Ja, jeg er så frustrert!

[Gjest Frustrert!]

Jeg flyr snart på veggen jeg altså.... Saken er den at kjærsten min og jeg har vært sammen i snart to år, og samboere ca like lenge. Vi har, etter min definisjon, et perfekt forhold, bortsett fra når det kommer til sex!

Han har hele livet vært plaget av potensproblemer, dvs han får den opp, men den holder seg ikke akkurat stiv lenge av gangen... I starten gikk det greit, for da var han så tent og klar at vi hadde sex på andre måter... Men nå.... Nå er det dødt altså....

Vi er inne i en utrolig ond sirkel, som jeg hverken ser starten eller slutten på. Han blir frustrert når den ikke funker, jeg blir frustert når den ikke funker og sex'en tar slutt så fort den blir slapp, han tar ikke initiativet til sex fordi han er redd for å skuffe meg og seg selv og han sier også at han aldri har hatt en veldig sterk sex-drive, noe jeg tror kommer av problemet hans... Også blir jeg frustrert fordi han aldri vil, for jeg vil!!!! Han er jo verdens deiligste...

Vi har den samme "diskusjonen" gang på gang... Og jeg blir mer og mer amper og irritert og usikker og alt på en gang... Jeg er så lei av å legge meg og håpe at noe skal skje, også skjer det ingenting...kveld etter kveld.... Og det er ikke det at jeg ikke tar initiativ, for det gjør jeg... Saken er bare den at jeg får svært sjeldent noe respons fra han, noe han begrunner med at han får prestasjonsangst når han skjønner hva jeg vil....

Har nå kommet til et punkt hvor vi/jeg ikke aner hva eller hvilken "taktikk" vi skal bruke for å få dette på rett kjøl igjen. Han sier at det ikke er noe annet han heller vil enn å ha masse lyst på meg, og at vi skal ha masse god sex! Sånn det var...da det var "ukomplisert". Jeg tenker at jeg bare får trekke meg helt tilbake og anse den delen av forholdet vårt som død, eller iallefall i dvale størsteparten av tiden, men noe sier meg at jeg ikke kommer til å bli værende her da... Jeg trenger sex som en del av forholdet! Han vil at jeg ikke skal prate/mase om det, eller vise at jeg blir skuffet når det ikke skjer noe, men jeg klarer ikke. Jeg klarer iallefall ikke å la vær å vise skuffelse, og som jeg sa til han; hva hjelper det å ikke vise det når du vet at jeg blir det?

Hva kan jeg/vi gjøre? Har tenkt på sexolog, men det er så himla dyrt...

Og jeg/vi er sikre på at det ikke skyldes at han har noen andre, vil ha noen andre eller synes jeg er frastøtende. Det sitter nok bare i hodet, men det er tydeligvis ikke bare bare fordet....

Hjelp????

[Gjest Mann 35]

Hvis dere vil redde forholdet, har dere bare ett valg, og det er å kontakte en sexolog eller andre som kan hjelpe han med potensproblemet. Om det koster mye penger så må dere bare ta den kostnaden. Er dere ikke villige til å betale prisen, ja så er dere heller ikke villige til å redde forholdet.

[Gjest gjest1]

Jeg tror at han burde gå til legen sin og forklare. Kanskje kan medikamenter hjelpe, kanskje terapeut av noe slag, det kommer jo litt an på hva impotensen skyldes. Resepter og henvisninger etc får man av legen. Usikker på om legen henviser til sexolog, mulig.

[Gjest Gjest]

Hei. Jeg er hannkjønn og har vært gjennom det samme. Det var alså jeg som hadde ereksjonsproblemer. Det er helt klart en ond sirkel, som du sier. Troen på at jeg kan fungere godt nok for henne er viktig. Selv om problemet helt klart er psykisk vil det hjelpe med Viagra. Jeg brukte det, og det ga en sikkerhet for at jeg kunne funke. Etter hvert ble forholdet bedre, sikkerheten kom tilbake, og bruken av Viagra kunne trappes ned. I dag fungerer vi kjempebra sammen.

Lykke til!

