Hvor mye skjermtid hadde «vi» egentlig som barn oppvokst på 90-tallet?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg er født i 91, hadde Macintosh på rommet fra jeg var fire år. 
 

Jeg kan ikke huske et liv uten skjerm. Vi hadde tre tv-kanaler, ingen vhs-spiller men internett hjemme. 
 

Fra jeg var 9-10-11 år var egentlig data hobbyen min. Satt på dataen fra jeg kom hjem til jeg la meg. Det var vanskelig å være skjermfri i feriene, men var vi på hytta var jeg tvunget til det. 
 

Etter smarttelefonen kom (fikk min i 2009) har jeg aldri ordentlig skjermfri. 

Jeg har fullstendig ansvaret for meg selv nå, selvfølgelig, men jeg er veldig bitter på foreldrene mine som ikke stoppet galskapen. De syns dog det var behagelig at jeg var musestille, så det var vel derfor. (Vokst opp med en narsisstisk mor som har oversett meg hele livet, en enablende far som heldigvis skilte seg ut da jeg var 11). 
Skulle ønske foreldrene mine var bedre foreldre  lider i dag av ekstrem skjermavhengighet som ødelegger livet mitt (som om oppveksten ikke var ødeleggende nok…) 

 

 

Noen 90-tallsbarn levde så og si skjermfritt (veldig strengt regulert, hvert fall). Jeg var ikke et av disse barna. 

Anonymkode: 6040e...149

Dette var veldig trist lesning. Hva skjer med deg om du ikke er på skjerm? Blir du urolig eller hva skjer egentlig?

Anonymkode: 349ee...18a

[AnonymBruker]

Jeg er født i 94, og elsket TV-en fra jeg var baby. Jeg var fortapt allerede da. Vi hadde tv i stua og på kjøkkenet, og pc rom på loftet. Her spilte jeg Josefine og lærespill, før jeg som 8 åring fikk stasjonær pc på rommet mitt. Jeg brukte internett, msn og msn groups, kunne lage html koder på hjemmesider og selvfølgelig, sims! 

Jeg kunne skrive lange tekster på en telefon med T9 lenge før jeg hadde en, og som 10 åring fikk jeg det også. Etter skolen så jeg hele tv-rekka på forskjellige kanaler. Passions, Tribe, 7th heaven, sistersister, Sabina, Fresh Prince, hva enn som gikk, helt til det ble leggetid. 

Jeg har alltid en skjerm på. Jeg prøver å være bevisst, jeg prøver å la være, men sannheten er, jeg har sikkert totalt 12 timer skjermtid for dag, og noen ganger enda mer. Det føles tvangsmessig ut. Jeg klarer ikke å slappe av helt, uten telefonen i nærheten. Jeg hører vibrasjoner, får økt hjerterytme og kjenner faktisk stress. Det første jeg gjør om morgenen, er å se på telefonen. Når jeg skal slappe av i pausen på jobb, bytter jeg fra den store skjermen til den lille skjermen, og på kvelden legger jeg bort den lille for å titte på den store.
Jeg erkjenner at jeg har et problem. Jeg er klar over det. 

Anonymkode: 70c62...eb8

[AnonymBruker]

Da jeg var helt liten var det ikke noe mer enn barne-TV en halvtime hver dag. Det gikk jo ikke noe annet på TV. Men da jeg ble større (90-tallet) og TV2 kom, og jeg ble tenåring, da var det maaaange timer med TV hver dag. PC også, etter hvert. Selv om mine foreldre var ganske restriktive på skjermer i forhold til mange andre, vi hadde for eksempel ikke videospiller eller TV-spill som Nintendo. Jeg gjorde alltid lekser mens jeg så på TV etc. 

Anonymkode: b59c6...250

[AnonymBruker]

Jeg vokste opp på 90-tallet. Så en del på tv etter skolen husker jeg, fikk også tv på rommet. Hadde også Nintendo 64 som jeg brukte flittig. Det som "manglet" var mobiltelefon.

Anonymkode: a47ef...301

[AnonymBruker]

Født i 96 og det var mye skjermtid på tv og datamaskinen, nesten grenseløst. Var mer enn bare 1 time. Var mye ute og lek inne også. Men rundt 9 år og utover ble det bare verre mtp spillavhengighet 
 

 

Anonymkode: 4b4a5...325

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke skjermtid. Begrenset seg selv frem til vi fikk parabol, var jo ikke akkurat så mye å se på TV-en før det. Hadde ikke skjermtid senere heller. Satt ikke hele dagen og spilte tv-spill eller såg på tv uansett. 

Anonymkode: a495d...fe6

[AnonymBruker]

Jeg var barn og tenåring på 90-tallet.

Det var ganske fritt. Men husker jeg også regulerte det veldig godt. (og opplever det samme med mine). 

Første TV-tid var rett etter skolen, da var det faste program. Frem til middag. Så gjorde jeg lekser. Etter det var det ofte aktiviteter, eller ut og møte noen, i hverdagen. Mer TV i helgen. Og TV-spill, vi hadde Nintendo og Sega, og slik handholdt spill. Fikk PC sent 80-tall, og windows og internett i 94. Men TV spillene var ganske umodne, og handlet gjerne om strategi. Husker jeg brukte en del tid på spill av typen der du øvde på språk, lærte deg touch, og at det var veldig gøy å bla i et digitalt leksikon. Husker jeg, og foreldre, likte det dårlig da skytespill og slikt ble det store rundt år 2000, men da var jeg voksen og har egentlig aldri blitt interessert i spill igjen. 

Anonymkode: 6228c...1d3

[AnonymBruker]

Jeg er født i 84. Vi hadde ikke data og Internett før jeg var 19 år. Men jeg så mye på tv og spilte Nintendo. Så det ble ganske mye skjermtid. Men på en annen måte enn nå.

Anonymkode: 7e459...852

[AnonymBruker]

Mye. Tv var jo litt barnevakt fra vi var typ 9(født i 88). Frokosttv fra 07-07.30, etter skolegreier fra 14-16. Vi var alene både før og etter skole.  Etter dette var det middag+fritids/vennet til 19.30/20 og gjerne en time med skjerm etter det. Mer tv/data i helgene, og noen ganger ble jo vennetid brukt foran skjerm.

Anonymkode: 1667f...195

[AnonymBruker]

På 90-tallet meldte tv-dinner sin ankomst. Og det var trist synes jeg. Måltider ble laget og spist foran en skjerm for mange, og dette  sliter jeg nå med å ikke videreføre til mine barn. Det er veldig vanskelig, for til og med på skolen settes det på skjerm i matpausene... Jeg synes det er synes det er skikkelig vanskelig selv også, å sitte å spise, uten å se på noe. Men vi er igang!

Anonymkode: 444de...60a

[AnonymBruker]

Ser noen her sier skjermtiden var mindre "brain rot" på 90-tallet. Men jeg husker at jeg satte på Tv når jeg kom hjem fra skolen, og til foreldrene mine kom hjem. Fullstendig "brain rot", typ Fresh Prince in Bell Air, Full House o.l. Når jeg tenker tilbake så "alle" på disse seriene. 

I tillegg så familien mer tv sammen. Husker jeg fulgte med på Friends sammen med mamma og storesøster. Det gikk så sent at jeg måtte være ferdig i pysjen før det begynte, og så bare rett i seng etter. 

I klassen min var det flere som hadde tv på rommet,  og de kom på skolen med mørke ringer under øynene etter å ha snik-sett x-files, som også gikk etter barneskolebarns leggetid. 

Jeg er født i 86. 

Anonymkode: fa005...208

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ser noen her sier skjermtiden var mindre "brain rot" på 90-tallet. Men jeg husker at jeg satte på Tv når jeg kom hjem fra skolen, og til foreldrene mine kom hjem. Fullstendig "brain rot", typ Fresh Prince in Bell Air, Full House o.l. Når jeg tenker tilbake så "alle" på disse seriene. 

I tillegg så familien mer tv sammen. Husker jeg fulgte med på Friends sammen med mamma og storesøster. Det gikk så sent at jeg måtte være ferdig i pysjen før det begynte, og så bare rett i seng etter. 

I klassen min var det flere som hadde tv på rommet,  og de kom på skolen med mørke ringer under øynene etter å ha snik-sett x-files, som også gikk etter barneskolebarns leggetid. 

Jeg er født i 86. 

Anonymkode: fa005...208

Brain rot tror jeg går på scrolling, som har en veldig ødeleggende effekt på hjernen. Mer enn tv/serier. Selv om det er mye søppel-tv selvsagt, som ikke er bra, så er etter hva jeg forstår denne scrollingen mye mye verre. 

Anonymkode: 444de...60a

[Blåttvann]

DesmondMiles skrev (16 timer siden):

Jeg satt og funderte litt over dette. Hvor mye skjermtid (TV-serier, filmer, dataspill) var normen i Norge for de som var barn på 90-tallet? Finnes det noe troverdig forskning på dette, delt inn etter aldersgrupper som f.eks. barnehage, småskolen, mellomskolen og ungdomsskolen?

Jeg vet at jeg satt og så på TV eller spilte Nintendospill ganske ofte. Men forskjellen er at det var begrenset med kule TV-programmer og spill så det var kanskje ikke like lett å bli like avhengig eller sitte i like mange timer i strekk som i dag.

Samtidig var det annerledes fordi vi også var ekstremt mye ute og lekte eller dreiv dank. Så vi bevegde oss mye på tross av at vi også hadde mye skjermtid.

Dagens unge har mye skjermtid og mindre leketid ute hvor de er i bevegelse. Tror jeg.

[AnonymBruker]

Blåttvann skrev (1 minutt siden):

Jeg vet at jeg satt og så på TV eller spilte Nintendospill ganske ofte. Men forskjellen er at det var begrenset med kule TV-programmer og spill så det var kanskje ikke like lett å bli like avhengig eller sitte i like mange timer i strekk som i dag.

Samtidig var det annerledes fordi vi også var ekstremt mye ute og lekte eller dreiv dank. Så vi bevegde oss mye på tross av at vi også hadde mye skjermtid.

Dagens unge har mye skjermtid og mindre leketid ute hvor de er i bevegelse. Tror jeg.

Det er også noe med tilgjengelighet og stress å gjøre. Skjermen er med overalt. Og det er denne scrollingen, som hele tiden mater hjernen, og skaper avhengighet. Hvis du legger ned mobilen og ser rundt deg vil du får sjokk over hvor mange som sitter og går og står med fjeset ned i mobilen.  Forskning viser at hvis man har mobilen liggende, og den lyser opp, når du feks sitter og jobber, selv om du da bare ser på det som lyste opp, så tar det hjetrnen ca 25 minutter å komme tilbake til det du jobbet med. Den er veldig forstyrrende, på en helt annen måte en fjernsyn.

Anonymkode: 444de...60a

[AnonymBruker]

Det er vel sånn at mange ikke klarer å se på en film lenger, uten at de sjekker mobil eller annen skjerm flere ganger underveis.

Anonymkode: 444de...60a

[Blåttvann]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det er også noe med tilgjengelighet og stress å gjøre. Skjermen er med overalt. Og det er denne scrollingen, som hele tiden mater hjernen, og skaper avhengighet. Hvis du legger ned mobilen og ser rundt deg vil du får sjokk over hvor mange som sitter og går og står med fjeset ned i mobilen.  Forskning viser at hvis man har mobilen liggende, og den lyser opp, når du feks sitter og jobber, selv om du da bare ser på det som lyste opp, så tar det hjetrnen ca 25 minutter å komme tilbake til det du jobbet med. Den er veldig forstyrrende, på en helt annen måte en fjernsyn.

Anonymkode: 444de...60a

Men barn har vel ikke med seg telefoner overalt ute? En venninne hadde med Gameboy overalt på 90-tallet, det blir som en mobil i dag?

Men for ungdom som har mobiler blir det ekstremt mye skjerm vil jeg tro. Stakkars.

[AnonymBruker]

Blåttvann skrev (Akkurat nå):

Men barn har vel ikke med seg telefoner overalt ute? En venninne hadde med Gameboy overalt på 90-tallet, det blir som en mobil i dag?

Men for ungdom som har mobiler blir det ekstremt mye skjerm vil jeg tro. Stakkars.

Dessverre mange barn også. I det siste har det blitt mer bevissthet rundt det, og mindre, men ungdommen følger de voksne. Jeg vet ikke om gameboy er like skadelig som scrolling. Det sies at spill er litt annerledes, men vet ikke nok om det. Hvis det tas med rundt hele tiden er det kanskje noe av det samme. Men mulig en annen effekt på hjernen, som er bedre enn "brain rot", som visstnok skader empatisenteret. 

Anonymkode: 444de...60a

[AnonymBruker]

Født i 80. Vokste opp i blokk. TV-en var på hele tida. Vi hadde parabol. Så vi hadde mtv og alle de kule kanalene. Husker Madonna og Michael Jackson var så kule å se på. FreddyMercury som fløy rundt i damesko og skjørt, helt vilt. Mamma så hele tiden på dynastiet og såpeserier. Lite barne tv. Mest såpeserier og mtv. Det var så gøy. Danset foran tv mens Madonna sang på tv, det var tider 🥰 er ikke så skjermavhengig i dag, men det er fordi jeg strikker og syr. Men husker jeg var mye ute også. Gikk ikke på sfo. SFO er jo det nye «lek og sosial i gata etter skoletid». Usikker på hvor skadet jeg er av skjerm nå 🤔 har ikke undersøkt hodet mitt. Men merker at jeg kanskje ikke er så nøye med skjerm og barna siden jeg selv ikke ser på meg selv som skjermskadet. 

Anonymkode: 6deb8...01c

[AnonymBruker]

DesmondMiles skrev (18 timer siden):

Jeg satt og funderte litt over dette. Hvor mye skjermtid (TV-serier, filmer, dataspill) var normen i Norge for de som var barn på 90-tallet? Finnes det noe troverdig forskning på dette, delt inn etter aldersgrupper som f.eks. barnehage, småskolen, mellomskolen og ungdomsskolen?

Det er forskjell på iPad og TV - om det er det du lurer på.

Jeg brukte forøvrig alt for mye Gameboy, TV etc på 90-tallet. Ble skjermavhengig ganske tidlig. 

Anonymkode: 04812...85e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ser noen her sier skjermtiden var mindre "brain rot" på 90-tallet. Men jeg husker at jeg satte på Tv når jeg kom hjem fra skolen, og til foreldrene mine kom hjem. Fullstendig "brain rot", typ Fresh Prince in Bell Air, Full House o.l. Når jeg tenker tilbake så "alle" på disse seriene. 

I tillegg så familien mer tv sammen. Husker jeg fulgte med på Friends sammen med mamma og storesøster. Det gikk så sent at jeg måtte være ferdig i pysjen før det begynte, og så bare rett i seng etter. 

I klassen min var det flere som hadde tv på rommet,  og de kom på skolen med mørke ringer under øynene etter å ha snik-sett x-files, som også gikk etter barneskolebarns leggetid. 

Jeg er født i 86. 

Anonymkode: fa005...208

Men var ikke alle hjem som hadde disse kanalene. Selv hadde vi kun nrk og svt til tv Norge kom, husker jeg syns det var spennende å komme til min tante og onkel i Oslo som hadde MTV osv. Mange nye og spennende kanaler. Hjemme var ikke før i 96 at vi fikk noen flere . Men var da fortsatt laveste pakke en kunne få. Husker jeg var misunnelig på de som snakket om alle seriene de så, men jeg ikke fikk se

Anonymkode: 07d4d...b85