Har du blitt sjokka av hvordan familie/relasjon-tilværelsen faktisk var hos andre?

[AnonymBruker]

Lurer på om dere har blitt overrasket over folk dere trodde var gode mennesker, eller kanskje omvendt? Man vet aldri hva som foregår innenfor husets fire vegger hos folk. Plutselig får man vite at den hyggeligste personen man vet om egentlig viser seg å være ganske så slem. 

Jeg ble overrasket når jeg fikk høre at den mest populære jenta i klassen fra 1-10 klasse ikke har kontakt med sin mor lenger. En mor som var lærer på samme skole, den søteste og greieste personen jeg visste om. Moren hennes gjorde det lettere for meg å være på skolen, fordi hun var den eneste jeg turte å snakke med om vanskelig ting. Foreldrene mine turte jeg ikke snakke med. Og det virket som at mor og datter hadde en veldig god relasjon hvor de kunne le og kødde sammen, men også søke trøst hos hverandre. Husker jeg misunte det gode forholdet de hadde sammen. 

Det sies at ikke bare har hun null kontakt med moren, hun forakter henne og de har ikke snakket på over 10 år. Moren har aldri møtt sine barnebarn. Synes det var utrolig rart å høre dette.

Har dere blitt overrasket over ting dere trodde rundt andre familier osv gjennom oppvekst ?

Anonymkode: 01c4a...fc5

[AnonymBruker]

Jeg har blitt helt sjokkert når jeg har hørt historier om hvordan min mann vokste opp. Han var barn på 90-tallet i et annet land. Religiøse, konservative foreldre som utad virker veldig skikkelige og oppegående. Han var vitne til alkoholisme, krangler der foreldrene kastet ting på hverandre, skriking til hverandre hver gang foreldrene traff sine søsken. Han og søskenene ble også slått og skjelt ut/manipulert. 

Har inntrykk av at det slettes ikke er uvanlig i det landet. 

Anonymkode: 9c50f...2e7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jeg har blitt helt sjokkert når jeg har hørt historier om hvordan min mann vokste opp. Han var barn på 90-tallet i et annet land. Religiøse, konservative foreldre som utad virker veldig skikkelige og oppegående. Han var vitne til alkoholisme, krangler der foreldrene kastet ting på hverandre, skriking til hverandre hver gang foreldrene traff sine søsken. Han og søskenene ble også slått og skjelt ut/manipulert. 

Har inntrykk av at det slettes ikke er uvanlig i det landet. 

Anonymkode: 9c50f...2e7

Slik vokste mannen min opp på 90-tallet. Ikke-religiøs familie fra Midtøsten (i Norge).

Anonymkode: 391c8...975

[AnonymBruker]

Ja. Både på positivt vis, og negativt. Veldig negativt. 

Anonymkode: 24761...739

[AnonymBruker]

Minst to jenter i klassen på barneskolen ble misbrukt hjemme. Jeg tror dessverre ikke det er så uvanlig med minst et par stk i en klasse. Og kan jo være mye jeg ikke vet om. Jeg hadde en forelder med stor spillegjeld, det kom også som et sjokk på de fleste i familien foruten meg. 

Anonymkode: f8f62...a1e

[AnonymBruker]

Ja, nabofamilien der jeg vokste opp virket som en helt normal familie, frem til far i huset forsøkte å drepe dem med kniv. Det ene barnet deres var min beste venn, men de flyttet til hemmelig adresse. Har ikke sett dem siden.

Anonymkode: 98499...855

[AnonymBruker]

Jepp... Forloveren til min mann viste seg å misbruke sin datter. Ufattelig forferdelig og trist... Håper han brenner i helvete. 

Anonymkode: 67900...531

[AnonymBruker]

Overhodet ikke sjokkert i det hele tatt. Veldig mange syns jo at faren min er hyggelig, snill og omgjengelig også…

Anonymkode: 5ea98...42b

[AnonymBruker]

Trivelig og ressurssterk familie med godt rykte i nærmiljøet. Far i femtiårene groomet og hadde sex med tenåringsjenter bak konas rygg. Du vet aldri, aldri hva som egentlig skjer i andres familier. 

Anonymkode: ba36d...97f

[Elle Melle]

Verken psykiske plager eller alkoholisme synes spesielt godt i offentligheten før problemene blir  veldig tydelige og dermed umulige å skjule for omverden.

Jeg vil tippe at flertallet klarer å skjule slike ting og klarer å fremstå som sitt beste selv i møte med barnas venner. Så jeg blir ikke alltid så overrasket over å høre at familier har hatt vansker utenforstående ikke har kjent til. 

Jeg tror foreldregenerasjonen jeg vokste opp med stort sett selvmedisinerte traumer med alkohol, psykolog fantes ikke og man skulle stort sett bare ta seg sammen og takle livet og ikke klage. Det gikk jo ikke alltid sånn kjempebra.

Endret 6 timer siden av Elle Melle

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Trivelig og ressurssterk familie med godt rykte i nærmiljøet. Far i femtiårene groomet og hadde sex med tenåringsjenter bak konas rygg. Du vet aldri, aldri hva som egentlig skjer i andres familier. 

Anonymkode: ba36d...97f

Hvordan var jentene? I etterkant, var det noen tegn? 

Anonymkode: 24761...739

[AnonymBruker]

Nei, det er faktisk ingen grenser for hva som kan foregå innenfor hjemmets 4 vegger. 
Ikke uvanlig at det også er mye dritt bak de fine fasadene også. 

Anonymkode: e3660...9f0

[AnonymBruker]

Klassevenninne ble voldtatt av onkelen sin hver onsdag i bilen hans bak bingoen. Æsj, sa vi, at du vil! Men han er så sterk at, sa den stakkars jenta. Tidlig syttitall, vi skjønte ikke at det var en kriminell handling, det var ikke snakk om slikt da. Hun var lettere psykisk utviklingshemmet, men gikk på vanlig skole uten å lære noe. Hun betrodde seg til oss, de to mest populære jentene i klassa, men hva hjalp det, vi stod der som noen uvitende fehoder. Det vrenger seg i meg over femti år senere. 

 

Anonymkode: 6a7c3...75f

[AnonymBruker]

Har aldri fått sjokk vært i en såpass traumatisk situasjon at jeg har fått sjokk.  Når det kommer til andres familierelasjoner så vet jeg at alt er mulig, fra det værste til det beste, ( og fasade betyr null)  Men å få sjokk over hva andre opplever tenker jeg er rart. Ikke forventet, ja - men utløst sjokk ; nei. 

Anonymkode: 94ee8...529

[AnonymBruker]

Næh. Er oppvokst i Loddefjord så det er lite som overrasker meg. Vi pleide å kaste snøballer på de pedofile osv 😅 Jeg oppdaget jo at det var forskjell på hjemmene til folk ganske tidlig. Mangen forskjellige skjebner. Men sånn er det. Så nei. Ikke sjokkert .

Anonymkode: 7a0ff...6de

[AnonymBruker]

Min mamma kidnappet meg fra mitt hjemland og min familie da jeg var 10. Jeg var veslevoksen og ble brukt som hennes psykolog de første årene. Jeg trodde det var en positiv ting. Så fikk jeg egne venner, egne meninger og kjæreste og oppdaget at hun var en manipulerende, narcissist og at psykisk og fysisk vold som jeg opplevde som normalt, slettes ikke var normalt. Prøvde å få hjelp av andre voksne og endte opp med å bli befølt av den pedofile speiderlederen, bussjåføren som var glad i smårips, en 25 år gammel mann og en 28 år gammel mann (før jeg var fylt 16). Jeg søkte hjelp hos familien, familievernkontoret, barnevernet, på skolen, men alt ble bare feiet bort.

I dag er jeg bare overrasket over hvor lite andre bryr seg om andre utenom sin egen indre sirkel.

Anonymkode: cd012...c15

[AnonymBruker]

Det er dessverre lite som sjokkerer meg, for jeg jobber i et yrke der jeg får vite mye om hvordan familier har det. Det er ekstremt mye rart! Mange triste skjebner der ute som lever tilsynelatende "normale" liv.. 

I min barndom vokste jeg opp i et område med en del fattigdom. Min familie ble nok regnet som middelklasse og mine nærmeste venner i klassen også. Da foreldrene mine ble skilt, ble det veldig vanskelig for oss økonomisk. Vi hadde stadige varsler om å stenge av strømmen, og telefonen ble stengt støtt og stadig. Jeg husker at jeg gjorde mye for å skjule det for mine bestevenner og løy om at telefonen var ødelagt osv når de ikke kom frem på telefonen til meg på flere dager. Foreldrene deres kan jo ha skjønt tegningen, og forklart litt.

Moren min ble deprimert etter skilsmissen og ble borte på kveldene uten at vi fikk tak i henne. Hun kom jo hjem, men ante ikke hvor hun var eller når når hun kom hjem. Jeg måtte ordne meg selv på mange måter. Det hender jeg lurer på hvor mange som visste hvor ille det stod til hos oss...

Anonymkode: 84cfa...a3b

[AnonymBruker]

Jeg er ikke sjokkert, selv vokst opp i et hjem med mishandling, krangling og en mor som ropte ring politiet!
Hun pakket oss inn i bilen å rømte til mine besteforeldre, før han ringte ba om unnskyldning så dro vi hjem å alt var normalt. 
Når jeg ble eldre gikk jeg i mellom de to for å beskytte mamma, han sparket meg, slo, og var voldelig. Det var ikke daglig eller hver måned, men det skjedde. 
Når jeg var liten holdt min store bror for mine ører under senga for å beskytte meg for kranglingen, at pappa kastet ting på mamma. 
Mine foreldre var respektert, mine far hadde en høy stilling og alle trodde vi hadde det veldig fint. 

Jeg har ikke skjønt hvor mye dette påvirket meg før jeg selv ble mamma. 
Så jeg blir ikke overrasket over at andre også har hatt et fasade liv som jeg kaller det. 
Jeg sliter fortsatt med dette fasadelivet, jeg er sykt god på å maskere og spille et skuespill. 
Så jeg prøver å bry meg om andre, jeg kan nok analysere litt vel mye mye når jeg ser barn som kanskje ikke har det helt topp. 

Anonymkode: b3c99...8de

[AnonymBruker]

Noen få ganger blir jeg direkte sjokkert. Som hos en nyere bekjent, eller egentlig ser jeg på henne som en god venninne etterhvert, som jeg også er kollega med som opplevde grov omsorgssvikt i barndommen. Grove greier med både tungt rusmisbruk og faktisk også mord og fengsel i nær familie. Uten at jeg vil gå noe mer inn på det. Hun er i hvert fall selve definisjonen på et løvetannbarn som har fått så mye til på tross av oppveksten. 

Ellers blir jeg sjeldent sjokkert over typ utroskap, kutting av bånd til familie (det eksemplet ditt med en populær venninne som ikke har kontakt med moren er noe jeg ofte hører om). 

Når man har en jobb hvor man møter nye mennesker ukentlig og et større sosialt nettverk så skjønner man fort at det er grums hos de fleste. Og at den fasaden de presenterer på sosiale medier er nettopp det - fasadespill. 

Men klart når jeg har fått hørt så mye oppigjennom så må jeg innrømme at jeg av og til blir provosert av enkelte mennesker som gjør en voldsom greie utav bagateller eller gjør livet til en klagesang. Får lyst å riste enkelte av og til og si "Skjønner du ikke hvor godt du har det!!"

Anonymkode: d944c...154

[AnonymBruker]

Har hørt og opplevd mye i mitt liv. Vet altfor godt at ting ikke alltid er som det ser ut. Ingen hadde trodd det hvis de hadde sett hvordan min oppvekst egentlig var. Utad perfekt,  men et mareritt innefor husets fire vegger.

Men noe som virkelig har sjokkert meg er ståa hjemme hos min søster. Som jeg alltid har sett opp til, og som alltid hadde kontroll. Men nei. Utroskap over mange år, mangelfull omsorg og oppfølging av barna, løgner og dobbeltliv. Det hadde jeg aldri trodd.

Anonymkode: ef449...6fd