Foreldre med smarte barn på småtrinn - deres beste råd??

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

I teorien er det sånn ja. Men i praksis er det kun de svake som får noe hjelp. De flinke overlates til seg selv, dessverre. 

Anonymkode: 5aaf4...52f

Ai ai ai, stakkars «de flinke» barna utwn diagnoser som lærer ting langt før gjennomsnittet. Blir sikkert en tøff og krevende oppvekst.

Anonymkode: 94f5d...9d7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Ai ai ai, stakkars «de flinke» barna utwn diagnoser som lærer ting langt før gjennomsnittet. Blir sikkert en tøff og krevende oppvekst.

Anonymkode: 94f5d...9d7

Altså, disse barna lærer ikke å jobbe, de kjeder seg hele dagen og mange sliter psykisk siden de føler seg utenfor og rare. En del havner i misbruk etter hvert.

Alle har sine problemer. De er like mye stakkars som alle andre og de trenger å utfordres, lære og mestre som alle andre.

Nåja, og så var det dette med at Norge AS trenger smarte hoder. Hvordan skal vi få det om hele opplegget vårt er middelmådig? 

Anonymkode: 5d2cd...5ce

[Vera]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Ai ai ai, stakkars «de flinke» barna utwn diagnoser som lærer ting langt før gjennomsnittet. Blir sikkert en tøff og krevende oppvekst.

Anonymkode: 94f5d...9d7

Tja, kjedsomhet og høyt intelligensnivå kan også forbindes med risiko mtp psykisk sykdom og rus f.eks. Disse barna føler også ofte utenforskap ift jevnaldrende i klassen. 
 

Jeg tror jeg ville ha kommet ned fra den høye hesten du sitter på, og lært litt om emnet. 

[AnonymBruker]

Barna mine var også smarte i barnehagen og kunne alt siste året, men etter kartleggingsprøver viste det at de kunne mindre enn da de var når de var 4😂 Og da er det det vi går etter, ikke tenke på at foreldrene ikke var informert om prøven så vi kunne ikke forberede, visste ikke de brukte headset, noe han aldri hadde brukt hjemme, og dessuten hadde han ørebetennelse. Kanskje ikke så relevant men en utblåsning om kartleggingsprøvene. Ellers er de de i klassen som er født i januar som er smartest de første årene. 

Anonymkode: 76fa2...c97

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Har en som nylig fylte 5 og som har kunnet alfabetet i 2 år, som nå klarer å skrive ord ved å si lyden/ordet høyt og skrive det hen hører. Vi ka mao stavelser også. Kan også regne med + og -. Typ 8-6=2 nivå. Hva gjør vi?? Hører hva de som har begynt på skolen lærer og dette kommer jo til å gå innmari treigt for vårt barn?!!!!!! Er ikke sånn at jeg føler vi er skyldig i å ha lært hen for mye heller, hen har bare tatt ting fort og hatt interesse. Det med skriving skjer bare av seg selv uten vi følger med, og mattekoden ble også knekt fort. Men blir skolen da grusomt kjedelig eller har de muligheter for å tilpasse om dagen?

Anonymkode: d2eb0...fd3

Senk skuldrene😊 Ene broren min leste da han var fire og lå langt fremme i matematikk. Han kjedet seg ikke selv om han gikk i vanlig klasse. Sønnen til en slektning leste da han var tre. Han går nå på ungdomsskolen og tar matte på vgs-nivå. Har blitt godt fulgt opp gjennom hele skolen. Jeg hadde vært mye mer bekymret for et faglig svakt barn enn et faglig sterkt. Ikke se på det som et problem før det evt er tydelig at det er det😊

Anonymkode: 75d6e...ae6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Ai ai ai, stakkars «de flinke» barna utwn diagnoser som lærer ting langt før gjennomsnittet. Blir sikkert en tøff og krevende oppvekst.

Anonymkode: 94f5d...9d7

Det er forskning  som sier at skoleflinke barn lett ender som skoletapere-fordi de mister helt motivasjonen når alt er lett og dritkjedelig.  Tenk på det,du. Og skoleflinke barn kan også ha diagnoser etc.

Anonymkode: 7b3e3...6c0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Det er forskning  som sier at skoleflinke barn lett ender som skoletapere-fordi de mister helt motivasjonen når alt er lett og dritkjedelig.  Tenk på det,du. Og skoleflinke barn kan også ha diagnoser etc.

Anonymkode: 7b3e3...6c0

Har du en link til denne forsikringen? (Ikke for å være frekk, jeg er oppriktig interessert.)

Anonymkode: df27a...e6d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

I teorien er det sånn ja. Men i praksis er det kun de svake som får noe hjelp. De flinke overlates til seg selv, dessverre. 

Anonymkode: 5aaf4...52f

Dette er også vår erfaring, ble internasjonal skole/ privat for vår del, etter å ha forsøkt å få til denne typen tilrettelegging i noen år og eleven var i ferd med å gi opp hele skolen. Nå går det bra. 

Anonymkode: 7a650...ac0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har du en link til denne forsikringen? (Ikke for å være frekk, jeg er oppriktig interessert.)

Anonymkode: df27a...e6d

Ønsker å presisere at det er en vesentlig forskjell på "skoleflinke" og elever med høyt læringspotensiale. Det finnes en hel del forskning internasjonalt, men også i Norge rettes det mer søkelys mot denne gruppen. Her er kun én kort artikkel som tar for seg noe av det. 

https://www.forskning.no/barn-og-ungdom-ledelse-og-organisasjon-ntnu/evnerike-barn-mange-tror-at-disse-elevene-greier-seg-uansett-men-sann-er-det-ikke/2546550

Anonymkode: 7a650...ac0

[AnonymBruker]

Tenker dette komme til å gå helt fint! Å kunne alfabetet og enkel matte er ikke noe hinder i å trives på skolen og få nok av utfordringer. 
 

i 1.klasse begynner de med å lære bokstavene frem mot høstferien. De fleste (ikke alle selvfølgelig) har lært alfabetet innen høstferien, og går da videre til å øve på å lese/skrive. Lesingen er nivåbestemt og de fleste steder delt inn i 3 ulike nivåer - lett, middels og mer avansert. 
 

Så allerede inne høstferien i 1.klasse bør barnet ditt ha utfordringer som kan tilpasses nivå, og jevnaldrende som ligger på samme nivå/høyere nivå. 
 

Matte i 1.klasse består stort sett av tallene 0-20, med fokus på + og -, tiervenner osv. men også her er det stort rom for å tilrettelegge dersom man er langt utenfor nivået til resten av klassen. 
 

Enn så lenge ville jeg ikke bekymret meg! Høres ut som du har et helt normalt barn med interesse for å lære. Hadde vært langt mer bekymret dersom barnet viste tegn til intelligens langt over normalen og åpenbart ville falle helt utenfor en normal læreplan og det sosiale.

Anonymkode: 839ec...202

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Barna mine var også smarte i barnehagen og kunne alt siste året, men etter kartleggingsprøver viste det at de kunne mindre enn da de var når de var 4😂 Og da er det det vi går etter, ikke tenke på at foreldrene ikke var informert om prøven så vi kunne ikke forberede, visste ikke de brukte headset, noe han aldri hadde brukt hjemme, og dessuten hadde han ørebetennelse. Kanskje ikke så relevant men en utblåsning om kartleggingsprøvene. Ellers er de de i klassen som er født i januar som er smartest de første årene. 

Anonymkode: 76fa2...c97

Vi er født i september og har akkurat blitt 5. Skolestart under et år

Anonymkode: d2eb0...fd3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Det er forskning  som sier at skoleflinke barn lett ender som skoletapere-fordi de mister helt motivasjonen når alt er lett og dritkjedelig.  Tenk på det,du. Og skoleflinke barn kan også ha diagnoser etc.

Anonymkode: 7b3e3...6c0

Dette føler jeg skjedde meg. Har gått bra sånn i voksen alder, men ungdomsskoleårene var tøffe på alle måter - da hadde jeg fått nok av kjedsomheten. 

Anonymkode: d2eb0...fd3

[snurk]

Vi har en gutt som blir 5 år om noen måneder, som også er veldig god i matte. Han er langt forbi pluss og minus, har akkurat lært seg gange og deling. Tenker ikke noe særlig på det, det er rikelig med ting å lære på skolen😊 At man er god med bokstaver og tall betyr ikke at man tar alt annet like lett.

[AnonymBruker]

Privatskole 

Gjerne Internasjonal skole 

Norsk skole duger ikke for å gi de flinke barna nok utfordringer og oppfølging

Anonymkode: 5aaf4...52f

[AnonymBruker]

SPOCA skrev (På 12.10.2025 den 21.38):

Snakk for deg selv. Dette kjenner jeg meg overhodet ikke igjen i som kontaktlærer.

Og jeg kjenner meg godt igjen som forelder til barn med høyt læringspotensiale. Mine barn er ikke typisk skoleflinke men har derimot mange av kjennetegnene på begavede barn. Lærere har ikke sett potensialet deres, men tvert imot tenkt at de henger etter. 

Fighter83 skrev (På 12.10.2025 den 21.47):

Ved skolen der barna mine går har de egne lærere som har fått videreutdanning nettopp for å hjelpe barna som trenger mer utfordringer nettopp får dette. De får f.eks være tilstede i matematikkundervisningen til 5trinn selv om de går i 3 trinn osv. De prøver seg først litt frem for se hva og hvordan de kan gjøre det sånn at barnet fortsatt får læring innen sosial kompetanse, kroppsøvning f.eks osv osv. 

Fantastisk, er det lov å spørre hvilken skole dette er? 

Luckiness skrev (17 timer siden):

I matematikk er det viktig at barnet forstår hva som gjøres og hvorfor. De skal kunn forklare seg. Ikke bare at 5-2=3. Læreren tilpasser nok opplegget om nødvendig. Husk at barnet kan være ekstra god akkurat nå, men over jul er på bølgelengde med resten eller kan oppleve matematikken, skriving og lesing mer utfordrende jo lengre de kommer. Så fremt barnet ikke klager på kjedsomhet og lærer ikke oppfatter barnet som umotivert så er vel det beste å bare la barnet gjøre som de andre. Jeg er sikker på læreren har ekstra oppgaver eller litt vanskeligere oppgaver på lur om barnet blir fort ferdig eller kjeder seg. 

Det har vært svært vanskelig for mine barn å forklare hvorfor 2+2 er 4 for eksempel. Det er intuitivt for dem og de skjønner ikke  hvordan man forklarer det. Det skjønner helt ærlig ikke jeg heller. Og om jeg skal bo i en skyskraper vil jeg heller at statikken og vindkreftene er håndtert av en forstår matematikken og som kommer frem til riktig svar enn en som kan forklare hva metoden er eller når den første skyskraperen ble bygget.

Vi brant oss på å ta det rolig og å stole på skolen. Om jeg viste det jeg vet nå når mine barn var små hadde jeg søkt dem til privatskole eller flyttet til en skole som lot dem lære og føle mestring, fra første trinn. 

Anonymkode: d249a...14c

[SPOCA]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Jeg gikk på barneskolen  for  40 år siden.  Lå langt foran ved skolestart  og sånn fortsatte det i alle fag. Fikk ekstraoppgaver (heldigvis), hjalp de andre elevene når jeg selv var ferdig med egne oppgaver,gjorde alle lekser ferdig for hele uka. Leste ellers ikke lekser. Gjorde bare oppgaver som var nødvendig. Og kjedet meg .  Hvordan løser dere dette i dag ? Og det er vel sikkert forskjell på skolene ? 

Anonymkode: 7b3e3...6c0

Det er nok helt sikkert forskjell i skolene, men jeg kan kun snakke for meg selv og de skolene jeg har jobbet på.

I dag løser jeg dette på flere måter. Jeg har/har hatt opp til 7 ulike nivå i f.eks norsk og matematikk. Vi har stasjonsundervisning, og da settes elevene sammen ofte etter nivå og interesser. Alle oppgaver er da nivåtilpassede. Elevene jobber f.eks på fem forskjellige stasjoner som har nivåtilpassede oppgaver. 

Variasjon er viktig, så utover stasjonsundervisning, har vi også alt fra uteskole til tavleundervisning. Det er viktig å variere, for alles skyld.

Ellers er det å lage egne opplegg der dette trengs. Det kan være oppgaver, prosjekter, samarbeid, undervisningsmetoder. Noen elever utforsker x tema på x måte osv.

Lekser er det lite av, da man skal være leksebevisst, og det er veldig i tiden å ikke gi lekser. De elevene som ønsker dette, får dette. De er også nivåtilpassede.

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Og jeg kjenner meg godt igjen som forelder til barn med høyt læringspotensiale. Mine barn er ikke typisk skoleflinke men har derimot mange av kjennetegnene på begavede barn. Lærere har ikke sett potensialet deres, men tvert imot tenkt at de henger etter. 

Anonymkode: d249a...14c

Det er leit å høre, jeg tenker jo at det er en viktig del av lærerhverdagen. Så skal det sies at ressursene kan være knappe, og at det kan være vanskelig å fange opp alle. Det krever mye å følge opp f.eks 7 nivåer i matematikk, det ligger mye forberedelser i det.

[AnonymBruker]

SPOCA skrev (7 timer siden):

Det er nok helt sikkert forskjell i skolene, men jeg kan kun snakke for meg selv og de skolene jeg har jobbet på.

I dag løser jeg dette på flere måter. Jeg har/har hatt opp til 7 ulike nivå i f.eks norsk og matematikk. Vi har stasjonsundervisning, og da settes elevene sammen ofte etter nivå og interesser. Alle oppgaver er da nivåtilpassede. Elevene jobber f.eks på fem forskjellige stasjoner som har nivåtilpassede oppgaver. 

Variasjon er viktig, så utover stasjonsundervisning, har vi også alt fra uteskole til tavleundervisning. Det er viktig å variere, for alles skyld.

Ellers er det å lage egne opplegg der dette trengs. Det kan være oppgaver, prosjekter, samarbeid, undervisningsmetoder. Noen elever utforsker x tema på x måte osv.

Lekser er det lite av, da man skal være leksebevisst, og det er veldig i tiden å ikke gi lekser. De elevene som ønsker dette, får dette. De er også nivåtilpassede.

Det er leit å høre, jeg tenker jo at det er en viktig del av lærerhverdagen. Så skal det sies at ressursene kan være knappe, og at det kan være vanskelig å fange opp alle. Det krever mye å følge opp f.eks 7 nivåer i matematikk, det ligger mye forberedelser i det.

Det høres ut som om du gjør en super jobb  

Anonymkode: d249a...14c

[AnonymBruker]

snurk skrev (8 timer siden):

Vi har en gutt som blir 5 år om noen måneder, som også er veldig god i matte. Han er langt forbi pluss og minus, har akkurat lært seg gange og deling. Tenker ikke noe særlig på det, det er rikelig med ting å lære på skolen😊 At man er god med bokstaver og tall betyr ikke at man tar alt annet like lett.

Hvem er det som lærer barnet og gange å dele? Lærer dere han det? Eller lærer han seg selv? Mye matte krever at en blir introdusert for begreper. Derfor ikke noe de nødvendigvis kommer på av seg selv. Ingen grunn til å øve mer barna på dette i barnehagen..

 

for øvrig er gange og deling det første de

starrer med i matte på skolen.  Før minus og pluss. Hilsen en som har første klassing akkurat nå. 

Anonymkode: c1537...a2b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Dette føler jeg skjedde meg. Har gått bra sånn i voksen alder, men ungdomsskoleårene var tøffe på alle måter - da hadde jeg fått nok av kjedsomheten. 

Anonymkode: d2eb0...fd3

Jeg syns det er utrolig fascinerende i denne tråden at SÅ mange er utrolig smarte men ikke klarte seg på skolen fordi de kjedet seg. Ungdomsskolen er jo mye mer enn matte. Norsk f.eks.  er er vanskelig fag hvor en umulig kan være utlært og geni. Etter en har lært å lese handler jo norsk om litteratur historie og om skriveteknikk. Dette kan en vel ikke være SÅ god i at en kjeder seg fordi en er for god? Det har jeg ingen tro på. Samme med historie, kristendom, naturfag og engelsk. 

det er utrolig merkelig at så mange skylder på at de er så super intelligente men ikke klarte seg på skolen fordi de kjedet seg, stort sett bare basert på at de er gode i matematikk. Som jo da er ETT fag. 

det høres mer ut som folk som er late og ikke orker å legge inn innsatsen som skal til for å f.eks. ha 6er i historie.. 

 

hilsen en med 6 i alle fag som på ingen måte er noe geni. 
 

Og så en sidenote: på barneskolen fikk jeg tegne i «venteboken» når jeg var ferdig før de andre elevene med oppgavene. Ikke tilpassede oppgaver. Og det var en veldig fin premie. Veldig flink å tegne ble jeg og…
 

 

 

Anonymkode: c1537...a2b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Hvem er det som lærer barnet og gange å dele? Lærer dere han det? Eller lærer han seg selv? Mye matte krever at en blir introdusert for begreper. Derfor ikke noe de nødvendigvis kommer på av seg selv. Ingen grunn til å øve mer barna på dette i barnehagen..

 

for øvrig er gange og deling det første de

starrer med i matte på skolen.  Før minus og pluss. Hilsen en som har første klassing akkurat nå. 

Anonymkode: c1537...a2b

De lærer det selv, helt sant. 

Min da han var 4/5 åring: Mamma, 2+2 er 4 sant?da blir 200+200 = 400. Kult? Og 400+400 =800. Ingen aning om hvor det kommer fra. Barna mine lå og tenkte på matte og mønstre, spesielt ved leggetid. 

Og det er mange flere eksempler på matte som bare er der. Både gange, deling, pluss og minus. 

Både dele og gange, pluss og minus er noe man kommer borti i dagliglivet. 

Anonymkode: d249a...14c