AnonymBruker Skrevet i går, 07:29 #1 Skrevet i går, 07:29 Hei! Hvordan kan man øve på og hjelpe kroppen, nervesystemet og hjernen ut av beredskapsmodus og «angst», når det er mange grunner til at man er i følelsesmessig beredskap? Hvordan kan man slappe av og leve ved siden av de pågående bekymringene og følelsene sine? Anonymkode: 6d3d8...0d7
AnonymBruker Skrevet i går, 08:05 #2 Skrevet i går, 08:05 Jeg klarte det ikke. Gikk på en smell for noen uker siden, noen måneder etter at ting egentlig hadde roet seg for det meste. Er sykemeldt nå, og jobber med meg selv. Har bank i bordet hatt et par dager nå før helga hvor ting føltes bra. Ellers sier de vel at man skal gjøre ting man har lyst til, hvile "riktig" (hva nå det er), sette av tid til bekymring/tanker og så skyve dem litt bort utenom disse tidspunktene, tilbringe tid i frisk luft og bare "være" (det krever enormt med øvelse etter min erfaring), holde kroppen i form og spise ok riktig, la hjernen "hvile" (altså ikke bruke all tid på skjerm, telefonspill osv, som jeg ihverfall gjorde bare fordi det føles som "flukt"), men heller lese bøker og bare være, feks. Det sies vel også (og min erfaring stemmer med det) at hvis det først setter seg skikkelig, så tar det tid før det slipper....Så akkurat nå skulle jeg ønske jeg var flinkere mens det sto på, men der og da tenkte jeg ikke særlig på det, da fløt jeg bare med livet liksom, så jeg synes du er veldig flink som tenker på det nå!! Anonymkode: 4009e...d8e
AnonymBruker Skrevet i går, 08:07 #3 Skrevet i går, 08:07 Jeg aner ikke. Har levd i 34 år i beredskap. Gjør alt "riktig", men skjer lite… Anonymkode: 4e54a...f4e
AnonymBruker Skrevet i går, 08:23 #4 Skrevet i går, 08:23 AnonymBruker skrev (16 minutter siden): Jeg klarte det ikke. Gikk på en smell for noen uker siden, noen måneder etter at ting egentlig hadde roet seg for det meste. Er sykemeldt nå, og jobber med meg selv. Har bank i bordet hatt et par dager nå før helga hvor ting føltes bra. Ellers sier de vel at man skal gjøre ting man har lyst til, hvile "riktig" (hva nå det er), sette av tid til bekymring/tanker og så skyve dem litt bort utenom disse tidspunktene, tilbringe tid i frisk luft og bare "være" (det krever enormt med øvelse etter min erfaring), holde kroppen i form og spise ok riktig, la hjernen "hvile" (altså ikke bruke all tid på skjerm, telefonspill osv, som jeg ihverfall gjorde bare fordi det føles som "flukt"), men heller lese bøker og bare være, feks. Det sies vel også (og min erfaring stemmer med det) at hvis det først setter seg skikkelig, så tar det tid før det slipper....Så akkurat nå skulle jeg ønske jeg var flinkere mens det sto på, men der og da tenkte jeg ikke særlig på det, da fløt jeg bare med livet liksom, så jeg synes du er veldig flink som tenker på det nå!! Anonymkode: 4009e...d8e Ja det er de tingene der jeg lurer på hvordan man skal klare å gjøre det og leve med, når man har store ting som holder en i beredskap og som ikke vil roe seg ned. Sånn er jo livet. Anonymkode: 6d3d8...0d7
AnonymBruker Skrevet i går, 08:27 #5 Skrevet i går, 08:27 For min del var første bud 100 % sykemelding. Andre steg var hvile. Ikke scrolling eller å se på TV-serier, men å sove og å hvile uten å sove. Tredje steg var å fylle på med aktiviteter som gjør at jeg er tilstede her og nå: gå tur i naturen, bade i sjøen, tegne og male (uten at det skal bli noe), bevege kroppen til musikk. Det er vanskelig å komme seg i flyt til å begynne med, men du må stole på at kroppen gradvis vil innse at det er trygt og at det vil komme etter hvert. Fjerde steg var å øve opp evnen til å tåle ubehag. Å forholde meg så nøytral som mulig når jeg kjenner at stress og panikk stiger i kroppen, bare observere det, ønske det velkomment (det er jo bare reaksjoner som forsøker å beskytte meg fra (en innbilt) fare), og være trygg på at det vil gå over av seg selv. Her var psykomotorisk fysioterapi gull verdt. Ettersom du sier du har pågående påkjenninger så vil sikkert samtaler hos psykolog også være lurt. Snakke om hvordan du kan sette grenser og ivareta deg selv i en utfordrende situasjon, få ut litt frustrasjon over situasjonen osv. ❤️ Anonymkode: 88a12...021 1 4
Knutekålmor85 Skrevet i går, 08:34 #6 Skrevet i går, 08:34 (endret) Helt konkret: sørg for det grunnleggende! - gjør så godt du kan for å få søvn om natta, stå gjerne opp til samne tid - prøv å få minst 30 minutters fysisk aktivitet, gåtur funker bra - vær litt sosial på en måte som du liker. Telefonsamtale, gjør noe sammen med noen andre, si noe hyggelig til noen fremmede, ta en kaffe med noen nære. - gjør noe du liker å gjøre. Biltur? Bytur? Håndarbeid? Matlaging? Sport? Noe helt annet? Med det grunnleggende på plass, så kan ulike typer terapi fungere: - er det mye følelser, så kanskje emosjonsfokusert terapi - sitter det i kroppen, kanskje psykomotorisk terapi - er det mest at kankene er der hele tida: metakognitiv terapi - er det tankeinnholdet, så god kognitiv terapi For flere av disse er det videoer, nettsider og bøker som forklarer det grunnleggende, om man ikke vil eller har mulighet til en psykolog. Flere Frisklivssentraler (skal være i de fleste kommuner) har også kurs i belastningsmestring, det går på akkurat dette her. Endret i går, 08:36 av Knutekålmor85 la til om Frisklivssentraler 1 1
krishnaaa Skrevet i går, 08:39 #7 Skrevet i går, 08:39 Enig i dette med pause fra jobb eller studier (iallfall hvis du kjenner at det ville vært lurt om du er helt ærlig med deg selv). Jeg har hangla rundt med dette dysregulerte nervesystemet siden tidlig i 20-årene, og etter 15 år ser det ut som ufør blir resultatet. Skulle ønske jeg skjønte hva det var mye tidligere så jeg kunne tatt grep, og pause fra alt man kan ta pause fra og som trigger stress, ville vært en stor del av det grepet. Nå forsøker jeg å regulere nervesystemet på ulike måter (pust, varmt/kaldt, sunt kosthold, lite kaffe og andre «stimulanter»), men det tar lang tid og er komplekst. Du høres veldig bevisst ut og som om du har tida på din side! Lykke til💚
AnonymBruker Skrevet i går, 08:46 #8 Skrevet i går, 08:46 krishnaaa skrev (5 minutter siden): Enig i dette med pause fra jobb eller studier (iallfall hvis du kjenner at det ville vært lurt om du er helt ærlig med deg selv). Jeg har hangla rundt med dette dysregulerte nervesystemet siden tidlig i 20-årene, og etter 15 år ser det ut som ufør blir resultatet. Skulle ønske jeg skjønte hva det var mye tidligere så jeg kunne tatt grep, og pause fra alt man kan ta pause fra og som trigger stress, ville vært en stor del av det grepet. Nå forsøker jeg å regulere nervesystemet på ulike måter (pust, varmt/kaldt, sunt kosthold, lite kaffe og andre «stimulanter»), men det tar lang tid og er komplekst. Du høres veldig bevisst ut og som om du har tida på din side! Lykke til💚 Jeg er omtrent ufør selv. Så det har bikka for lengst dessverre. Men det er jo det at årsakene for at man er i beredskap er vedvarende og vil være det, så jeg skjønner ikke helt hvordan jeg skal snu det og bli friskere, når det «stadig brenner» på en måte. Å finne ro og trygghet og heling midt i brannen ‘. For det er det jeg må. Anonymkode: 6d3d8...0d7 1
krishnaaa Skrevet i går, 09:00 #9 Skrevet i går, 09:00 AnonymBruker skrev (4 minutter siden): Jeg er omtrent ufør selv. Så det har bikka for lengst dessverre. Men det er jo det at årsakene for at man er i beredskap er vedvarende og vil være det, så jeg skjønner ikke helt hvordan jeg skal snu det og bli friskere, når det «stadig brenner» på en måte. Å finne ro og trygghet og heling midt i brannen ‘. For det er det jeg må. Anonymkode: 6d3d8...0d7 Jeg kjenner meg igjen. En del av det er nok for meg bagasje fra oppvekst og ungdomstid, men jeg har også store faktorer som ikke vil forsvinne (som et sansetap som krever konstant kognitiv planlegging som igjen kan trigge anfall, kroniske smerter som kan trigge anfall, belastningen ved å «bli sett på som en belastning» som kan trigge anfall). Jeg vet ikke hva du står i, men håper og tror det finns grep som kan tas for at det blir minst mulig belastende for deg. 💚 Om det er gode prater, praktiske endringer i hverdagen, å jobbe med akseot/sorgarbeid, å finne noe som gir masse energi i små doser… For meg er musikk og sang en sånn «medisin». Blir så fascinert over hvilke reserver det kan hente frem at jeg drømmer om en dag å bli musikkterapeut. Det er en kjempejobb å finne ut hva som skal til, og så faktisk greie å tilrettelegge for det. En innsats som kanskje er usynlig for mange som ikke selv har vært der. Men som du ser av tråden din, er du ikke alene🪁
AnonymBruker Skrevet i går, 10:11 #10 Skrevet i går, 10:11 Les om nevroplastisitet! Anonymkode: e677d...fb7
AnonymBruker Skrevet i går, 10:19 #11 Skrevet i går, 10:19 For meg hjalp psykolog, som også i en liten grad etter hvert introduserte ”mindfullness”. Dette hjalp å sortere tanker. Anonymkode: d01ae...181
AnonymBruker Skrevet i går, 14:42 #12 Skrevet i går, 14:42 krishnaaa skrev (5 timer siden): Jeg kjenner meg igjen. En del av det er nok for meg bagasje fra oppvekst og ungdomstid, men jeg har også store faktorer som ikke vil forsvinne (som et sansetap som krever konstant kognitiv planlegging som igjen kan trigge anfall, kroniske smerter som kan trigge anfall, belastningen ved å «bli sett på som en belastning» som kan trigge anfall). Jeg vet ikke hva du står i, men håper og tror det finns grep som kan tas for at det blir minst mulig belastende for deg. 💚 Om det er gode prater, praktiske endringer i hverdagen, å jobbe med akseot/sorgarbeid, å finne noe som gir masse energi i små doser… For meg er musikk og sang en sånn «medisin». Blir så fascinert over hvilke reserver det kan hente frem at jeg drømmer om en dag å bli musikkterapeut. Det er en kjempejobb å finne ut hva som skal til, og så faktisk greie å tilrettelegge for det. En innsats som kanskje er usynlig for mange som ikke selv har vært der. Men som du ser av tråden din, er du ikke alene🪁 ❤️ Jeg blir på en måte så oppslukt og drukner helt i det som er så overveldende vanskelig. Og kroppen er liksom i full fyr og reagerer helt av seg selv nå. Så klarer på en måte ikke overstyre instinktene eller hva man skal si. Ja sang og musikk kan være veldig fint ❤️ Anonymkode: 6d3d8...0d7
krishnaaa Skrevet i går, 19:56 #13 Skrevet i går, 19:56 AnonymBruker skrev (5 timer siden): ❤️ Jeg blir på en måte så oppslukt og drukner helt i det som er så overveldende vanskelig. Og kroppen er liksom i full fyr og reagerer helt av seg selv nå. Så klarer på en måte ikke overstyre instinktene eller hva man skal si. Ja sang og musikk kan være veldig fint ❤️ Anonymkode: 6d3d8...0d7 Jeg kan forestille meg skyggen av hvordan du har det. ❤️🩹 Kan du for deg selv prøve å forestille deg hva du tror ville hjulpet deg så kroppen fikk rom til å hele? Altså, jeg mener ikke at du skal «ønske vekk» det som er så altoppslukende, hadde det vært mulig å eliminere det, hadde du jo gjort det for lengst… Men i denne siyuasjonen - hva ville vært det beste som kunne hendt deg? Hvordan ville et kvarter, en time, en dag, en uke, der du var i bedring sett ut? Kunne du utforske de scenarioene litt og sett om det dukka opp noe du kan holde fast i? Ellers tenker jeg som noen over her at psykomotorisk fysio, om du ikke alt har vært/er i kontakt med en, kanskje ville kunne hjulpet deg. Jeg har bestemt meg for å kontakte en selv. Og så har jeg noen ganger nytte av mindfullnessaåpen Headspace. Men er ofte så utmattet at jeg sovner under øvelsene… selv om jeg opplever at det gir meg noe.
AnonymBruker Skrevet 14 timer siden #14 Skrevet 14 timer siden AnonymBruker skrev (22 timer siden): Les om nevroplastisitet! Anonymkode: e677d...fb7 Ja lest mye om det. Men forstår ikke helt hvordan jeg skal bruke det i praksis for denne problematikken? Anonymkode: 6d3d8...0d7
AnonymBruker Skrevet 13 timer siden #15 Skrevet 13 timer siden Jeg måtte ha medisiner for å komme ut av det, for jeg var så syk. Så måtte de tingene som gjorde at jeg kom i beredskap fjernes eller endres. Så måtte jeg lære å tenke annerledes (terapi). Da var jeg bra i løpet av et års tid. Anonymkode: afd00...c57
AnonymBruker Skrevet 13 timer siden #16 Skrevet 13 timer siden AnonymBruker skrev (54 minutter siden): Ja lest mye om det. Men forstår ikke helt hvordan jeg skal bruke det i praksis for denne problematikken? Anonymkode: 6d3d8...0d7 Mange forstår ikke dette, du er absolutt ikke alene. Selv når man forstår det så er det ikke lett å gjennomføre. Nettopp for dette har vi psykologer/psykiatere som kan veilede og trygge oss i prosessen. Anonymkode: afd00...c57
AnonymBruker Skrevet 12 timer siden #17 Skrevet 12 timer siden AnonymBruker skrev (1 time siden): Mange forstår ikke dette, du er absolutt ikke alene. Selv når man forstår det så er det ikke lett å gjennomføre. Nettopp for dette har vi psykologer/psykiatere som kan veilede og trygge oss i prosessen. Anonymkode: afd00...c57 Har hatt svært nytte av psykolog samtaler. Men dette med nevroplastisk er vel noe annet? Hvordan ville du sagt man kunne jobbe nevroplastisk med min problem stilling? Anonymkode: 6d3d8...0d7
AnonymBruker Skrevet 12 timer siden #18 Skrevet 12 timer siden AnonymBruker skrev (1 time siden): Jeg måtte ha medisiner for å komme ut av det, for jeg var så syk. Så måtte de tingene som gjorde at jeg kom i beredskap fjernes eller endres. Så måtte jeg lære å tenke annerledes (terapi). Da var jeg bra i løpet av et års tid. Anonymkode: afd00...c57 Ja som sagt kan jeg jo ikke fjerne det, men hva mener du endre? Tenker jo det er der jeg må jobbe, endre reaksjon min på en måte? Men det er jo ikke enkelt når man er kjempesyk og kroppen bare reagere helt av seg selv. Ingen effekt (bare forverring) av psykiske medisiner her.. Anonymkode: 6d3d8...0d7
AnonymBruker Skrevet 12 timer siden #19 Skrevet 12 timer siden AnonymBruker skrev (Akkurat nå): Ja som sagt kan jeg jo ikke fjerne det, men hva mener du endre? Tenker jo det er der jeg må jobbe, endre reaksjon min på en måte? Men det er jo ikke enkelt når man er kjempesyk og kroppen bare reagere helt av seg selv. Ingen effekt (bare forverring) av psykiske medisiner her.. Anonymkode: 6d3d8...0d7 Har du forsøkt terapi? Anonymkode: 634cd...dda
AnonymBruker Skrevet 12 timer siden #20 Skrevet 12 timer siden AnonymBruker skrev (2 timer siden): Ja lest mye om det. Men forstår ikke helt hvordan jeg skal bruke det i praksis for denne problematikken? Anonymkode: 6d3d8...0d7 Har nylig blitt tipset om å lese denne boken om akkurat dette: https://www.ark.no/produkt/boker/hobbyboker-og-fritid/finn-din-magiske-kraft-9788293802082 Har tenkt å lese denne også, som jeg vil tro handler om mye av det samme. https://www.ark.no/produkt/boker/hobbyboker-og-fritid/bryt-vanen-med-a-vaere-deg-selv-9788293802068 Anonymkode: 9bdf6...4e6
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå