(Selverklært) stille og sjenerte mennesker som egentlig er utrolig dominerende

[AnonymBruker]

Jeg har i det siste opplevd den ene etter den andre dominerende og kontrollerende og tidvis bent frem ufyselige personen, hvor det virker som det de har felles er at de enten er veldig stille og forsiktige eller de sier om seg selv at de er veldig sjenerte, etc.

Så da jeg leste denne setningen i en tråd her inne;

«Kjæresten til faren min, derimot, har føltes mye mer dominerende, selv om hun er veldig stille og sjenert.»

..bestemte jeg meg for å undersøke saken.

Har du en slik historie om en person som tilsynelatende er mild og snill, men som på ett eller annet vis klarer å få the upper hand i en hver situasjon og vri ting i sin egen favør?

Fortell gjerne også hvis du gjorde noe med dette som hjalp.

På forhånd takk for svar!  

Anonymkode: 860c9...e0c

[AnonymBruker]

Har opplevd noen som til en viss grad bukket og skrapte og unnskyldte seg slik at det nesten ble fornærmende - hva slags despot tror du jeg er som ønsker meg det, liksom. Og så hvis h*n faktisk påførte en reell belastning som det kunne vært greit med en unnskyldning for, kom det ingenting. Men vedkommende hadde det ikke så greit. Føler jeg kan bli litt sånn selv i blant, også.

Har ikke noe råd for å håndtere det.

Anonymkode: fde99...873

[AnonymBruker]

Er de som sier så lite, att når de først snakker så forlanger de att alle skal høre etter og respondere med "YES, SIR, YES" 

så blir de sur om andre faktisk ikke reagerer som de ønsker. 

Anonymkode: 729ac...2d8

[AnonymBruker]

Har du noen eksempler?

Anonymkode: e61c9...c15

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

hva slags despot tror du jeg er

😃🙌🏻💯

Perfekt beskrevet!

Dette er akkurat denne følelsen jeg også sitter igjen med, at jeg er en eller annen slem og tyrannisk person, som krenker den andre, bare ved min blotte eksistens. Dermed ligger det an til at deres små forsiktige forslag, som de presenterer med pipende stemme, skal blåses opp og hylles og gjøres til en slags sannhet. For de slet jo sånn med å komme frem med sin mening, altså, særlig overfor en som meg. 

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Og så hvis h*n faktisk påførte en reell belastning som det kunne vært greit med en unnskyldning for, kom det ingenting.

Har selv opplevd at da kommer det en unnskyldning som går på noe helt annet enn det vedkommende egentlig burde si unnskyld for.

Huff jeg er et forferdelig menneske som ikke greier noen ting, unnskyld at jeg er til, jeg forstår veldig godt at du hater meg, alle hater meg, jeg vet at jeg er et null, etc…

…fremfor;

Jeg ser at jeg glemte helt å ta med meg det jeg lovet, eller at jeg ikke kom da jeg sa jeg skulle komme, det gikk ut over deg, og det er jeg oppriktig lei meg for, særlig når du er så pliktoppfyllende.

Anonymkode: 860c9...e0c

[AnonymBruker]

Jeg er lærer og har flere ganger opplevd jenter som er snille og stille i klasserommet som driver på sånn til de grader i kullissene, og forteller de andre jentene i klassen hva de kan gjøre og ikke gjøre, og trekker i alskens tråder i bakgrunnen. De styrer på såpass mye at andre jenter trekker seg unna og ikke vil ha noe med dem å gjøre. 

Anonymkode: bc2b0...5cc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Har du noen eksempler?

Anonymkode: e61c9...c15

Jeg har opplevd mennesker som slutter å ta kontakt hvis jeg ikke hele veien tar mange ganger så mye kontakt som de gjør med meg, og sørger for at de føler seg heeelt trygge på at jeg liker de, og for at dette skal skje, så må de ha mange ganger så mye bekreftelse som mine andre venner og bekjente. Da blir det ikke en jevn og likestilt relasjon, det blir i stedet som en heldagsbeskjeftigelse for å lokke en skadet fugl bort til et matfat. 

Anonymkode: 860c9...e0c

[AnonymBruker]

Vet av noen som er helt ekstremt usikker på seg selv og er skikkelig "unnskyld at jeg er til" og som prøver å gjøre seg så liten og usynlig at hun tar ekstremt stor plass. Hun trenger så mye bekreftelse på at jeg ikke synes hun er en dårlig person. Vet ikke hvordan jeg skal forklare det, men jeg blir litt fornærmet over at hun sier unnskyld for alt. Jeg føler at hun tror dårlig om meg når hun tror jeg tenker så negativt om henne. Og så ender det opp med at jeg ikke kan forholde meg til henne i det hele tatt. Jeg er normalt sett veldig åpen og aksepterende overfor andres negative sider, men ironisk nok vil slike forsøk på å gjøre seg liten at de blir så store at jeg ikke orker mer av det. Oppførselen bunner i en ekstrem usikkerhet (etter barndomstraumer), og hun er jo sjenert, men blir ekstremt dominerende og plasskrevende fordi hun har så stort behov for bekreftelse.

Anonymkode: 89b46...c92

[Grønnsaksvaffel]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg har opplevd mennesker som slutter å ta kontakt hvis jeg ikke hele veien tar mange ganger så mye kontakt som de gjør med meg, og sørger for at de føler seg heeelt trygge på at jeg liker de, og for at dette skal skje, så må de ha mange ganger så mye bekreftelse som mine andre venner og bekjente. Da blir det ikke en jevn og likestilt relasjon, det blir i stedet som en heldagsbeskjeftigelse for å lokke en skadet fugl bort til et matfat. 

Anonymkode: 860c9...e0c

Er dette å være utrolig dominerende? Jeg ville tolket det som de var veldig usikre og redd for å bli avvist.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg er lærer og har flere ganger opplevd jenter som er snille og stille i klasserommet som driver på sånn til de grader i kullissene, og forteller de andre jentene i klassen hva de kan gjøre og ikke gjøre, og trekker i alskens tråder i bakgrunnen. De styrer på såpass mye at andre jenter trekker seg unna og ikke vil ha noe med dem å gjøre. 

Anonymkode: bc2b0...5cc

Det kan jeg levende se for meg.

Hadde det vært noen som var klar over at de var høylytte og tok plass, så kan man som regel si at nå må du dempe deg litt, og så forstår vedkommende hva man sier og forsøker å dempe seg (hvorvidt det fungerer er en annen sak). Men om det er en av disse som tror de er stille og flinke, så kan en slik beskjed føre til fullkomment drama og kaos. For de er jo sååå stille og sååå flinke, at en slik kommentar må være mobbing. Hvem er du som sier noe slikt, liksom?

Anonymkode: 860c9...e0c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Vet av noen som er helt ekstremt usikker på seg selv og er skikkelig "unnskyld at jeg er til" og som prøver å gjøre seg så liten og usynlig at hun tar ekstremt stor plass. Hun trenger så mye bekreftelse på at jeg ikke synes hun er en dårlig person. Vet ikke hvordan jeg skal forklare det, men jeg blir litt fornærmet over at hun sier unnskyld for alt. Jeg føler at hun tror dårlig om meg når hun tror jeg tenker så negativt om henne. Og så ender det opp med at jeg ikke kan forholde meg til henne i det hele tatt. Jeg er normalt sett veldig åpen og aksepterende overfor andres negative sider, men ironisk nok vil slike forsøk på å gjøre seg liten at de blir så store at jeg ikke orker mer av det. Oppførselen bunner i en ekstrem usikkerhet (etter barndomstraumer), og hun er jo sjenert, men blir ekstremt dominerende og plasskrevende fordi hun har så stort behov for bekreftelse.

Anonymkode: 89b46...c92

Jepp! 👍

Anonymkode: 860c9...e0c

[AnonymBruker]

Grønnsaksvaffel skrev (3 minutter siden):

Er dette å være utrolig dominerende? Jeg ville tolket det som de var veldig usikre og redd for å bli avvist.

Ja, men det er to sider av samme sak, noe jeg ser at flere her har opplevd. Det er mennesker som krever så mye bekreftelser at man suges tom ved å være i nærheten av de. På den måten krever de alt, og fungerer som plasskrevende og dominerende. 

Anonymkode: 860c9...e0c

[Grønnsaksvaffel]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ja, men det er to sider av samme sak, noe jeg ser at flere her har opplevd. Det er mennesker som krever så mye bekreftelser at man suges tom ved å være i nærheten av de. På den måten krever de alt, og fungerer som plasskrevende og dominerende. 

Anonymkode: 860c9...e0c

Ok, det har jeg aldri opplevd.

[AnonymBruker]

Haha jeg har lagt merke til det samme! Har selv vært en stille og sjenert person, og jeg har hatt sosial angst. Har også slitt med utrolig dårlig selvfølelse og selvbilde. Mitt mål var alltid å gjøre minst mulig ut av meg, jeg håpet at ingen skulle legge merke til meg. Det var ikke snakk om å søke bekreftelse eller at andre skulle gå overboard med å trygge meg på noen som helst måte. Og helt utenkelig at jeg skulle "plage" dem med mine problemer. Jeg var bare stille og veldig høflig. Punktum. 

Og jeg reagerer på de som på en måte skaper blest og gjør seg selv til midtpunkt ved enhver anledning ved å ta opp disse tingene. Jeg har sosial angst eller er sjenert...så da vil jeg at alle i rommet skal fokusere på meg, stille meg spørsmål, vise hensyn på bekostning av andre ting, osv osv? Det gir ikke mening.

Anonymkode: d54af...a47