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 15.10.2025 den 13.27):

Legger denne tråden under «vennskap» og ikke under «navn» da jeg føler dette handler mer om relasjonen enn om navnet. 
 

jeg fikk barn for ca ett år siden. Min nære venninne har et barn av samme kjønn på åtte år. Mitt barn fikk et veldig unikt navn som kan høres litt hjemmesnekret ut. Navnet fant jeg på min samboers slektstre mange generasjoner tilbake, og i følge ssb er det fire eller færre som heter dette i Norge. Vi har fått masse positiv oppmerksomhet for navnet, nesten litt for mye. 
 

la oss si at min ettåring heter Aniko (totalt oppfunnet av meg nå), og min venninnes åtteåring hetter Anna Cornelia, der kun Anna har blitt brukt til vanlig. 
 

min venninne har nå begynt å kalle sitt barn for Aniko og insisterer på at alle andre skal kalle barnet for det samme. Det er tydelig at barnet synes det er rart. Venninnen påstår nå at de alltid  har brukt Aniko som kosenavn, og introduserer datteren som Aniko til andre. Jeg er fadder og vet at dette oppstod like etter mitt barn ble født, og det irriterer meg sinnsykt!

da min venninne sa i en sammenheng at de alltid har kalt datteren for Aniko, korrigerte datteren henne og sa «nei mamma, det er bare du som begynte med det for litt siden».

Det har vært flere episoder der min venninne rett og slett driter seg ut i sin påstand om at Aniko alltid har vært datterens kosenavn. Eks:

Anna Cornelia registreres inn på en aktivitet der jeg og mormor er med. Venninne sier «hun heter Aniko». Mormor ser rart på min venninne. Hun som registrerer sier «jeg finner ingen Aniko på listen». Min venninne sier så « åh, hun heter Anna Cornelia, men alle sier Aniko. Mormor er sjokkert og utbryter «nei, nå må du gi deg! Det navnet har jeg aldri hørt du har brukt før, alle sier da bare Anna!». 
 

for litt siden var jeg vi på café, og vi kom i snakk med noen på nabobordet. De legger merke til smokkesnoren til mitt barn og bemerker navnet til mitt barn og kommer med de vanlige frasene om at det er uvanlig og vakkert. Jeg takker. Min venninne sier da til sitt barn «Aniko, skal du ikke spise opp bollen din?». De på nabobordet sier noe slikt som «oi, heter hun også Aniko? Det var spesielt at to stykker med så uvanlig navn kjenner hverandre». Min venninne smiler og sier til de «ja, men hva kan man gjøre? Jeg eier jo ikke navnet, så selvom mitt barn het det først kan jeg ikke hindre andre i å bruke det».

jeg kjente det kokte inni meg, så jeg pakket sakene mine, sa «ha det Anna Cornelia, kos deg med bollen din», og dro. Min venninne har sendt meg flere meldinger jeg ikke har svart på der hun sier hun ikke skjønner hvorfor jeg dro i sinne (klarte tydeligvis ikke skjule at jeg var sint). Hun sier hun sier skjønner at det handler om navnet, men at det ikke er hennes feil at jeg valgte et navn som er så likt hennes datters navn. 
 

poenget mitt er at jeg VET at INGEN NOENGANG har kalt hennes datter for Aniko, slik mitt barn heter, og det gjør meg så sint når hun forsøker å fremstille det som om jeg stjal navnet fra henne! Jeg er gravid og er kanskje hormonell, men jeg klarer ikke å godta det hun gjør! Hun er en av mine nærmeste venner, og jeg har forsøkt å prate med henne om det, men hun påstår virkelig at Aniko alltid har vært brukt for Anne Cornelia! Selv mannen hennes og Anne Cornelia bekrefter det!

Samboer sier jeg ikke skal bry meg, men jeg klarer ikke! 
 

så da spør jeg: er jeg helt teit som ønsker å brukte kontakten til min venninne og dermed også mitt fadderbarn fordi jeg ikke orker å forholde meg til hennes beskyldning,  Eller har jeg et poeng?

 

 

Anonymkode: d4715...9c1

Er du 5 år? Her er det du som er barnslig og oppfører deg latterlig!

Anonymkode: 01e24...861

[Helene Louise]

Ok, jeg har et litt slemt forslag, men jeg tror det kan virke.

Lag en Poirot høring. Ta med deg mannen din, samboeren hennes, eller en venninne som stoler på deg eller alle og konforonter henne. Vær ærlig. Da kan hun ikke unnvike det. Men si at du er veldig glad i henne på slutten.

Håper det hjelper.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Mannen til min venninne ringte min samboer for å høre hvorfor jeg ikke Svarte på kona hans sine meldinger til meg.

Anonymkode: d4715...9c1

Er dere fjortiser hele gjengen? 

Anonymkode: f2463...d19

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Er dere fjortiser hele gjengen? 

Anonymkode: f2463...d19

Ja. Denne reagerte jeg på. Det er som om samboer til venninnen er pappaen til venninnen, og så ringer han pappaen til ts for å sjekke hva som foregår.

