Ressurssterke familier - Et annet overskudd?

[AnonymBruker]

Det er klart at de som har tunge jobber med fysisk arbeid har mindre overskudd og blir slitne på et helt annet vis. Samme med de som jobber med barn, gamle og i serviceyrker. Dette er arbeid som har den uheldige kombinasjonen lite uttelling i lønn og krevende arbeid. Du kan ikke ha hjemmekontor som helsefagarbeider eller i barnehage. Men jobbene er utrolig viktige og samfunnet vårt trenger disse jobbene. Min mor jobbet i sin tid med eldre, som hjemmehjelp. Så jobbet hun i barnehage. Hun har gjort en kjempejobb for de som trenger det mest i samfunnet vårt.

Jobber du 100% i barnehage eller som sykepleier eller i butikk så sliter du deg ut i jobben på en helt annen måte enn de som sitter på et kontor. Du har ikke den samme resten igjen av overskudd. 

For 100 år siden snakket de om nikkersadelen, det var de som brukte søndagen til å gå i marka( i nikkers kanskje) og dette var de bemidlede. Grunnen var at det var kun de som ville bruke søndagen til tur, arbeiderne måtte bruke søndagen til å hvile ut, de hadde ikke behov for mer fysisk aktivitet men for hvile.

Anonymkode: 58f3f...07a

[AnonymBruker]

Jeg og mannen tok utdannelser etter vi fikk barn og det har gitt oss mye mer enn romslig økonomi. 

Han har hjemmekontor og er a-menneske. Jobber 6.00-14.00. Jeg liker rolige morgener med ungene (3 stk) og jobber stort sett 09.00-16.30.

På jobb har mannen fått unna litt klesvask, kanskje fikset oppvaskmaskinen, gått tur med hunden i lunsjen og middagen er klar når jeg kommer hjem fra jobb.

Ungene har korte dager og det er lite stress.

Anonymkode: 86bc6...407

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Du høres bitter ut. De har ofte langt mer krevende jobber enn de som jobber 8-15:30. 

Jeg tror det henger sammen med livsstil. Ressurssterke er mer aktive og spiser sunnere.

Anonymkode: 80934...09c

Ikke bitter. Har vært begge steder selv jeg 😉

Anonymkode: 1787f...d96

[AnonymBruker]

Jeg ble ufør alenemor med fullt foreldreansvar og daglig omsorg for et barn med spesielle behov i slutten av 30 årene.

Kommer fra tøff barndom. Aldri hatt mye penger, men nok til å dekke det vi trengte og spare hver mnd.

Men jeg har alltid vært ressurssterk.

Da jeg ble separert så hadde jeg ordnet alt innen et par mnd både mht mekling, advokat og skilsmisse betingelser, flyttet til ny leilighet.

Oppi det søke Husbanklån og tilskudd, kjøpte meg hus og flyttet året etter det igjen.

Jeg er nå forlovet med en nydelig mann og har 2 bonusbarn. Han er konsulent som styrer dagene sine relativt fritt og tjener veldig godt, pluss sitter på en god formue.

Han er også ressurssterk mht å gjennomføre ord og handling og lar ikke noe stoppe han.

Men før meg hadde han lite livskvalitet for seg selv da han og var alene med to små barn(moren døde). Tross god økonomisk situasjon strakk aldri tiden til og han hadde sjeldent overskudd.

Det vi ser at SAMMEN så fungerer ting sømløst. Vil ikke påstå at jeg er mer ressurssterk nå selv om økonomien er sterkere.

Pengene gjør at vi har litt mer frihet og kan dra på litt turer og skjemme oss selv bort litt.

Men hverdagen fungerer fordi vi har fordelt oppgavene på en måte som gjør at vi begge er fornøyd. Det er aldri noe krangling eller diskusjoner om hjem og barn.

Som ufør, med ADHD, så liker jeg forutsigbarhet, struktur og rutiner. Jeg er A menneske og jeg liker oversikt og kontroll.

Så jeg tar morgen logistikken så han kan dra tidlig på jobb. Alle ungene er ute innen 08. 

