AnonymBruker Skrevet 14. oktober #1 Skrevet 14. oktober Har hatt en samboer i 5 år. Fra før av har jeg 2 barn som nå er 8 og 11 år. Han har stilt opp, og hjulpet bra til i hverdagen. Siste året har han slitt med en utbrenthet og av/på - deprimert. Det har naturlig nok ført til at han har ikke vært så tilstede i hverdagen som han har vært før. Parallelt med dette har eldste sønnen min begynt å slite på skolen, hengt med feil venner, blitt mye utestengt. Er under utredning for adhd. Føler at han ikke får det han trenger på skolen av tilpasninger og han har begynt å utvikle skole-vegring. I møte med skolen og BUP så tok vi en gjennomgang på alt, i forhold til bonus-pappa osv. Å at jeg naturlig nok er sliten av alt som har vært siste året. Møte endte med at dem var bekymret for hjemme-situasjonen, å at dem ville sende en melding til BV for veiledning å hjelp i hjemmet. Jeg sa at det er helt greit, er alltids greit å få litt hjelp å veiledning, spesielt i forhold til han på 11 år. Ble så kallet inn på møte med BV, dem var på hjemmebesøk en gang. Fikk ok tilbakemeldinger. Men så gikk jeg møte-referatet, å dem har vridd på ting. Blant annet står det : «Samtidig som bonusfar har blitt psykisk dårlig, ser vi at på samme tid at det gikk verre med NN på skolen. Mor bekrefter også at dette året har vært tøft for alle å stå i. Utifra vurderingene vi har gjort, tror vi at atferdsendringene NN har hatt, kommer av skadelig relasjon til bonusfar, å at dette er en medvirkende faktor til økende skole-fravær. « Videre lenger ned i brevet står der : «Vi må vurdere om det er til barnas beste om bonusfar skal bli boende, da mor utrykker at det er slitsomt å være pårørende til to i samme hus som sliter, vi vurderer det slik at det beste for mor pr dags dato er at hun fokuserer på seg selv og NN». Jeg er i sjokk, lei meg og forbanna. Er det virkelig slik at for en bonus-far sliter så skal dem vurdere hva som er best? Jeg kan forstå at det kansje er tøft for barna å se bonus-pappaen slik, men jeg vet at blir jeg tvunget ut av forholdet så mister jo jeg mye hjelp i hverdagen med barna. Vi må flytte ut av huset, kansje jeg får kjøpt meg en liten leilighet med 2 soverom, er jeg heldig. Ikke minst hvordan barna tar det, dem er jo veldig knyttet til han. Han er med på treninger, kamper, spiller fotball mm.. (Ikke så ofte siste halvåret grunnet utbrenthet). Altså, hvordan skal jeg forholde meg til det her? Anonymkode: b97c8...ddc 1 13
AnonymBruker Skrevet 14. oktober #2 Skrevet 14. oktober Ville tatt kontakt med bvtj for gjennomgang av referatet. Dette var ikke lagt frem på en god møte om det ikke samsvare med samtalen dere. Anonymkode: 983fa...395 17 1
AprilLudgate Skrevet 14. oktober #3 Skrevet 14. oktober Hadde hatt litt is i magen og sett an situasjonen. Man får ikke ADHD av å være pårørende til en syk bonusforelder. Dette er heller ikke årsaken til mobbing og utestenging. Hvordan oppfører bonusfar seg hjemme generelt humørmessig? 16 1 7
AnonymBruker Skrevet 14. oktober #4 Skrevet 14. oktober Det er ikke barnevernet som bestemmer hvor du skal bo. Noen ganger så lurer jeg på om de leser sine egne rapporter. Vi ble meldt til bv en gang av en overivrig barnehageansatt, og i rapporten til bv står det at far har adhd, men at mor kompenserer for begge og at det enn så lenge ikke er grunn til bekymring. Altså… jeg visste ikke om jeg skulle le eller gråte. De henla saken da, så jeg fikk aldri konfrontert dem med referatet. Jeg ville gitt innspill til referat og sagt at du ikke er enig i påstandene. De har møtt dere en gang og kan ikke vite bedre enn deg hvordan familien din funker. Anonymkode: 6aaa0...259 11