Hadde aldri latt min mann gjøre det. Hadde virket teit. De er jo liksom voksne folk.

Men det føyer seg jo bare i rekken av rar atferd.

Min mor er psykopat og har faktisk samme atferd som venninnen. Inkludert å få folk til å ta kontakt for henne når noen ikke vil snakke med henne. Det er redsel for å bli avvist. På min mor ihvertfall.

Anonymkode: dd10f...332

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Ja. Denne reagerte jeg på. Det er som om samboer til venninnen er pappaen til venninnen, og så ringer han pappaen til ts for å sjekke hva som foregår.

Hadde aldri latt min mann gjøre det. Hadde virket teit. De er jo liksom voksne folk.

Men det føyer seg jo bare i rekken av rar atferd.

Min mor er psykopat og har faktisk samme atferd som venninnen. Inkludert å få folk til å ta kontakt for henne når noen ikke vil snakke med henne. Det er redsel for å bli avvist. På min mor ihvertfall.

Anonymkode: dd10f...332

Han forsøkte å ringe meg flere ganger først, men jeg tok ikke telefonen. Hun var visstnok lei seg for at jeg ikke Svarte på meldingene hennes. Mannen hennes og min samboer er også venner, så det er naturlig at de ringer hverandre, så det var sikkert ikke hovedgrunnen for at han ringte.

Anonymkode: d4715...9c1

[katties]

Venninna skulle ønske hun hadde funnet på navnet, så hun fremstiller det som hun var først, og plutselig begynner å kalle sin egen datter det??? Absolutt ikke normalt. Har ingenting med gravidhormoner å gjøre å reagere på noe så merkelig!

Endret 18 timer siden av katties

[Irja]

Venninna di er spenna gærn

[BeeKind]

AnonymBruker skrev (På 18.10.2025 den 20.14):

TS her

Tråden fikk mer oppmerksomhet enn jeg hadde trodd, og jeg takker for all støtte. 
 

dere har rett i at det at hun vraker navnet ikke er et problem i seg selv, men måten hun gjør det på plager meg, spesielt hendelsen på caféen. Frem til da har jeg tiet selvom det har plaget meg. Det er mange episoder som de jeg har forklart, også der ingen av barna våre er med der jeg føler hun aktivt søker oppmerksomhet mot navnet og hun sniker inn at mitt barn heter det samme, men passer på å fortelle om aldersforskjellen. Hun sier altså ikke at jeg har hermet etter henne, men hun fremstiller det slik. 

mitt problem er at jeg er konfliktsky. Jeg lar meg ofte tråkke på, men når jeg får nok, så er det nok. Da eksploderer jeg og bryter relasjonen. Det er et uheldig handlingsmønster, men jeg har faktisk forsøkt å prate med henne flere ganger, men jeg blir møtt med at hun alltid har brukt det som kosenavn, og det er rart at jeg ikke har hørt det før, faktisk er hun litt skuffet siden jeg faktisk er fadder. 

En annen del av historien er at vi har forkortet navnet til vårt barn. I slektstreet til mann er navnet typ «Anikoline», mens vi har droppet den «line»-endingen til vår datter. Dermed mener hun nå at barnet slett ikke er oppkalt eller et familiemedlem, men at vi har blitt inspirert av hennes Aniko/Anna Cornelia. Dette provoserer meg også, for jeg har aldri påstått at det er oppkalling, navnet er funnet for langt tilbake for at man kalle det oppkalling. Vi var bare heldige som fant et navn vi likte fordi han har et stort utfylt slektstre

Mannen til min venninne ringte min samboer for å høre hvorfor jeg ikke Svarte på kona hans sine meldinger til meg. Samboer sa rett ut at jeg er dritt lei at kona hans gaslighter meg vedr. navnet (jeg så det ikke slik før dere poengterte det, takk kjære kg🤪❤️), og mannen ble stille i telefonen, men sa visst at han forstod. 
 

jeg vet fremdeles ikke hvordan jeg skal Forholde meg til henne. Jeg er Tross alt veldig glad i alle barna hennes, men jeg er så ufattelig sint på henne! 
 

 

Anonymkode: d4715...9c1

Uff, det er så vanskelig når relasjonen blir vond men det er barn involvert!! Jeg har også venninner jeg ikke nødvendigvis ville ha holdt kontakt med hvis det ikke var for at jeg ikke vil «forlate» barna. Sender deg en stor klem 💔

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Han forsøkte å ringe meg flere ganger først, men jeg tok ikke telefonen. Hun var visstnok lei seg for at jeg ikke Svarte på meldingene hennes. Mannen hennes og min samboer er også venner, så det er naturlig at de ringer hverandre, så det var sikkert ikke hovedgrunnen for at han ringte.

Anonymkode: d4715...9c1

Tenker du å si noe?

Det er helt sprø oppførsel og det er direkte gaslighting og manipulasjon.. Anbefaler deg å være ærlig mot mannen hvis du ikke føler du klarer si noe direkte til tidligere venninne. 

Anonymkode: 50276...525

[AnonymBruker]

Si det til ho da.