Da styrer jeg i huset, ukeshandler, vasker klær etc. Vasker huset en gang i uka. Ungene tar badet sitt hver søndag og de bretter og rydder på plass egne klær og må holde loftstue og rommene sine ryddige.

Jeg lager som oftest middagen og så tar han de med på fritidsaktiviteter, bursdager etc. 

Han tar plenklipping, vedlikehold, bygging av møbler osv. Han støvsuger, vaske også klær, bretter dem etc. Og lager middager uten å blinke om jeg ikke har tid/overskudd.

Jeg trives med å gjøre det jeg gjør og han bidrar da mer økonomisk og det fungerer for oss.

Vi sier alltid ja om den andre vil ut av huset og finne på ting og ha alenetid med venner etc. Ikke at det skjer så ofte da vi helst vil ha hverandre med da vi er bestevenner. Men vi gir hverandre frihet.

 

Anonymkode: ee430...afd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Tuller du? Venninna mi som jobber som helsefagarbeider sliter ræva av seg, mens jeg i min bachelorgrads-50%-hjemmekontor-jobb med fleksitid, trening i arbeidstiden og generelt mye dødtid på jobb gjør IKKE det.

Anonymkode: ff185...26a

Veldig sjelden bachelorgradjobber med avtalt trening i arbeidstiden er på toppledernivå..

Anonymkode: 6e0bf...184

[AnonymBruker]

Mannen min jobber vel EGENTLIG 8 til 16, men han er ikke bundet til arbeidstiden. Vanligvis kommer han tidligere og jobber en del overtid - av fri vilje. All overtiden gjør at han når som helst på døgnet tar seg fri når han trenger/vil gjøre andre ting. F eks hender det at jeg spør om vi skal gjøre ærender/gå til lunsj/ta en tur midt på dagen, og da går det fort et par timer borte fra jobb. I tillegg reiser han nå og da med jobben, og det genererer i både god betaling og avspasering. Jeg har inntrykk av at han har et hvell av feriedager og avspaseringsdager han kan ta av. Oppå det er lønna langt over hva vi som familie "trenger" av inntekt. Sånn sett sitter vi veldig godt i det, og vi kjenner verken på tidsklemme eller økonomisk klemme.

Baksiden er at han har kunder i andre tidssoner som gjerne ringer når Norge sover. Så jeg har for lengst gitt opp å sove på samme soverom som ham. Når telefonen ringer kl 03 om natta jobber han gladelig - men jeg liker å sove da. Og jobb-pc'en er med på hytta, ferier og i bilen, uansett hvor vi skal. Bare sånn i tilfelle en kunde ringer på en søndag🫠

Anonymkode: 5a04f...bd3

[AnonymBruker]

Vel, dette er faktisk valg vi selv kan ta. Utdanne oss godt, finne riktig person i livet å starte en familie, jobbe hardt og få den jobben som har såpass til goder som fleksitid, hjemmekontor, bedre lønn, mer fritid, osv.

Alle har denne samme muligheten i utgangspunktet. Såklart kan ikke alle mennesker i landet få de samme bra jobbene. Men, som sagt, det er et valg vi faktisk har.

Jeg er ikke en av de, da jeg har tatt feil valg i livet. Konsekvensen er, mindre fritid og mer slit og logistikkproblemer for å få Familien AS til å gå rundt.

Jeg har valgt å ta avstand fra en familie som ikke vil meg og mine vel, dermed har jeg lite avlastning. Igjen, et valg jeg har tatt. Jeg har valgt å bli alenemor, da min eks ikke var noen god person/far/omsorgsperson, dermed er økonomien tøff. Igjen, mitt valg. Jeg kan kun stå ansvarlig for det selv. Det handler i bunn om å ta de riktige valgene.

Anonymkode: 96215...ab7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Vel, dette er faktisk valg vi selv kan ta. Utdanne oss godt, finne riktig person i livet å starte en familie, jobbe hardt og få den jobben som har såpass til goder som fleksitid, hjemmekontor, bedre lønn, mer fritid, osv.

Alle har denne samme muligheten i utgangspunktet. Såklart kan ikke alle mennesker i landet få de samme bra jobbene. Men, som sagt, det er et valg vi faktisk har.

Jeg er ikke en av de, da jeg har tatt feil valg i livet. Konsekvensen er, mindre fritid og mer slit og logistikkproblemer for å få Familien AS til å gå rundt.

Jeg har valgt å ta avstand fra en familie som ikke vil meg og mine vel, dermed har jeg lite avlastning. Igjen, et valg jeg har tatt. Jeg har valgt å bli alenemor, da min eks ikke var noen god person/far/omsorgsperson, dermed er økonomien tøff. Igjen, mitt valg. Jeg kan kun stå ansvarlig for det selv. Det handler i bunn om å ta de riktige valgene.

Anonymkode: 96215...ab7

Nå er det vel ikke helt sånn at alle kan ta de samme valgene. jeg vil jo tro at du sikkert hadde tatt bedre valg om du hadde hatt en familie som var kjærlig og støttet deg til det. 

Det er det som er så hjerteskjærende. De som er litt uheldige med foreldrene sine har en tendens til å ta flere uhedige valg, gjenta dårlige mønster osv.

Likevel, du tar ansvar og jeg tipper du på godt vis kan veilede egne barn til å velge utdanning som fører til en ok jobb og også være kritisk ved valg av partner.

Anonymkode: 58f3f...07a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Nå er det vel ikke helt sånn at alle kan ta de samme valgene. jeg vil jo tro at du sikkert hadde tatt bedre valg om du hadde hatt en familie som var kjærlig og støttet deg til det. 

Det er det som er så hjerteskjærende. De som er litt uheldige med foreldrene sine har en tendens til å ta flere uhedige valg, gjenta dårlige mønster osv.

Likevel, du tar ansvar og jeg tipper du på godt vis kan veilede egne barn til å velge utdanning som fører til en ok jobb og også være kritisk ved valg av partner.

Anonymkode: 58f3f...07a

Joda, du har nok mye rett i det. Men ja, gjett om jeg er her fullt og helt for mine egne barn 🥰

Anonymkode: 96215...ab7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 14.10.2025 den 12.26):

Jeg bor i et område med både "vanlige" familier som kjemper for å henge med i tidsklemma og mer velstående med bedre jobber og betingelser.

Har merket meg at de som har bedre jobber ofte har større frihet i hverdagen. Frihet til å f.eks. avspasere litt når de ønsker, og opparbeide ekstra feriedager som gir familien mer tid sammen. De har ofte et annet overskudd på en måte, til å gjøre mer sammen med barna mens de har ferie og fri i helger. Dette ser ut til å føre til mer tilfredse og veltilpassede barn. Er det andre som har merket seg det samme, og hvordan kan man oppnå et slikt "overskudd" om man ikke er særlig ressurssterk i utgangspunktet?

 

 

Anonymkode: b72d7...257

Har vert yrkesaktiv i 50 år, men når forlengst pensjonist.  Har jobbet innenfor industrivirksomheter. og pris og leveringstid var heilt avgjørende for inngåelse av kontrakter. Har aldri hatt muligheten for hjemmekontor, men fysisk oppmøte på arbeidsplasse. Dei fleste på gølvet har måtte belage seg på overtidsarbeide opptil flere dager i uken, også på  bevegelige helgedager for å opprettholde leveringstide

Når dei fleste på gølvet drar hjem fra jobben er  dei fleste offentlige kontorer, banker, mørklagde,og slik har det vert nåi mange år. Skal ein fysisk ha møte med noen på kommunen eller  i banken så må ein inngå forhåndsavtaler innenfor eit bestemt tidsrom.  Digitalisering skulle føre til at alt skulle bli så mye enklere, og idag møter ein stengt dør m/ påskriften " selvbetjening" 

Tidligere hadde banken, forsikringselskapet, kommunen,1-2 dager langåpe der kunden fysisk kunne få avtale møte etter at industrirørleggeren, sveiseren ikkje jobbet overtid. 

