Er spenning og gnist i relasjon traumebånd?

[AnonymBruker]

Om man ikke har spenningen og gnisten i en potensiell romantisk relasjon men trygghet,personen er snill og god mot deg. Likevel mangler det spenning,gnist og kjemi fra min side. 

Har i oppveksten hatt foreldre som til tider var litt utilgjengelige og lurer på om jeg da søker det og vil ha kun det fordi det er det som kjennes «trygt». Vil jo selvsagt ikke ha kaos. 
Har hatt kontakt med en over en periode nå. Han føles trygg,er positiv,oppmuntrende og veldig snill og hyggelig. Men jeg kjenner ingen kjemi og det føles flatt. 
Vi har møttes kun én gang av ulike årsaker,men hatt endel kontakt på nett. Han er veldig gira og vil hente meg og ta meg med på det ene og andre,men jeg er ikke gira. Vi hadde en liten periode uten kontakt og kom tilbake men jeg føler det på samme måte. Null gnist eller spenning og entusiasme for noe mer. Har virkelig prøvd men det går ikke. 
Vi har snakket litt om det og han mener det kan komme med tid og stunder men jeg er stålsikker på at det går ikke. Jeg vil ha litt spenning og pirring på en sunn måte og være gira for å fortsette og det mangler.  Vil ikke såre noen for vet hvordan det er å bli ghostet eller avvist selv. Ikke en god følelse. 
 

Jeg har kjent på spenning,pirring og gnist i relasjon før og det var en fantastisk følelse og der man var giret før og hver gang man skulle treffes. 
Med denne personen er det bare «meh». Og han her vil ha barn også som jeg ønsker og har ikke så mye tid igjen mtp alderen min men likevel det føles feil. 
 

Er det slik at det som føles spennende osv er kaos og traumerespons eller kan en relasjon/forhold som innehar gnist,pirring,kjemi osv likevel være en sunn og trygg relasjon? Eller må det være kjedelig og trygt? 

Anonymkode: 18854...2c7

[AnonymBruker]

🤷‍♀️

Anonymkode: 18854...2c7

[AnonymBruker]

Tror du har misforstått begreper her...

Traumebånd er noe to mennesker skaper ved å få gjennom noe traumatisk SAMMEN.

Selvfølgelig kan man oppleve relasjoner med gnist og spenning. Det kommer jo ann på om den spenningen for ut på å sloss, kjøre i høy hastighet uten belte, eller personkjemi.

Er det ikke personkjemi, er det dødfødt for min del.  Jeg vil ikke ha noe spenning utenom det seksuelle, da mine traumer er bearbeidet og jeg søker trygghet og stabilitet.

Likevel må det være gnist.

Anonymkode: 6d6a2...6f4

[AnonymBruker]

For min del har spenning og gnist vært dårlig deal. Da jeg møtte samboeren min var det som å komme hjem. Trygt, forutsigbart, enkelt. Så har vi vært nødt til å jobbe med noen ting på hver side, men i bunn har jeg alltid hatt lyst til å være med han, tilbringe tid sammen og vi har det generelt sett veldig fint. 
Ting jeg har vært nødt til å jobbe med er å akseptere at noen andre skal være en del av livet mitt uten at jeg må «jobbe» for det. Invitere han inn og ikke stenge ute han og resten av verden når ting er vanskelig, og å ta et aktivt valg på at han er den jeg vil være med uansett hvilket annet «alternativ» som måtte oppstå. Må jobbe med kommunikasjon hele tiden. 

Men man bør jo ønske å tilbringe tid sammen… Det er ikke så svart/hvitt at man enten må ha gnist og spenning eller kjedelig «meh».. 

Anonymkode: 441ef...520

[AnonymBruker]

Sånn har jeg også tenkt da jeg var ung og grublet på kjærlighet. Ville et menneske med den utopiske perfekte oppveksten uten tap, savn, traumer, sår kunne bli dypt involvert i et kjærlighetsforhold? Må man ikke ha noen sårbare punkter for at...

Anonymkode: 905a6...293

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Sånn har jeg også tenkt da jeg var ung og grublet på kjærlighet. Ville et menneske med den utopiske perfekte oppveksten uten tap, savn, traumer, sår kunne bli dypt involvert i et kjærlighetsforhold? Må man ikke ha noen sårbare punkter for at...

Anonymkode: 905a6...293

Er ikke så ung lengre gitt,men har vært «ufrivillig» alene ganske lenge så vet ikke helt hva som er det optimale. 
Jeg er litt redd for at ‘kjedelig’ er det trygge og det jeg må velge fremfor noen med spenning(personkjemi)og gnist. Vil jo selvsagt ha trygghet. Det trengs sårt men samtidig redd for å kjede meg med folk som man ikke har gnist med. 
 

Og med han det gjelder tror jeg kanskje tiltrekning av han for meg mangler. Samtidig redd jeg leter etter feil fordi jeg har vært alene lenge. 

Anonymkode: 18854...2c7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Tror du har misforstått begreper her...

Traumebånd er noe to mennesker skaper ved å få gjennom noe traumatisk SAMMEN.

Anonymkode: 6d6a2...6f4

All motgang i livet skal jo i dag identifiseres med et eller annet begrep som inneholder ordet traume virker det som...

Anonymkode: 5f95c...952

[AnonymBruker]

Sitat

Og han her vil ha barn også som jeg ønsker og har ikke så mye tid igjen mtp alderen min men likevel det føles feil. 

Føles feil? Det er feil å tenke å har barn med noen du er ikke "all-in" med og tenke på gå videre med han på grunn du ønsker seg barn. Hvis du ønsker seg barn må alt stemmer og for deg stemmer ikke alt, så bare slippe han og leter videre. 

Anonymkode: ef54c...d4e

[AnonymBruker]

Bare kjedelige mennesker kjeder seg. Spenningen kan man stå for selv når det trengs. Så er du en som trenger spenning, da byr du på det. Da finner du ut om det er noe som du har til felles med han du dater. Er du derimot en som trenger spenning, men samtidig trenger at det er den andre som byr på dette mens du bare skal hive deg med… vel, da blir du også fort ganske slitsom å være med i lengden. 
 

Hilsen en som byr på spenning og trenger spenning 

Anonymkode: d3c9a...9b7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

Bare kjedelige mennesker kjeder seg. Spenningen kan man stå for selv når det trengs. Så er du en som trenger spenning, da byr du på det. Da finner du ut om det er noe som du har til felles med han du dater. Er du derimot en som trenger spenning, men samtidig trenger at det er den andre som byr på dette mens du bare skal hive deg med… vel, da blir du også fort ganske slitsom å være med i lengden. 
 

Hilsen en som byr på spenning og trenger spenning 

Anonymkode: d3c9a...9b7

Hvilken spenning sikter du til? Sexliv eller annet? 
Tror nok denne fyren er med på en del ting,spontane ting og opplevelser etc. Men det er liksom noe som føles feil. Det har vært hyggelig men jeg gleder meg liksom ikke når han svarer på messenger der vi «snakker». Det føles som en plikt. Jeg tok en liten pause og vi snakket om det. Så alt ærlig. Kom tilbake og føler det samme som sist. En plikt å skrive. Han virker mer gira og jeg er ikke giret. Han har troa,jeg ikke men her vet jeg ikke om det er fordi jeg er så vant med å være alene(ønsker en partner sårt å dele livet med) at jeg skyver bort folk,eller at han dessverre ikke er rett for meg. 
Det at han har smilefjes etter alle setninger kan også irritere meg. Veldig flott å være positiv men det kan være fordi jeg ikke er interessert romantisk og vi ikke er en match slik. 
Har kjent på glede og entusiasme før når jeg har datet. En liten stund siden det nå,men har gått frem og tilbake med meg selv og føler jeg ikke kan presse det frem heller. 
 

Anonymkode: 18854...2c7

[AnonymBruker]

Dette er det faktisk mye seriøst stoff om i psykologien, men også mange misforståelser blant folk på sosiale medier.

Barn som vokser opp med ulike former for omsorgssvikt eller emosjonell utrygghet, får ofte med seg noen sår eller skjevheter i hvordan de tolker og håndterer følelser som voksne.

Typisk gjelder det barn som har blitt oversett, tatt dårlig vare på eller manipulert. Når de blir voksne, tolker de gjerne følelsesmessig avstand, kulde eller ignorering som et tegn på at de må gjøre seg fortjent til kjærlighet. Da oppleves det nesten som en slags spenning, og når de får små drypp av varme, gir det et sterkt dopaminkick. Det føles som gnist og kjemi, men det er egentlig en gjenopplevelse av det utrygge kjærlighetsmønsteret de vokste opp med. Kjærlighet blir noe man må yte for å få, ikke noe som bare er der.

Derfor kan mange med slike erfaringer ende opp med å tiltrekkes av mennesker som er vanskelige å få helt nær. De jakter på følelsen av å bli sett, og når de endelig får litt oppmerksomhet, føles det intenst og sterkt. Men det varer sjelden lenge.

Folk med slike mønstre kan virke usikre og klamrende, eller tvert imot litt kalde og unnvikende når ting blir for nært. Noen veksler mellom begge deler.

Det betyr ikke at trygge mennesker ikke opplever gnist. Forskjellen er at den trygge gnisten oppstår i et forhold som føles godt og stabilt, ikke i et som er preget av usikkerhet og jag etter bekreftelse.

Det kan være vanskelig å se forskjellen selv, for det som føles kjent, føles også ofte “riktig”. Men hvis man stadig havner i samme type usunne relasjoner, kan det være verdt å stoppe opp og spørre seg selv hvorfor.

Ofte hjelper det å snakke med en psykolog om det. Men man kan starte med å se ærlig på egne mønstre. Finner man seg selv i forhold hvor man må kjempe for kjærligheten gang på gang, så ligger kanskje nøkkelen til svaret nettopp der.

Anonymkode: ad15e...20c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Tror du har misforstått begreper her...

Traumebånd er noe to mennesker skaper ved å få gjennom noe traumatisk SAMMEN.

Er det et annet ord for traumabonding, i såfall er det båndet mellom mishandler og offer. Hvis ts tidligere har vært utsatt for omsorgssvikt i oppveksten så er det stor sjanse for at hun søker det i relasjon senere.

Om det trygge og stabile er kjedelig, uvant og unaturlig eller skremmende, er en stor indikasjon på det. 

Anonymkode: 5c0ed...9b4

[AnonymBruker]

Du må stole på magefølelsen din her TS. Han der "trygge" som du egentlig ikke liker, det går bare ikke. Hadde du satt veldig pris på å være sammen med han, gledet deg til han sendte melding, uten at du var stormforelsket. Javel. Men du gruer deg til å svare på meldinger og det føles som plikt. Bare glem det. 

Det betyr ikke at du ikke kan møte en annen trygg. Men det MÅ stemme med at man liker å tilbringe tid sammen...

Anonymkode: 69016...afe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Du må stole på magefølelsen din her TS. Han der "trygge" som du egentlig ikke liker, det går bare ikke. Hadde du satt veldig pris på å være sammen med han, gledet deg til han sendte melding, uten at du var stormforelsket. Javel. Men du gruer deg til å svare på meldinger og det føles som plikt. Bare glem det. 

Det betyr ikke at du ikke kan møte en annen trygg. Men det MÅ stemme med at man liker å tilbringe tid sammen...

Anonymkode: 69016...afe

Gruer meg ikke,men det har føltes som plikt dessverre. 
 

 

Anonymkode: 18854...2c7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Dette er det faktisk mye seriøst stoff om i psykologien, men også mange misforståelser blant folk på sosiale medier.

Barn som vokser opp med ulike former for omsorgssvikt eller emosjonell utrygghet, får ofte med seg noen sår eller skjevheter i hvordan de tolker og håndterer følelser som voksne.

Typisk gjelder det barn som har blitt oversett, tatt dårlig vare på eller manipulert. Når de blir voksne, tolker de gjerne følelsesmessig avstand, kulde eller ignorering som et tegn på at de må gjøre seg fortjent til kjærlighet. Da oppleves det nesten som en slags spenning, og når de får små drypp av varme, gir det et sterkt dopaminkick. Det føles som gnist og kjemi, men det er egentlig en gjenopplevelse av det utrygge kjærlighetsmønsteret de vokste opp med. Kjærlighet blir noe man må yte for å få, ikke noe som bare er der.

Derfor kan mange med slike erfaringer ende opp med å tiltrekkes av mennesker som er vanskelige å få helt nær. De jakter på følelsen av å bli sett, og når de endelig får litt oppmerksomhet, føles det intenst og sterkt. Men det varer sjelden lenge.

Folk med slike mønstre kan virke usikre og klamrende, eller tvert imot litt kalde og unnvikende når ting blir for nært. Noen veksler mellom begge deler.

Det betyr ikke at trygge mennesker ikke opplever gnist. Forskjellen er at den trygge gnisten oppstår i et forhold som føles godt og stabilt, ikke i et som er preget av usikkerhet og jag etter bekreftelse.

Det kan være vanskelig å se forskjellen selv, for det som føles kjent, føles også ofte “riktig”. Men hvis man stadig havner i samme type usunne relasjoner, kan det være verdt å stoppe opp og spørre seg selv hvorfor.

Ofte hjelper det å snakke med en psykolog om det. Men man kan starte med å se ærlig på egne mønstre. Finner man seg selv i forhold hvor man må kjempe for kjærligheten gang på gang, så ligger kanskje nøkkelen til svaret nettopp der.

Anonymkode: ad15e...20c

Ble dessverre til tider oversett,ignorert og manipulert ja. Måtte yte for å få kjærlighet.  Hjelp med økonomi kunne være en måte for foreldre å vise kjærlighet. 
Har et søsken som behandler en ekstremt dårlig. Nedlatende,kald,ignorant og hvis man gjør slik og sånn er man bra nok,om ikke holder det avstand. 

Anonymkode: 18854...2c7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Du må stole på magefølelsen din her TS. Han der "trygge" som du egentlig ikke liker, det går bare ikke. Hadde du satt veldig pris på å være sammen med han, gledet deg til han sendte melding, uten at du var stormforelsket. Javel. Men du gruer deg til å svare på meldinger og det føles som plikt. Bare glem det. 

Det betyr ikke at du ikke kan møte en annen trygg. Men det MÅ stemme med at man liker å tilbringe tid sammen...

Anonymkode: 69016...afe

Nei det går ikke. Har tidligere gledet meg når jeg så navnet til fyren poppe opp på skjermen og smilt fra øre til øret og smilet gått rundt,og kosa meg sammen med dem, men dette føler jeg ikke med han her. 
Og dette er kanskje stygt sagt(er langt fra perfekt selv) men fikk se noen bilder fra han tidligere der han var 30 kg tykkere og nå går han veldig mye tur og er aktiv så ser bra ut i str,men føler ikke meg så tiltrukket. 

Anonymkode: 18854...2c7