Hva vil dere egentlig ha, kvinner? For ingen av oss skjønner det lenger.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvem er alle disse klagekordamene da? Kjenner du dem? Eller er du på tinder selv om du er gift?

Anonymkode: 3fce8...ee8

Kollektivt kalles de vel Kvinneguiden på disse trakter?

Anonymkode: 3a675...13a

[Roci]

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Kollektivt kalles de vel Kvinneguiden på disse trakter?

Anonymkode: 3a675...13a

KG er ikke nødvendigvis representativt for hvordan ting forholder seg i virkeligheten.

[DesmondMiles]

Mann50+ skrev (På 14.10.2025 den 0.25):

Dere kvinner vet ikke hva dere vil ha, men dere forventer at menn skal gjette det – og samtidig aldri trå feil.

Dere sier dere vil ha likestilling, men dere vil fortsatt bli behandlet som prinsesser.

Dere sier dere er selvstendige, men mange forventer fortsatt at mannen skal betale, ta initiativ, fikse alt praktisk og samtidig være følsom, trygg, morsom, sterk og empatisk – men ikke for sterk, for da blir han “truende”.

Hvordan i all verden skal en mann forholde seg til det?

Vi blir fortalt at vi skal vise følelser, men når vi gjør det, mister dere respekten.

Vi skal lytte og forstå, men aldri ha egne meninger som utfordrer dere.

Vi skal være ledere, men samtidig aldri dominere.

Vi skal være forsørgere, men aldri minne dere på at dere nyter godt av det.

Er det rart menn trekker seg unna?

Er det rart mange rett og slett gir opp dating, ekteskap og familieliv
Det virker som alt menn gjør, uansett hva, blir feil. Hvis han er ambisiøs – egoist. Hvis han er følsom – svak. Hvis han er tradisjonell – dinosaur. Hvis han er moderne – kjedelig.

Og mens dere klager over “menn som ikke tar ansvar”, sitter dere samtidig og sveiper forbi dem på Tinder fordi de ikke er “spennende nok”.

Jeg vet dette høres hardt ut, men kanskje noen må si det:

Mange menn føler at kvinner i dag vil ha alt – uten å gi noe tilbake.

Dere vil ha tryggheten fra tradisjonelle menn, men friheten fra moderne feminisme.

Dere vil ha en mann som tåler alt, men som samtidig skal være tynn, perfekt, lyttende og ydmyk.

Så jeg spør dere – ærlig talt:

Hva vil dere egentlig ha?

Vil dere ha menn som faktisk tør å være menn, eller vil dere bare ha speilbilder som nikker og sier “du har rett, kjære”?

For hvis dere virkelig vil ha likestilling, må dere også tåle å høre at dere ikke alltid har rett – og at menn også har grenser, behov og verdighet.

Tjommi, ikke legg dine problemer med kvinner over på oss andre.

[AnonymBruker]

Hvorfor faker kvinner orgasme? – De tror at vi bryr oss.

Greia er: Drit i hva kvinner vil ha. Det er kkke ditt problem.

Anonymkode: 3a675...13a

[AnonymBruker]

Kjære deg. Kvinner er individer som ønsker ulike ting, akkurat som menn.

Du forsøker å fremstille problemet ditt som noe gruppen ‘menn’ ikke skjønner, men dette er et deg-problem. Finnes masse menn som ikke sliter med å forstå hva sin kvinnelige partner ønsker og trenger  

Anonymkode: 82509...cc4

[AnonymBruker]

Hvor ble det av trådstarter her/Mann50+?? 

Skulle nesten tro han skrev noe han selv skjønte var bambus. 

Anonymkode: 74af7...dcd

[AnonymBruker]

Jeg er en helt vanlig norsk mann midt i 30-årene, og jeg kjenner meg ikke igjen i det TS beskriver i det hele tatt. 

Anonymkode: bda35...0b2

[AnonymBruker]

Mann50+ skrev (På 14.10.2025 den 0.25):

Dere kvinner vet ikke hva dere vil ha, men dere forventer at menn skal gjette det – og samtidig aldri trå feil.

Dere sier dere vil ha likestilling, men dere vil fortsatt bli behandlet som prinsesser.