AnonymBruker Skrevet 14. oktober #5 Skrevet 14. oktober Uff, for en tung situasjon du beskriver her TS. Full forståelse for at dette er svært krevende fra før, med både din mann og din sønn som strever i hverdagen. Angående møtereferatet fra barneverntjenesten - er det ordrett sitert det du skriver? Er dette i såfall et møtereferat basert på langvarig kontakt med barnevernet, eller første samtale? Hvis det er det første - be om begrunnelse for de vurderingene de har gjort, hva bygger de det på? Hvordan kan de legge til grunn at bonusfar sin psykiske helse er årsaken til din sønns strev? Slike vurderinger skal alltid ha godt belegg (selv om jeg vet at det ikke alltid er tilfelle) Dersom det er det siste, altså referat fra første samtale med barnevernet så er det (etter mitt syn) helt hårreisende. Ingen kan faglig begrunne slike vurderinger etter første samtale. Da skal du hvertfall be om begrunnelse og uttrykke din uenighet. For øvrig så er det dårlig forvaltningsskikk å skrive vurderinger eller annen informasjon i et møtereferat som ikke er tatt opp med klientene i møtet. Dette burde vært drøftet med deg i møtet. Hilsen en som har jobbet mange år i kommunal barneverntjeneste Anonymkode: c6585...5c0 12 9
AnonymBruker Skrevet 14. oktober #6 Skrevet 14. oktober Kjenner igjen lignende tull hvor bv blåste opp mye rart til en kjempe sak i referatene sine. Saken ble selvsakt henlagt da ingenting av det de hang seg opp i ga virkelig grunn til bekymring. Anonymkode: 26344...435 4
AnonymBruker Skrevet 14. oktober #7 Skrevet 14. oktober Da gir du et tilsvar til referatet. "Viser til referat etter møtet 01/01-25. Ønsker å påpeke feil, samt komme med tilleggsinformasjon." De vil da måtte ta med dine kommentarer. Det vil kunne komme til at du må velge. De har tilnærmet lik all makt og kan hente ut papirer fra samtlige instanser du/stefar har vært i kontakt med gjennom hele livet. Anonymkode: c6ba0...5aa 5 3
AnonymBruker Skrevet 14. oktober #8 Skrevet 14. oktober AnonymBruker skrev (20 minutter siden): Har hatt en samboer i 5 år. Fra før av har jeg 2 barn som nå er 8 og 11 år. Han har stilt opp, og hjulpet bra til i hverdagen. Siste året har han slitt med en utbrenthet og av/på - deprimert. Det har naturlig nok ført til at han har ikke vært så tilstede i hverdagen som han har vært før. Parallelt med dette har eldste sønnen min begynt å slite på skolen, hengt med feil venner, blitt mye utestengt. Er under utredning for adhd. Føler at han ikke får det han trenger på skolen av tilpasninger og han har begynt å utvikle skole-vegring. I møte med skolen og BUP så tok vi en gjennomgang på alt, i forhold til bonus-pappa osv. Å at jeg naturlig nok er sliten av alt som har vært siste året. Møte endte med at dem var bekymret for hjemme-situasjonen, å at dem ville sende en melding til BV for veiledning å hjelp i hjemmet. Jeg sa at det er helt greit, er alltids greit å få litt hjelp å veiledning, spesielt i forhold til han på 11 år. Ble så kallet inn på møte med BV, dem var på hjemmebesøk en gang. Fikk ok tilbakemeldinger. Men så gikk jeg møte-referatet, å dem har vridd på ting. Blant annet står det : «Samtidig som bonusfar har blitt psykisk dårlig, ser vi at på samme tid at det gikk verre med NN på skolen. Mor bekrefter også at dette året har vært tøft for alle å stå i. Utifra vurderingene vi har gjort, tror vi at atferdsendringene NN har hatt, kommer av skadelig relasjon til bonusfar, å at dette er en medvirkende faktor til økende skole-fravær. « Videre lenger ned i brevet står der : «Vi må vurdere om det er til barnas beste om bonusfar skal bli boende, da mor utrykker at det er slitsomt å være pårørende til to i samme hus som sliter, vi vurderer det slik at det beste for mor pr dags dato er at hun fokuserer på seg selv og NN». Jeg er i sjokk, lei meg og forbanna. Er det