Foreldre til Ungdom som sliter/har slitt psykisk

[AnonymBruker]

Har dere foreldre fått hjelp til å bearbeide? Har hatt det skikkelig tøft med en ungdom som har slitt psykisk, depresjon, angst, selvskading og sm forsøk. I dag er ungdommen mye friskere og får/har fått behandling hele veien. Nå som ting roer seg kjenner jeg på at jeg trenger å snakke med noen, for å bearbeide ting og lære kroppen at den ikke trenger å være i full beredskap lengre. Har vært i kontakt med rask psykisk helsehjelp som tilbyr selvhjelp via nett, ikke helt det jeg trenger. Og barne og familehjelpen (fikk de anbefalt av lege og bup) men de hjalp bare hvis barnet gikk til de. Så hva finnes det da ? Ordinær psykolog med evig ventetid ?

Anonymkode: dda22...144

[AnonymBruker]

Ikke egentlig. Det finnes ingen gode tilbud rettet mot dette her (i Oslo).

Jeg har i noen grad brukt barnets psykolog hos BUP, vi har hatt timer der både med og uten barnet. Det har jo vært rettet inn mot hvordan best møte barnet, men når jeg f.eks hadde klare traumereaksjoner hver gang barnet ble sint - etter en lengre periode der det ofte involverte fysiske angrep, draps- og selvmordsforsøk i psykose, men dette var bedret med medisin - så brukte vi tid på hvordan jeg kunne håndtere dette. Det tjener jo ikke barnet om jeg bryter sammen. 

Men sånn generelt, den antagelig langvarige hjelpen man behøver om man har PTSD på grunn av foreldrerollen, den er knapt mulig å få.

Anonymkode: 315a2...bca

[AnonymBruker]

Jeg går til samtaler hos kommunen sitt lavterskelsenter, ikke psykolog, men fint å ha noen å snakke med.

Har også nå etter 5. gang der, fått tilgang til slike digitale kurs, som et supplement. Å så kan hun jeg går til der se hva jeg har sett på/tester som er tatt, og vi kan bruke det litt som utgangspunkt i samtaler. 

Bruker også mental helse chat og sos-chat i de mest strie perioder. 

 

Anonymkode: ec38b...7b6

[AnonymBruker]

nei, ingenting. Jeg får bare beskjed om at jeg må huske å ta vare på meg selv også , det er lettere sagt enn gjort.

Anonymkode: 9273e...657

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Jeg går til samtaler hos kommunen sitt lavterskelsenter, ikke psykolog, men fint å ha noen å snakke med.

Har også nå etter 5. gang der, fått tilgang til slike digitale kurs, som et supplement. Å så kan hun jeg går til der se hva jeg har sett på/tester som er tatt, og vi kan bruke det litt som utgangspunkt i samtaler. 

Bruker også mental helse chat og sos-chat i de mest strie perioder. 

 

Anonymkode: ec38b...7b6

Så bra. Det er noe sånt jeg kunne trengt, trenger ikke nødvendigvis være en psykolog, men en som lytter og møter deg på følelser og bearbeide traumatiske hendelser. Det var dessverre ikke et tilbud i min kommune. 

Anonymkode: dda22...144

[AnonymBruker]

 

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Så bra. Det er noe sånt jeg kunne trengt, trenger ikke nødvendigvis være en psykolog, men en som lytter og møter deg på følelser og bearbeide traumatiske hendelser. Det var dessverre ikke et tilbud i min kommune. 

Anonymkode: dda22...144

Ja.  Ble oppfordret å ta kontakt med de av fastlege. Fikk raskere hjelp da jeg opplyste at jeg var sykemeldt på grunn av livskrise av at ungdommen er alvorlig psykisk syk. Vi er i akutt fase enda da. 

Men har du prøvd å skrive med soschat?  Noen ganger treffer du på folk der som er fantastisk, men ikke altid, så gi det noen forsøk. Har vært til stor hjelp for meg, da jeg strever med mye tankekjør på grunn av situasjonen. 

Kan også bruke fastlege til samtale og oppfølging. Jeg har vært hos fastlegen to ganger i måneden noen mnd nå. Og fastlege har kanskje oversikt over andre alternativer i din kommune. 

Anonymkode: ec38b...7b6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

 

Ja.  Ble oppfordret å ta kontakt med de av fastlege. Fikk raskere hjelp da jeg opplyste at jeg var sykemeldt på grunn av livskrise av at ungdommen er alvorlig psykisk syk. Vi er i akutt fase enda da. 

Men har du prøvd å skrive med soschat?  Noen ganger treffer du på folk der som er fantastisk, men ikke altid, så gi det noen forsøk. Har vært til stor hjelp for meg, da jeg strever med mye tankekjør på grunn av situasjonen. 

Kan også bruke fastlege til samtale og oppfølging. Jeg har vært hos fastlegen to ganger i måneden noen mnd nå. Og fastlege har kanskje oversikt over andre alternativer i din kommune. 

Anonymkode: ec38b...7b6

Takk for tips. Trist at det ikke er «lett» for oss som står i det å få hjelp til å håndtere det. 

Anonymkode: dda22...144

[AnonymBruker]

Har snakket med fastlegen og gått til et lavterskeltilbud drevet av psykisk helseteam i kommunen. 

Anonymkode: 46555...253

[AnonymBruker]

Jeg fikk ingen tilbud om hjelp. All hjelp og fokus var på barnet. Selv 20 år etter så klarer jeg ikke å si det høyt uten at jeg får tårer i øynene. 

Anonymkode: 8f936...2ab

[AnonymBruker]

Skal man ikke få tilbud om pårørendesamtaler? Spørr legen din, ang lavterskel 

Anonymkode: d158f...ddc

[AnonymBruker]

Gikk i samtaler hos NKS Veiledningssenteret og hadde god nytte av det

https://www.sanitetskvinnene.no/veiledningssenter

 

 

Anonymkode: 1f08e...f51

[AnonymBruker]

Har ingen råd, men er glad for å høre at ungdommen fikk/får hjelp og at du ikke må gå til en grav 💔

Anonymkode: 6d089...785

[AnonymBruker]

Fått veldig god hjelp i vår kommune. Ungdomstjenesten kaller de den for. Ungdommen blir fulgt tett opp, vi foreldre får òg tilbud om samtaler og ulike kurs/møter med fagfolk. Har du undersøkt om din kommune har det tilbudet?

Anonymkode: 1e0ab...dfd

[AnonymBruker]

Nei, men jeg hadde psykologhjelp hos dr dropin gjennom forsikringen min som jeg brukte. Før var det uendelige, men så strammet de det inn til 5 timer i året. Så da sluttet jeg å bruke det for det føltes meningsløst å gå fra time 2 ganger i mnd til 5 ganger i året.

Får stadig beskjed om at jeg må ta vare på meg selv, men det er lettere sagt enn gjort. Har en form for avlastning som ikke fungerer optimalt, men som kanskje er bedre enn ingenting. Ungdommen godtar ikke noe annet opplegg heller.

Føler meg fanget og kvalt og deprimert selv. Har stått i kritisk fase i snart 6 år og ungdommen begynner å nærme seg voksen alder, men er ikke i nærheten av å kunne greie seg selv. 

Ingenting har hjulpet hittil så helsevesenet har begynt å se mot alternativ behandling for de med kronisk depresjon. 

I tillegg har ungdommen bare meg. Far reiste sin vei og synes ungdommen bare er bortskjemt og dramatisk som styrer så veldig på med depresjon. 

Får bare håpe livet blir bedre for oss begge snart, for vi holder på å gå til grunne begge to.

Anonymkode: 26224...46b

[AnonymBruker]

Jeg snakket med psykolog på BUP da vi var der, hadde noen egne timer hos barnets psykolog hos kommunen da vi var der, og benyttet meg av jobbens private helseforsikring som dekker noen timer psykolog per år. Man behøver hjelp og støtte i hvordan møte og ta vare på et barn som strever. Og jeg behøvde fordøye selv etter lang slitsom periode. Nå snakker jeg med et par venner en sjelden gang som vet. 