[Gjest Gjest]

Han kan jo ikke ha det godt han heller. Det må jo gå ut over selvfølelsen hans at han ikke makter å "stille opp".

Klarer du å innstille deg på en periode hvor du kun konsentrerer deg om å få hans selvfølelse opp igjen? Dvs få han til å slappe av og stole på at du vil ha han uansett om han presterer eller ikke?

Vil tro at det han minst av alt behøver nå er stress.

Kanskje lettere å få han til legen om problemet ufarliggjøres og det ikke går på hans selvtillit løs.

[Gjest Gjest]

Jeg hadde en sånn mann en gang, hele problemet løste seg da han sluttet å røyke. Siden han tross alt får den opp kan også en penisring være en god idé, da holder den seg oppe.

Ellers har cupido en hel seksjon om dette problemet:

http://www.cupido.no/archive.cfm?id=12577

Lykke til!

[Leo]

Skulle dere holde til i nærheten av Oslo, kan jeg anbefale Andrologisk senter og Dr. Ken Purvis på det varmeste! Purvis'en er en mester i å ufarliggjøre ting og kan utføre små mirakler med enkle midler .

Det koster riktignok 600 kroner for en konsultasjon, men jeg tror egentlig ikke problemet er så stort bortsett fra at han/dere har havnet i en ond sirkel, så du skal ikke se bort fra at problemet kan være løst i løpet av et par konsultasjoner + evt. medisiner. Sexolog tror jeg kan bli litt "overkill"...

Endret 30. mars 2006 av Leo

[fomlepung]

Første jeg tenkte når jeg leste dette var at mannen din muligens kan ha en underproduksjon av testosteron.

Hadde jeg opplevd slike problemer, så hadde jeg gått til legen for å sjekket testosteron nivået mitt, og fått medisiner for dette om det hadde vist seg å være et problem.

Prestasjonsangst er jo den største "potenskilleren" som er... blir man stressa og ikke greier å samle tankene helt, så blir det ikke mye liv i sakene.

I de fleste tilfeller med potenssvikt, så tror jeg det meste ligger i hodet og ikke fysiologisk. Uansett så synes jeg han burde ta en sjekk av testostron nivået sitt.

[Gjest doktor-gjest]

Dette problemet bør helt klart tas opp med legen ja. Det finnes både medisiner og andre metoder nå til dags som kan avhjelpe dette problemet.

Ofte er det slik som en skriver over her - at medisiner kan hjelpe en til å komme over "kneika" få igjen selvtilliten, og så funker det som bare det. Men når du skriver at selv i starten på forholdet fungerte dette dårlig, så er det mulig at din samboer har et medfødt problem med årenettet. Dette er det også fullt mulig å gjøre noe med.

Gå til fastlegen. Dette er ikke det minste flaut, det er helt vanlig. Det er slett ikke nødvendig å gå til en rådyr, privat "sexolog" (som for øvrig hvem som helst kan kalle seg....). Fastlegen kan gi råd og medisiner, funker ikke dette, be om henvisning til urolog.

[Gjest Hovedinnlegger]

Takk for mange fine svar

Han har vært hos legen og fått sjekket nivået av testosteron, og det lå helt innenfor normalen. Han røyker ikke, og penisring har ingen eller ubetydelig effekt...

Vi har tenkt på Viagra som et mulig alternativ vi også, men er så redde for at det skal bli sånn at vi bare klarer å ha sex ved hjelp av det. Det har jo funket til en viss grad før... Skjer ikke hver gang, men jeg tror jeg kan si at det skjer så ofte som 2 av 5 ganger... Kanskje mer, noen ganger mindre...det går i perioder.

Er redd for at leger og sexologer kan gjøre at fokuset blir for stort, og problemet større. Vi prater veldig godt sammen, så egentlig føler jeg at løsningen i første omgang ligger hos oss et sted. Som en skrev over, så tror jeg/vi også det er viktig å ikke stresse med det, men la han føle at sex er noe veldig naturlig og ukomplisert igjen... Noe det jo faktisk er, når det er med en man elsker og stoler 100% på.