virkelig slik at for en bonus-far sliter så skal dem vurdere hva som er best? Jeg kan forstå at det kansje er tøft for barna å se bonus-pappaen slik, men jeg vet at blir jeg tvunget ut av forholdet så mister jo jeg mye hjelp i hverdagen med barna. Vi må flytte ut av huset, kansje jeg får kjøpt meg en liten leilighet med 2 soverom, er jeg heldig. Ikke minst hvordan barna tar det, dem er jo veldig knyttet til han. Han er med på treninger, kamper, spiller fotball mm.. (Ikke så ofte siste halvåret grunnet utbrenthet). Altså, hvordan skal jeg forholde meg til det her? Anonymkode: b97c8...ddc Oj her har man en skole/bup som virkelig har for lite å gjøre. Direkte stygt legge skylden på en syk bonusfar. Hvis argumentet er at bonusfar " er mindre tilstede på kamper osv" er dette direkte et hån. Her kommer BV ingen vei. Du skal forholde deg rolig ,støtte din kjæreste og barn. Dette er ingen BV sak. Anonymkode: fb81b...ebc 5 1
AnonymBruker Skrevet 14. oktober #9 Skrevet 14. oktober BV er mestere til å blåse opp ting som ikke er relevante. Det er har bestemt seg for å lete etter, sånn er det. Har hørte om flere eksempler på det. Har også selv blitt utsatt for sterke beskyldninger om psykisk sykdom og min udugelighet som mor (anmeldelse levert av person som selv er psykisk ustabil), og det ble et H... Vi ble utsatt for husransakelse, hvor ansatte i BV til og med åpnet undertøysskuff, nattbord etc. Jeg måtte levere ALT av mine helsejournaler, hvor det faktisk ikke finnes historikk om psykisk sykdom. Da ble det stille, og saken henlagt. Anonymkode: 6883c...f82 2 1
AnonymBruker Skrevet 14. oktober #10 Skrevet 14. oktober Det du siterer er veldig, veldig merkelig formulert. Er saksbehandleren ung? Det er langt utenfor vårt mandat å vurdere om det er til barnets beste om en del av familien skal bo hjemme, med mindre det er snakk om alvorlig omsorgssvikt fra vedkommende. (Forøvrig er ADHD og andre nevroutviklingsforstyrrelser en langt vanligere årsak til skolefravær enn forhold i hjemmet). Anonymkode: 54459...874 6 3
AnonymBruker Skrevet 14. oktober #11 Skrevet 14. oktober AnonymBruker skrev (1 time siden): BV er mestere til å blåse opp ting som ikke er relevante. Det er har bestemt seg for å lete etter, sånn er det. Har hørte om flere eksempler på det. Har også selv blitt utsatt for sterke beskyldninger om psykisk sykdom og min udugelighet som mor (anmeldelse levert av person som selv er psykisk ustabil), og det ble et H... Vi ble utsatt for husransakelse, hvor ansatte i BV til og med åpnet undertøysskuff, nattbord etc. Jeg måtte levere ALT av mine helsejournaler, hvor det faktisk ikke finnes historikk om psykisk sykdom. Da ble det stille, og saken henlagt. Anonymkode: 6883c...f82 Eh det er da ikke bv sin skyld🙈 Anonymkode: b465e...c56 2
AnonymBruker Skrevet 14. oktober #12 Skrevet 14. oktober AnonymBruker skrev (1 time siden): Uff, for en tung situasjon du beskriver her TS. Full forståelse for at dette er svært krevende fra før, med både din mann og din sønn som strever i hverdagen. Angående møtereferatet fra barneverntjenesten - er det ordrett sitert det du skriver? Er dette i såfall et møtereferat basert på langvarig kontakt med barnevernet, eller første samtale? Hvis det er det første - be om begrunnelse for de vurderingene de har gjort, hva bygger de det på? Hvordan kan de legge til grunn at bonusfar sin psykiske helse er årsaken til din sønns strev? Slike vurderinger skal alltid ha godt belegg (selv om jeg vet at det ikke alltid er tilfelle) Dersom det er det siste, altså referat fra første samtale med barnevernet så er det (etter mitt syn) helt hårreisende. Ingen kan faglig begrunne slike vurderinger etter første samtale. Da skal du hvertfall be om begrunnelse og