Har du hatt medstudenter du har tvilt på om har vært skikket til yrket?

[AnonymBruker]

Rødvinsfilosofen skrev (20 timer siden):

«Vi mottok alt for få saker, ifht antallet studenter, og alt man hørte om underveis.»

⬆️ Får bare gjenta meg selv 🙂

Du viser du at du ikke forstod det jeg skrev. 

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Det er viktig at alle elever fanges opp og får tilpasset opplæring.  Min innvending har heller vært omfanget av hjelpe og støtte til barn med stort læringspotensiale. Trenger det å løftes opp som en spesialpedagogisk oppgave?  Her må jo lærer kunne se eleven og gi utfordringer ut fra dette.  Skal dette få like stort fokus som dysleksi, dyskalkuli og sosiale, emosjonelle vansker?

Anonymkode: 15fbb...9fc

Litt pinlig at du henger ut en medstudent når du har så liten innsikt om evnerike barn. Disse barna kan kan ende opp med adferdsvansker, skolevegring, feile diagnoser og sosiale vansker fordi de ikke fpr rette utfordringer på skolen' og det er absolutt et spesialpedagogisk omrpde. Det handler ikke bare om å gi matteboken for klassetrinnet over så er det greit, det er mye mer komplekst. Og ja det skal få like stort fokus som dyskalskuli, og det er i alle høyeste grad en årsak til sosiale og emosjonelle vansker. Les deg opp.

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Ikke medstudent, men student jeg har vært veileder for. Desverre jobber skolen hardt for at de aller fleste skal bestå, syns jeg.. 

På en 8-ukers praksis, skal det godt gjøres at du klarer å ta deg sammen og jobbe deg såpass opp etter et varsel (som skal gis senest halvveis i praksis!), at du bør bestå praksisen. De ukene går forferdelig fort og burde vært minst 12 uker. 

Anonymkode: 4aca1...998

Jeg jobber i høyere utdanning, og vi jobber ikke hardt for at alle skal bestå uansett, men vi veileder for å hjelpe studentene fordi noen faktisk bare trenger korreksjon for å forstå hvordan de skal gå frem for å lære. Vi er helt avhengig av at praksis tar kontakt tidlig for å kunne ta grep hvis noe skurrer, det tidligste jeg er blitt kontaktet er etter en uke. Et varsel kan gis tidligere enn halvveis, jeg har gitt i uke to av åtte, fordi studenten da får noen rettigheter som faktisk kan bidra til å hjelpe den, men også få avklart om dette egentlig er noen studenten skal holde på med. Men her er det utrolig viktig å skille mellom prakiskrav og skikkethet, for man kan bestå praksis og ikke vare skikket, og man kan være skikket men ikke bestå praksis. For øvrig kan det gis varsel om ikke bestått etter halvtid også, f.eks ved graverende feil, det skal skolen ha kontoll på så du kan kontakte praksislærer om du kommer i den situasjonen. Da forlenges praksis for studenten, hvis ikke det er av en sånn karakter at det fører til direkte stryk. 

Anonymkode: b86c1...751

[Rødvinsfilosofen]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du viser du at du ikke forstod det jeg skrev. 

Anonymkode: b86c1...751

Ja, OK. 😅

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Det er en liten del av spesialpedagogikken som tar for seg dette. Elever med stort læringspotensiale heter det. Akkurat som om andre barn ikke skulle hatt like stort læringspotensiale. 

 Evnerike barn – en pedagogisk og spesialpedagogisk utfordring

Jeg forstår ikke behovet for at de skal få egen spesialpedagogisk hjelp. Er det ikke opp til lærer og foreldre å ordne det slik at de får mer utfordringer på skolen? 

Anonymkode: 15fbb...9fc

Du tror at alle har ressurssterke foreldre som følger opp dette? Både på en liten bygdeskole i Finnmark og i velstående områder på Oslo vest? Svaret er nei. Det stemmer at lærere har en plikt på papiret til å gi alle elever utfordringer ut fra den enkeltes nivå. Men tror du at alle lærere har interesse for temaet og ressurser i en travel hverdag til å gjøre dette? Tror du det får konsekvenser for læreren om denne plikten forsømmes? Ting har sikkert blitt bedre de siste 20 årene, men da jeg selv tok kontakt med en lærer (godt utdannet lektor) og ba om flere utfordringer fikk jeg en sur beskjed om at hun ikke kunne lage spesialopplegg og at det fikk jeg bare tåle. Og det tålte jeg, og følte meg som en kravstor, frekk drittunge.  Jeg visste ikke da at det faktisk var hennes plikt å ta meg seriøst, og hadde det skjedd i dag med mitt barn ville jeg laget bråk så det hørtes. Jeg selv hadde ikke foreldre med interesse for skolegang og ressurser til å ta kampen. 

Hva mener du forresten i det første avsnittet ditt? Svaret er definitivt at ikke alle elever har like stort læringspotensiale. Når det heter elever med stort læringspotensiale, er det fordi disse har større potensiale enn andre. Hvis de blir ignorert og tilsidesatt lenge nok kan de ende opp med å slite like mye som mange andre sårbare grupper i skolen. Jeg synes det er fantastisk at fagfolk viser interesse for dem! 

Anonymkode: 87c1d...0d1

[AnonymBruker]

Jeg husker da jeg gikk barnehagelærerstudiet i Trondheim. Jeg var et par år eldre enn de fleste jeg studerte med, og jeg stusset veldig over manglende modenhet hos en del av de andre studentene. Det var mye skjult mobbing og utfrysing blant studentene i klassen og noen forsøkte å lage allianser og være en slags «leder» for en gruppe studenter osv. En av disse forsøkte å få meg vurdert som uskikket husker jeg, men foreleserne var absolutt ikke enige i det, og praksislærer var veldig fornøyd med meg. Denne studenten som prøvde å få meg kastet ut, endte selv med å ta et «friår» midt i studiet for å jobbe i klesbutikk og jobbe med egen psykisk helse… 

En jeg gikk i klasse med ble veiledet ut av studiet da hun var i praksis i barnehage. Husker en gang da vi hadde gruppefremlegg i en forelesning, satt hun bakerst i klasserommet og sa «hva er det hun har på seg?!» om en av jentene som holdt fremlegg. 

Tenker med skrekk og gru på at sånne folk vil utdanne seg til å jobbe med sårbare barn… 

 

Anonymkode: b5e8c...07a