Dere sier dere er selvstendige, men mange forventer fortsatt at mannen skal betale, ta initiativ, fikse alt praktisk og samtidig være følsom, trygg, morsom, sterk og empatisk – men ikke for sterk, for da blir han “truende”.

Hvordan i all verden skal en mann forholde seg til det?

Vi blir fortalt at vi skal vise følelser, men når vi gjør det, mister dere respekten.

Vi skal lytte og forstå, men aldri ha egne meninger som utfordrer dere.

Vi skal være ledere, men samtidig aldri dominere.

Vi skal være forsørgere, men aldri minne dere på at dere nyter godt av det.

Er det rart menn trekker seg unna?

Er det rart mange rett og slett gir opp dating, ekteskap og familieliv
Det virker som alt menn gjør, uansett hva, blir feil. Hvis han er ambisiøs – egoist. Hvis han er følsom – svak. Hvis han er tradisjonell – dinosaur. Hvis han er moderne – kjedelig.

Og mens dere klager over “menn som ikke tar ansvar”, sitter dere samtidig og sveiper forbi dem på Tinder fordi de ikke er “spennende nok”.

Jeg vet dette høres hardt ut, men kanskje noen må si det:

Mange menn føler at kvinner i dag vil ha alt – uten å gi noe tilbake.

Dere vil ha tryggheten fra tradisjonelle menn, men friheten fra moderne feminisme.

Dere vil ha en mann som tåler alt, men som samtidig skal være tynn, perfekt, lyttende og ydmyk.

Så jeg spør dere – ærlig talt:

Hva vil dere egentlig ha?

Vil dere ha menn som faktisk tør å være menn, eller vil dere bare ha speilbilder som nikker og sier “du har rett, kjære”?

For hvis dere virkelig vil ha likestilling, må dere også tåle å høre at dere ikke alltid har rett – og at menn også har grenser, behov og verdighet.

Vei dine ord mann 🤔 Hva får deg til å «gre alle kvinner over en kam»? Og hvilken rett har du egentlig til det? 

Det er faktisk kvinner som velger å leve, frivillig og ufrivillig singel av ulike årsaker.  

Alle kvinner rangerer ikke dere menn etter utseende, posisjon, fet  bil eller ikke men setter ærlighet, gjensidig respekt, toleranse, raushet, varme, ordnet økonomi foran de sykt høye materielle kravene som er blant en stor gruppe kvinner i dag 😳

Anonymkode: 383c1...c75

[AnonymBruker]

Tror ikke vi vet det selv, vi er blitt så selvstendig og menn mer femi, u doo the math

Anonymkode: 651da...afa

[Trolltunge]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Vei dine ord mann 🤔 Hva får deg til å «gre alle kvinner over en kam»? Og hvilken rett har du egentlig til det? 

Det er faktisk kvinner som velger å leve, frivillig og ufrivillig singel av ulike årsaker.  

Alle kvinner rangerer ikke dere menn etter utseende, posisjon, fet  bil eller ikke men setter ærlighet, gjensidig respekt, toleranse, raushet, varme, ordnet økonomi foran de sykt høye materielle kravene som er blant en stor gruppe kvinner i dag 😳

Anonymkode: 383c1...c75

Det er litt vår skyld. Altså den foreldregenerasjonen jeg tilhører. Vi skulle vel gjøre livet litt tryggere og bedre for våre barn enn det vi selv vokste opp med. Skulle være så pedagogisk riktig at mange av oss glemte litt å lære barna å takle at livet ikke bestandig er lett eller perfekt, og at det ikke er noen som bestandig er villig til å ordne opp for deg når du oppfører deg uansvarlig eller dumt. Glemte muligens å lære dem å ta sosialt ansvar, og generelt ansvar. Sviktet litt i å gi dem nødvendige ferdigheter. Var så kompis med dem at vi gjorde kule ting sammen med dem og ga dem kule saker. Glemte så definitivt å lære dem det at å finne partner og å stifte familie er hvordan lykke, ro, mening og tilfredshet skapes. Istedenfor fortalte vi dem at de måtte leve livet før de slo seg til ro. Inneforstått; Det er slutt på å leve når man får partner og familie. En lærdom som har generert mye rastløshet og ensomhet. Villfarelse. 🤯

