AnonymBruker Skrevet 13. oktober #1 Skrevet 13. oktober Jeg har kommet opp i en situasjon jeg ikke har fourtsett. Etter å ha blitt skilt, er frivillig barnøs, har jeg nå møtt en mann med en jente i skolealder (9). Han er helt fantastisk og vi ser virkelig for oss at det blir oss, så da må jeg jo bli en del av datterens liv etter hvert. Vi skal ikke flytte sammen, jeg tror nok jeg vil ønske å ha mitt eget sted for alltid, men vi er jo mye hos han. Har noen råd til hvordan vi bør gå fram og hvordan jeg bør oppføre meg overfor et bonusbarn? Jeg tenker det er greit å ha tenkt mye over dette på forhånd og lært litt så jeg ikke kommer skeivt ut av en elelr annen grunn. Jeg er glad i barn og pleier å ha god tone med dem, men har jo altså null erfaring med å være omsorgsperson. Anonymkode: ba6df...a41 1
Raven.Writingdesk Skrevet 13. oktober #2 Skrevet 13. oktober (endret) Ikke bli sjalu på barnet. Ikke sett dine behov opp i mot barnets behov. Aldri be far velge på en eller annen måte mellom å dekke dine behov opp imot barnets behov. Ikke døm barnet negativt når det er sårbart eller viser sine mindre elskverdige sider. Ikke fortell far hvem barnet er eller hvordan du mener man burde oppdra det, eller hva du mener barnet trenger om dette strider mot barnets egne ønsker og/eller fars egne instinkter. Ikke definer hvem barnet er til barnet selv og/eller andre om denne definisjonen innebærer en eller flere negative personlighetstrekk. Støtt barnet på måter du føler du kan. Vær deg selv rundt barnet og vis hvem du er. Bygg en personlig relasjon til barnet som er uavhengig av andre forhold. Vær genuint nyskjerrig på hvem dette lille mennesket er. Tilby trøst og omsorg når du selv føler du evner å gi det og opplever at barnet søker det. Du har lov til å sette grenser for deg selv (ta egentid, bo for deg selv, dekke egne behov) og vær gjerne tydelig på dette fra starten av slik at forventningene til deg er tydelig. Hvis du plutselig skulle få ønske om egne barn må du virkelig vurdere hva det innebærer i forhold til å evne å imøtekomme alle punktene over. Endret 13. oktober av Raven.Writingdesk 5 1
AnonymBruker Skrevet 13. oktober #3 Skrevet 13. oktober Vis at du ønsker å tilbringe tid sammen med barnet og ikke si hver gang det blir vanskelig at "jeg kan ta en tur ut så dere får litt privatliv". Det er sårende om vanskelige følelser ikke føles akseptert av en bonusmor. Jeg synes i hvert fall det som barn. Ble etterhvert et kunstig forhold der hun stakk hver gang jeg ble følsom/irritert/vanskelig. Hadde bare lyst at hun skulle vise meg forståelse og aksept. Si "ahh, sånn kan jeg også ha det noen ganger, skjønner deg godt". Anonymkode: 16ee2...cb2 2 1 1
AnonymBruker Skrevet 13. oktober #4 Skrevet 13. oktober Takk, mye bra å huske på. Kjenner jeg er litt nervøs for dette. Anonymkode: ba6df...a41
AnonymBruker Skrevet 13. oktober #5 Skrevet 13. oktober AnonymBruker skrev (1 minutt siden): Vis at du ønsker å tilbringe tid sammen med barnet og ikke si hver gang det blir vanskelig at "jeg kan ta en tur ut så dere får litt privatliv". Det er sårende om vanskelige følelser ikke føles akseptert av en bonusmor. Jeg synes i hvert fall det som barn. Ble etterhvert et kunstig forhold der hun stakk hver gang jeg ble følsom/irritert/vanskelig. Hadde bare lyst at hun skulle vise meg forståelse og aksept. Si "ahh, sånn kan jeg også ha det noen ganger, skjønner deg godt". Anonymkode: 16ee2...cb2 Åh, veldig godt råd! Det kan sikkert bli lett å bare trekke seg unna, fordi man også tenker man ikke har noe med det å gjøre og at de kanskje vil deale med sånt alene. Men da skal jeg tenke på dette. Anonymkode: ba6df...a41 1
