Far med demens, hvordan løse julen?

[Anonym-bruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Det kan hende at faren din har det bedre på avdelingen enn hjemme. 
 

Det er den dårlige samvittighet som spiser deg opp, ikke hans forventninger til deg vel? 

Anonymkode: 63535...0eb

Nei det er min egne dårlige samvittighet. Eller jeg vet at som frisk ville han vi skulle vært sammen , men jeg er usikker hvor mye han tenker på det nå. Hvilken dag det er liksom.. å ta han med noe sted er dessverre ikke aktuelt det vil han ikke få noe ut av. Jeg har vurdert flere løsninger, har også vært inne på tanken om jeg skulle være med han på sykehjemmet julaften, spise julemiddag sammen. Men da går jeg ikke vært med samboer og familie. Jeg og samboer var hver for oss i fjor da jeg ville besøke pappa, og samboer har mor som er syk. Veldig takknemlig nå for at jeg dro hjem i fjor da det ble siste julaften hans hjemme. 
 

Jeg ser for meg han sitter og er lei seg julaften, men det er ikke sikkert han vil gjøre det. Og jeg skal jo til han 1. juledag. 

[AnonymBruker]

Sannsynligvis har han det bedre på avdelingen. Da jeg jobbet på avdeling for demente var 9 av 10 på avdelingen på julaften de julaftene jeg jobbet.

Min morfar som ble 90 år valgte de 2-3 siste julene han levde å være alene på julaften. Han orket ikke alt styret, og ga oss klinkende klar beskjed om at nå var han så gammel at han bestemte selv. Og han hadde 3 barn og en haug med barnebarn i 15-30 minutters kjøreavstand som med glede hadde hentet han. Men han ville ikke. 
Han var ikke dement, men sa at han hadde det absolutt best hjemme.

Anonymkode: 8540e...107

[AnonymBruker]

En av mine beste julaftener var sammen med mamma på sykehjemmet under koronapandemien. Det var dekt bord ved vinduet på rommet med hvit duk og fint service. Jeg var der på dagtid og spiste julemiddag. En spesiell ro ❤️

Så spiste jeg med familien om kvelden. Var ikke så sulten på julemiddag nr to men det gjorde ingenting. 

Man angrer ikke på slik men tar det med seg som et godt minne.

Anonymkode: 446b9...622

[Gulline]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

En av mine beste julaftener var sammen med mamma på sykehjemmet under koronapandemien. Det var dekt bord ved vinduet på rommet med hvit duk og fint service. Jeg var der på dagtid og spiste julemiddag. En spesiell ro ❤️

Så spiste jeg med familien om kvelden. Var ikke så sulten på julemiddag nr to men det gjorde ingenting. 

Man angrer ikke på slik men tar det med seg som et godt minne.

Anonymkode: 446b9...622

Men var mammaen din dement?

[Rødvinsfilosofen]

Anonym-bruker skrev (19 timer siden):

Min far har dessverre en demens diagnose. Han bor på langtidsavdeling. Jeg bor 2 timer unna, min bror bor i utlandet. Julen i år skal min bror feire med kjæresten sin, og jeg må jobbe julaften. Pappa har en søster som bor like ved, men de er hos datteren sin julaften. 
 

Jeg tenker jeg kan reise til han noen dager før jul, og 1 juledag. Men jeg har så dårlig samvittighet for å ikke besøke han julaften. 
Dere andre som har foreldre på sykehjem, hvordan løser dere julen?

Jeg tenker at du kan besøke ham før jul, men «ta fri» i jula.

Hadde han vært frisk nok til å tas med hjem så hadde det vært noe annet.

Ingen foreldre ønsker å ødelegge julaften for sine barn og barnebarn. 

Å være pårørende til noen med demens er veldig tungt, og man får gjerne en «ventesorg». 

Bursdager og høytider kan føles ekstra tunge.

Hadde det vært min far så hadde jeg sendt ham noen tanker, tatt en akevitt for ham, med hans favoritt-glass, hørt på Nordnorsk julesalme, og kanskje grått en liten skvett. 🥺

[AnonymBruker]

Anonym-bruker skrev (20 timer siden):

Min far har dessverre en demens diagnose. Han bor på langtidsavdeling. Jeg bor 2 timer unna, min bror bor i utlandet. Julen i år skal min bror feire med kjæresten sin, og jeg må jobbe julaften. Pappa har en søster som bor like ved, men de er hos datteren sin julaften. 
 

Jeg tenker jeg kan reise til han noen dager før jul, og 1 juledag. Men jeg har så dårlig samvittighet for å ikke besøke han julaften. 
Dere andre som har foreldre på sykehjem, hvordan løser dere julen?

Tenker det går helt fint at du reiser på besøk 1 juledag i stede for❤️ 

Anonymkode: 9883e...ea8

[AnonymBruker]

Gulline skrev (14 timer siden):

Men var mammaen din dement?

 

Gulline skrev (14 timer siden):

Men var mammaen din dement?

Hvorfor skulle det ha relevans. Poenget er at man kan tenke at man gjør det for egen del og. At man har glede av å gjøre noe for andre, om vedkommende husker det eller ikke dagen etter syns jeg er uviktig. 

Anonymkode: 446b9...622

[Gulline]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

 

Hvorfor skulle det ha relevans. Poenget er at man kan tenke at man gjør det for egen del og. At man har glede av å gjøre noe for andre, om vedkommende husker det eller ikke dagen etter syns jeg er uviktig. 

Anonymkode: 446b9...622

For de som er kjent med demente så har det stor betydning. Mitt demente familiemedlem forstod ikke engang at det var julaften. Husket rett og slett ikke hva jul var. Julegaver ble kastet vegg i mellom. Barn som var tilstede ble ikke tatt hensyn til, da rollene ble byttet om og den demente var plutselig "barnet" i familien. Ingen hadde noen glede av å ha vedkommende hjemme på julefeiring, så for den demente hadde det vært mye bedre å få være på sykehjemmet med god mat i en rolig atmosfære sammen med et personal eller to. 

Så hvem hadde gleden av den julaften? Såvidt jeg kunne se så var det ikke til glede for noen. Familien kan gå på besøk hva tid som helst, man må ikke absolutt gjøre på på julaften da mange demente ikke engang forstår betydningen av jul lenger. 

Jeg for min del minnes hyggelige julaftener før vedkommende ble dement. Det skal være mine minner og ikke mislykkede hjemmebesøk eller besøk på sykehjemmet. Jeg gikk ikke på besøk på sykehjemmet fordi det var hyggelig, jeg gjorde det fordi det gjorde min dårlige samvittighet mindre.

Og jeg vet at da vedkommende var frisk og rask så var det alltid mine barns følelser og behov som kom i første rekke. Vedkommende hadde ikke likt å vite at barnebarna plutselig måtte ta hensyn til en meget syn person på julaften. 

[AnonymBruker]

Gulline skrev (6 minutter siden):

For de som er kjent med demente så har det stor betydning. Mitt demente familiemedlem forstod ikke engang at det var julaften. Husket rett og slett ikke hva jul var. Julegaver ble kastet vegg i mellom. Barn som var tilstede ble ikke tatt hensyn til, da rollene ble byttet om og den demente var plutselig "barnet" i familien. Ingen hadde noen glede av å ha vedkommende hjemme på julefeiring, så for den demente hadde det vært mye bedre å få være på sykehjemmet med god mat i en rolig atmosfære sammen med et personal eller to. 

Så hvem hadde gleden av den julaften? Såvidt jeg kunne se så var det ikke til glede for noen. Familien kan gå på besøk hva tid som helst, man må ikke absolutt gjøre på på julaften da mange demente ikke engang forstår betydningen av jul lenger. 

Jeg for min del minnes hyggelige julaftener før vedkommende ble dement. Det skal være mine minner og ikke mislykkede hjemmebesøk eller besøk på sykehjemmet. Jeg gikk ikke på besøk på sykehjemmet fordi det var hyggelig, jeg gjorde det fordi det gjorde min dårlige samvittighet mindre.

Og jeg vet at da vedkommende var frisk og rask så var det alltid mine barns følelser og behov som kom i første rekke. Vedkommende hadde ikke likt å vite at barnebarna plutselig måtte ta hensyn til en meget syn person på julaften. 

Du er tydeligvis ikke kjent med demens av ulike typer selv. Demens er ulikt fra person til person, ingen fasit. Det finnes mange demenssykdommer, og skader som fører til demens. Mange vet hva jul og høytider er og klarer å glede seg over det. Jeg har jobbet med demens i 20 år. Innen demens er egentlig ingenting og alt normalt. 

Du refererer til ET vedkommende. 

Anonymkode: 6f508...9d9

[Gulline]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Du er tydeligvis ikke kjent med demens av ulike typer selv. Demens er ulikt fra person til person, ingen fasit. Det finnes mange demenssykdommer, og skader som fører til demens. Mange vet hva jul og høytider er og klarer å glede seg over det. Jeg har jobbet med demens i 20 år. Innen demens er egentlig ingenting og alt normalt. 

Du refererer til ET vedkommende. 

Anonymkode: 6f508...9d9

Jeg er kjent med det tilfellet som har levd på skjermet avdeling på sykehjem i 10 år.  Min erfaring er ihvertfall at man ikke skal ha dårlig samvittighet om vedkommende feirer julaften på sykehjemmet. Siden du jobber med demente så bør du vite hvor viktig det er med rutiner og rolige omgivelser for demente. 

For meg er det viktig å tenke på hva den demente hadde ment da vedkommende var frisk, og gå etter det som var viktig for vedkommende den gang. Hos "min" demente så betydde barnebarna alt og det akter jeg å videreføre selvom vedkommende ikke er istand til å prioritere barnebarna selv lenger. 

Endret i går, 12:46 av Gulline

[AnonymBruker]

Siden han er så dårlig at han er på langtidsplass vet han antagelig ikke at det er jul, og om du kommer dit er han kanskje like lei seg for at ingen besøker ham to minutter etter at du har dratt.

 

Anonymkode: 7ccf0...a8b

[AnonymBruker]

Gulline skrev (1 time siden):

For de som er kjent med demente så har det stor betydning. Mitt demente familiemedlem forstod ikke engang at det var julaften. Husket rett og slett ikke hva jul var. Julegaver ble kastet vegg i mellom. Barn som var tilstede ble ikke tatt hensyn til, da rollene ble byttet om og den demente var plutselig "barnet" i familien. Ingen hadde noen glede av å ha vedkommende hjemme på julefeiring, så for den demente hadde det vært mye bedre å få være på sykehjemmet med god mat i en rolig atmosfære sammen med et personal eller to. 

Så hvem hadde gleden av den julaften? Såvidt jeg kunne se så var det ikke til glede for noen. Familien kan gå på besøk hva tid som helst, man må ikke absolutt gjøre på på julaften da mange demente ikke engang forstår betydningen av jul lenger. 

Jeg for min del minnes hyggelige julaftener før vedkommende ble dement. Det skal være mine minner og ikke mislykkede hjemmebesøk eller besøk på sykehjemmet. Jeg gikk ikke på besøk på sykehjemmet fordi det var hyggelig, jeg gjorde det fordi det gjorde min dårlige samvittighet mindre.

Og jeg vet at da vedkommende var frisk og rask så var det alltid mine barns følelser og behov som kom i første rekke. Vedkommende hadde ikke likt å vite at barnebarna plutselig måtte ta hensyn til en meget syn person på julaften. 

Jeg deler mine erfaringer og meninger og vet selvsagt at det er mye forskjellig forhold. Men å leve i nuet er jo tingen. 

Anonymkode: 446b9...622

[AnonymBruker]

Gulline skrev (7 timer siden):

Jeg er kjent med det tilfellet som har levd på skjermet avdeling på sykehjem i 10 år.  Min erfaring er ihvertfall at man ikke skal ha dårlig samvittighet om vedkommende feirer julaften på sykehjemmet. Siden du jobber med demente så bør du vite hvor viktig det er med rutiner og rolige omgivelser for demente. 

For meg er det viktig å tenke på hva den demente hadde ment da vedkommende var frisk, og gå etter det som var viktig for vedkommende den gang. Hos "min" demente så betydde barnebarna alt og det akter jeg å videreføre selvom vedkommende ikke er istand til å prioritere barnebarna selv lenger. 

Jeg har ikke sagt at demenssyke mennesker ikke trenger rutiner. Jeg sier at du generalisere at demenssyke folk er som den i ditt tilfelle, og du tvilte på historien om hun som fikk en fin feiring med sin mor. Det finnes demenssykdommer hvor personen er relativt oppegående gjennom sykdommen.

Dessuten, vi sier ikke den demente lenger, vi sier demenssyk, demenspreget/rammet mennesker. Den demente er så stygt. De er mennesker med verdi. "Min demente", du omtaler ikke vedkommende som et menneske, gi dem litt verdighet i omtalen din da.

Anonymkode: 6f508...9d9

[AnonymBruker]

Jeg har jobbet på ren demens avd, der anbefalte vi at beboere heller fikk besøk vs reiste ut på besøk. 
de blir ofte utagerende etter mange inntrykk så stell osv de neste dagene var en utfordring. Forstår at mange tar de med hjem pga sin egen samvittighet. Men en jul med mye lyd av barn som springer rundt, og alt annet som hører med er rett og slett for mye å takle.

noe annet å også være obs på er at demente kan bli forvirret av en slik situasjon og utagere foran/med barn. 
Bare det at de må på toalettet og de ikke klarer å gi beskjed kan utløse uønsket adferd i et selskap med barn tilstede.

 

jeg skal jobbe i år som i fjor på en avd som ikke er ren demens. De aller fleste spiser julemiddagen sammen med oss ansatte på sykehjemmet. Familien har gjerne vært innom tidligere på dagen der de åpent gaver sammen osv. 

Anonymkode: ced52...f60

[Gulline]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Jeg har ikke sagt at demenssyke mennesker ikke trenger rutiner. Jeg sier at du generalisere at demenssyke folk er som den i ditt tilfelle, og du tvilte på historien om hun som fikk en fin feiring med sin mor. Det finnes demenssykdommer hvor personen er relativt oppegående gjennom sykdommen.

Dessuten, vi sier ikke den demente lenger, vi sier demenssyk, demenspreget/rammet mennesker. Den demente er så stygt. De er mennesker med verdi. "Min demente", du omtaler ikke vedkommende som et menneske, gi dem litt verdighet i omtalen din da.

Anonymkode: 6f508...9d9

Det er nok helst fagfolk som sier demenssyke, vi vanlige dødelige bruker gjerne begreper som vi alltid har brukt. Hva vi kaller våre har ingenting å si for hva personen betyr eller har betydd for oss. 

Vi skal visst heller ikke si funksjonshemmet heller lenger, det heter funksjonsvariasjon nå. Det er ikke så lett å lære gammel hund å gjø. 

[AnonymBruker]

Ikke meg du spør, men jeg er spl og jobber på demensavd annenhver julaften.

Vi er der for din far og alle andre som sliter med helsa og derfor må feire med oss. Besøk han noen dager før, da har du gjort så godt du kan. Julekvelden har ofte en helt annen ro pga noen er hjemme og vi ansatte har mye mer tid til den enkelte.

Anonymkode: 563af...52f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 12.10.2025 den 12.16):

Mim utfordring er hjemmeboende enslig far med demens og depresjon. Han orker ikke store forsamlinger lenger så hva gjør vi da på julaften? Vi pleier å være sammen hele storfamilien, han vil/orker ikke. Det er hjerteskjærende at han skal sitte alene på julaften, men skal jeg forlate min egen familie for at han ikke skal være alene? Dette kommer til å bli vanskelig kjenner jeg.

Anonymkode: de4e1...6b3

Bare en tanke, og kommer selvsagt an på om dere har plass… Men om dere f eks har hus, kan far være på eget rom, og du gå litt til og fra? Spise med ham, f eks i kjellestue, egnet soverom e l? 

Anonymkode: 80784...02f

[AnonymBruker]

De fleste demente jeg har vært borti på sykehjem har vært på avdeling i julen. For en dement kan det å reise bort være opprivende og de kan føle seg engstelige eller ikke ønske å returnere til sykehjemmet. Men det er jo med demente som alle andre mennesker, de er ulike. 

Du kjenner din far best og vet hvor mye han får med seg av omgivelsene. De lager til julefeiring på sykehjemmet også, han blir ikke sittende ensom og alene på rommet. Gjør så godt du kan og besøk han før jul. Ta med noe ekstra godt som han kan kose seg med.

Anonymkode: c0246...eba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 12.10.2025 den 12.07):

Hvordan vet du at det er samme person har laget denne tråden også?

Anonymkode: 23c27...1a9

Fordi vedkommende skriver med brukernavn?

AnonymBruker skrev (På 12.10.2025 den 12.16):

Mim utfordring er hjemmeboende enslig far med demens og depresjon. Han orker ikke store forsamlinger lenger så hva gjør vi da på julaften? Vi pleier å være sammen hele storfamilien, han vil/orker ikke. Det er hjerteskjærende at han skal sitte alene på julaften, men skal jeg forlate min egen familie for at han ikke skal være alene? Dette kommer til å bli vanskelig kjenner jeg.

Anonymkode: de4e1...6b3

Om det hadde vært meg, og min pappa (og jeg hadde bodd i samme by, ) så hadde jeg lett dratt til han og laget en koselig julemiddag, spist sammen. Og dratt til storfamilien etter maten.  det hadde ikke kostet meg noe å ofre middagen med storfamilien, og skjønner ikke at det kan være vanskelig avgjørelse i det hele tatt.

 

 

Anonymkode: 4b37f...cd1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Dessuten, vi sier ikke den demente lenger, vi sier demenssyk, demenspreget/rammet mennesker. Den demente er så stygt. De er mennesker med verdi. "Min demente", du omtaler ikke vedkommende som et menneske, gi dem litt verdighet i omtalen din da.

Anonymkode: 6f508...9d9

Takk for dette. 

 

Anonymkode: 948b8...4fc