Anonymkode: 93c37...681

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har ingen råd, men er glad for å høre at ungdommen fikk/får hjelp og at du ikke må gå til en grav 💔

Anonymkode: 6d089...785

Evig takknemlig ❤️

Anonymkode: dda22...144

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Ikke egentlig. Det finnes ingen gode tilbud rettet mot dette her (i Oslo).

Jeg har i noen grad brukt barnets psykolog hos BUP, vi har hatt timer der både med og uten barnet. Det har jo vært rettet inn mot hvordan best møte barnet, men når jeg f.eks hadde klare traumereaksjoner hver gang barnet ble sint - etter en lengre periode der det ofte involverte fysiske angrep, draps- og selvmordsforsøk i psykose, men dette var bedret med medisin - så brukte vi tid på hvordan jeg kunne håndtere dette. Det tjener jo ikke barnet om jeg bryter sammen. 

Men sånn generelt, den antagelig langvarige hjelpen man behøver om man har PTSD på grunn av foreldrerollen, den er knapt mulig å få.

Anonymkode: 315a2...bca

Jeg har opplevd det samme. Barn i psykose, eller ungdom. På et tidspunkt hatet ungdommen meg, alle kniver, piller var gjemt. Jeg var redd for å sove. Jeg visste ikke om jeg ville våkne opp, og hvem skulle da ta seg av ungdommen? Og jeg var redd for at den skulle gjøre noe mot seg selv.

Fy f...for noen år. Ptsd??  Sikkert. Jeg skjønner ikke hva de tenker med når de i stor grad lar foreldre stå så alene. 

Depresjon er og grusomt. Alt er så mørkt. Det som hjalp var jo oppturen. Og det er fascinerende å se hvor sterk vi mennesker er. Vi var med en TIPS- familiegruppe. Den googlet jeg meg selv fram til.

 

Anonymkode: 22f39...7fa

[AnonymBruker]

Jeg savner også slike tilbud. 

Mitt barn går på BUP jevnlig, og jeg får ti minutt på slutten av hver time, psykologen er så god å snakke med, og han kjenner barnet mitt, så de ti minuttene blir brukt på relevante ting (men da i forhold til familielivet).

Når det gjelder meg selv har jeg prøvd å finne samtalegrupper for foreldre i denne situasjonen, foreldrerettede tilbud, men ikke funnet noe. Men det jeg HAR fått til, er psykolog gjennom jobben. Jeg jobber i en IA-bedrift, så vi har tilbud om ti gratis psykologtimer (fikk dette etter å ha snakket med sjef og HMS-avdeling). 

Innser at det er begrenset hva slags nytte jeg har av disse psykologtimene, angsten og stresset i hverdagen er jo direkte knyttet til ungdommen min, ikke til meg selv. Jeg går på nåler, kniver og medisiner er gjemt, hverdagen er surrealistisk, jeg er livredd for hver gang ungdommen går ut døra (er han på vei til en høy bro nå igjen?). Det psykologen har hjulpet meg med, er å få meg til å innse at jeg ikke kan kontrollere alt ungdommen gjør, jeg MÅ slippe taket av og til, ellers går jeg til grunne. PTSD? Absolutt.

Anonymkode: 7626c...47b

[AnonymBruker]

Håper du finner noen gode tilbud, det var flere konkrete tips her ❤️

Vil også tipse om å kontakte den lokale menighet (den norske kirke), uansett hva du tror på. Diakoner og prester er godt skolerte i å møte mennesker i kriser, og det er lite til ingen ventetid. De fleste nettsidene til kirkene har informasjon om dette. Gud og tro trenger ikke ha stor plass i slike samtaler. Selv om de ikke er spesialister innenfor psykiatri, så er de gode samtalepartnere.

Sender deg allverdens gode tanker ❤️

Anonymkode: 7035b...c0e