Du som har Asperger, hvordan ser andre mennesker på deg?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

De tror jeg er smartere enn jeg egentlig er, og de tror jeg er dårligere til å forstå mennesker enn jeg egentlig er. Jeg er helt gjennomsnittlig smart, og mangler interesse for folk mer enn jeg mangler kunnskap om sosial interaksjon. 

Anonymkode: 28664...02c

Kan jeg spørre om hva du mener med "mangler interesse for folk"? Er det som i å ha folk rundt deg, eller mer hva som rører seg i følelseslivet og tankene til andre, hva de går gjennom o.l.?  

Anonymkode: 5ab21...f75

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Nesten alle jeg møter sier jeg fremstår som en som er tilbaketrukket og prater for lite. Samme mas og kjas alltid: «Du må forandre deg, du er døll, nerd og innadvendt», du må skjerpe deg og forandre deg til utadvendt.
Okey, kul bås å bli satt i 😂 Not. 

Anonymkode: 2b04d...e58

Du kan få bytte m meg? Jeg snakker altfor mye og maser har jeg blitt fortalt 😛 

Anonymkode: 50b68...7c2

[pressplay]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg har ikke inntrykk av at de få som vet om diagnosen ser så spesielt på meg. Jeg ble diagnostisert i førtiårene og har ikke fortalt det til noen jeg ikke kjente godt fra før.

Hva var det som gjorde at du ble utredet så sent? Var det du som tok initiativ eller var det andre?

[Laraa]

Veldig forskjellig.  Noen skal fortelle om sønnen til en nabo som har Asperger og blotter seg eller nevøen som stjeler Donaldblad i butikken. Jahhh, akkurat men de fleste med autisme er ikke sånn altså. Synd du følte for å fortelle meg dette 😬

Andre sier, ja det gjør ingenting. Vi er alle mennesker og autisme gjør deg ikke til noe dårligere mennesker. Du er du med dine styrker og svakheter som alle andre. Diagnosen endrer ikke den du er som person (Denne versjonen er definitivt den jeg får oftest)

Noen blir veldig interessert og nysgjerrig på en positiv måte, synes det er en topp kvalitet, tror jeg har superpower og sender meg linker om den komplekse og magiske nevrodiverse hjernens mysterier. 

Noen baksnakker meg og har fått gjenhørt et par ganger. Ja, kan vel ikke forvente mer av (navnet mitt) siden hun er autist.

En nær venninne sa i fortrolighet at hun tror ganske klart at hun er på spekteret selv, men ikke har tatt seg tid til utredning ennå. Hun har en jobb hvor hun svært ofte møter på autisme og kjente seg igjen på så mange felt at hun sterkt vurderer utredning  

Så har du de som sier: Autisme og autisme. Når tenker deg om, har vi vel alle autistiske trekk. 

Så ja. Reaksjonene jeg får er like vidt og variert som autismespekteret i seg selv 

 

 

[Rødvinsfilosofen]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Kan jeg spørre om hva du mener med "mangler interesse for folk"? Er det som i å ha folk rundt deg, eller mer hva som rører seg i følelseslivet og tankene til andre, hva de går gjennom o.l.?  

Anonymkode: 5ab21...f75

Er ikke AB og har ikke en autismespekterforstyrrelse, men jeg har og har hatt noen av de i livet mitt. 💗

Kan kjenne igjen det AB skriver.

Jeg må aktivt holde kontakten med de. 

Tar de kontakt så lurer de som regel på noe de ikke kan Google seg frem til. 
Og da gjerne ikke av spørsmål som «Hvordan var det i Paris?» 

Noen av de hadde det helt topp under pandemien, siden man ble «påtvunget å unngå folk».

Noen av de svarer kun nøyaktig på det de blir spurt om, men sliter med mer abstrakte spørsmål.

Noen av de har jobbet veldig mye med å stille spørsmål til andre, og «følge opp andre». 

Small-talk og konversasjon kan være ganske vanskelig. 

Blir lite «Hvordan har du det på jobben», «Har du hatt det fint i sommer?» og «Hvordan går det med deg etter skilsmissen?»

Omsorg kan gjerne vises gjerne ved konstatering og litt innøvde klemmer.

«Vennen din er død. Du må være trist. Vil du ha en klem? OK!» 🫂

♥️🥹

[AnonymBruker]

Jeg har sagt det til noen nære venninner og barna mine. De er forøvrig ganske voksne. De tar det fint og forstår meg bedre, i hvertfall føles det slik. 

Men jeg har tatt en avgjørelse på å ikke være åpen om det, ikke en gang til mine egne søsken. Holdninger i samfunnet er dessverre for negative og jeg er ikke sterk nok til å takle det. 

Jeg har traumer fra oppvekst og har forsøkt så hardt jeg kan å late som jeg "er som alle andre", men jeg har en del som er annerledes. 

Har mye venner, tror de liker meg fordi jeg er ærlig og lojal. Og morsom og oppfinnsom😄😄  og rolig. Og av og til ikke så rolig. 

Jeg er kvinne på over 50 år 😬

Anonymkode: abff6...862

[AnonymBruker]

Kun min samboer, nærmeste leder og mine foreldre vet at jeg har Asperger. Ingen vits i å fortelle det til folk fordi folk skjønner ikke diagnosen.

Jeg er svært høytfungerende da, men blir nok mer sett på som en intelligent raring 😂 flere har sammenlignet meg med Sheldon Cooper 😂

Anonymkode: 2b602...ac7

[AnonymBruker]

pressplay skrev (På 12.10.2025 den 5.04):

Hva var det som gjorde at du ble utredet så sent? Var det du som tok initiativ eller var det andre?

Det var først da jeg ba om en utredning. 

Anonymkode: 90c12...7d7

[Abra]

Har alltid vært den snåle i familien. Så det at jeg fikk diagnosen kom nok ikke som noen overraskelse. 

Det var min kone som mente jeg kanskje hadde diagnosen, etter noen tiktoks hun hadde sett om det. 
 

 

[pressplay]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Det var først da jeg ba om en utredning

Om jeg får spørre, hvorfor ba du om en utredning?

[AnonymBruker]

Jeg har begynt å si det veldig tidlig når jeg møter nye mennesker, fordi jeg opplever at det gir meg rom for å være meg selv.

Da vet de hvorfor jeg som regel takker nei til å bli med på ting. Og hvorfor jeg er litt annerledes og kan si litt pussige ting.

Jeg føler meg ikke sett ned på eller mistrodd.

Men jeg er også kommet dit i livet at jeg kun er rundt folk jeg ønsker å være rundt.

Og som regel er dette folk som snuser godt på spekteret selv. 

 

Anonymkode: 2f3f2...80b

[AnonymBruker]

pressplay skrev (På 14.10.2025 den 3.16):

Om jeg får spørre, hvorfor ba du om en utredning?

Fordi jeg opplevde å bli utbrent, forårsaket av en kombinasjon av krevende jobb og ekstremt krevende omsorg for et autistisk barn. Autistisk utbrenthet bør ofte håndteres annerledes enn ordinær, så tenkte det var nyttig å få avklart. 

Jeg hadde da tenkt i noen år at jeg nok var autist, etter å ha blitt godt kjent med diagnosen gjennom oppfølging av barnet. 

Utredning var greit, bidro til litt bedret forståelse av egen fungering. Og litt større forståelse hos fastlegen, som nok opplevde meg som litt vanskelig å kommunisere godt med. 

Anonymkode: 90c12...7d7

[pressplay]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Fordi jeg opplevde å bli utbrent, forårsaket av en kombinasjon av krevende jobb og ekstremt krevende omsorg for et autistisk barn. Autistisk utbrenthet bør ofte håndteres annerledes enn ordinær, så tenkte det var nyttig å få avklart. 

Jeg hadde da tenkt i noen år at jeg nok var autist, etter å ha blitt godt kjent med diagnosen gjennom oppfølging av barnet. 

Utredning var greit, bidro til litt bedret forståelse av egen fungering. Og litt større forståelse hos fastlegen, som nok opplevde meg som litt vanskelig å kommunisere godt med. 

Anonymkode: 90c12...7d7

Takk for åpenheten!

[Pippi Lotta]

AnonymBruker skrev (På 11.10.2025 den 21.25):

Jada. Kverulering er forøvrig litt Asperger-typisk. 😄

Anonymkode: 90c12...7d7

Dette var unødvendig, og spesielt unødvendig i denne tråden!

[AnonymBruker]

Pippi Lotta skrev (45 minutter siden):

Dette var unødvendig, og spesielt unødvendig i denne tråden!

Ok, jeg biter på. Akkurat hva er det du synes er så problematisk? 

Å påpeke at å korrigere noen som sier "det norske diagnosesystemet" når de kunne ha sagt "det diagnosesystemet vi bruker i Norge" er kverulering? 

Eller

Å påpeke at [det som oppfattes som] kverulering er diagnosetypisk?

Jeg står inne for begge deler, med åpenbar risiko for å bekrefte påstand to ved å gidde sidesporet.

Anonymkode: 90c12...7d7

[Pippi Lotta]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Ok, jeg biter på. Akkurat hva er det du synes er så problematisk? 

Å påpeke at å korrigere noen som sier "det norske diagnosesystemet" når de kunne ha sagt "det diagnosesystemet vi bruker i Norge" er kverulering? 

Eller

Å påpeke at [det som oppfattes som] kverulering er diagnosetypisk?

Jeg står inne for begge deler, med åpenbar risiko for å bekrefte påstand to ved å gidde sidesporet.

Anonymkode: 90c12...7d7

Ja jeg synes det er unødvendig at du  kverulerer på å bli rettet på. 

Så er det enda mer unødvendig å spre sterotyper om menesker basert på diagnose. Som jeg synes burde være åpenbart i en tråd som handler om at TS føler seg stemplet på grun av diagnose.

 

Og om du har asperger og likker å kverulere så beviser du at du har asberger og likker å kverulere. 

Endret 4 timer siden av Pippi Lotta

[AnonymBruker]

Pippi Lotta skrev (29 minutter siden):

Ja jeg synes det er unødvendig at du  kverulerer på å bli rettet på. 

Så er det enda mer unødvendig å spre sterotyper om menesker basert på diagnose. Som jeg synes burde være åpenbart i en tråd som handler om at TS føler seg stemplet på grun av diagnose.

 

Og om du har asperger og likker å kverulere så beviser du at du har asberger og likker å kverulere. 

Jeg spurte ikke om du synes det er unødvendig, det sa du jo. Jeg lurte på hvilken av de to tingene du reagerte på og hvorfor.

Det er nå en gang slik at det er en del trekk som må være til stede for å få en diagnose. Det at andre opplever en som kverulerende er noe av det som er vanlig hos verbale og kognitivt oppegående autister. Det er blant tingene det spørres om under utredning. 

Asperger, forresten. Med p. Bare retter på noe alle forstod godt, ingen grunn til å reagere. 

Anonymkode: 90c12...7d7

[AnonymBruker]

Forteller det ikke til noen. 

Men folk synes jeg er stille og usosial. Noen kommenterer at jeg er «vanskelig» og at jeg kverulerer når jeg ikke forstår, og det virker som det er ganske vanlig å ikke forstå at jeg faktisk ikke forstår. 

Folk ler ofte når jeg sier noe på møter, uten at jeg helt forstår hvorfor. Noen sa det var fordi jeg sa ting så rett fram. Jeg prøver å ikke si ting rett fram, men da blir jeg bare enda mer stille. 

Ellers tror jeg de synes jeg er rar. Og det er ok, for jeg er rar. Men jeg maskerer veldig mye og blir kjempesliten. Og noen ganger blir jeg lei meg eller skammer meg fordi jeg har misforstått noe eller når folk bruker ironi, da vet jeg ikke om de gjør narr av meg eller om de er morsomme eller om de mener det de sier. 

Jeg prøver å ikke bry meg om hva andre tenker om meg, for folk generelt er veldig lite inkluderende og villige til å møte andre på behov de har. Så da gjør jeg det jeg må og ellers er jeg hjemme alene. 

Anonymkode: 85c70...afd

[Pippi Lotta]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg spurte ikke om du synes det er unødvendig, det sa du jo. Jeg lurte på hvilken av de to tingene du reagerte på og hvorfor.

Det er nå en gang slik at det er en del trekk som må være til stede for å få en diagnose. Det at andre opplever en som kverulerende er noe av det som er vanlig hos verbale og kognitivt oppegående autister. Det er blant tingene det spørres om under utredning. 

Asperger, forresten. Med p. Bare retter på noe alle forstod godt, ingen grunn til å reagere. 

Anonymkode: 90c12...7d7

Men jeg reagerte jo med å skrive det var unødvendig, fordi jeg syntes det var unødvendig. Da blir jo svare på hvorfor jeg reagerte, at jeg synes det er unødvendig. 

Men om du vill jeg skal forklare nøyere, så var det ikke bare det at du kverulerte men måten som jeg reagerte på. Hadde du skrevet at du syntes det var unødvendig og rette på deg så hadde jeg ikke reagert. Men jada etterfulgt med hinting om at personen har en spesifik diagnose fordi hen koregerer, fremsto for meg som unødvendig pasivt agresivt. Er ikke sikkert det var ment slik, men sån jeg oppfatet det. 

Så er det mye som spøres om under en utredning, uten at det betyr at alle med diagnosen har treket. Da blir det sterotypisk å snake som om dette er noe man er på grund av diagnosen, eller som om alle (eller de fleste) med diagnosen er det.  Sterotyper kan fort oppleves ubehagelig for menesker, som man kan lese eksempler på i denne tråden. Så jeg syntes det var spesielt unødvendig å spre det som fremsto som en sterotype i nettop denne tråden (igjen jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare unødvendig uten å skrive unødvendig).

 

[AnonymBruker]

Har hatt et par menn med diagnosen. Veldig spennende forhold, men da jeg var sammen med dem visste jeg det ikke om diagnosen deres. Dermed eksploderte jeg noen gang fordi jeg trodde de var slemme eller helt idiot. Ene trodde for eksempel det ikke gjorde noe at han lå med eksen, fordi de hadde hatt sex før. Klikket selvsagt i vinkel. Hadde nok tatt en del ting annerledes om jeg visste. Direktoratene og den tildeles atypiske måten å tenke på var også positivt og underholdende i noen tilfeller. Jeg så ting med nye øyne. 

Anonymkode: 57b40...9c3