Kommuniserer normalt, blir fortsatt satt i bås som en som prater lite

[AnonymBruker]

Jeg jobber som sykepleier og begynte i jobben i januar i år. Jeg har helt normal kommunikasjon og kroppsspråk. Jeg gir alltid blikkontakt med alle jeg prater med. Jeg er den medarbeideren som alltid hilser på alle og sier: «God morgen» med et smil», noe flere ikke gidder på jobben vår. Likevel setter kollegaer meg i bås som ei som er tilbaketrukket og prater mindre. Jeg fatter det ikke, hva gjør jeg feil? Skal jeg utlevere mer om hva jeg gjør på fritiden sammen med samboer? 🤔 Skal jeg prate masse om privatlivet mitt? Hva forventes egentlig? Eller fremstår jeg som en bimbo med blondt hår og tynn kropp (utseendet burde ikke ha noe å si). På alle rapporter prater jeg lenge og gir grundig arbeidsrapport. Hva er det egentlig med meg som gjør at andre setter meg i stille-båsen? 🤷🏼‍♀️

Anonymkode: 25b98...d76

[DesmondMiles]

Er det noe problem egentlig, så lenge du er fornøyd med deg selv?🙂

[Knirke]

Hvorfor er det viktig for deg? Altså helt oppriktig, hvilken rolle spiller det om noen setter deg i en bås?

Kan det være at dere bare mangler kjemi? Jeg blir innimellom satt i båsen «tar for mye plass og prater for mye». Av andre blir jeg satt i båsen «usosial og unnvikende». Det er bare av folk som jeg i utgangspunktet merker at jeg ikke kommer godt overens med (familie inkludert).

[AnonymBruker]

Knirke skrev (2 minutter siden):

Hvorfor er det viktig for deg? Altså helt oppriktig, hvilken rolle spiller det om noen setter deg i en bås?

Kan det være at dere bare mangler kjemi? Jeg blir innimellom satt i båsen «tar for mye plass og prater for mye». Av andre blir jeg satt i båsen «usosial og unnvikende». Det er bare av folk som jeg i utgangspunktet merker at jeg ikke kommer godt overens med (familie inkludert).

Det er bare kjipt å bli satt inen bås/ plassert i en gruppe jeg ikke kjenner meg igjen i. Jeg føler oppriktig at jeg ikke fortjener å bli satt i den båsen. Så helt ærlig, jeg vet ikke grunnen til at folk vurderer meg slik. Men klart, du kan ha rett i at det kan være manglende kjemi med enkelte som synes jeg virker «usosial/ innadvendt». 

Anonymkode: 25b98...d76

[DesmondMiles]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det er bare kjipt å bli satt inen bås/ plassert i en gruppe jeg ikke kjenner meg igjen i. Jeg føler oppriktig at jeg ikke fortjener å bli satt i den båsen. Så helt ærlig, jeg vet ikke grunnen til at folk vurderer meg slik. Men klart, du kan ha rett i at det kan være manglende kjemi med enkelte som synes jeg virker «usosial/ innadvendt». 

Anonymkode: 25b98...d76

Et godt tips i livet er å ikke bry seg så altfor mye om hva folk mener om deg, så lenge du er tro mot deg selv og dine egne verdier.

Endret i går, 06:51 av DesmondMiles

[AnonymBruker]

Å være litt stille og rolig blir sett på som en dårligere egenskap enn den typisk utadvendte som tar masse plass og aldri Virker usikker (ikke jeg som mener det da,men slik det har vært i nyere tid og føltes sånn for den som ikke er den mest høylytte)og utadvendt osv. står i mange jobbannonser og er du ikke det så må du forandre deg- virker det som. Man kan bli sett på som rolig selv om man prater og sier god morgen. Hvis man ikke deltar så mye i samtalen i lunsjen osv. men noen ganger er det jo ikke så interessant alt som blir sagt i lunsjen;) hvis man finner de rette personene å være med så blir det noe annet, noen man blir venner med på jobb. Ikke alle er glad i smalltalk.

Anonymkode: 2818f...535

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Å være litt stille og rolig blir sett på som en dårligere egenskap enn den typisk utadvendte som tar masse plass og aldri Virker usikker (ikke jeg som mener det da,men slik det har vært i nyere tid og føltes sånn for den som ikke er den mest høylytte)og utadvendt osv. står i mange jobbannonser og er du ikke det så må du forandre deg- virker det som. Man kan bli sett på som rolig selv om man prater og sier god morgen. Hvis man ikke deltar så mye i samtalen i lunsjen osv. men noen ganger er det jo ikke så interessant alt som blir sagt i lunsjen;) hvis man finner de rette personene å være med så blir det noe annet, noen man blir venner med på jobb. Ikke alle er glad i smalltalk.

Anonymkode: 2818f...535

Og godta seg selv og at alle er ikke like høylytte, iallefall ikke med personer man ikke har kjemi med:)

Anonymkode: 2818f...535

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Jeg jobber som sykepleier og begynte i jobben i januar i år. Jeg har helt normal kommunikasjon og kroppsspråk. Jeg gir alltid blikkontakt med alle jeg prater med. Jeg er den medarbeideren som alltid hilser på alle og sier: «God morgen» med et smil», noe flere ikke gidder på jobben vår. Likevel setter kollegaer meg i bås som ei som er tilbaketrukket og prater mindre. Jeg fatter det ikke, hva gjør jeg feil? Skal jeg utlevere mer om hva jeg gjør på fritiden sammen med samboer? 🤔 Skal jeg prate masse om privatlivet mitt? Hva forventes egentlig? Eller fremstår jeg som en bimbo med blondt hår og tynn kropp (utseendet burde ikke ha noe å si). På alle rapporter prater jeg lenge og gir grundig arbeidsrapport. Hva er det egentlig med meg som gjør at andre setter meg i stille-båsen? 🤷🏼‍♀️

Anonymkode: 25b98...d76

Men hvorfor er det et problem for deg å være deg? Du kommer virkelig til å få problemer om du ønsker å være alles helt «perfekte» person og ta absolutt alt personlig, du tilegger og andre at alt de sier til deg er i værste mening.
Du prater ikke mye, neivel, det er slik du er - gå videre med livet. 

Anonymkode: fcc98...660

[DesmondMiles]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Men hvorfor er det et problem for deg å være deg? Du kommer virkelig til å få problemer om du ønsker å være alles helt «perfekte» person og ta absolutt alt personlig, du tilegger og andre at alt de sier til deg er i værste mening.
Du prater ikke mye, neivel, det er slik du er - gå videre med livet. 

Anonymkode: fcc98...660

Det høres vel egentlig litt ut som «flink pike syndrom», der man vi gjøre alle tilfreds.

[AnonymBruker]

Jeg er heller ikke den mest pratsomme. Ble omtalt som stille og forsiktig når jeg var yngre. Blir ikke det nå lenger, men prater ikke så mye mer egentlig. Har fått høre motsatt, at folk synes det er behagelig å være rundt meg fordi jeg ikke prater hull i huet på de...   tror jeg prater helt passe. 

Anonymkode: ea833...0f6

[AnonymBruker]

Du overtenker. Andre bryr seg ikke så mye om deg. 

Folk kommer i alle varianter. Fra de som tar mye plass, til de som tar lite. Det er miksen av personligheter som er fint. Problemet oppstår først når man ikke ser hvor man selv er, ikke leser rommet, og ikke tilpasser seg. 

Jeg hørte en gang at de som er "stille" skal komme ut av et møte og føle de har pratet alt for mye. Og de som "tar plass" skal komme ut av et møte og føle at de knapt har sagt noe. Da får alle like mye plass. 

Anonymkode: 243db...9e9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Jeg er heller ikke den mest pratsomme. Ble omtalt som stille og forsiktig når jeg var yngre. Blir ikke det nå lenger, men prater ikke så mye mer egentlig. Har fått høre motsatt, at folk synes det er behagelig å være rundt meg fordi jeg ikke prater hull i huet på de...   tror jeg prater helt passe. 

Anonymkode: ea833...0f6

Jeg blir i hvert fall stressa og sliten hvis noen prater hull i huet på meg og jeg må vente på tur for å gi en viktig beskjed for eksempel. Og når noen bruker unødvendig lange setninger til å formidle noe over telefon. Men dønn ærlig, jeg prater mye jeg, jeg har aldri i livet følt meg sjenert. Dette er dønn ærlig! Får høre at jeg er pen og har et fint vesen, dette er mindre viktig. Det er mye mye viktigere for meg at jeg blir ansett som normalt utadvendt, eller ambivert personlighet som jeg helt ærlig har. Jeg vet jo hvordan jeg kommuniserer med andre mennesker, jeg har et åpent kroppsspråk og alltid blikkontakt med alle mennesker. 
 

Ts

Anonymkode: 25b98...d76

[DesmondMiles]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg blir i hvert fall stressa og sliten hvis noen prater hull i huet på meg og jeg må vente på tur for å gi en viktig beskjed for eksempel. Og når noen bruker unødvendig lange setninger til å formidle noe over telefon. Men dønn ærlig, jeg prater mye jeg, jeg har aldri i livet følt meg sjenert. Dette er dønn ærlig! Får høre at jeg er pen og har et fint vesen, dette er mindre viktig. Det er mye mye viktigere for meg at jeg blir ansett som normalt utadvendt, eller ambivert personlighet som jeg helt ærlig har. Jeg vet jo hvordan jeg kommuniserer med andre mennesker, jeg har et åpent kroppsspråk og alltid blikkontakt med alle mennesker. 
 

Ts

Anonymkode: 25b98...d76

Dette høres ut som flink pike syndrom, ja.

[AnonymBruker]

Det gjør vel ingenting om du er i den båsen..? Bare gjør som du er, vær deg selv. Det er ikke mindreverdig å ikke ta mye plass, tvert i mot.

Anonymkode: 4d25f...8c3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg blir i hvert fall stressa og sliten hvis noen prater hull i huet på meg og jeg må vente på tur for å gi en viktig beskjed for eksempel. Og når noen bruker unødvendig lange setninger til å formidle noe over telefon. Men dønn ærlig, jeg prater mye jeg, jeg har aldri i livet følt meg sjenert. Dette er dønn ærlig! Får høre at jeg er pen og har et fint vesen, dette er mindre viktig. Det er mye mye viktigere for meg at jeg blir ansett som normalt utadvendt, eller ambivert personlighet som jeg helt ærlig har. Jeg vet jo hvordan jeg kommuniserer med andre mennesker, jeg har et åpent kroppsspråk og alltid blikkontakt med alle mennesker. 
 

Ts

Anonymkode: 25b98...d76

Men vet du, du kan ikke klare å være helt ærlig med deg selv om hvem/hvordan du er for andre. Alle vil oppleve deg ulikt, og ingen av dem tar feil i dem forstand - for de tolker deg utifra sitt eget eget virkelighetsperspektiv. 

Du vil aldri kunne ha kontroll over hvordan du blir oppfattet av andre. Fokuser på at du liker deg selv og stå stødig i den du er, og vis frem din personlighet. Da vil du matche med dem du matcher med, og du vil kræsje med andre, men det er jo bedre å vite hvem man passer med og ikke? 

Men jeg vil nevne noe, kan det hende at du prater sakte? Eller monotont/litt traust? Gjentar du ofte de samme frasene og spørsmålene? Slike ting kan jo også være medvirkende årsak. 

Anonymkode: a261f...0e0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Men vet du, du kan ikke klare å være helt ærlig med deg selv om hvem/hvordan du er for andre. Alle vil oppleve deg ulikt, og ingen av dem tar feil i dem forstand - for de tolker deg utifra sitt eget eget virkelighetsperspektiv. 

Du vil aldri kunne ha kontroll over hvordan du blir oppfattet av andre. Fokuser på at du liker deg selv og stå stødig i den du er, og vis frem din personlighet. Da vil du matche med dem du matcher med, og du vil kræsje med andre, men det er jo bedre å vite hvem man passer med og ikke? 

Men jeg vil nevne noe, kan det hende at du prater sakte? Eller monotont/litt traust? Gjentar du ofte de samme frasene og spørsmålene? Slike ting kan jo også være medvirkende årsak. 

Anonymkode: a261f...0e0

Prater ikke sakte, men mulig traust hvis jeg har fortstått rett betydning. Ellers var det fine råd du kom med her! 

Anonymkode: 25b98...d76

[AnonymBruker]

Sier de at du er stille eller at du prater lite?

Stille kan bety at du er rolig, snakker mykt/lavt, at man ikke merker så mye når du er i rommet. Det trenger ikke bety at de synes du prater lite, bare at du ikke er så dominerende. 

Som sykepleier synes jo jeg det høres helt topp ut. 

Anonymkode: fdee9...553

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Likevel setter kollegaer meg i bås som ei som er tilbaketrukket og prater mindre

Vi setter stort sett alle andre i noen båser. Jeg vet at jeg er i båsen for "prater mye, er litt kaotisk, faglig flink, kreativ og fleksibel". Selvinnsikten min er stort sett på plass og jeg jobber jevnlig med å justere meg - eksempelvis: ikke alltid prate så mye og ha bedre struktur. Så det plager meg ikke at andre opplever meg slik jeg er og at de setter ord på det.

Jaja, så er du i den "stille"-båsen. Om du ikke ønsker å være der så må du, som meg, jobbe for å vise andre sider, justere deg ut av dette eller du kan velge å slå deg til ro med at :"ja, det er slik jeg er og det er helt ok"  Trenger da virkelig ikke å være negativt å være stille. Jeg jobber med flere som er stille og tilbaketrukket. Flotte folk som jeg liker godt. Jeg kjenner dem ikke noe særlig, fordi de ikke sier så mye, men det gjør da ingenting. Vi kan fortsatt jobbe godt sammen, og det er det viktigste. 

Anonymkode: 0f74b...ca4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Sier de at du er stille eller at du prater lite?

Stille kan bety at du er rolig, snakker mykt/lavt, at man ikke merker så mye når du er i rommet. Det trenger ikke bety at de synes du prater lite, bare at du ikke er så dominerende. 

Som sykepleier synes jo jeg det høres helt topp ut. 

Anonymkode: fdee9...553

At jeg prater lite, men sånn jeg observerer meg selv, så prater jeg på ingen måte mindre enn de andre. Jeg prater like mye. Og like høyt som de andre. Det jeg ikke gjør så mye, er å utlevere hva jeg gjorde i helgen, hva jeg og samboer finner på og hvilke interesser jeg har. Burde jeg utbrodere dette for alle kollegaene mine? 🤔

Ts 

Anonymkode: 25b98...d76

[Elle Melle]

Det er jo en slik "lese rommet" greie kanskje? 

Hvis for eksempel alle andre snakker om hva de gjorde i helgen, mens du velger å ikke si noe som helst om privatlivet ditt, da vil du bli tolket som tilbaketrukket. Da vil det mangle en slags gjensidighet i relasjonen til de som velger å dele denne typen ting. 

Da er det lett at noen begynne å lure på hvorfor, er det fordi du ikke er interessert i å bygge en relasjon, fordi de andre ikke interesserer deg som mennesker, fordi du ikke stoler på dem eller lignende. Det er vanskelig å bli helt trygg på/plassere folk man vet lite om.

Sosialt sett er det oftest mest effektivt om man legger seg på omtrent samme linje som omgivelsene, både når det gjelder hvor mye man snakker men også om hva man snakker om.