Vi lærte dem nok ikke at kjærlighet ikke kan bestilles når man ønsker det, slik vi sørget for at de som regel fikk de tingene de ønsket seg, så ivrig i å gi dem dette at de ikke lærte å jobbe tålmodig for noe. Trolig heller ikke at man er veldig heldig når/om man opplever kjærlighet, så den er vel verdt å ta godt vare på, og ikke bør sløses bort som det er stadig mer/ny å hente. Mulig vi heller ikke lærte dem at forhold krever raushet, innsatsvilje og standhaftig lojalitet til hverandre. Vi lærte dem derimot at man ikke skal bli i ulykkelige forhold. Litt usikker på om vi husket på å presisere at det er stor forskjell på å virkelig være ulykkelig og på å ikke være 100% fornøyd. 😬

I tillegg fortalte vi våre barn at de kunne bli akkurat det de ønsket å bli. At alle muligheter sto åpne for dem. Der løy vi nok for å være ærlige, men det var det vi ble fortalt at vi skulle gi dem troen på. Vi trodde vel også på det, ut fra det vi tenkte på angående dette. Vi tok ikke med i beregning at gutta kunne ønske seg å bli evig playboy, som feide over en ny villig kvinne hver helg, og at jenter kunne ønske å bli kjendis på nettet, for å fremstå som dum og deilig. Heller ikke at en god del gutter og og noen kvinner skulle begynne å romantisere kjønnshindringene tidligere generasjoner har kjempet dem ut av, for å bli "nykonservative". Gå tilbake mot det som mange har gitt mye for å få bukt med. Med mer, som det ikke falt oss inn å tenke på. Vi tenkte selvfølgelig skikkelige yrker, etter evner og innsats. Politikvinne og sjef, selv om jente. Sykepleier om man ville det, selv om man var gutt. Ja på det nivået der. 

Vi var naive. Det ble heller ikke advart om at den anbefalte pedagogikken ville skape en god del konger på haugen og prinsesser på erten som oppriktig tror at alt er fryktelig vanskelig og urettferdig dersom de ikke får det de ønsker seg, når de vil ha det. Samt ganske mange knekter som mener det er fryktelig urettferdig at de ikke er konger. 

Det er ikke bare en del kvinner som har skyhøye forventninger (spesielt i forhold til innsatsen de vil legge i det, og mener burde holde) nå, men ganske så mange gutter og unge menn også. 

Likevel finnes det også nå mange fine og ansvarlige unge mennesker, med god forståelse for hva livet og kjærligheten krever av dem. Kanskje spesielt de som var heldige nok til å lære mer gjennom hvordan mor og far sto på, jobbet hardt og samarbeidet for familien, samt behandlet hverandre godt, enn hva vi sa. Fordi hva vi sa var hvordan vi ble opplyst om at vi burde oppdra våre barn. Hva vi skulle gi dem tro på. Men vi kunne jo ikke leve slik selv. 

Takk gud for det! Dermed fikk en del av generasjonen iallefall god lærdom gjennom forbilder i praksis, og det at barn gjør det du gjør, ikke det du sier, har kanskje reddet mange.

Mulig forvirret mange ekstra også riktig nok. 

Pedagogikken og trendene min generasjon foreldre styrte ut fra har nok likevel skyld i en del ting som fikk dårlige utslag. En mann har skrevet bok (og laget film) om akkurat dette. Den edle kunsten å gi faen, mener jeg den heter. Verdt å se/lese. 

Uansett, vi gjorde nok en del feil, men vi gjorde det i god mening. Ikke det at det hjelper så mye å vedkjenne det, når det allerede har gitt en del konsekvenser som ikke var ønsket, eller meningen. Altså, det hjelper ikke engang på hvordan neste generasjon igjen, de som er unge foreldre nå, oppdrar sine barn. Det er ingen læring i det som slo til dels feil ut for den generasjonen jeg og min generasjon oppdro. Neste generasjon foreldre drar det som slo feil ut enda lengre. I like god mening og tro som min generasjon feilet. Blir spennende å se resultatet av det. 😅

Unnskyld! Det var i beste mening. 

Endret 19 timer siden av Trolltunge

[AnonymBruker]

Trolltunge skrev (6 timer siden):

Det er litt vår skyld. Altså den foreldregenerasjonen jeg tilhører. Vi skulle vel gjøre livet litt tryggere og bedre for våre barn enn det vi selv vokste opp med. Skulle være så pedagogisk riktig at mange av oss glemte litt å lære barna å takle at livet ikke bestandig er lett eller perfekt, og at det ikke er noen som bestandig er villig til å ordne opp for deg når du oppfører deg uansvarlig eller dumt. Glemte muligens å lære dem å ta sosialt ansvar, og generelt ansvar. Sviktet litt i å gi dem nødvendige ferdigheter. Var så kompis med dem at vi gjorde kule ting sammen med dem og ga dem kule saker. Glemte så definitivt å lære dem det at å finne partner og å stifte familie er hvordan lykke, ro, mening og tilfredshet skapes. Istedenfor fortalte vi dem at de måtte leve livet før de slo seg til ro. Inneforstått; Det er slutt på å leve når man får partner og familie. En lærdom som har generert mye rastløshet og ensomhet. Villfarelse. 🤯

Vi lærte dem nok ikke at kjærlighet ikke kan bestilles når man ønsker det, slik vi sørget for at de som regel fikk de tingene de ønsket seg, så ivrig i å gi dem dette at de ikke lærte å jobbe tålmodig for noe. Trolig heller ikke at man er veldig heldig når/om man opplever kjærlighet, så den er vel verdt å ta godt vare på, og ikke bør sløses bort som det er stadig mer/ny å hente. Mulig vi heller ikke lærte dem at forhold krever raushet, innsatsvilje og standhaftig lojalitet til hverandre. Vi lærte dem derimot at man ikke skal bli i ulykkelige forhold. Litt usikker på om vi husket på å presisere at det er stor forskjell på å virkelig være ulykkelig og på å ikke være 100% fornøyd. 😬

I tillegg fortalte vi våre barn at de kunne bli akkurat det de ønsket å bli. At alle muligheter sto åpne for dem. Der løy vi nok for å være ærlige, men det var det vi ble fortalt at vi skulle gi dem troen på. Vi trodde vel også på det, ut fra det vi tenkte på angående dette. Vi tok ikke med i beregning at gutta kunne ønske seg å bli evig playboy, som feide over en ny villig kvinne hver helg, og at jenter kunne ønske å bli kjendis på nettet, for å fremstå som dum og deilig. Heller ikke at en god del gutter og og noen kvinner skulle begynne å romantisere kjønnshindringene tidligere generasjoner har kjempet dem ut av, for å bli "nykonservative". Gå tilbake mot det som mange har gitt mye for å få bukt med. Med mer, som det ikke falt oss inn å tenke på. Vi tenkte selvfølgelig skikkelige yrker, etter evner og innsats. Politikvinne og sjef, selv om jente. Sykepleier om man ville det, selv om man var gutt. Ja på det nivået der. 

Vi var naive. Det ble heller ikke advart om at den anbefalte pedagogikken ville skape en god del konger på haugen og prinsesser på erten som oppriktig tror at alt er fryktelig vanskelig og urettferdig dersom de ikke får det de ønsker seg, når de vil ha det. Samt ganske mange knekter som mener det er fryktelig urettferdig at de ikke er konger. 

Det er ikke bare en del kvinner som har skyhøye forventninger (spesielt i forhold til innsatsen de vil legge i det, og mener burde holde) nå, men ganske så mange gutter og unge menn også. 

Likevel finnes det også nå mange fine og ansvarlige unge mennesker, med god forståelse for hva livet og kjærligheten krever av dem. Kanskje spesielt de som var heldige nok til å lære mer gjennom hvordan mor og far sto på, jobbet hardt og samarbeidet for familien, samt behandlet hverandre godt, enn hva vi sa. Fordi hva vi sa var hvordan vi ble opplyst om at vi burde oppdra våre barn. Hva vi skulle gi dem tro på. Men vi kunne jo ikke leve slik selv. 

