Ressurssterke familier - Et annet overskudd?

[AnonymBruker]

Jeg bor i et område med både "vanlige" familier som kjemper for å henge med i tidsklemma og mer velstående med bedre jobber og betingelser.

Har merket meg at de som har bedre jobber ofte har større frihet i hverdagen. Frihet til å f.eks. avspasere litt når de ønsker, og opparbeide ekstra feriedager som gir familien mer tid sammen. De har ofte et annet overskudd på en måte, til å gjøre mer sammen med barna mens de har ferie og fri i helger. Dette ser ut til å føre til mer tilfredse og veltilpassede barn. Er det andre som har merket seg det samme, og hvordan kan man oppnå et slikt "overskudd" om man ikke er særlig ressurssterk i utgangspunktet?

 

 

Anonymkode: b72d7...257

[AnonymBruker]

Det er såklart HELT annerledes å være i arbeidslivet og å ha familie, når man har mulighet til hjemmekontor på hytta, kan flexe, jobbe inn flere fridager +++ enn når man MÅ være PÅ jobb fra 8-15.30 + reisevei, som ofte kan være minst 1.5 time. 

Men, det er ikke alltid at de som har slike privilegium forstår hvordan det er å IKKE ha det.. "det er jo bare å.. ", nei det er ikke det for mange. 

Anonymkode: 1787f...d96

[AnonymBruker]

Jeg jobber I ett yrke der vi sjeldent kan ta avspasering i en time her og der, eller hjemmekontor. Føler meg ellers ressurssterk. Men ja, det er en forskjell på dem med en kontorjobb, med mange fordeler. Jeg kjenner en del som jobber i en statlig bedrift, og de får feks 2t i uka til trening i arbeidstid, pluss at de har ett enkelt, men flott treningsrom på jobben sin. Da er det jo klart at det er enklere for de å trene, enn for meg som må ut etter jobb, barn, middag, ettermiddagsrushet. Enklere for meg å droppe det. 😉 

Anonymkode: a91f8...654

[AnonymBruker]

Det har i hvert fall oppstått et skille mellom de som kan jobbe digitalt delvis på hjemme-/hyttekontor og de som ikke kan det.

Man ser det også av hytte- og helgekøene ut av Oslo og jeg antar de andre storbyene.

Køer som før var forbeholdt fredager mens det nå er fordelt på torsdag og fredag.

De som har mer hjemmekontor enn før sparer også en del på transportkostnader, bompenger, bensin, billetter, og dette synes jeg det er rart at ikke LO & co bruker som argument i lønnsforhandlinger siden de har organisert mange av dem som ikke kan ha hjemmekontor. Jeg har i hvert fall ikke hørt dette argumentet brukt.

Anonymkode: 6b273...7db

[AnonymBruker]

Ja, stemmer her også.

Jeg er spesialrådgiver, kan komme og gå som jeg vil på jobb. Flexer når det er behov og jobber inn timer når jeg orker.

Jobben min får ikke noen uten utdanning, og selvfølgelig er hverdagen min utrolig mye enklere enn venninen min som jobber turnus som helsefagarbeider...

Anonymkode: c254a...e56

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Det er såklart HELT annerledes å være i arbeidslivet og å ha familie, når man har mulighet til hjemmekontor på hytta, kan flexe, jobbe inn flere fridager +++ enn når man MÅ være PÅ jobb fra 8-15.30 + reisevei, som ofte kan være minst 1.5 time. 

Men, det er ikke alltid at de som har slike privilegium forstår hvordan det er å IKKE ha det.. "det er jo bare å.. ", nei det er ikke det for mange. 

Anonymkode: 1787f...d96

Du høres bitter ut. De har ofte langt mer krevende jobber enn de som jobber 8-15:30. 

Jeg tror det henger sammen med livsstil. Ressurssterke er mer aktive og spiser sunnere.

Anonymkode: 80934...09c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det er såklart HELT annerledes å være i arbeidslivet og å ha familie, når man har mulighet til hjemmekontor på hytta, kan flexe, jobbe inn flere fridager +++ enn når man MÅ være PÅ jobb fra 8-15.30 + reisevei, som ofte kan være minst 1.5 time. 

Men, det er ikke alltid at de som har slike privilegium forstår hvordan det er å IKKE ha det.. "det er jo bare å.. ", nei det er ikke det for mange. 

Anonymkode: 1787f...d96

Men de fordelene kommer med en pris også da. Jeg har det slik, og ville aldri byttet.
Men samtidig så betyr det at jeg ofte må jobbe én time eller to etter at ungene har lagt seg. Søndagskveld går det kjapt et par timer foran pc-en for å forberede uken. Eller at jeg i de fleste ferier står opp et par timer før de andre for å få unna litt jobb før dagen starter.

Og selv om jeg går en time tidligere fra jobb, så er jeg påkoblet på mail og tlf, det er ikke akkurat som jeg har avsluttet dagen selv om jeg er på vei hjem.

Så det er uten tvil masse fordeler, men det er en del ulemper også. Jeg har sånn sett ikke en fast arbeidstid, men en veldig tydelig forventning til levering uansett om jeg er fysisk på kontoret eller ikke…

Anonymkode: a3c15...7a9

[AnonymBruker]

Tenker litt motsatt av svaret over her, det er ikke alltid de uten mulighet til å flexe, jobbe inn flere fridager etc., skjønner at det ikke bare er fryd og gammen å ha denne muligheten.

Mannen har en jobb der han ofte kan ta fri på fredager, har fri hele jula, hele påska og ofte høstferie. Men bak dette så ligger det mye jobb. Dette er den første uka på lenge at han ikke passerer 50 timer. De siste ukene har han jobbet mellom 54 og 60 timer fra mandag til torsdag. Da må det bli fri på fredag, og ofte går minst halve fredagen kun til å hente seg inn, innimellom går også deler av lørdagen til dette.

Anonymkode: eb1e7...4f0

[AnonymBruker]

Det er det samme her, god råd. Sitter alltid i fau, er trener og lagleder, aktiv i andre verv, har aldri barna på aks/sfo/bhg i skoleferiene. Spiser dyr mat og er ofte på hytta. Bruker mye tid på kunst og kultur, eller ute på tur, sammen med barna. Men ene forelderen jobber mye, og ofte utenom ordinær arbeidstid, men da gjerne på hytte-/hjemmekontor.

Anonymkode: 6e0bf...184

[AnonymBruker]

Fleksibel jobb gir jo også mulighet for å følge opp barna på en måte som også er ganske synlig. Vi har det fleksibelt på jobb, og kan delta med begge foreldre på foreldresamtaler og arrangementer på dagtid i barnehagen. Barna våre leveres sent og hentes tidlig. Vi har anledning til å prioritere å være mye sammen med barna våre nå når de er små, mens de ennå har få våkne timer i døgnet og ikke har begynt med fritidsaktiviteter. Selvfølgelig er det et privilegium for oss og den relasjonen vi har til barna våre. Jeg tar ikke det for gitt i det hele tatt, men jeg har veldig tro på at den tiden vi investerer til det nå i småbarnsårene, vil vi få glede av i mange år framover. Barna våre opplever oss som veldig til stede, og det er lite stress i livene deres og i den tiden vi har sammen med dem. 

Anonymkode: 48dc3...c02

[AnonymBruker]

Jeg har selv tenkt på det, og har tidligere skrevet her på KG. At ressurssterke er ikke nødvendigvis de som har nok penger lengre. Det kan like godt være en familie, der begge par besteforeldre er unge, sunne, villige å hjelpe til og bor i nærheten. For i klassen til min datter var det mange som skulle på turn, f.eks, men du må hente ungen din kl 16, med tjueminnuters kjøring og midt i trafikken når alle skal hjem. Hvem kan dette? Det er de som enten har hjemmekontor elelr besteforeldre. Og sånn er det ofte. Tror mange som vurderer å ha tre barn, tenker at vi har jo råd. Men det handler ikke om råd, selv med penger vil du ikke klare å finne en stabil omsorgsperson som i tillegg kan kjøre. Du trenger besteforeldre eller hjemmekontor og fleksibilitet i arbeidstimer. Det er sånn har det blitt. 

ps, etter Covid, opplevde jeg å hente ungen min sist i barnehagen, kl 16:10! Nå på SFO går hele klassen hjem kl 15:30, så hun må også gå samme tid, for hun gidder ikke å bli igjen alene på SFO. Men hvorfor er alle andre foreldrene hjemme kl 15:30 allerede... 😭

Anonymkode: b70c4...f3e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Tenker litt motsatt av svaret over her, det er ikke alltid de uten mulighet til å flexe, jobbe inn flere fridager etc., skjønner at det ikke bare er fryd og gammen å ha denne muligheten.

Mannen har en jobb der han ofte kan ta fri på fredager, har fri hele jula, hele påska og ofte høstferie. Men bak dette så ligger det mye jobb. Dette er den første uka på lenge at han ikke passerer 50 timer. De siste ukene har han jobbet mellom 54 og 60 timer fra mandag til torsdag. Da må det bli fri på fredag, og ofte går minst halve fredagen kun til å hente seg inn, innimellom går også deler av lørdagen til dette.

Anonymkode: eb1e7...4f0

Fleksibiliten hjelper kun til å få tid til å jobbe mer - hjemme. Min mann kan også være hjemme jul, påske, mange uker i sommer, men det betyr jo ikke at han har fri. Tror knapt han har tatt EN eneste helt jobbfri dag på vet ikke hvor mange år. Jobblaptopen/jobbipaden står konstant på og tør ikke engang telle antall timer på kvelder/helger, men skal barna noe kan han fint komme hjem klokka 15 om han bytter på litt møter og er han syk så jobber han bare hjemmefra.  Tidsklemma løses lett, men ikke arbeidsmengden.

Anonymkode: dcd7f...a72

[AnonymBruker]

Som småbarnsforelder i 30-årene er det en kjempefordel å ha fleksitid og mulighet for hjemmekontor. Men jeg har også tatt mange gode valg på veien. Jeg jobbet veldig mye deltid og på sommerene som ungdom og student for å spare opp til egenkapital. Jeg tok et knallhardt studie som førte til en god kompetanse og godt lønnet jobb. Både jeg og mannen min jobbet veldig mye overtid i 20-årene for å øke vår kompetanse og spare opp en god buffer økonomisk.

Vi kan flekse i hverdagen og ta barnet helt ut eller ha kortere dager i barnehagen (innimellom). Men det betyr også at vi bytter på å jobbe inn timene på kveld og helg. 

Anonymkode: b9c03...9f0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det er det samme her, god råd. Sitter alltid i fau, er trener og lagleder, aktiv i andre verv, har aldri barna på aks/sfo/bhg i skoleferiene. Spiser dyr mat og er ofte på hytta. Bruker mye tid på kunst og kultur, eller ute på tur, sammen med barna. Men ene forelderen jobber mye, og ofte utenom ordinær arbeidstid, men da gjerne på hytte-/hjemmekontor.

Anonymkode: 6e0bf...184

Spør deg hvor mange timer de bruker foran tven eller kun på seg selv hjemme .

Trening kan jo gjøres i arbeidstiden eller samtidig som barna trener/har aktivitet. 

Jeg leser mer i andre tråder om at de orker ikke dugnad, barnas aktivitet for det går utover deres tid.  Tid til hva egentlig ?? 

Jeg har passe fleksibel jobb, er som oftest den som drar tidligst hjem, men har en langdag på jobb i uka for å kompensere for det og tar igjen litt hjemme, i motsetning til min mann som jobber mye hjemme.   Jeg synes ikke det er noe problem å kjøre datteren på trening 2-3 kvelder i uka. Bruker 50 min i bil og treningen er 1,5 time. Enten går jeg tur, har med meg litt håndarbeid eller så drar jeg og handler mens hun trener, det er ikke noe offer å kjøre til trening.  

Det er innstillingen om tidsbruk på barna som er forskjellen og hvordan man problematiserer alt. Vel noen ganger rekker ingen av oss hjem, vel da får ungene ta buss/tog.  Kioskvakt for ett barn og kamp for det andre og en voksen på jobbreise, vel da har vi spurt tanter og besteforeldre om å følge på kamp eller tatt kioskvakten avhengig av hva de ønsker.  Barna har vært med på både dugnad og sittet utenfor på fau/foreldremøter også, sittet og tegnet. 

Når (to år mellom) ungene gikk 1-6 trinn var vi begge foreldre trener eller lagleder for et barn hver og jeg satt i FAU og var klassekontakt. Ja, litt stressende med tidlige treningstider og fotballkamper et stykke borte med start 17.30, men det var også livet vi ønsket for våre barn, en aktiv hverdag. I helgene om ikke aktivitet så tur i skog og mark eller bytur. Eller vi hadde egentrening med ungene. 

 

Anonymkode: dcd7f...a72

[AnonymBruker]

Du kan nok nå et liknende nivå av overskudd om du slakker på kravene og endrer perspektivet: hjemmeferie er fint, nye klær bare når de gamle er helt ødelagte, hjemmet trenger ikke være rent og ryddig til en hver tid, én aktivitet i uken er mer enn nok, det er like koselig å poppe popcorn hjemme og se på Netflix som å gå på kino, barna kan komme seg fra A-Å på egenhånd, tur i skog og mark er fin familietid og trim på en og samme tid, roe ned, holde deg med din kjerne osv...

Det virker veldig naturlig at man kan ha et slikt overskudd om man har økonomi til å betale seg ut av mye, samt ingen/få bekymringer rundt økonomi - det er klart at det frigjør en del tid. 

Anonymkode: 4e277...c2e

[AnonymBruker]

Ressurssterke foreldre har gjerne bedre jobber, bedre råd, bedre nettverk og bedre mental og emosjonell kapasitet. Det er jo ikke så rart. Det sier seg selv at de følger opp barna sine på en bedre måte enn sånne som meg som ikke har kapasitet til å jobbe (er trygdet), har lite familie, og er konstant utbrent. Jeg merker selv at jeg ikke har kapasitet til å godsnakke med barna og forklare og være pedagogisk korrekt hele tiden. Deler sårt. Til gjengjeld håper jeg barna mine kommer til å ha en "drive" og pågangsmot som man ofte kan få av å vokse opp mindre priviligert (ref innvandrer-drive, f.eks.)

Anonymkode: 7c046...84e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Spør deg hvor mange timer de bruker foran tven eller kun på seg selv hjemme .

Trening kan jo gjøres i arbeidstiden eller samtidig som barna trener/har aktivitet. 

Jeg leser mer i andre tråder om at de orker ikke dugnad, barnas aktivitet for det går utover deres tid.  Tid til hva egentlig ?? 

Jeg har passe fleksibel jobb, er som oftest den som drar tidligst hjem, men har en langdag på jobb i uka for å kompensere for det og tar igjen litt hjemme, i motsetning til min mann som jobber mye hjemme.   Jeg synes ikke det er noe problem å kjøre datteren på trening 2-3 kvelder i uka. Bruker 50 min i bil og treningen er 1,5 time. Enten går jeg tur, har med meg litt håndarbeid eller så drar jeg og handler mens hun trener, det er ikke noe offer å kjøre til trening.  

Det er innstillingen om tidsbruk på barna som er forskjellen og hvordan man problematiserer alt. Vel noen ganger rekker ingen av oss hjem, vel da får ungene ta buss/tog.  Kioskvakt for ett barn og kamp for det andre og en voksen på jobbreise, vel da har vi spurt tanter og besteforeldre om å følge på kamp eller tatt kioskvakten avhengig av hva de ønsker.  Barna har vært med på både dugnad og sittet utenfor på fau/foreldremøter også, sittet og tegnet. 

Når (to år mellom) ungene gikk 1-6 trinn var vi begge foreldre trener eller lagleder for et barn hver og jeg satt i FAU og var klassekontakt. Ja, litt stressende med tidlige treningstider og fotballkamper et stykke borte med start 17.30, men det var også livet vi ønsket for våre barn, en aktiv hverdag. I helgene om ikke aktivitet så tur i skog og mark eller bytur. Eller vi hadde egentrening med ungene. 

 

Anonymkode: dcd7f...a72

Jeg er enig mye av det du skriver, men det jeg har markert må jeg bare kommentere: Du er klar over at dette med besteforeldre og tanter som bare stiller på kort varsel er et gode mange andre ikke har? 

Anonymkode: b72d7...257

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

Jeg bor i et område med både "vanlige" familier som kjemper for å henge med i tidsklemma og mer velstående med bedre jobber og betingelser.

Har merket meg at de som har bedre jobber ofte har større frihet i hverdagen. Frihet til å f.eks. avspasere litt når de ønsker, og opparbeide ekstra feriedager som gir familien mer tid sammen. De har ofte et annet overskudd på en måte, til å gjøre mer sammen med barna mens de har ferie og fri i helger. Dette ser ut til å føre til mer tilfredse og veltilpassede barn. Er det andre som har merket seg det samme, og hvordan kan man oppnå et slikt "overskudd" om man ikke er særlig ressurssterk i utgangspunktet?

 

 

Anonymkode: b72d7...257

Ikke noe problem å ha overskudd når man har penger til hushjelp, matleveranser på døra, rask helsehjelp ved det minste helseavvik, ingen økonomiske bekymringer, personlig trener, dyr næringsrik mat, råd til dyre og hyppige ferier, og fleksitid. Det er viktig at vi som samfunn ikke forveksler det å ha svak økonomi som ressurssvakhet. Når man jobber og sliter fulltid (uten fleksitid) i en lavtlønnsjobb, når fritid innebærer husarbeid og forpliktelser istedenfor trening og selvivaretagelse,  når man bekymrer seg for økonomi , og når helseplager får utvikle seg for behandlingen er for dyr etc, er det ikke rart overskuddet ikke velter over. Altså: penger i seg selv gir ikke lykke, men det en kan KJØPE for penger frigir masse energi og stress, slik at det blir plass til å leve et godt liv. Pluss på en aupair som bor i huset, og da har man frihet til å trene, gå på teater, spise gode middager ute.., alt som gir energi. 

Anonymkode: b3fd8...69f

[Gaia]

Jeg er betraktet som ressurssterk, selv om jeg er alenemor. Har fulgt opp barnet mitt i tykt og tynt, og hen ble ganske ålreit som voksen, vil jeg si. Er lærer, så jeg hadde fri i alle ferier, og har kunnet opparbeide meg avspasering ved å ta vikartimer, og reise bort på ting sammen med barnet. 

Er god på planlegging, og blir svært sjelden stressa. Jeg tror at det er noe av nøkkelen til å ha grei koll på livet til både seg selv og barna. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

Jeg har selv tenkt på det, og har tidligere skrevet her på KG. At ressurssterke er ikke nødvendigvis de som har nok penger lengre. Det kan like godt være en familie, der begge par besteforeldre er unge, sunne, villige å hjelpe til og bor i nærheten. For i klassen til min datter var det mange som skulle på turn, f.eks, men du må hente ungen din kl 16, med tjueminnuters kjøring og midt i trafikken når alle skal hjem. Hvem kan dette? Det er de som enten har hjemmekontor elelr besteforeldre. Og sånn er det ofte. Tror mange som vurderer å ha tre barn, tenker at vi har jo råd. Men det handler ikke om råd, selv med penger vil du ikke klare å finne en stabil omsorgsperson som i tillegg kan kjøre. Du trenger besteforeldre eller hjemmekontor og fleksibilitet i arbeidstimer. Det er sånn har det blitt. 

ps, etter Covid, opplevde jeg å hente ungen min sist i barnehagen, kl 16:10! Nå på SFO går hele klassen hjem kl 15:30, så hun må også gå samme tid, for hun gidder ikke å bli igjen alene på SFO. Men hvorfor er alle andre foreldrene hjemme kl 15:30 allerede... 😭

Anonymkode: b70c4...f3e

Det er jo ikke sikkert alle foreldrene er hjemme 15.30? 

Anonymkode: 90837...df4