Så erv spørsmålet :  Hva gjør alle de menneskene som tidliegere  satt bak skranken i banken, på trygdekontoret, sosialkontoret, kommunen idag ?. Er de effektive på jobben av de kan gå hjem hver dag før de fleste andre ?   Har de fått så god lønn at de har særleg  behov for å jobbe noen timer ekstra overtid ?  Når hjørnesteinbedrifta må innskrenke, nedbemanne så burde vel også noen offentlige tilsette bli overflødige ? 

Anonymkode: d739a...0f7

[AnonymBruker]

Jeg har denne fleksibiliteten. Jobber i barnehage. Vi har pålagte personalmøter på kveldstid, noe som gjør at jeg sparer opp til avspasering. 4 timer i uka er ubunden tid, det vil si at jeg har litt kortere arbeidsdager, mot at jeg gjør papirarbeid hjemme de 4 timene i uka. Og da velger jeg jo selv når jeg gjør dette. Til en viss grad, for det er jo noen tidsfrister å forholde seg til. 
Og folk som jobber i barnehage tjener ikke bra, har en «bedre» jobb eller er velstående.

De siste årene har jeg jobbet som styrer. Da står jeg fritt til å velge arbeidstid ganske mye selv. Men på en annen måte har jeg mindre fritid. Fordi jeg må ta meg av det som kommer dumpende ned i fanget mitt. Ting som ikke kan vente. Og det kan blir mange lange dager, kvelder og helger blir brukt etter vanlige arbeidsdager. Så det er ikke nødvendigvis slik at ledere og de som jobber på kontor har det så mye bedre.

Jeg har jo sett mange familier opp igjennom årene. Mange som har «bedre» jobber har ofte lite tid til ungene sine, eller er mer opptatt av jobben. Mange foreldre i lavtlønnede yrker henter tidlig og har fri hver helg. De som er ufør er gjerne mer tilstede med ungene, selv om de ikke har så bra helse. Det er lett å tenke at «normal» arbeidstid er 8-16, men de aller fleste i Norge jobber turnus. Og pga langvakter, helgejobbing og kveldsvakt/tidligvakt har de oftere mulighet til å gi barna en fridag, levere sent eller hente tidlig. 

Anonymkode: 4201c...adf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 14.10.2025 den 14.30):

Sånn hadde jeg det også da jeg hadde ett barn. Man merker tidsklemma mye mer når man har to eller tre.

Anonymkode: b72d7...257

Vi har stoppet på ett, mye fordi det er så behagelig.  Klart det blir mer stressende med flere, ja.

Anonymkode: 3e3b2...7f1

[AnonymBruker]

Joda, selvsagt er det deilig med flexitid, hjemmekontor og avspasering. 

Men, dette kommer ofte med en del ekstra ansvar og ekstra arbeid. Jeg har liksom aldri 100% fri. Jeg har sitti mange ganger med pcen i fanget på ei solseng, jobbet hjemmefra når barnet mitt har vært sykt (får altså ikke tatt hjemme med sykt barn-dager), jobbet intenst lange dager, der jeg drar hjemmefra før 6, kommer hjem 17, og så er det på'n igjen med jobb etter middag. Leser fagstoff jeg trenger til jobb i stedet for bøker på senga, jobber hjemmefra når jeg er syk osv.. 

 

JA, det er digg å ha mulighet til å ta fri fredag når barna skal på idrettsarrangement langt unna, ha et par dager fri i høstferien og slippe å møte på kontoret i juleferien. Men å jobbe 87 timer på ei uke, slik jeg gjorde forrige uke, uten å få overtidsbetaling, det er jo ulempen da. 

Anonymkode: 673e7...443

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Har vert yrkesaktiv i 50 år, men når forlengst pensjonist.  (...)

Tidligere hadde banken, forsikringselskapet, kommunen,1-2 dager langåpe der kunden fysisk kunne få avtale møte etter at industrirørleggeren, sveiseren ikkje jobbet overtid. 

Så erv spørsmålet :  Hva gjør alle de menneskene som tidliegere  satt bak skranken i banken, på trygdekontoret, sosialkontoret, kommunen idag ?. Er de effektive på jobben av de kan gå hjem hver dag før de fleste andre ?   Har de fått så god lønn at de har særleg  behov for å jobbe noen timer ekstra overtid ?  Når hjørnesteinbedrifta må innskrenke, nedbemanne så burde vel også noen offentlige tilsette bli overflødige ? 

Anonymkode: d739a...0f7

Det offentlige er jo nedbemannet. Det er derfor det ikke er tid til service lenger. Du skulle bare visst hvor mye den eldre garde på arbeidsplassen min (statlig) klager over at det har blitt så mye å gjøre sammenlignet med i gamle dager.

Anonymkode: e0113...b74

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 15.10.2025 den 0.03):

Det er klart at de som har tunge jobber med fysisk arbeid har mindre overskudd og blir slitne på et helt annet vis. Samme med de som jobber med barn, gamle og i serviceyrker. Dette er arbeid som har den uheldige kombinasjonen lite uttelling i lønn og krevende arbeid. Du kan ikke ha hjemmekontor som helsefagarbeider eller i barnehage. Men jobbene er utrolig viktige og samfunnet vårt trenger disse jobbene. Min mor jobbet i sin tid med eldre, som hjemmehjelp. Så jobbet hun i barnehage. Hun har gjort en kjempejobb for de som trenger det mest i samfunnet vårt.

Jobber du 100% i barnehage eller som sykepleier eller i butikk så sliter du deg ut i jobben på en helt annen måte enn de som sitter på et kontor. Du har ikke den samme resten igjen av overskudd. 

For 100 år siden snakket de om nikkersadelen, det var de som brukte søndagen til å gå i marka( i nikkers kanskje) og dette var de bemidlede. Grunnen var at det var kun de som ville bruke søndagen til tur, arbeiderne måtte bruke søndagen til å hvile ut, de hadde ikke behov for mer fysisk aktivitet men for hvile.

Anonymkode: 58f3f...07a

Jeg er ikke enig i at de i f.eks. butikk sliter seg så mye mer ut en kontorarbeidere. Jeg har selv jobbet både i butikk, barnehage og som jurist, og butikkjobben var klart enklest. Litt sliten i beina, kanskje, men null ansvar, lite stress og mulighet til å la jobben ligge og tenke på andre ting når vakta var over. 

Etter en dag i barnehagen var jeg definitivt litt sliten. Mer sliten etter en dag på kontor. Men siden jeg ikke var pedagog, hadde jeg i alle fall ikke ansvar å ta med meg hjem.

Som jurist er jeg ikke fysisk sliten. Men jeg har et ansvar som belaster meg og sliter meg ut. Er jeg syk en dag, har jeg ekstra arbeid å ta igjen neste dag. Har jeg for mye å gjøre, må jeg sitte ekstra eller jobbe på kvelden for å overholde frister og holde restansene nede. Ingen tar oppgavene mine om jeg er borte - de bare bygger seg opp.

Så hva er mest slitsomt? Jeg vet ikke. Men jeg vet at man kan være sliten uten å være fysisk utslitt.

Anonymkode: e0113...b74

[AnonymBruker]

Hvis jeg forstår deg rett nå, trådstarter, så snakker du om hjemmekontor/fleksibel arbeidstid, som en ressurs på samme måte som penger.

Og at det i stor grad danner seg et slags klasseskille mellom de som har denne fleksibiliteten og som bare blir friskere og gladere og mer ressurssterke og de som ikke har den og som bare blir mer og mer sliten og utmattet. 

Det er jeg i så fall helt enig i.

Og, stikk i strid med hva en del hevder her inne, det handler ikke bare om utdannelse og fine jobber. Det handler mer eller mindre utelukkende om at vi fikk på plass en infrastruktur i løpet av nedstengingen, som nå ligger der klar til bruk. Jobber selv på kontor og fikk aldri lov å ha hjemmekontor før. Det var den ene og den andre unnskyldningen. Etter nedstengingen, da de var avhengig av at vi faktisk jobbet hjemmefra, og vi gjorde det med glans, så har de ingen unnskyldninger lengre.

Jeg har jo den samme utdanningen som før og den samme sosio-økonomiske klassebakgrunnen. Det som har endret seg er verden, ikke jeg.

Hva man kan gjøre for å få mer fleksibilitet? Ikke lett å si. Manuelt arbeid er jo manuelt arbeid, og som den ene sa; Man kan ikke legge noen tre ganger på en torsdag, så slipper man i helgen. Men selv på det området finnes det jo rikelig med automatisering. Ikke mange årene siden man ikke hadde vaskemaskin og i alle fall ikke oppvaskmaskin, elektrisk fyring, datamaskiner og duppeditter. Jeg ser for meg at i fremtiden kan man klare seg helt selv ved hjelp av roboter (som rydder, vasker, steller mennesker, lager mat), så fremt man ikke er dement.

Så kan man jo spørre seg selv hvem som skal lage disse robotene da, tror ikke jeg skal gå for dypt inn på det.

Men!

Jeg ser nå, ut fra mitt eget svar, at smarte løsninger og automatisering nok må være svaret på det du spør om. Forsøk å gjøre flest mulig av dagens gjøremål på en enklere og mer automatisert måte, slik at du skaper mer tid og overskudd rundt deg. Det er vanskelig å si nøyaktig hva som vil få den effekten, men prøv deg litt frem med en gjennomgang av livet ditt, så tenker jeg du kommer på noe her og der.

Kjøp inn mer mat hver gang du er på butikken, så har du et lager og kan dra færre ganger på butikken?

Lag større porsjoner og frys ned mat, og ha klar en plan for ukens måltider. 

Skaff robotstøvsuger eller robotgressklipper der du ellers ville vasket og støvsugd selv, eller la ungene få hver sin oppgave ekstra?

Vask og rydd litt sjeldnere, skift på sengene sjeldnere, klipp håret litt sjeldnere, eller bruk 2-i-1 produkter.

Det høres nokså trivielt ut, men sannheten er jo den at de som har best tid og lever mest fleksibelt er de som prioriterer tiden riktig og ikke sløser med den. Det er på samme måte når det gjelder tid som når det gjelder penger. 

Anonymkode: 4e60c...b54

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg er ikke enig i at de i f.eks. butikk sliter seg så mye mer ut en kontorarbeidere. Jeg har selv jobbet både i butikk, barnehage og som jurist, og butikkjobben var klart enklest. Litt sliten i beina, kanskje, men null ansvar, lite stress og mulighet til å la jobben ligge og tenke på andre ting når vakta var over. 

Etter en dag i barnehagen var jeg definitivt litt sliten. Mer sliten etter en dag på kontor. Men siden jeg ikke var pedagog, hadde jeg i alle fall ikke ansvar å ta med meg hjem.

Som jurist er jeg ikke fysisk sliten. Men jeg har et ansvar som belaster meg og sliter meg ut. Er jeg syk en dag, har jeg ekstra arbeid å ta igjen neste dag. Har jeg for mye å gjøre, må jeg sitte ekstra eller jobbe på kvelden for å overholde frister og holde restansene nede. Ingen tar oppgavene mine om jeg er borte - de bare bygger seg opp.

Så hva er mest slitsomt? Jeg vet ikke. Men jeg vet at man kan være sliten uten å være fysisk utslitt.

Anonymkode: e0113...b74

Tipper det er en grunn til at du forlot butikken og barnehagen og endte opp med jussen.

Det er både fordi det er bedre betalt og fordi det er en jobb du kan bli eldre i. Men du har jo rett i at jobber med hjemmekontormulighet der venter jobben på deg om du er syk.

Anonymkode: 58f3f...07a

[AnonymBruker]

Kommer jo litt an på hva man mener med ressurssterk, men vi tjener godt nok i massevis, ca 1,4 til sammen i året. Vi har også fleksible jobber, særlig jeg. Kjernetid 9-15 men aldri stress å justere mer enn det. Så da kan vi ta langhelg med barna når det passer seg, være med på arrangementer o.l. Jobbe inn litt timer kveld/helg. 

Vi føler oss ekstremt privilegerte og heldige og tenker at god økonomi er veldig fint, men fleksibiliteten er hverdagen føles også ekstremt viktig. Det gjør jo at ungene har noen hjemme til de reiser på skolen åtte, og noen er hjemme og begynner på middag kl 15.

Anonymkode: 80e47...1ed