Jeg skjønner du er sjalu på oppmerksomheten Aniko får grunnet navnet sitt, men det er rimelig spesielt å av deg å prøve å prøve å innføre det som ett kallenavn på en åtteåring. Det er såpass merkelig oppførsel at de rundt deg reagerer. Har du det bra?

Anonymkode: a0126...ee7

[AnonymBruker]

Hun er sprø som en kjeks og jeg er glad mannen din sa det rett ut. Problemet er vel at kjeksens mann ikke sier noe til henne, han pakker det vel pent inn, så hun sitter igjen og forstår «ingenting» stakkars. 

Anonymkode: 2e26d...026

[Raven.Writingdesk]

AnonymBruker skrev (På 18.10.2025 den 20.14):

TS her

Tråden fikk mer oppmerksomhet enn jeg hadde trodd, og jeg takker for all støtte. 
 

dere har rett i at det at hun vraker navnet ikke er et problem i seg selv, men måten hun gjør det på plager meg, spesielt hendelsen på caféen. Frem til da har jeg tiet selvom det har plaget meg. Det er mange episoder som de jeg har forklart, også der ingen av barna våre er med der jeg føler hun aktivt søker oppmerksomhet mot navnet og hun sniker inn at mitt barn heter det samme, men passer på å fortelle om aldersforskjellen. Hun sier altså ikke at jeg har hermet etter henne, men hun fremstiller det slik. 

mitt problem er at jeg er konfliktsky. Jeg lar meg ofte tråkke på, men når jeg får nok, så er det nok. Da eksploderer jeg og bryter relasjonen. Det er et uheldig handlingsmønster, men jeg har faktisk forsøkt å prate med henne flere ganger, men jeg blir møtt med at hun alltid har brukt det som kosenavn, og det er rart at jeg ikke har hørt det før, faktisk er hun litt skuffet siden jeg faktisk er fadder. 

En annen del av historien er at vi har forkortet navnet til vårt barn. I slektstreet til mann er navnet typ «Anikoline», mens vi har droppet den «line»-endingen til vår datter. Dermed mener hun nå at barnet slett ikke er oppkalt eller et familiemedlem, men at vi har blitt inspirert av hennes Aniko/Anna Cornelia. Dette provoserer meg også, for jeg har aldri påstått at det er oppkalling, navnet er funnet for langt tilbake for at man kalle det oppkalling. Vi var bare heldige som fant et navn vi likte fordi han har et stort utfylt slektstre

Mannen til min venninne ringte min samboer for å høre hvorfor jeg ikke Svarte på kona hans sine meldinger til meg. Samboer sa rett ut at jeg er dritt lei at kona hans gaslighter meg vedr. navnet (jeg så det ikke slik før dere poengterte det, takk kjære kg🤪❤️), og mannen ble stille i telefonen, men sa visst at han forstod. 
 

jeg vet fremdeles ikke hvordan jeg skal Forholde meg til henne. Jeg er Tross alt veldig glad i alle barna hennes, men jeg er så ufattelig sint på henne! 
 

 

Anonymkode: d4715...9c1

Jeg synes du tar veldig mye ansvar for relasjonen; også her legger du «skyld» på deg selv fordi du mener du er konfliktsky og nå har du «eksplodert». Jeg tror du er ganske normal; du har vel også gitt litt hint via å påpeke at du ikke kjenner til «kallenavnet» til din venninne og du har prøvd å heve deg over det.

Når venninna di nå og hennes mann begynner å ringe deg og gå i dialog med din kjæreste sier det noe om at du er viktig for dem/henne, og hun ønsker en relasjon med deg, samtidig er hun ikke villig til å «se seg selv» og hvor du kommer fra. Hun klarer ikke forstå ditt ståsted.

Jeg har vært i samme situasjon selv, og sa til slutt ifra til min venninne årsakene til at jeg ønsket en pause i vennskapet og at kanskje en gang i fremtiden kunne det endre seg men slik var det nå. Det tror jeg er 10 år siden og jeg har aldri savnet henne, siden kontakten opphørte.

Jeg ønsker henne alt vel, og har ikke noen vonde følelser mot henne, det handler bare om at vennskapet tok en slutt for min del. Det er også lov, og trenger ikke være mer dramatisk enn det. Hvis du uansett har en liten baby og hun ett større barn er dere kanskje også i litt ulike livsfaser.  
 

En siste ting: Du sier at dere har ikke tatt familiemedlemmet sitt fulle navn men deler av det, og hun mener dere har latt dere inspirere av hennes datters navn, via å «slå det sammen/forenkle det» - jeg tviler ikke på at dette er hennes sannhet, akkurat som du har din. Hun tror nok helhjertet at hennes barns navn var inspirasjonen til ditt barns navn.  Når du har korrigert henne og sagt at det ikke er tilfellet så sier det mye om hun ikke respekterer den historien men fortsetter å fortelle sin. 

[MizzVic]

Du må jo bare si rett ut at oppførselen hennes er flau, og du vil ikke bli sett med henne før hun tar seg sammen.

Later hun som om hun ikke forstår hvorfor, sier du at det virker som om hun har behov for helsehjelp, pga psykose.