Vet du hvor du har vennene dine?

[RoryGilmore]

Det var en periode jeg slet med depresjon og angst, og i den tiden sa noen venner av meg at det bare var å sende melding hvis jeg trengte dem. Det betydde mye å høre, for jeg trengte virkelig å vite at noen var der. Men de få gangene jeg faktisk tok dem på ordet, opplevde jeg noe annet. Noen ganger kunne det ta over et døgn før de åpnet meldingen, og en gang jeg var ganske dårlig og spurte om jeg kunne komme innom, sa de at det ikke passet fordi det var sent og de skulle pusle sammen. Klokken var da bare åtte på kvelden, og jeg bodde rett i nærheten. Jeg skjønner jo at det ikke alltid passer, og jeg klandrer dem ikke for det. Men likevel sitter jeg igjen med en følelse av at de kanskje ikke brydde seg så mye som jeg trodde. Det var som om de på overflaten var tilgjengelige og omsorgsfulle, men i praksis likevel ganske utilgjengelige. Men de er veldig snille og hyggelige når vi møtes. Men jeg føler noe mangler på en måte. Det er en avstand som jeg føler på. Så jeg vet ikke helt hvor jeg har de. For ordens skyld så er de to kjærester. 

Jeg er usikker på hvor jeg har disse to vennene mine. Så det jeg lurer på er om dette er vanlig. Og om du vet hvor du har dine venner? 

[Fant80]

De fleste av mine venner betrakter jeg som overfladisk. Altså jeg regner ikke med de hadde stillet opp,dersom noe gikk galt for meg. Venner som jeg gjerne har hatt siden barndommen,men som jo strøs over hele landet etter hvert. Deler ikke dype saker med noen av de,egentlig. Det går bare på en "high-note" om det er noe. Det er jo heller ikke i tiden å være venner sån jeg husker det. Mer "hva kan jeg få ut av deg" typ bekjennskaper nå.  Alle er blitt alt for fokusert på seg selv sån generelt. Mer gøy å scrolle og melde i sosiale medier!

[AnonymBruker]

Sa du til dem at du ville komme innom fordi du hadde det vanskelig?

Jeg har noen venner som har overrasket meg med å stille opp mer enn jeg hadde trodd, selv når jeg ikke spurte eller forventet det.

Anonymkode: 2ef20...0d9

[RoryGilmore]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Sa du til dem at du ville komme innom fordi du hadde det vanskelig?

Jeg har noen venner som har overrasket meg med å stille opp mer enn jeg hadde trodd, selv når jeg ikke spurte eller forventet det.

Anonymkode: 2ef20...0d9

Ja, det sa jeg. 

jeg sa at jeg ville komme innom fordi jeg hadde det vanskelig.

Over til en annen person:
Jeg har en bekjent som jeg en gang ikke så på som nære venner, som merket at jeg slet. Det er en episode der hun var veldig oppmerksom og insisterte på å hente meg da jeg gikk tur. Da var jeg veldig dårlig og var ute å drakk alene. Hun skjønte umiddelbart det var noe da vi snappet sammen uten at jeg sa noe personlig. Men hun hadde sett meg i timene, og hadde en dårlig magefølelse. Hun så meg virkelig, og etter det var hun der mye og vi ble bedre kjent. Nå er hun en av mine nærmeste. 

Jeg forventer ikke at alle skal være sånn. Jeg bare ønsker at folk kan stå for det som blir sagt

[AnonymBruker]

Jeg er tro ikke at folk mener det de sier og tror heller ikke at de har så mye omtanke for andre. De sier det bare for at det høres fint ut der og da. Men mener det ikke. Tror ikke man noen gang man kan stole på at man har noen ved sin side. Så lære seg å tenke at man er alene er kanskje en styrke! Folk  tenker kun på seg selv og hvordan de selv har det. Trist verden vi lever i. 
 

Så tomme ord som bare ring eller si om det er noe må du ikke tro på. Og tomme ord som vi skulle gjort ditt og datt som aldri blir osv. 

Anonymkode: 3b594...4d6

[AnonymBruker]

Jeg vet hvor jeg har vennene mine. Og de er forskjellige Et par av dem er på den alerten du etterlyser. Og var på en umiddelbar innsjekk i den perioden jeg var dårlig. Men de forventer også at jeg skal være like "på" tilbake når de sliter med hva som helst. Som jeg prøver å være, men det ikke alltid jeg har overskudd til å gjengjelde. Er du like tilstedeværende for dem? Det er det det handler om. 

Jeg er også sykt takknemlig for de vennene mine som ikke er så akutt tilgjengelig. Har f.eks en venninne som ikke helt skjønner det jeg gikk gjennom da jeg var deprimert. Hun lytter, svarer på meldinger som det du beskriver, men hun er bare mer rasjonell. Og ønsker at vi gjør andre ting sammen enn å bare prate, og hun inviterer på eventer. Noen ganger blir jeg med, og merker at det er like godt for meg. Jeg vet absolutt hvor jeg har henne også. 

Anonymkode: 80175...cff

[RoryGilmore]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Jeg vet hvor jeg har vennene mine. Og de er forskjellige Et par av dem er på den alerten du etterlyser. Og var på en umiddelbar innsjekk i den perioden jeg var dårlig. Men de forventer også at jeg skal være like "på" tilbake når de sliter med hva som helst. Som jeg prøver å være, men det ikke alltid jeg har overskudd til å gjengjelde. Er du like tilstedeværende for dem? Det er det det handler om. 

Jeg er også sykt takknemlig for de vennene mine som ikke er så akutt tilgjengelig. Har f.eks en venninne som ikke helt skjønner det jeg gikk gjennom da jeg var deprimert. Hun lytter, svarer på meldinger som det du beskriver, men hun er bare mer rasjonell. Og ønsker at vi gjør andre ting sammen enn å bare prate, og hun inviterer på eventer. Noen ganger blir jeg med, og merker at det er like godt for meg. Jeg vet absolutt hvor jeg har henne også. 

Anonymkode: 80175...cff

Hva mener du med at hun er mer rasjonell?

Jeg er selvfølgelig der for vennene mine og de to jeg snakker om. Jeg møter de er de er når vi snakker sammen. Stiller spørsmål, er interessert og snakker om det som blir tatt opp. Men opplever aldri de snakker om noe dypere problemer enn at de opplever mye stress på studier. Men da møter jeg de selvfølgelig på det, og snakker om det. Hadde de kommet til meg med depresjon eller angst, hadde jeg selvfølgelig stilt opp. Det hadde jeg gjort med uansett hvem som hadde åpnet seg til meg. 

Jeg er kanskje inhabil til å svare på slikt da jeg jobber med mennesker i kriser, sorg og psykiske plager. Jeg får masse av å kunne hjelpe andre. Min historie er derfor jeg valgte å gå inn i en slik yrke. Så jeg stiller selvfølgelig opp for mine venner og bekjente. 

Men som privatperson, så skulle jeg ønske man kunne stå for det som blir sagt. Hvis man sier til en som sliter at man alltid kan ringe/tekste de dersom man skulle trenge det, så skulle jeg ønske de mente det. Da fremstilles det jo heller som om det bare er noe som blir sagt. Og jeg er helt enig at man ofte trenger å bare gjøre noe annet enn å skulle snakke hele tiden, men heller finne på noe. Det var det jeg egentlig søkte etter da jeg sendte den meldingen jeg skrev om tidligere her. Men for de var det sent og de skulle pusle sammen. For meg virker det litt kaldt for å være ærlig. 

Jeg har egentlig bare dårlig magefølelse på den relasjonen. Det er ikke så mange ganger jeg har trengt de sånn. Kanskje 2-3 ganger på 5 år.  Jeg opplever nok at jeg gir mer enn jeg får. De er slik som tar initiativ til å spleise på bursdag/jule gaver til felles venner, jeg er med, men får dessverre ikke noe tilbake. Så har helt sluttet med det. Men der er jo veldig snille også

[Mardina]

Ja, det vil jeg si at jeg har. Vet de stiller opp og lytter om jeg trenger det. 

Glad i vennegjengen min jeg ❤️ De tilfører noe positivt i livet mitt på sin måte 😊 

Etter at jeg ble sammen med kjæresten, har jeg fått 5-6 nye venner 😊 Glad i dem alle sammen. 

[AnonymBruker]

RoryGilmore skrev (10 minutter siden):

Hva mener du med at hun er mer rasjonell?

Jeg er selvfølgelig der for vennene mine og de to jeg snakker om. Jeg møter de er de er når vi snakker sammen. Stiller spørsmål, er interessert og snakker om det som blir tatt opp. Men opplever aldri de snakker om noe dypere problemer enn at de opplever mye stress på studier. Men da møter jeg de selvfølgelig på det, og snakker om det. Hadde de kommet til meg med depresjon eller angst, hadde jeg selvfølgelig stilt opp. Det hadde jeg gjort med uansett hvem som hadde åpnet seg til meg. 

Jeg er kanskje inhabil til å svare på slikt da jeg jobber med mennesker i kriser, sorg og psykiske plager. Jeg får masse av å kunne hjelpe andre. Min historie er derfor jeg valgte å gå inn i en slik yrke. Så jeg stiller selvfølgelig opp for mine venner og bekjente. 

Men som privatperson, så skulle jeg ønske man kunne stå for det som blir sagt. Hvis man sier til en som sliter at man alltid kan ringe/tekste de dersom man skulle trenge det, så skulle jeg ønske de mente det. Da fremstilles det jo heller som om det bare er noe som blir sagt. Og jeg er helt enig at man ofte trenger å bare gjøre noe annet enn å skulle snakke hele tiden, men heller finne på noe. Det var det jeg egentlig søkte etter da jeg sendte den meldingen jeg skrev om tidligere her. Men for de var det sent og de skulle pusle sammen. For meg virker det litt kaldt for å være ærlig. 

Jeg har egentlig bare dårlig magefølelse på den relasjonen. Det er ikke så mange ganger jeg har trengt de sånn. Kanskje 2-3 ganger på 5 år.  Jeg opplever nok at jeg gir mer enn jeg får. De er slik som tar initiativ til å spleise på bursdag/jule gaver til felles venner, jeg er med, men får dessverre ikke noe tilbake. Så har helt sluttet med det. Men der er jo veldig snille også

Jeg skjønner at du er skuffet, men samtidig så kan du ikke kreve mer enn det de er villige til å gi. Og i vennskap må det skje organisk. Har du en dårlig magefølelse på relasjonen er det også lov til å kutte ut om det blir for ensidig. 

Vil anbefale deg å søke nye vennskap. Det er her vi er dårlige her til lands. Jeg skrev en tråd her for en stund tilbake hvor jeg lurte på om det var ok å invitere et nytt bekjentskap inn i venninnegjengen. De ble nedstemt av majoriteten her inne (folk skrev at ddet var for slitsomt for dem å forholde seg til nye folk) men jeg ignorerte det og inviterte henne med likevel. Det ble tatt godt imot på samlingen, og hun har blitt en nær venninne for meg etterpå. For å møte potensielt nye gode vennskap må man jo komme seg ut og tåle at det blir "overfladisk" en periode før det løsner. 

Anonymkode: 80175...cff

[Sjarmør]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Sa du til dem at du ville komme innom fordi du hadde det vanskelig?

Jeg har noen venner som har overrasket meg med å stille opp mer enn jeg hadde trodd, selv når jeg ikke spurte eller forventet det.

Anonymkode: 2ef20...0d9

Det er jo det som heter å verne om den private retten i ånd av respekt. De fleste er opptatt med seg og sine, og det forstår jeg godt (jobb, ektefelle, svigerforeldre, barn og alt hva det medfører). Det betyr ikke at de ikke nødvendigvis bryr seg om andre, men det er sjeldent mye overskudd hos dem i disse situasjonene.

[AnonymBruker]

Sjarmør skrev (9 timer siden):

Det er jo det som heter å verne om den private retten i ånd av respekt. 

Hva i all verden betydde dette? 🤔

Anonymkode: ccdd9...4e2

[AnonymBruker]

Jeg har vel opplevd liknende ting som deg TS. Har innsett at jeg hadde for høye forventninger til relasjonene, og jeg har sluttet med å bli skuffet over folk jeg omgir meg med etter at jeg forsto dette.  Et tips er å lese boka Hvordan få venner i voksen alder av blant annet Frode Thuen. Der skriver forfatterne om at man trenger ulike typer venner, og at man bør være forsiktig med å brette ut om livet sitt til alle man tror er vennen sine. Ikke at jeg tror du gjør det. Kanskje disse to du snakker om ikke er venner du bør betro deg til eller forvente stille opp i vanskelige tider, de er kanskje ikke typene til det eller dere har ulike forventninger til relasjonen. Kanskje de kan være vennene dine på andre premisser….turvenner, middagsbesøkvenner… 

Anonymkode: ef6f3...40a

[AnonymBruker]

Jeg hadde en venn i nærmere 20 år som jeg trodde jeg var nær med. Jeg er en sånn person som ikke vil være til byrde for andre så jeg har holdt det for meg selv når har slitt med ting. Men en dag jeg var skikkelig dårlig psykisk og jeg trengte en venn så forsvant hen.

Har forstått nå at det er noe som visstnok er vanlig. Visste ikke engang at folk var sånn. Jeg har jo alltid stilt opp.

Jeg tror ikke de egentlig bryr seg nok om deg hvis de kun er med i medgangstider. De er mere omgangsvenner. Hvis man bryr seg om noen så stiller man jo opp. Ihvertfall for en god venn.

Men jævlig stygt av de å fake at de er bedre og si at de vil stille opp når det er noe. Og så når det en dag er behov for de så blir man unngått.

Da ser man hvem de egentlig er. 😞

Anonymkode: 0494b...82b