Vil bagasje alltid være et problem i et forhold?

[Grüner]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg har sittet og tenkt litt. 

Det er jo mange som har med seg litt (eller mye) bagasje fra tidligere inn i nytt forhold. Det jeg lurer på er; "vil alltid denne bagasjen kunne bli et problem?", "vil bagasjen bli et problem/vise seg i alle forhold man trer inn i, eller vil den faktisk kunne bli liggende "uåpnet" i skapet avhengig av hvilke person man innleder et forhold til?".  

Jeg føler dette er ganske interessant å tenke på, og lurer på om noen av dere har tenkt på dette / har erfaringer selv eller tanker om dette? 

Anonymkode: b0046...208

Alle kommer jo med en bagasje, men det komme jo an på hva slags bagasje.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Har du opplevd samlivsbrudd etter langvarig forhold som gikk lett som bare det ? I så fall er du heldig. Lykkelige samlivsbrudd tar jeg med en klype salt, det var kanskje ryddig på din side,men kanskje ikke så ryddig på den andre. 

Anonymkode: 29758...ff0

Ikke heldig. Evnet alltid å se røde flagg tidlig, så har alltid brutt før følelsene ble for dype. Kun gode minner og følelser.

De vonde tingene i livet er ting jeg ikke har kunnet få over. Døden, blant annet. Men det er en erfaring, en del av meg, bearbeidet. så på ingen måte bagasje som mann og venninner må jobbe rundt. 

Anonymkode: 474fd...0bb

[AnonymBruker]

Hva menes med bagasje da? Opplevelser. Erfaringer, ting som har blitt gjort mot en og skjedd en, alt som oppstår i løpet av livet og som vi har med oss, har vi jo med oss og selv om det er gjennomgått og jobbet med så betyr det jo ikke at det aldri vil dukke opp igjen. Man må ha selvinnsikt og utvikle gode kommunikasjonsevner, og finne en partner som ikke stikker ved første "røde flagg", og også ksn kommunisere og bygge noe sammen.

 

Anonymkode: f3788...ac8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Ts her. 

Når jeg tenker på bagasje, tenker jeg på noe så "enkelt" som at man kan ha lettere dårlig psyke, f.eks. 

Vil den personen komme like dårlig ut hvis hun/han blir sammen med a) en sprudlende person, masse gode kvaliteter, de klaffer som hånd i hanske på alle områder, kontra med b) de har flere av kvaliteten de ser etter i en annen person, men noe er off på enkelte punkter = ikke like god match som med a). 

Jeg snakker ikke om at den man blir sammen med skal fungere som psykolog. Jeg lurer på om livet generelt blir lettere å takle for den psykisk syke om den får inne "den riktige". Forklarer sykt dårlig nå. 

Personen som sliter litt psykisk er altså ikke inne i en dyp depresjon, men har litt psykiske sår, som fungerer ganske ok når personen har levd som singel (etablert gode rutiner, steller pent med seg selv etc). 

 

 

Anonymkode: b0046...208

Uten å slite med psyken selv (altså får jeg nok ikke helt til å sette meg inn i den gitte situasjonen) så vil jeg tro at den som sliter lett psykisk også vil ha det best med personen som er deres beste match der det klaffer på alle områder? Med riktig person så vil jo mye av det som kan være vanskelig føles mye lettere, fordi du blir møtt på en måte som gjør det lettere å dele det som er vanskelig, og personen din vil gi deg den støtten du trenger gjennom vanskelige perioder. 

 

I samlivet som i alle andre relasjoner så er det jo alltid en balanse man lander på mtp sinnsstemninger, nivå av initiativ, osv - du kan tenke på det som at man hele tiden lander på 100, og så varierer det om man bringer 50/50 (sjeldent), eller om det er 30/70, 60/40 e.l. Om du vet at du kun klarer å bringe 20 selv så tenker jeg det kan være klokt å velge noen som naturlig tar med seg resterende 80, slik at dere av dere selv lander på 100, istedenfor at du blir sammen med noen som bare har 50, og så må paret konstant jobbe for å dekke opp de resterende 30 som ingen av dere naturlig har med dere. 

Altså, med riktig person vil jeg tro at din bagasje ikke nødvendigvis oppleves som bagasje i negativ forstand, men heller som en fasett av den du er, og noe som man samarbeider om for å takle best mulig som enhet.

Anonymkode: 839f0...82c

[AnonymBruker]

Jeg tenker at når man møtes som godt voksen gar man forhold og taps-opplevelser bak seg og at man lett leser inn tidligere erfaringer i nårvære forhold. På en måte er glasset allerede fullt - så når han feks rydder lite og hun alt kommer fra et forhold hvor det var et problem så blir hennes reaksjon fort en stor reaksjon fordi det handler om irritasjon som ligger fra tidligere forhold på toppen av irritasjonen over ny kjæreste. Den nye kjæresten starter altså ikke med blanke ark, men med en allerede oppfyllt kopp av irritasjon/taps-oppnevelser. 

 

Jeg merker det med min kjæreste, han var i et forhold med mye konflikter og jeg får med meg hans historie på kjøpet. "Alltid er kvinner slik mot meg" - mens jeg i realiteten bare har gjort den tingen to ganger. Hvis det gir mening? Jeg har det helt sikkert likt mot ham, uten at jeg klarer å se det like tydelig. Men dersom jeg feks har opplevelser av å bli kritisert/snakket ned til i tidligere forhold er jeg særlig sensitiv for dette og kanskje veldig var og leser lett hans kommentarer inn i hva exen min gjorde. 

 

Vi et at forhold seinere i livet ryker oftere, dess flere ganger man er godt dess mindre sukksessrate er det. Og jeg tror dette er grunnen. Ny partner stiller absolutt aldri med blanke ark - vi må ta med oss et lass med negative erfaringer og taps-opplevelser og nye utfordringer leses med ganske briller og ikke blanke ark. 

Anonymkode: cb625...e06