uttrykke din uenighet. For øvrig så er det dårlig forvaltningsskikk å skrive vurderinger eller annen informasjon i et møtereferat som ikke er tatt opp med klientene i møtet. Dette burde vært drøftet med deg i møtet. Hilsen en som har jobbet mange år i kommunal barneverntjeneste Anonymkode: c6585...5c0 Stiller meg bak denne! AnonymBruker skrev (56 minutter siden): Det du siterer er veldig, veldig merkelig formulert. Er saksbehandleren ung? Det er langt utenfor vårt mandat å vurdere om det er til barnets beste om en del av familien skal bo hjemme, med mindre det er snakk om alvorlig omsorgssvikt fra vedkommende. (Forøvrig er ADHD og andre nevroutviklingsforstyrrelser en langt vanligere årsak til skolefravær enn forhold i hjemmet). Anonymkode: 54459...874 Og denne. Selv gikk jeg forøvrig for hardt ut en gang eller to i starten av "karrieren", men en slik grov feil hvor man gjør slike vurderinger etter kort tid, synes jeg er ganske graverende. Dere er mennesker, en familie. Dere trenger ikke folk som dømmer, men noen som kan veilede dere gjennom denne tøffe tida. Da handler ikke det om å bryte opp og flytte fra hverandre hvis dette er en farsfigur for barna dine. Anonymkode: 58409...956 7 1
AnonymBruker Skrevet 14. oktober #13 Skrevet 14. oktober Ta en prat med barnevernet, ja. Men snakk også med sønnen din. Om hvordan han har det og hvordan han føler at sykdommen til bonusfar har påvirket ham. Tror ikke det gir adhd men han kan jo være litt lei seg for at bonusfar er syk. Anonymkode: 6fcfb...ffb 2 1
AnonymBruker Skrevet 14. oktober #14 Skrevet 14. oktober Det høres spesielt ut at de skal vurdere forholdet på den måten - men jeg vil også hevde at det ville vært på grensen til tjenesteforsømmelse om de ikke så på eventuelle sammenhenger mellom utfordringer hos omsorgsperson og barnets økte adferdsproblemer på skolen når de to tingene sammenfaller. Anonymkode: a638a...43d 1 2
AnonymBruker Skrevet 14. oktober #15 Skrevet 14. oktober AnonymBruker skrev (1 time siden): Eh det er da ikke bv sin skyld🙈 Anonymkode: b465e...c56 Eh, det er da BV som utfører slike handlinger. Så hvordan kan du mene at det "ikke er BV sin skyld"? Anonymkode: 6883c...f82 1
AnonymBruker Skrevet 14. oktober #17 Skrevet 14. oktober Uavhengig av det med BV, hva sier sønnen din selv? Når du snakker med ham, er han lei seg fordi bonusfar er mindre tilstede? Er han bekymret for ham? Føler han at du gir mannen din mer omsorg og glemmer ham? Altså ikke still så ledende spørsmål men du må jo også høre litt hva sønnen føler oppi her, som man og må gjøre om en forelder blir syk eller er borte av noen grunn. Det vil jo såklart påvirke barna. Har han snakket alene med BV så har han kanskje sagt noe som de har brukt i referat også? Anonymkode: 51d1d...0fa 2 2
AnonymBruker Skrevet 15. oktober #18 Skrevet 15. oktober Bonusfar må jo ta litt ansvar her og skaffe seg den hjelpen han trenger. Anonymkode: 78b3e...9ef 1 2
AnonymBruker Skrevet 15. oktober #19 Skrevet 15. oktober Omtrent det samme har skjedd med oss også. Saken ble henlagt. Men slitsomt, og man må passe på hele tiden. Skulle tro BV hadde nok saker med vold de kunne ta tak i. Anonymkode: 950ec...568 1
AnonymBruker Skrevet 15. oktober #20 Skrevet 15. oktober Får din samboer noe hjelp fra helsevesen/terapi? Kjenner igjen sitausjonen fra egen familie der partner slet i en periode og det gikk ut over hele familien. h*n fikk terapi, barna fikk terapi og ble med i en pårørendegruppe. Var veldig bra og fremgangen kom fort for alle etter to år med problemer. Ville og bedt om et møte m BV, de kan da ikke mene du skal flytte fra samboer/bonuspappa fordi han har en tøff periode i livet. Anonymkode: db3d6...8a3 3
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå