Sort etter avlivet hund.

[AnonymBruker]

I går måtte jeg avlive min gamle venn på snart 14 år. Det som skulle være en vanlig rutinesjekk endte opp med at han ikke ble med hjem betennelse i munnen, og vondt i rygg og bein. 

Sorgen er nå bunnløs, og jeg vet knapt hvordan jeg skal fortsette. Tankene spinner om jeg burde hatt han til kontroll tidligere, tatt han med hjem og hatt en helg han aldri ble å glemme, tross smertene, eller om man tok det rette valget der og da. Ungene fikk ikke tatt farvel, ettersom de var på skolen. Nå sliter jeg med søvn og matlyst, og jeg har til vanlig slitt med depresjon. Da har alltid hunden vært der for meg, og nå er jeg deprimert over å ikke ha min følgesvenn gjennom alle år.

Anonymkode: 22d33...ee9

[AnonymBruker]

Hunden må ha hatt store smerter hvis du ikke en gang fikk 24 timer på å forberede deg, barna etc. 

 

Det var det riktige å gjøre. Len deg i avgjørelsen. Sett pris på alt det gode dere hadde. 
 

Sorg er prisen på kjærligheten man ikke rakk å gi. 
 

Jeg skal ikke si det blir enklere med tid, men du blir vant til det. Men savn, savn, savn bestevennen din. 

Anonymkode: 30e3c...764

[AnonymBruker]

Stakkars hund. Hvorfor ga du den ikke hjelp tidligere? Godt den endelig slapp.

Anonymkode: 89459...db0

[AnonymBruker]

Ny hund er løsningen... 1 gang hadde jeg plan om å ikke få ny. 4 mnd senere fant jeg ut at livet mitt er for trist ute.... Nå har jeg 2 😊

Anonymkode: 52652...e88

[Virrevirrevapp]

Dessverre er det ikke alltid mer man kan gjøre for dyret sitt. Det er vondt å måtte slippe taket. 

Dere kan sammen minnes hunden. 

Og på sikt undersøke om å få ny hund. 

[AnonymBruker]

💔 

Anonymkode: 3860b...6d5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Stakkars hund. Hvorfor ga du den ikke hjelp tidligere? Godt den endelig slapp.

Anonymkode: 89459...db0

Fordi vi ikke visste at han hadde så vond. Det måtte undersøkelser til. Noen dager var han stiv. Det var derfor vi tok han til veterinæren i utgangspunktet. Men som regel gikk det seg til når han fikk beveget seg. Han hadde også sjekk for ett år siden, der de bekreftet at han var stiv pga alder, men ikke nok til å avlives.

Anonymkode: 22d33...ee9

[veronica<3]

Tråden er ryddet i henhold til rommets retningslinjer.

veronica<3, mod. 

[AnonymBruker]

Å miste en hund dere har hatt i 14 år er veldig trist og tungt. En hund er en del av familien. Vi har også en hund på 12 år, og vet vi ikke har han i så mange år til. 
Jeg har også mistet en hund for noen år siden. Han ble syk og ble bare 2 år. Det var et forferdelig valg, men dyrlegen sa jeg ikke hadde noe valg. Begynn å se på valper og skaff dere en ny hund hvis du vil.  Det hjelper. Du vil føle mye glede av en ny hund. 

Anonymkode: a2268...aa9

[AnonymBruker]

Jeg vet hvor vond sorgen din er. Jeg har selv mistet min hund da jeg var yngre, han var min klippe i ungdomsårene da jeg slet psykisk. Jeg vet hvor ekstremt vondt dette er og føler med deg. 
 

Men… tenk, du fikk ha han i 14 år. Det er et godt og langt hundeliv, det. Jeg jobber på dyreklinikk og sjeldent ser vi hunder som blir over 12 år. Jeg forstår godt at det kom som et sjokk, og at du klandrer deg selv for om du skulle sjekket ut tidligere. Det er viktig at du husker på at hunder skjuler smerte ekstremt godt. Å vise tegn på svakhet er som en dødsdom fra naturens side. Du hadde sett det tidligere om han var skikkelig preget. Ikke klandre deg selv. Nå har du gjort det største man kan gjøre av ren kjærlighet; å la han få slippe. Jeg vet det ikke er noe trøst, men det blir ikke lettere av at du klandrer deg selv. Tenk hvis du hadde valgt å ha han en helg, bare noen dager til… og så finne ut av at han har det kjempevondt. Da hadde du angret på at du ikke tok han der og da, på denne timen. 
 

Så heldig du har vært som har fått ha han i hele 14 år, og han var heldig som hadde deg. Du har nok gitt han det beste livet han kunne fått, og å la han få slippe etter råd fra dyrlegen er et helt riktig valg. Dyrlegen ser dyra, og ikke mennesket. Så når en dyrlege sier at den bør få slippe, så er det et helt riktig valg. Tenk så heldig du er som fikk ta valget om at han skulle få slippe å ha det vondt mer, hadde han kunne snakke hadde han nok sagt at det var nok nå, at han vil selv slippe. 
 

Så kjære deg, jeg vet hvor smertefullt det er, men det blir ikke lettere av å sitte og klandre deg selv, og i tillegg tenke «hva hvis». Det er ikke noe «hva hvis». Du tok et riktig valg, og stolte på dyrlegen. Det er så lite egoistisk som man får det. Egoisme hadde vært å tyne han noen dager til bare for at alle skulle få sagt hadet. Du tok et uselvisk valg, og ga han den største formen for kjærlighet; nemlig ved å få slippe. Det skal være et vanskelig valg, og det er derfor det er rett når man først har tatt det. Jeg er sikker på at han fortsatt er med deg, og vil ikke se deg lei deg. For han får ikke trøste deg, som før. Prøv å hold hodet oppe, og ikke la deg sørge for lenge❤️

Anonymkode: a50c5...6e3