Når en mann du dater snur ryggen til deg og har fokus på noe annet når du forteller han viktige ting i livet ditt

[AnonymBruker]

Noen ganger trenger det sosiale batteriet å lades. Da er det slitsomt å skulle høre på noen som prater konstant. Det krever engasjement, fokus, energi. Ta det heller med venninner

Anonymkode: 65e58...42b

[AnonymBruker]

Hva er så viktig du må fortelle om? Eller handler det om at du vil at han er enig i alle de grums tankene dine og du egentlig ikke takler at dere ikke er enige om spesifikke temaer. Jeg gjetter porno? Er jeg varm?

Anonymkode: 1d3c2...e15

[AnonymBruker]

LiveLaughLearn skrev (4 timer siden):

Når jeg da snakker med han om det så tuller han det vekk, sier ok fortell, jeg forteller og han virker fortsatt helt uinteressert. Nesten som han skal vise meg hvor uinteressert han er. 

 

Enten er han uinteressert eller så deler du alt for meget for tidlig.

Anonymkode: a6ff0...d15

[AnonymBruker]

8 mnd - da er det vel ikke dating? Eller har dere sett lite av hverandre? Man burde vel kunne si at dere er kjærester etter så lang tid. Eller avslutte datingen med at det ikke ble noe? Ta en beslutning altså. 

Anonymkode: 0f7d1...0d1

[Cam03]

LiveLaughLearn skrev (14 timer siden):

Jeg er så lei. Er dette normalt oppførsel av menn eller hva er galt med denne fyren. 

Altså jeg blir såret og han bare tuller det vekk. 

Jeg lytter alltid til han, hans problemer og hans opplevelser. Husker det han forteller meg. 

Når jeg begynner å snakke, fortelle noe, er det som om han skrur av hjernen. Noen ganger snur seg og fokuserer på noe annet. 

Jeg har begynt å tro han gjør det med vilje, skjer da noen ganger at jeg må mase for at han lytte. 

Drt er jo sårende og føles som han ikke bryr seg om meg. 

Når jeg da snakker med han om det så tuller han det vekk, sier ok fortell, jeg forteller og han virker fortsatt helt uinteressert. Nesten som han skal vise meg hvor uinteressert han er. 

Har jo hørt at menn ikke er flinke til å lytte, er det dette det var snakk om?

Ganske usjarmerende med en mann som ikke viser interesse for deg, men som tar det som en selvfølge at du lytter og interesserer deg for han.

Skjønner godt at du reagerer på dette. At du tenker at han ikke bryr seg, for det skinner igjennom når han ikke klarer (eller gidder) å lytte når du prater. Dere har bare datet/ vært sammen i 8 mnd... Vil du fortsette sånn som det er nå?

[AnonymBruker]

Jeg må dele med deg at eksen min var helt lik. Han overså meg fullstendig når jeg ville dele eller si noe. Ikke med en gang selvsagt da var han halket mer lydhør. Men fortsatt... når jeg ser tilbake til det nå, mer voksen og med mer selvtillit så ser jeg jo at han aldri brydde seg om meg fra starten, bare hva jeg kunne gjøre for ham. Og mine problemer, mine følelser og alt jeg ville, var uinteressant for ham.

Jeg ville avsluttet nå med en gang. For dette blir en mann du alltid må jage og be om bekreftelse og støtte fra, at han bare skal bry seg på minste nivå, og du vil lure på hvorfor han ikke bryr seg i stede for å tenke at dette er en egoistisk taper og dumpe ham.

Hvis det allerede er slik NÅ, kan du tenke deg livet ditt om 5 år. 

Anonymkode: 9118e...fb9

[Hmmmmmm]

Ikke undervurder evnene hans, han kan om han vil. 

Standarden til kvinner bør måles etter: Syns du han hadde vært perfekt for din datter? Hvis ikke, kaster han bort tiden din.

[Mardina]

LiveLaughLearn skrev (21 timer siden):

Jeg er så lei. Er dette normalt oppførsel av menn eller hva er galt med denne fyren. 

Altså jeg blir såret og han bare tuller det vekk. 

Jeg lytter alltid til han, hans problemer og hans opplevelser. Husker det han forteller meg. 

Når jeg begynner å snakke, fortelle noe, er det som om han skrur av hjernen. Noen ganger snur seg og fokuserer på noe annet. 

Jeg har begynt å tro han gjør det med vilje, skjer da noen ganger at jeg må mase for at han lytte. 

Drt er jo sårende og føles som han ikke bryr seg om meg. 

Når jeg da snakker med han om det så tuller han det vekk, sier ok fortell, jeg forteller og han virker fortsatt helt uinteressert. Nesten som han skal vise meg hvor uinteressert han er. 

Har jo hørt at menn ikke er flinke til å lytte, er det dette det var snakk om?

Hvorfor har du i det hele tatt fortsatt å møte han? Han er jo opplagt ikke interessert i noen relasjon med deg....

[AnonymBruker]

Mardina skrev (9 minutter siden):

Hvorfor har du i det hele tatt fortsatt å møte han? Han er jo opplagt ikke interessert i noen relasjon med deg....

Ja jeg føler ut i fra hvordan han oppfører seg at han ikke er. 

Uti fra hva han sier er jeg veldig viktig for ham. 

Anonymkode: 3f41a...6a3

[AnonymBruker]

LiveLaughLearn skrev (18 timer siden):

Er redd det vil bare bli verre.

Du avslutter med han. Så enkelt. Du må ikke tro at han kommer til å bli noe bedre med tiden. 
Han viser seg fra sin beste side allerede. Ja, det vil faktisk bare bli verre.

Anonymkode: 6e416...1c7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Ja jeg føler ut i fra hvordan han oppfører seg at han ikke er. 

Uti fra hva han sier er jeg veldig viktig for ham. 

Anonymkode: 3f41a...6a3

Du skal alltid stole på hva folk gjør om det er noe annet enn hva de sier. 

Anonymkode: 6e416...1c7

[AnonymBruker]

Han lider av det samme som altfor mange menn; Han har rett og slett en elendig forståelse for hva en nær, dyp og solid relasjon krever av ham. 

Noe vi kvinner blir drillet i fra vi er små, fordi vi kvinner har nære vennskap som lærer oss at dersom vi ikke yter like mye som vi krever og ønsker vil vi ende opp uten nære venninner. 

Menn har ikke tilsvarende krevende vennskap, så om familien ikke lærer dem dette trer de inn i forhold, og må først da takle en slik nær og gjensidig relasjon. Noen menn lærer da hva en nær relasjon krever av dem, gjerne ved å miste noen kvinner de faktisk brydde seg om først ved å være dårlig på slikt, men dessverre er det altfor mange menn som ikke lærer eller skjønner slikt, selv om det at kvinnen er der for dem når de trenger det er essensielt for dem. De skjønner likevel ikke at slikt må gå to veier, men anser det å ha en kvinne i livet som noe som skal gi dem det de ønsker og trenger, UTEN å forstå at selvfølgelig må de gi det samme tilbake for å få et fungerende forhold. 

Her er det bare en ting å gjøre ts, og lykkes ikke det bør du ta konsekvensene av det og gå videre. Det du først må gjøre, for å få klarhet i om han faktisk evner å skjønne at en relasjon krever GJENSIDIG interesse, støtte og omtanke er å være veldig klar i ord om at en relasjon krever slikt gjensidig. At du ikke er en serviceperson for hans praktiske, fysiske og emosjonelle behov, men at du også er et individ med tilsvarende behov for at han viser deg oppmerksomhet, interesse og omtanke. 

Det hjelper ikke å bli skuffet i det stille. Du må sette krav, tydelig med ord. 

Hjelper ikke slike direkte og veldig klare samtaler om dette, og det er ingen lærekurve i det for ham, så er han ikke egnet for et varig samliv, og du må ta konsekvensene av det. Ikke unnskylde ham med at han kan være søt og snill når han innimellom har lyst til dette, og for all del ikke godta fordi du elsker ham. Man kan ikke elske noen til å bli en god partner, de må helt faktisk evne å være det. Skjønner han ikke dette nå, og har vilje til å lære (fort!), så vil ikke dette bli bedre ned årene, men stadig verre. Til du er brent ut fullstendig i å yte uten å få tilbake. 

Dette blir et forhold å være ulykkelig i om du ikke får ham til å skjønne dette nå, så bedre å gå videre nå enn å stange mot dette i årevis, og kanskje ha barn og mye annet som gjør det stadig vondere å stå i slikt og å gå senere. Det finnes andre menn, og en kjærlighetssorg er et klokere valg enn å gå inn i en livssorg for mange år fremover. 

Men du må sette ord på dette. Tydelige ord. Å være skuffet/sjokkert i taushet, fordi "han burde jo forstå!" er en veldig vanlig tabbe i slike situasjoner, men det lærer han absolutt ingenting av når han faktisk ikke forstår dette. Velger du den tause strategien vil han ikke bare ikke forstå ting bedre, men konkludere med at DU er vrang og vanskelig når det går galt mellom dere på grunn av at han antagelig oppriktig ønsker en kjæreste som er der for ham på alle måter (det ønsker de alle), men faktisk ikke har tilstrekkelig relasjonskompetanse til å innse at slikt må være gjensidig for å opprettholde en nær relasjon. 

Vi kvinner blir innimellom beskyldt for å være Disney-prinsesser, som forventer for mye av partner og relasjon, men det vi kvinner ønsker og forventer av et forhold er ofte betydelig mindre enn det mange menn helt faktisk tror og mener at et forhold skal være; En kvinne skal være der for dem på alle mulige måter, men de selv trenger liksom bare å velge å være sammen med henne. Da yter de nok, og hun skal være tilfreds med det, for de kunne jo valgt en annen kvinne som fikk være til service for dem. At hun er deres utvalgte bør kvinnen være takknemlig for. De tror det er tilstrekkelig. 

Dette er ikke fordi menn er slemme, men slike forstår rett og slett oftest ikke bedre. Ingen har lært dem bedre. 

Anonymkode: 8c410...ab9

[AnonymBruker]

LiveLaughLearn skrev (22 timer siden):

føles som han ikke bryr seg om meg

Ja, du vet jo egentlig hva som er greia. Han bryr seg litt for lite. 

Anonymkode: ffc0e...311