AnonymBruker Skrevet 13. oktober #6 Skrevet 13. oktober AnonymBruker skrev (4 minutter siden): Vis at du ønsker å tilbringe tid sammen med barnet og ikke si hver gang det blir vanskelig at "jeg kan ta en tur ut så dere får litt privatliv". Det er sårende om vanskelige følelser ikke føles akseptert av en bonusmor. Jeg synes i hvert fall det som barn. Ble etterhvert et kunstig forhold der hun stakk hver gang jeg ble følsom/irritert/vanskelig. Hadde bare lyst at hun skulle vise meg forståelse og aksept. Si "ahh, sånn kan jeg også ha det noen ganger, skjønner deg godt". Anonymkode: 16ee2...cb2 Ikke TS men dette skal jeg ta til meg jeg også! Jeg har nylig fått et "bonusbarn" jeg også og merker at jeg trekker meg unna dersom ting koker litt. Det handler overhodet ikke om at jeg ikke ønsker å være tilstede eller støtte, men at jeg ikke ønsker å trå over en grense eller tråkke på noen tær. Kort og greit at jeg er usikker på min egen rolle og hva som er innafor og ikke. Gir det mening? Nå skal jeg jaggu heller "stå i det" og ikke bare trekke meg unna TAKK! Anonymkode: 14054...8ea 2
AnonymBruker Skrevet 13. oktober #7 Skrevet 13. oktober AnonymBruker skrev (1 minutt siden): Ikke TS men dette skal jeg ta til meg jeg også! Jeg har nylig fått et "bonusbarn" jeg også og merker at jeg trekker meg unna dersom ting koker litt. Det handler overhodet ikke om at jeg ikke ønsker å være tilstede eller støtte, men at jeg ikke ønsker å trå over en grense eller tråkke på noen tær. Kort og greit at jeg er usikker på min egen rolle og hva som er innafor og ikke. Gir det mening? Nå skal jeg jaggu heller "stå i det" og ikke bare trekke meg unna TAKK! Anonymkode: 14054...8ea Ja, jeg skjønner også veldig godt den impulsen og ville sikkert fort gjort det selv! Hvordan syns du ellers det er? Noe du har lært eller noe du syns er spesielt vanskelig? Har du egne barn? Anonymkode: ba6df...a41
AlexandraX Skrevet 13. oktober #8 Skrevet 13. oktober Du har da ingen ingen ansvar ovenfor dette barnet og ingen plikter... Bare ikke la dette barnet gå over hodet på deg 1
AprilLudgate Skrevet 13. oktober #9 Skrevet 13. oktober Ikke kall deg bonusmor i dette scenariet. Du er kjæresten til pappaen, og er på besøk innimellom/finner på ting når han har samvær. I dette tilfellet hadde jeg personlig ikke blandet meg mye inn sosialt når de har samvær. Om dere fortsatt holder sammen og er stabile etter et par år kan dere jo treffes litt oftere - men: Denne situasjonen er jo ideell for alle. Ikke flytte (raskt iallefall) sammen, de to får alenetid sammen, ingen nye barn i bildet fra deres side. Vær snill og grei, og - ikke kall deg bonusmamma. Du er den ferske kjæresten til pappa per nå. 6 1
AprilLudgate Skrevet 13. oktober #10 Skrevet 13. oktober AnonymBruker skrev (19 minutter siden): Åh, veldig godt råd! Det kan sikkert bli lett å bare trekke seg unna, fordi man også tenker man ikke har noe med det å gjøre og at de kanskje vil deale med sånt alene. Men da skal jeg tenke på dette. Anonymkode: ba6df...a41 Du kan sitte der uten å si noe der og da. Om barnet er sur/lei seg så kan du si anerkjennende småting som «sånn kan jeg og kjenne på avogtil/jeg blir avogtil skikkelig sur om jeg er sliten, og så skjønner jeg ikke hvorfor». Type mennesklige følelser på tvers av alder/relasjon. Å finne på noe annet er greit når de kanskje trenger å gjøre noe hyggelig alene sammen. 1
AnonymBruker Skrevet 13. oktober #11 Skrevet 13. oktober AprilLudgate skrev (2 minutter siden): Ikke kall deg bonusmor i dette scenariet. Du er kjæresten til pappaen, og er på besøk innimellom/finner på ting når han har samvær. I dette tilfellet hadde jeg personlig ikke blandet meg mye inn sosialt når de har samvær. Om dere fortsatt holder sammen og er stabile etter et par år kan dere jo treffes litt oftere - men: Denne situasjonen er jo ideell for alle. Ikke flytte (raskt iallefall) sammen, de to får alenetid sammen, ingen nye barn i bildet fra deres side. Vær snill og grei, og - ikke kall deg bonusmamma. Du er den ferske kjæresten til pappa per nå. Ja, det er nok en god måte å tenke på det. Enn så lenge ser jeg ham den uka han ikke har barnet. Men vi bor rett ved hverandre, så det er fort gjort å støte på dem og. Siden vi ikke skal flytte sammen på lang tid, kan det jo hende det ikke har så mye å si for barnet heller, så lenge hun ikke føler jeg tar for mye plass eller fokus. Moren har en ny kjæreste, så hun er heldigvis ikke uvant med situasjonen. Anonymkode: ba6df...a41
AprilLudgate Skrevet 13. oktober #12 Skrevet 13. oktober (endret) AnonymBruker skrev (2 minutter siden): Ja, det er nok en god måte å tenke på det. Enn så lenge ser jeg ham den uka han ikke har barnet. Men vi bor rett ved hverandre, så det er fort gjort å støte på dem og. Siden vi ikke skal flytte sammen på lang tid, kan det jo hende det ikke har så mye å si for barnet heller, så lenge hun ikke føler jeg tar for mye plass eller fokus. Moren har en ny kjæreste, så hun er heldigvis ikke uvant med situasjonen. Anonymkode: ba6df...a41 Man kommer langt med å være snill og grei, og si i forbifarta «dere skal x ja, så koselig - ha en fin dag da dere». Sånt pleier gå seg greit til. Kan legge til at min mor fant seg ny barnløs mann (siste av flere, hvor de andre var rasshøl) som hun er gift med fortsatt. Han har ingen annen familie enn oss, og er veldig viktig del av familien. Jeg kaller ham ved sitt navn, men mitt barn kaller ham «Bestefar Navn». Han blander seg fortsatt i lite, men vi er jo voksne 😅 Han fikk 4 «bonusbarn» og nå 12 barnebarn på kjøpet 😆 Endret 13. oktober av AprilLudgate 1 1
AnonymBruker Skrevet 13. oktober #13 Skrevet 13. oktober Søk her på KG etter ordene bonusbarn, bonusmor og barnemor. Du kommer til å bli forskrekket. Men du lærer mye. Anonymkode: 2a47f...644
AnonymBruker Skrevet 13. oktober #14 Skrevet 13. oktober Du har fått mange gode råd her, men som stemor på sjette året (med en veldig fin stedatter som jeg er veldig glad i): Ikke stress om det ikke går seg til med en gang, og hun er litt skeptisk/ sjalu osv. Ikke stress om du ikke alltid liker henne. Sånne relasjoner kan være litt vanskelige i starten og det kan ta litt tid, det betyr ikke at det ikke kan bli veldig bra på sikt. Vær tålmodig med både henne og deg selv! Anonymkode: a2823...b1b 2
AnonymBruker Skrevet 13. oktober #15 Skrevet 13. oktober AnonymBruker skrev (38 minutter siden): Du har fått mange gode råd her, men som stemor på sjette året (med en veldig fin stedatter som jeg er veldig glad i): Ikke stress om det ikke går seg til med en gang, og hun er litt skeptisk/ sjalu osv. Ikke stress om du ikke alltid liker henne. Sånne relasjoner kan være litt vanskelige i starten og det kan ta litt tid, det betyr ikke at det ikke kan bli veldig bra på sikt. Vær tålmodig med både henne og deg selv! Anonymkode: a2823...b1b Takk! Nå som jeg er litt nervøs, kan jeg nok fort legge veldig mye i de første møtene og bli redd om det ikke går så bra i starten. Da skal jeg tenke på dette. Jeg vil jo så gjerne at det skal gå fint. Anonymkode: ba6df...a41
AnonymBruker Skrevet 14. oktober #16 Skrevet 14. oktober Hvor mye er hun hos ham? Har han et godt forhold til hennes mor? Anonymkode: daf60...f57
AnonymBruker Skrevet 14. oktober #17 Skrevet 14. oktober AnonymBruker skrev (2 minutter siden): Hvor mye er hun hos ham? Har han et godt forhold til hennes mor? Anonymkode: daf60...f57 annenhver uke. De samarbeider bra om barnet og bor rett ved hverandre, men det er ikke noe nært eller varmt forhold mellom dem. Anonymkode: ba6df...a41
Ny Bruker Skrevet 14. oktober #18 Skrevet 14. oktober AnonymBruker skrev (13 timer siden): Jeg har kommet opp i en situasjon jeg ikke har fourtsett. Etter å ha blitt skilt, er frivillig barnøs, har jeg nå møtt en mann med en jente i skolealder (9). Han er helt fantastisk og vi ser virkelig for oss at det blir oss, så da må jeg jo bli en del av datterens liv etter hvert. Vi skal ikke flytte sammen, jeg tror nok jeg vil ønske å ha mitt eget sted for alltid, men vi er jo mye hos han. Har noen råd til hvordan vi bør gå fram og hvordan jeg bør oppføre meg overfor et bonusbarn? Jeg tenker det er greit å ha tenkt mye over dette på forhånd og lært litt så jeg ikke kommer skeivt ut av en elelr annen grunn. Jeg er glad i barn og pleier å ha god tone med dem, men har jo altså null erfaring med å være omsorgsperson. Anonymkode: ba6df...a41 Du er frivillig barnløs. Du har ingen planer om å være samboer/familie med ham. Da er du bare "pappaens kjæreste". Jeg tenker det er enklere da du ikke tar ansvar for oppdragelse, praktiske oppgaver rundt barnet. Du skal kunn fokusere på å bygge gode relasjoner med henne.
AnonymBruker Skrevet 14. oktober #19 Skrevet 14. oktober Dra på besøk til kjæresten din. Slik som du besøker venner med barn. Det gjorde jeg og vi har et flott forhold. Ingen forventninger, men de blir glade når jeg blir med på ting, kommer på besøk eller er barnevakt. Har aldri prøvd på noe eller lekt bonusmamma. For jeg er ikke det, jeg har ikke noe med oppdragelsen deres å gjøre. Hadde vi bodd sammen så må en jo gjerne gripe inn og være en voksen ansvarlig person i livet deres. Det er fordelen med å ikke bo sammen. Elsker situasjonen for vår del. Samme er det mellom han og mitt barn. Anonymkode: d1fd9...8fd
AnonymBruker Skrevet 14. oktober #20 Skrevet 14. oktober Vær som dette barnet slik du er mot dine venners barn. Anonymkode: 150fb...2b4
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå