Kommuniserer normalt, blir fortsatt satt i bås som en som prater lite

[Daria]

Men hva har det å si? Det er ikke noe galt i å snakke mindre enn snittet, og å bli ansett for å være stille er ikke en fornærmelse eller en påpeking av feil. Ei heller er det noe problem om ikke alle anser deg for å være helt perfekt - man blir aldri elsket av alle uansett. Dette handler om din egen usikkerhet (og behovet for å opprette stadig nye tråder om problemstillingen). Vær den du er, snakk når du føler for det og del det du vil (eller la være).

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

At jeg prater lite, men sånn jeg observerer meg selv, så prater jeg på ingen måte mindre enn de andre. Jeg prater like mye. Og like høyt som de andre. Det jeg ikke gjør så mye, er å utlevere hva jeg gjorde i helgen, hva jeg og samboer finner på og hvilke interesser jeg har. Burde jeg utbrodere dette for alle kollegaene mine? 🤔

Ts 

Anonymkode: 25b98...d76

Hvis de andre snakker om fritiden og du kun når det er noe jobbrelatert så kan det vel være det som gjør at de synes du er stille. Men hvis du ikke føler for å fortelle så mye om ditt liv så er jo det også ok. Evt. kan du finne en middelvei hvor du forteller litt, men ikke alt. (Tenker på det du skriver om utbrodering, ingen har rett på vite alt om deg.) 

Anonymkode: 24d8f...a6b

[AnonymBruker]

Hvem har satt deg i den båsen? 

Politikerne? Pasientene? Politiet? Nettrollene? Adm. direktør? Mediene?

Hvem har myndighet og makt til å sette deg i en sånn bås? Og hvordan har de fått den makten? Er den ekslusiv? Eller kan du også kreve den makten og begynne å sette andre i båser? 

Anonymkode: 34d92...2f2

[Honey Dew]

Vær glad for det. Det omvendte er verre.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Hvis de andre snakker om fritiden og du kun når det er noe jobbrelatert så kan det vel være det som gjør at de synes du er stille. Men hvis du ikke føler for å fortelle så mye om ditt liv så er jo det også ok. Evt. kan du finne en middelvei hvor du forteller litt, men ikke alt. (Tenker på det du skriver om utbrodering, ingen har rett på vite alt om deg.) 

Anonymkode: 24d8f...a6b

Det som er rart er at jeg vet veldig lite om kollegaene mine. Det er kun et par av de som forteller om mannen eller barna sine. En av de mannlige kollegaene mine visste jeg ikke en gang var gift, han hadde aldri nevnt noen dame. En av de brautende damene fortalte en gang hva som irriterte henne ved gubben sin. Men det stopper der. Jeg vet nesten nada om kollegaene mine. De sitter tause på vaktrommet før morgenrapporten. Jeg skal begynne med smalltalk før rapporten starter. Bare for å bryte isen, kan si f.eks.: I går jogget jeg, eller i går bakte jeg kake. Bare for å si noe gørr kjedelig 😅

Anonymkode: 25b98...d76

[AnonymBruker]

Honey Dew skrev (14 timer siden):

Vær glad for det. Det omvendte er verre.

Ja er det virkelig sånn da? Når de aller fleste klager over folk som prater for lite og kritiserer som bare det. Det værste er jo som sagt at jeg ikke kjenner meg igjen i det å prate for lite 🤷🏼‍♀️ 

Anonymkode: 25b98...d76

[AnonymBruker]

Daria skrev (20 timer siden):

Men hva har det å si? Det er ikke noe galt i å snakke mindre enn snittet, og å bli ansett for å være stille er ikke en fornærmelse eller en påpeking av feil. Ei heller er det noe problem om ikke alle anser deg for å være helt perfekt - man blir aldri elsket av alle uansett. Dette handler om din egen usikkerhet (og behovet for å opprette stadig nye tråder om problemstillingen). Vær den du er, snakk når du føler for det og del det du vil (eller la være).

Det er ikke rart man blir usikker når hele samfunnet er bygget på det å være utadvendt, prate som en foss hele tiden og dette hylles. Så det er lett å gå i seg selv og lete etter hva man «gjør feil» og man begynner å analysere sin egen kommunikasjonsmåte og kommunikasjonsevner. 
 

Ts 

Anonymkode: 25b98...d76

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Det er ikke rart man blir usikker når hele samfunnet er bygget på det å være utadvendt, prate som en foss hele tiden og dette hylles. Så det er lett å gå i seg selv og lete etter hva man «gjør feil» og man begynner å analysere sin egen kommunikasjonsmåte og kommunikasjonsevner. 
 

Ts 

Anonymkode: 25b98...d76

Det er ikke noe galt i å være stille og rolig. Syns du skal være deg selv. Ettersom jeg også er sykepleier og anses som å være rolig og stille så kan jeg relatere til det. Men jeg har skjønt med tiden at det er en egenskap som kollegaene mine setter pris på når vi står i krevende pas.situasjoner (spesialavdeling sykehus). For jeg jobber også målrettet, er nøye og tar ansvar så de vet de kan stole på meg, 

Ettersom vi er en avdeling med mange ansatte så er vi forskjellige. Noen prater mye (noen ganger for mye haha),  andre er rolige som meg. Sammen er vi et godt team med godt samhold og det er der som er det viktige når det gjelder jobb. 

Anonymkode: 24d8f...a6b