Vil bagasje alltid være et problem i et forhold?

[Grüner]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg har sittet og tenkt litt. 

Det er jo mange som har med seg litt (eller mye) bagasje fra tidligere inn i nytt forhold. Det jeg lurer på er; "vil alltid denne bagasjen kunne bli et problem?", "vil bagasjen bli et problem/vise seg i alle forhold man trer inn i, eller vil den faktisk kunne bli liggende "uåpnet" i skapet avhengig av hvilke person man innleder et forhold til?".  

Jeg føler dette er ganske interessant å tenke på, og lurer på om noen av dere har tenkt på dette / har erfaringer selv eller tanker om dette? 

Anonymkode: b0046...208

Alle kommer jo med en bagasje, men det komme jo an på hva slags bagasje.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Har du opplevd samlivsbrudd etter langvarig forhold som gikk lett som bare det ? I så fall er du heldig. Lykkelige samlivsbrudd tar jeg med en klype salt, det var kanskje ryddig på din side,men kanskje ikke så ryddig på den andre. 

Anonymkode: 29758...ff0

Ikke heldig. Evnet alltid å se røde flagg tidlig, så har alltid brutt før følelsene ble for dype. Kun gode minner og følelser.

De vonde tingene i livet er ting jeg ikke har kunnet få over. Døden, blant annet. Men det er en erfaring, en del av meg, bearbeidet. så på ingen måte bagasje som mann og venninner må jobbe rundt. 

Anonymkode: 474fd...0bb

[AnonymBruker]

Hva menes med bagasje da? Opplevelser. Erfaringer, ting som har blitt gjort mot en og skjedd en, alt som oppstår i løpet av livet og som vi har med oss, har vi jo med oss og selv om det er gjennomgått og jobbet med så betyr det jo ikke at det aldri vil dukke opp igjen. Man må ha selvinnsikt og utvikle gode kommunikasjonsevner, og finne en partner som ikke stikker ved første "røde flagg", og også ksn kommunisere og bygge noe sammen.

 

Anonymkode: f3788...ac8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Ts her. 

Når jeg tenker på bagasje, tenker jeg på noe så "enkelt" som at man kan ha lettere dårlig psyke, f.eks. 

Vil den personen komme like dårlig ut hvis hun/han blir sammen med a) en sprudlende person, masse gode kvaliteter, de klaffer som hånd i hanske på alle områder, kontra med b) de har flere av kvaliteten de ser etter i en annen person, men noe er off på enkelte punkter = ikke like god match som med a). 

Jeg snakker ikke om at den man blir sammen med skal fungere som psykolog. Jeg lurer på om livet generelt blir lettere å takle for den psykisk syke om den får inne "den riktige". Forklarer sykt dårlig nå. 

Personen som sliter litt psykisk er altså ikke inne i en dyp depresjon, men har litt psykiske sår, som fungerer ganske ok når personen har levd som singel (etablert gode rutiner, steller pent med seg selv etc). 

 

 

Anonymkode: b0046...208

Uten å slite med psyken selv (altså får jeg nok ikke helt til å sette meg inn i den gitte situasjonen) så vil jeg tro at den som sliter lett psykisk også vil ha det best med personen som er deres beste match der det klaffer på alle områder? Med riktig person så vil jo mye av det som kan være vanskelig føles mye lettere, fordi du blir møtt på en måte som gjør det lettere å dele det som er vanskelig, og personen din vil gi deg den støtten du trenger gjennom vanskelige perioder. 

 

I samlivet som i alle andre relasjoner så er det jo alltid en balanse man lander på mtp sinnsstemninger, nivå av initiativ, osv - du kan tenke på det som at man hele tiden lander på 100, og så varierer det om man bringer 50/50 (sjeldent), eller om det er 30/70, 60/40 e.l. Om du vet at du kun klarer å bringe 20 selv så tenker jeg det kan være klokt å velge noen som naturlig tar med seg resterende 80, slik at dere av dere selv lander på 100, istedenfor at du blir sammen med noen som bare har 50, og så må paret konstant jobbe for å dekke opp de resterende 30 som ingen av dere naturlig har med dere. 

Altså, med riktig person vil jeg tro at din bagasje ikke nødvendigvis oppleves som bagasje i negativ forstand, men heller som en fasett av den du er, og noe som man samarbeider om for å takle best mulig som enhet.

Anonymkode: 839f0...82c

[AnonymBruker]

Jeg tenker at når man møtes som godt voksen gar man forhold og taps-opplevelser bak seg og at man lett leser inn tidligere erfaringer i nårvære forhold. På en måte er glasset allerede fullt - så når han feks rydder lite og hun alt kommer fra et forhold hvor det var et problem så blir hennes reaksjon fort en stor reaksjon fordi det handler om irritasjon som ligger fra tidligere forhold på toppen av irritasjonen over ny kjæreste. Den nye kjæresten starter altså ikke med blanke ark, men med en allerede oppfyllt kopp av irritasjon/taps-oppnevelser. 

 

Jeg merker det med min kjæreste, han var i et forhold med mye konflikter og jeg får med meg hans historie på kjøpet. "Alltid er kvinner slik mot meg" - mens jeg i realiteten bare har gjort den tingen to ganger. Hvis det gir mening? Jeg har det helt sikkert likt mot ham, uten at jeg klarer å se det like tydelig. Men dersom jeg feks har opplevelser av å bli kritisert/snakket ned til i tidligere forhold er jeg særlig sensitiv for dette og kanskje veldig var og leser lett hans kommentarer inn i hva exen min gjorde. 

 

Vi et at forhold seinere i livet ryker oftere, dess flere ganger man er godt dess mindre sukksessrate er det. Og jeg tror dette er grunnen. Ny partner stiller absolutt aldri med blanke ark - vi må ta med oss et lass med negative erfaringer og taps-opplevelser og nye utfordringer leses med ganske briller og ikke blanke ark. 

Anonymkode: cb625...e06

[AnonymBruker]

Alle har baggasje, hvor mye/lite varierer jo. I det forholdet jeg er i nå, så kom både jeg og han fra traumatiske forhold. Han var utsatt for mye kontroll og psykisk vold. Jeg hadde bodd sammen med en alkoholiker, som kunne være borte i flere dager uten å gi lyd fra seg, å han kunne bli skikkelig verbalt stygg mot meg i fylla ++ 

Jeg trodde jeg hadde bearbeidet det, samme hadde kjæresten min. Men etter hvert så oppdaget jo vi begge to at mye dukket opp igjen.. For hans del var det at vist jeg spurte han når han kom hjem eller om han hadde det gøy ute, så kunne han vri det om på at jeg skulle ha kontroll på han. Men jeg mente det bare godt. 
 

Han er også en del å reiser i forbindelse med jobb, om han ikke kommer hjem som planlagt kan jeg plutselig få for meg at han bruker det som en unnskyldning for å drikke/stikke på fylla, selv om han knapt drikker. 
 

Vi har nå begge startet i terapi, hver for oss + vi blir med hverandre litt i timer hos psykiater for å prøve å forstå hverandre bedre, å finne ut hva som trigger. 

Anonymkode: 812f8...e42

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 13.10.2025 den 16.00):

Jeg har sittet og tenkt litt. 

Det er jo mange som har med seg litt (eller mye) bagasje fra tidligere inn i nytt forhold. Det jeg lurer på er; "vil alltid denne bagasjen kunne bli et problem?", "vil bagasjen bli et problem/vise seg i alle forhold man trer inn i, eller vil den faktisk kunne bli liggende "uåpnet" i skapet avhengig av hvilke person man innleder et forhold til?".  

Jeg føler dette er ganske interessant å tenke på, og lurer på om noen av dere har tenkt på dette / har erfaringer selv eller tanker om dette? 

Anonymkode: b0046...208

Jeg og typen har mye hver for oss og sammen før vi ble par. Alt har måttet åpnes og snakkes om flere ganger. Går bra her.

Anonymkode: 6d4a0...893

[AnonymBruker]

Jeg møtte min nåværende ektemann mens jeg fortsatt ventet på rettssaken mot min eks som mishandlet meg både fysisk og psykisk. Jeg hadde PTSD og masse "triggere". Jeg tror grunnen til at vi endte opp som gifte etter å ha startet forholdet i den perioden er at jeg var åpen om alt og også veldig bevisst på triggerne og at han hjalp meg å komme over dem. For eksempel så kunne jeg forklare "jeg reagerer sånn og sånn fordi sånn og slik." Og trygghet han på at jeg visste at han ikke hadde onde intensjoner eller hensikter. Også så klart at han støttet meg 100% i hele prosessen. Han er det motsatte av han jeg kom fra. Åpen kommunikasjon, trygghet og forståelse. Alle har noen form for bagasje, jeg vil si nøkkelen er hvordan de bærer den med seg eller klarer å gi slipp på den. 

Anonymkode: 32151...2bf

[AnonymBruker]

Jeg ble utsatt for seksuelle overgrep som barn.  Det har satt dype spor og i de forholdene jeg har vært i har vært mye opp og ned. Nå har jeg vært sammen med samme mann i 15 år og har godt og sunt forhold. Det var ikke slik med de andre . Har også opplevd utroskap som har satt dype spor men med god støtte og hjelp og en mann som er åpen så har det hjelpt mye. Bagasje kan ødelegge mye men har du en partner som er bra hjelper det mye.

Anonymkode: f8f57...938

[Bil123]

AnonymBruker skrev (På 13.10.2025 den 16.00):

Jeg har sittet og tenkt litt. 

Det er jo mange som har med seg litt (eller mye) bagasje fra tidligere inn i nytt forhold. Det jeg lurer på er; "vil alltid denne bagasjen kunne bli et problem?", "vil bagasjen bli et problem/vise seg i alle forhold man trer inn i, eller vil den faktisk kunne bli liggende "uåpnet" i skapet avhengig av hvilke person man innleder et forhold til?".  

Jeg føler dette er ganske interessant å tenke på, og lurer på om noen av dere har tenkt på dette / har erfaringer selv eller tanker om dette? 

Anonymkode: b0046...208

Spørsmålet er om det nye forholdet vekker triggera eller traumer blusser opp igjen trur eg. 

Eg har vert gjennom litt forskjellig i mine forhold, men det er iklke nødvendig att sekken blir åpna i neste. Er ting bearbeida eller ikkje? Mykje so spela inn.

[AnonymBruker]

Bil123 skrev (36 minutter siden):

Spørsmålet er om det nye forholdet vekker triggera eller traumer blusser opp igjen trur eg. 

Eg har vert gjennom litt forskjellig i mine forhold, men det er iklke nødvendig att sekken blir åpna i neste. Er ting bearbeida eller ikkje? Mykje so spela inn.

Det kan være positivt for da kan man ta tak i det som trigger. Å jobbe med sine egne traumer selv om det kan være vondt er viktig. 

Bearbeiding er nøkkelen til fred i sjelen.

Anonymkode: 2f216...80b

[SPOCA]

Nei, ikke så lenge man tar tak i det, prater om det og er ærlig rundt det.

Mannen min og jeg går i terapi både hver for oss og sammen. Ikke fordi vi har et dårlig samliv, men heller tvert i mot. Vi ønsker å sikre et sunt og godt forhold, der vi kan snakke sammen på en god måte. Han har vært i et tidligere forhold hvor hans eks var psykisk voldelig. Jeg har vært i et forhold med en en eksmann som var både psykisk og fysisk voldelig. Han forårsaket mitt ufødte barns død. Jeg har også vært gjennom en dødfødsel etter dette. Klart dette har skapt arr og sår.

I tillegg har jeg noen fysiske sykdommer, kroniske sådan, som er en slags belastning og bagasje. Men, det har gått seg fint til.

Selvfølgelig har vi dette med oss, som en slags bagasje. Det er en bagasje at eksen til min mann, som han dessverre har et barn med, kan gjøre livet vanskelig. Det at han har en sønn med mange diagnoser kan kanskje være en slags bagasje. Ikke barnet i seg selv, men det vanskeliggjør samarbeidet med barnets mor når hun f.eks holder tilbake informasjon eller setter i gang utredninger uten å gi far beskjed. Det er bagasje vi må leve med.

Men, jeg vil ikke si at det er et problem. Det handler ikke om hvordan man har det, men hvordan man tar det. Generelt er livet godt for oss.

[AnonymBruker]

Det spørs jo hvordan man definerer bagasje tenker jeg, for noen er det barn for andre er det angst og depresjon, alle har sin definisjon.

Men hvis vi skal si generelt sett så er bagasje et problem for det er jo noe du drar med deg videre og ofte så vil det påvirke nåværende forhold 

Ellers så synes jeg det er helt tullete å si at "ekte kjærlighet" kan motstå alt, det er ikke mulig, dessuten så er ikke ekte kjærlighet noe man kan finne i et parfohold. Man bruker hverandre, man tilfører noe av verdi til den andre osv. Man kan godt kalle det kjærlighet men den er ikke betingelsesløs. Eneste man normalt sett føler kjærlighet uten forbehold for er barna sine. 

Anonymkode: e37b1...108

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det spørs jo hvordan man definerer bagasje tenker jeg, for noen er det barn for andre er det angst og depresjon, alle har sin definisjon.

Men hvis vi skal si generelt sett så er bagasje et problem for det er jo noe du drar med deg videre og ofte så vil det påvirke nåværende forhold 

Ellers så synes jeg det er helt tullete å si at "ekte kjærlighet" kan motstå alt, det er ikke mulig, dessuten så er ikke ekte kjærlighet noe man kan finne i et parfohold. Man bruker hverandre, man tilfører noe av verdi til den andre osv. Man kan godt kalle det kjærlighet men den er ikke betingelsesløs. Eneste man normalt sett føler kjærlighet uten forbehold for er barna sine. 

Anonymkode: e37b1...108

Jeg er dypt uenig. Betingelsesløs kjærlighet kan man ha for flere enn barna sine. 

Kjærlighet krever ikke.

Kjærlighet misunner ikke.

Kjærlighet bare er. 

Bagasje som ikke er bearbeidet er en utfordring. Man kan løse mye ved kommunikasjon og grensesetting.

Går man i fellen og kritiserer og klandrer partneren sin så har man et stort problem. 

Du kan ikke definere hva kjærlighet er på andre sine vegne. Kjærlighet lar seg ikke definere. Hvordan vi som mennesker viser kjærlighet er personavhengig, og kjærlighet kan læres. 

Den reneste form for kjærlighet er fri i mine øyne. Kjærlighet er et valg.

Anonymkode: 2f216...80b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er dypt uenig. Betingelsesløs kjærlighet kan man ha for flere enn barna sine. 

Kjærlighet krever ikke.

Kjærlighet misunner ikke.

Kjærlighet bare er. 

Bagasje som ikke er bearbeidet er en utfordring. Man kan løse mye ved kommunikasjon og grensesetting.

Går man i fellen og kritiserer og klandrer partneren sin så har man et stort problem. 

Du kan ikke definere hva kjærlighet er på andre sine vegne. Kjærlighet lar seg ikke definere. Hvordan vi som mennesker viser kjærlighet er personavhengig, og kjærlighet kan læres. 

Den reneste form for kjærlighet er fri i mine øyne. Kjærlighet er et valg.

Anonymkode: 2f216...80b

Jeg er ganske enig.

Kjæresten min og jeg har det slik. Men det er kun mulig fordi vi er ganske like og forstår at vi har felles syn på rett og galt.

Vi har så mye baggasje at hvem som helst hadde dratt fra oss begge. Men det vi har sammen er rent og unikt og sjeldent. Og det vet vi. 

Anonymkode: 6d4a0...893