Takk gud for det! Dermed fikk en del av generasjonen iallefall god lærdom gjennom forbilder i praksis, og det at barn gjør det du gjør, ikke det du sier, har kanskje reddet mange.

Mulig forvirret mange ekstra også riktig nok. 

Pedagogikken og trendene min generasjon foreldre styrte ut fra har nok likevel skyld i en del ting som fikk dårlige utslag. En mann har skrevet bok (og laget film) om akkurat dette. Den edle kunsten å gi faen, mener jeg den heter. Verdt å se/lese. 

Uansett, vi gjorde nok en del feil, men vi gjorde det i god mening. Ikke det at det hjelper så mye å vedkjenne det, når det allerede har gitt en del konsekvenser som ikke var ønsket, eller meningen. Altså, det hjelper ikke engang på hvordan neste generasjon igjen, de som er unge foreldre nå, oppdrar sine barn. Det er ingen læring i det som slo til dels feil ut for den generasjonen jeg og min generasjon oppdro. Neste generasjon foreldre drar det som slo feil ut enda lengre. I like god mening og tro som min generasjon feilet. Blir spennende å se resultatet av det. 😅

Unnskyld! Det var i beste mening. 

Kloke ord!🥇

Anonymkode: bcdad...3ce

[AnonymBruker]

Trolltunge skrev (6 timer siden):

Det er litt vår skyld. Altså den foreldregenerasjonen jeg tilhører. Vi skulle vel gjøre livet litt tryggere og bedre for våre barn enn det vi selv vokste opp med. Skulle være så pedagogisk riktig at mange av oss glemte litt å lære barna å takle at livet ikke bestandig er lett eller perfekt, og at det ikke er noen som bestandig er villig til å ordne opp for deg når du oppfører deg uansvarlig eller dumt. Glemte muligens å lære dem å ta sosialt ansvar, og generelt ansvar. Sviktet litt i å gi dem nødvendige ferdigheter. Var så kompis med dem at vi gjorde kule ting sammen med dem og ga dem kule saker. Glemte så definitivt å lære dem det at å finne partner og å stifte familie er hvordan lykke, ro, mening og tilfredshet skapes. Istedenfor fortalte vi dem at de måtte leve livet før de slo seg til ro. Inneforstått; Det er slutt på å leve når man får partner og familie. En lærdom som har generert mye rastløshet og ensomhet. Villfarelse. 🤯

Vi lærte dem nok ikke at kjærlighet ikke kan bestilles når man ønsker det, slik vi sørget for at de som regel fikk de tingene de ønsket seg, så ivrig i å gi dem dette at de ikke lærte å jobbe tålmodig for noe. Trolig heller ikke at man er veldig heldig når/om man opplever kjærlighet, så den er vel verdt å ta godt vare på, og ikke bør sløses bort som det er stadig mer/ny å hente. Mulig vi heller ikke lærte dem at forhold krever raushet, innsatsvilje og standhaftig lojalitet til hverandre. Vi lærte dem derimot at man ikke skal bli i ulykkelige forhold. Litt usikker på om vi husket på å presisere at det er stor forskjell på å virkelig være ulykkelig og på å ikke være 100% fornøyd. 😬

I tillegg fortalte vi våre barn at de kunne bli akkurat det de ønsket å bli. At alle muligheter sto åpne for dem. Der løy vi nok for å være ærlige, men det var det vi ble fortalt at vi skulle gi dem troen på. Vi trodde vel også på det, ut fra det vi tenkte på angående dette. Vi tok ikke med i beregning at gutta kunne ønske seg å bli evig playboy, som feide over en ny villig kvinne hver helg, og at jenter kunne ønske å bli kjendis på nettet, for å fremstå som dum og deilig. Heller ikke at en god del gutter og og noen kvinner skulle begynne å romantisere kjønnshindringene tidligere generasjoner har kjempet dem ut av, for å bli "nykonservative". Gå tilbake mot det som mange har gitt mye for å få bukt med. Med mer, som det ikke falt oss inn å tenke på. Vi tenkte selvfølgelig skikkelige yrker, etter evner og innsats. Politikvinne og sjef, selv om jente. Sykepleier om man ville det, selv om man var gutt. Ja på det nivået der. 

Vi var naive. Det ble heller ikke advart om at den anbefalte pedagogikken ville skape en god del konger på haugen og prinsesser på erten som oppriktig tror at alt er fryktelig vanskelig og urettferdig dersom de ikke får det de ønsker seg, når de vil ha det. Samt ganske mange knekter som mener det er fryktelig urettferdig at de ikke er konger. 

Det er ikke bare en del kvinner som har skyhøye forventninger (spesielt i forhold til innsatsen de vil legge i det, og mener burde holde) nå, men ganske så mange gutter og unge menn også. 

Likevel finnes det også nå mange fine og ansvarlige unge mennesker, med god forståelse for hva livet og kjærligheten krever av dem. Kanskje spesielt de som var heldige nok til å lære mer gjennom hvordan mor og far sto på, jobbet hardt og samarbeidet for familien, samt behandlet hverandre godt, enn hva vi sa. Fordi hva vi sa var hvordan vi ble opplyst om at vi burde oppdra våre barn. Hva vi skulle gi dem tro på. Men vi kunne jo ikke leve slik selv. 

Takk gud for det! Dermed fikk en del av generasjonen iallefall god lærdom gjennom forbilder i praksis, og det at barn gjør det du gjør, ikke det du sier, har kanskje reddet mange.

Mulig forvirret mange ekstra også riktig nok. 

Pedagogikken og trendene min generasjon foreldre styrte ut fra har nok likevel skyld i en del ting som fikk dårlige utslag. En mann har skrevet bok (og laget film) om akkurat dette. Den edle kunsten å gi faen, mener jeg den heter. Verdt å se/lese. 

Uansett, vi gjorde nok en del feil, men vi gjorde det i god mening. Ikke det at det hjelper så mye å vedkjenne det, når det allerede har gitt en del konsekvenser som ikke var ønsket, eller meningen. Altså, det hjelper ikke engang på hvordan neste generasjon igjen, de som er unge foreldre nå, oppdrar sine barn. Det er ingen læring i det som slo til dels feil ut for den generasjonen jeg og min generasjon oppdro. Neste generasjon foreldre drar det som slo feil ut enda lengre. I like god mening og tro som min generasjon feilet. Blir spennende å se resultatet av det. 😅

Unnskyld! Det var i beste mening. 

Nei, vi "glemte" på ingen måte  dette.

Dette var politisk ukorrekt, forbudt innsikt.

Den ene, sanne vei var det totale frislipp.

Applauder frem promiskuøse kvinner!

Karriere er alt som betyr noe, må vite!

Og nå ser vi ødeleggelsene, svart på hvitt.

Hvilken -isme er det så vi kan takke…? 😏

Anonymkode: 3a675...13a

[AnonymBruker]

Mann50+ skrev (På 14.10.2025 den 0.25):

Dere kvinner vet ikke hva dere vil ha, men dere forventer at menn skal gjette det – og samtidig aldri trå feil.

Dere sier dere vil ha likestilling, men dere vil fortsatt bli behandlet som prinsesser.

Dere sier dere er selvstendige, men mange forventer fortsatt at mannen skal betale, ta initiativ, fikse alt praktisk og samtidig være følsom, trygg, morsom, sterk og empatisk – men ikke for sterk, for da blir han “truende”.

Hvordan i all verden skal en mann forholde seg til det?

Vi blir fortalt at vi skal vise følelser, men når vi gjør det, mister dere respekten.

Vi skal lytte og forstå, men aldri ha egne meninger som utfordrer dere.

Vi skal være ledere, men samtidig aldri dominere.

Vi skal være forsørgere, men aldri minne dere på at dere nyter godt av det.

Er det rart menn trekker seg unna?

Er det rart mange rett og slett gir opp dating, ekteskap og familieliv
Det virker som alt menn gjør, uansett hva, blir feil. Hvis han er ambisiøs – egoist. Hvis han er følsom – svak. Hvis han er tradisjonell – dinosaur. Hvis han er moderne – kjedelig.

Og mens dere klager over “menn som ikke tar ansvar”, sitter dere samtidig og sveiper forbi dem på Tinder fordi de ikke er “spennende nok”.

Jeg vet dette høres hardt ut, men kanskje noen må si det:

Mange menn føler at kvinner i dag vil ha alt – uten å gi noe tilbake.

Dere vil ha tryggheten fra tradisjonelle menn, men friheten fra moderne feminisme.

Dere vil ha en mann som tåler alt, men som samtidig skal være tynn, perfekt, lyttende og ydmyk.

Så jeg spør dere – ærlig talt:

Hva vil dere egentlig ha?

Vil dere ha menn som faktisk tør å være menn, eller vil dere bare ha speilbilder som nikker og sier “du har rett, kjære”?

For hvis dere virkelig vil ha likestilling, må dere også tåle å høre at dere ikke alltid har rett – og at menn også har grenser, behov og verdighet.

Skjønner ikke innlegget ditt ts?

Det blir som å si at alle bør kjøre Tesla når noen vil ha Mazda. Du forstår ikke? Merkelig innlegg av en mann. 

Min mann er strålende fornøyd med meg, og jeg med han. Innlegget ditt er RETTET mot dine personlige erfaringer og har ingenting med andre å gjøre. 

Anonymkode: fa2b6...f30

[Virrevirrevapp]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Nei, vi "glemte" på ingen måte  dette.

Dette var politis ukorrekt, forbudt innsikt.

Den ene, sanne,    det totale frislipp.

Applauder frem promiskuøse kvinner!

Karriere er alt som betyr noe, må vite!

Og nå ser vi ødeleggelsene, svart på hvitt.

Hvilken -isme er det så vi kan takke…? 😏

Anonymkode: 3a675...13a

Karriere= jobb, alle trenger jobb. Av en eller annen grunn har mange unge menn begynt å drømme om å tjene 2 mill, og en del damer drømmer om å aldri jobbe, men de fleste får nøye seg med en 50-150 % stilling hvor de tjener helt ok og kan forsørge unger. 

Altså, menn kjøper sex som de alltid har gjort. Men i dag slipper ei dame som har gjensidig nytende sex med kjæresten å bli kalt hore.

 

[AnonymBruker]

Virrevirrevapp skrev (5 minutter siden):

Karriere= jobb, alle trenger jobb. Av en eller annen grunn har mange unge menn begynt å drømme om å tjene 2 mill, og en del damer drømmer om å aldri jobbe, men de fleste får nøye seg med en 50-150 % stilling hvor de tjener helt ok og kan forsørge unger. 

Altså, menn kjøper sex som de alltid har gjort. Men i dag slipper ei dame som har gjensidig nytende sex med kjæresten å bli kalt hore.

 

I denne fiaskoen av et samfunn som sosialister, feminister og andre inkarnasjoner av marxisme har prestert å stelle i stand må en mann tjene mellom en og to millioner for å kunne forsørge en familie alene.

Forstod du virkelig ikke dette?

Og "kjøper sex"… det er dette menn driver med? Kjøper sex?

Hva er det du har røyka, egentlig?

Anonymkode: 3a675...13a

[Virrevirrevapp]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

I denne fiaskoen av et samfunn som sosialister, feminister og andre inkarnasjoner av marxisme har prestert å stelle i stand må en mann tjene mellom en og to millioner for å kunne forsørge en familie alene.

Forstod du virkelig ikke dette?

Og "kjøper sex"… det er dette menn driver med? Kjøper sex?

Hva er det du har røyka, egentlig?

Anonymkode: 3a675...13a

Jeg har ikke røykt noe som helst, jeg må holde meg sunn og frisk så jeg kan klare jobben min og forsørge meg selv. 

Ingen har krav på å tjene så mye at de kan forsørge voksen partner og barn med denne standarden som forventes i dag med høy standard på bolig, 1-2 biler og masse sydenferier. Men om man vil leve hele familien på startsiden anno 1950, så skal man nok få det til på min lønning, eller mindre.

 

[knooters]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

I denne fiaskoen av et samfunn som sosialister, feminister og andre inkarnasjoner av marxisme har prestert å stelle i stand må en mann tjene mellom en og to millioner for å kunne forsørge en familie alene.

Forstod du virkelig ikke dette?

Og "kjøper sex"… det er dette menn driver med? Kjøper sex?

Hva er det du har røyka, egentlig?

Anonymkode: 3a675...13a

Men ingen ber en mann om å gjøre dette. Tvert imot ønsker jo kvinner plass til å få ta del i forsørgeransvaret. På samme måte som menn ønsker å ta del i omsorgen til sine små barn.

At en mann i det hele tatt skal være i stand til å forsørge en hel familie alene er et merkelig premiss for noen debatt. Noen som har tatt en overdose konservatisme?

[AnonymBruker]

Mann50+ skrev (På 14.10.2025 den 0.44):

Jeg lever i et godt ekteskap, og det er kanskje nettopp derfor jeg våger å skrive dette
Jeg vet hvordan det kan fungere – når man faktisk snakker sammen ærlig i stedet for å spille rollespill.

Kona mi og jeg har vært sammen i mange år. Vi har gått gjennom både små og store stormer, men vi har lært én ting:

Forholdet fungerer fordi vi ikke later som om vi er helt like.

Hun er sterk, selvstendig og tydelig – og jeg respekterer henne for det.

Men hun forventer også at jeg tar ansvar når det trengs, og at jeg er trygg, tydelig og til stede.

Og jeg forventer at hun faktisk er lojal, ærlig og ikke spiller offerkortet hver gang noe er vanskelig. 
Det er den balansen som mangler i mye av dagens likestillingsprat.

Folk snakker om “likeverd”, men de lever ikke slik. De sier de vil ha likestilling, men samtidig forventer mange kvinner å få det beste fra begge verdener – styrken fra mannen, friheten fra feminismen, og null konsekvenser.

Og mange menn lar det skje, fordi de er redde for å bli kalt gammeldagse, kontrollerende eller “giftige”.

Men vet du hva som faktisk er giftig?Uærlighet.

Forhold der begge går rundt og later som de ikke har forventninger, for å unngå konflikt.

Jeg og kona mi har hatt våre tøffe samtaler, og ja – de har vært brutalt ærlige. Men det er nettopp derfor vi respekterer hverandre. Vi tåler sannheten.

Jeg skriver ikke dette for å “ta” noen, men fordi jeg tror mange moderne forhold rakner nettopp fordi folk ikke tør å være tydelige.

Menn tør ikke si hva de egentlig savner. Kvinner tør ikke innrømme hva de egentlig lengter etter.

I stedet snakker alle i floskler om likestilling og frihet – mens de egentlig vil ha trygghet, nærhet og klare roller
Jeg lever i et ekteskap der alt dette er avklart.

Vi vet hvem vi er, hva vi står for, og hva vi forventer av hverandre. Og jeg tror mange forhold kunne vært reddet – eller i det minste vært ærligere – hvis folk sluttet å late som og begynte å si ting slik de faktisk er. 

Ok, fint. Hva er problemet ditt da?

Anonymkode: 0c0be...b58

[AnonymBruker]

knooters skrev (3 timer siden):

Men ingen ber en mann om å gjøre dette. Tvert imot ønsker jo kvinner plass til å få ta del i forsørgeransvaret. På samme måte som menn ønsker å ta del i omsorgen til sine små barn.

At en mann i det hele tatt skal være i stand til å forsørge en hel familie alene er et merkelig premiss for noen debatt. Noen som har tatt en overdose konservatisme?

Tradwives ønsker typisk dette. Og disse gutta ønsker typisk tradwives.

Hva du måtte tro er for mye eller for lite konservativt er totalt uinteressant.

Anonymkode: 3a675...13a

[AnonymBruker]

Virrevirrevapp skrev (4 timer siden):

Jeg har ikke røykt noe som helst, jeg må holde meg sunn og frisk så jeg kan klare jobben min og forsørge meg selv. 

Ingen har krav på å tjene så mye at de kan forsørge voksen partner og barn med denne standarden som forventes i dag med høy standard på bolig, 1-2 biler og masse sydenferier. Men om man vil leve hele familien på startsiden anno 1950, så skal man nok få det til på min lønning, eller mindre.

 

Hva folk ønsker og hva de har krav på er to forskjellige ting. Lær deg forskjellen.

Anonymkode: 3a675...13a