Julegaver - like mye stress hvert år

[AnonymBruker]

Nå som vi er kommet i oktober genynner den snikende følelsen å komme under huden: julegaver. Gud som jeg HATER alt det jævla stresset hvert eneste år. Vi (jeg og mannen) har begge stor familie. Barna er studenter og bor på hybel. Men likevel er det hvert år (hold dere fast!) 55 julegaver å kjøpe. 
Det er foreldre, barn, besteforeldre, grandtanter, søsken, stesøsken, nieser, nevøer, venner og et par naboer. Hvert eneste år bruker vi ca 25.000 på disse over 50 gavene. Og det verste er ikke pengene, vi har grei økonomi og klarer oss godt, men det er liksom bare… ALT. Planlegging, innkjøp, pakking, organisering med levering/sending… Bare å sørge for å kjøpe nok papir, bånd, teip og gavelapper er en stor operasjon i seg selv. Ofte blir det for lite, så må man ut å handle mer papir eller mer bånd. En enkelt gave tar opp mot 10 minutter fra man henter den fram til den er ferdig innpakket… Så skal alt pakkes i poser og esker til famile a, familie b, person c og person d, for et visst system må man ha slik at man ikke ender opp med å glemme noe…  I fjor forsøkte vi å skrive ned tidsbruken på alt fra planlegging/tenking, handling, pakking, organisering etc, og kom fram til at vi var sysselsatt over 35 timer begge to, til sammen to arbeidsuker for en person alene, for å få alle julegavene i boks… Da gjorde vi et forsiktig regnestykke, i realiteten tok det nok enda mer tid… 

Har forsøkt år etter år å snakke med familien om vi skal kutte ut dette gavetullet, uhvertfall mellom voksne som har alt. Men blir ikke hørt. «Vi må da gi hverandre julegaver!» 

Hvert år bruker vi altså 2 arbeidsuker, en halv månedslønn etter skatt, på å handle og organisere alt dette. Hva får vi så igjen selv? En haug med skrap og ræl som vi ikke bruker/trenger/vil ha. Som ender opp på avfallsanlegget når vårryddingen tas i slutten av april. 

Er det flere som opplever det slik? Jeg er så lei. Hvordan få slutt på denne vannvittige karusellen? Hvordan få voksne folk til å forstå at dette gidder vi ikke lengre? Tenker med gru på hvor mange som ikke engang har til julemat, langt mindre gaver. Jeg spyr nesten av tanken på at alle disse pengene kunne vært brukt til å gi flere barnefamilier en anstendig jul. Spart oss for enormt med arbeid og stress ville det også gjort. 
 

Beklager langt innlegg, måtte bare blåse ut gørra! 

Anonymkode: e7f02...4aa

[AnonymBruker]

1. Gi gaver til nærmeste familie (foreldre og søsken), kutt ut de andre. Ikke spør, bare gi beskjed. "Nå begynner familien vår så stor så fremover gir vi gave bare til de nærmeste").

2. Be om ønskeliste. Vi har i vår familie en skjult gruppe på Facebook hvor alle i nov/des legger ut ønskeliste. Så setter jeg opp en oversikt over hva jeg kjøper til hvem basert på ønskelisten og ordner alt på en eller to handlerunder.

Anonymkode: 15d84...6c0

[AnonymBruker]

Slutt så enkelt er det.

Anonymkode: b1627...0f4

[AnonymBruker]

55 julegaver?! 
Vi har også stor familie. Gir kun gaver til foreldre, søsken og barn. Etter barn kom til gir vi bare individuelle gaver til barn under 25 eller de voksne som ikke har egne barn, og så samarbeider vi om at alle voksne får én gave fra fellesskapet. 

Anonymkode: e19f0...125

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Det er foreldre, barn, besteforeldre, grandtanter, søsken, stesøsken, nieser, nevøer, venner og et par naboer. Hvert eneste år bruker vi ca 25.000 på disse over 50 gavene. Og det verste er ikke pengene, vi har grei økonomi og klarer oss godt, men det er liksom bare… ALT. Planlegging, innkjøp, pakking, organisering med levering/sending… Bare å sørge for å kjøpe nok papir, bånd, teip og gavelapper er en stor operasjon i seg selv. Ofte blir det for lite, så må man ut å handle mer papir eller mer bånd. En enkelt gave tar opp mot 10 minutter fra man henter den fram til den er ferdig innpakket… Så skal alt pakkes i poser og esker til famile a, familie b, person c og person d, for et visst system må man ha slik at man ikke ender opp med å glemme noe…  I fjor forsøkte vi å skrive ned tidsbruken på alt fra planlegging/tenking, handling, pakking, organisering etc, og kom fram til at vi var sysselsatt over 35 timer begge to, til sammen to arbeidsuker for en person alene, for å få alle julegavene i boks… Da gjorde vi et forsiktig regnestykke, i realiteten tok det nok enda mer tid… 

Har forsøkt år etter år å snakke med familien om vi skal kutte ut dette gavetullet, uhvertfall mellom voksne som har alt. Men blir ikke hørt. «Vi må da gi hverandre julegaver!» 

I stedet for å spørre, så må du og dere si klart i fra at nå er det stopp. VI kommer ikke til å kjøpe gave til dere i år. Venner og naboer trenger absolutt ingen gave fra dere. De er lett å kutte ut. Det samme med grandtanter og søsken. 

De enste jeg ville beholdt av de på listen din er egne barn, foreldre og besteforeldre. Samt mindreårige nieser og nevøer. 

Foreldre og besteforeldre trenger ikke å få noe overdådig, men noe spiselig eller en opplevelse. Egne barn noe som de faktisk trenger. 

Det samme med nieser og nevøer. 

Anonymkode: 0e19f...658

[AnonymBruker]

Har ikke stor familie, men det er aldri noen som har ønsker. Alle har alt og har ingen ønskeliste. Likevel kan man ikke gi sokker til alle, det må være personlige gaver. 

Å kjøpe/pakke/sende julegaver går fort, men å tråle butikker for å lete etter noe passelig å kjøpe er tidkrevende og utmattende. Hater det.

Jeg selv bryr meg ikke om gaver, kunne godt ha droppet å både gi og få. Men noen i familien synes det er så stas å gi bort egenprodusert kunst, at jeg får ikke gehør for å droppe gaver. 

Anonymkode: 506cb...084

[AnonymBruker]

Gjør som det vi har gjort,  snakk med hverandre og bli enige om å slutte med julegaver til de over 18 f.eks. 

Syns det er tull med så mye gaver til folk som har alt de trenger

 

Anonymkode: 92d26...315

[AnonymBruker]

Det høres helt galskap ut! Vær så snill å slutt med det, det er ikke bra for miljøet. Det høres heller ikke ut som du har noe glede av det.

Anonymkode: b5e2e...7a2

[AnonymBruker]

Å kutte ned høres som en god ide. Men jeg hadde heller kutet etter nærhet framfor alder. 

Anonymkode: 04283...011

[Sydvesta Orkana]

Hadde seriøst skåret kraftig ned på antall personer som får julegaver, og gitt beskjed om bestemmelsen allerede nå!

Vi er et par uten egne barn, og ingen gjenlevende foreldre. For noen år siden bestemte vi oss for å sette en øvre "aldersgrense" for  hvor lenge vi gir bursdags- og julegaver til nieser og nevøer. Vi gir til småbarns deres i stede. Gir til en del venner. Var noen og tretti på det meste, og er nå nede i ca 20 ( flere personer, men gir felles til de fleste som er par). Én ting er den økonomiske biten, men for meg har stresset og en stor irritasjon vært at mannen min mere eller mindre har forventet at jeg tar meg av dette så og si alene- også til hans slekt 😑.. 

Har så vidt begynt med årets gaver- kjøpt på reiser og på salg.

Endret fredag kl. 10:41 av Sydvesta Orkana

[tirben]

I min familie kuttet vi ut å gi gaver til søsken når de fikk barn. Da var det barna som fikk.  Og vi ga til barna til de fylte 18 år, da var det slutt. 

Nå gir jeg kun til egne barn og mann. Deilig! Kjøper fine gaver til dem, for kanskje 2000-3000 kr. Så kjøper gaver for ca 6000-8000 til nærmeste familie,  som blir glad for det de får. 

[AnonymBruker]

Du velger selv å opprettholde stresset. Kutt ut gaver til andre enn barn/ de nærmeste. 

Anonymkode: 443dd...35f

[Sydvesta Orkana]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Har ikke stor familie, men det er aldri noen som har ønsker. Alle har alt og har ingen ønskeliste. Likevel kan man ikke gi sokker til alle, det må være personlige gaver. 

Å kjøpe/pakke/sende julegaver går fort, men å tråle butikker for å lete etter noe passelig å kjøpe er tidkrevende og utmattende. Hater det.

Jeg selv bryr meg ikke om gaver, kunne godt ha droppet å både gi og få. Men noen i familien synes det er så stas å gi bort egenprodusert kunst, at jeg får ikke gehør for å droppe gaver. 

Anonymkode: 506cb...084

Som noen over svarer- ikke spør, men gir beskjed om at du nåbhar sluttet. Dersom de fortsatt insisterer på gi deg sin egen "kunst" likevel, så er det deres valg.

Egenproduserte julegaver kan være alt fra veldig stas til ganske kleint dersom det er "kunst" man "må" ha fremme 🙄

Endret fredag kl. 10:42 av Sydvesta Orkana

[AnonymBruker]

Enig.

Kollektiv hjernedød utveksling av ræl!

Idéen hadde noe for seg for hundre og to hundre år siden da de fleste hadde bruk for mer av mangt. Problemet nå er at de fleste har dradd på seg alt for mange ting.

Vurderer å flykte og bli savnet i fjellet rett før jul for så å mirakuløst dukke opp igjen 2. januar.

Anonymkode: 1a4ea...5fb

[AnonymBruker]

Gi til de nærmeste, og pass i tillegg på at det ikke blir noen som ikke får noe. Lett å glemme det når man får og gir mye selv.

Anonymkode: 518bf...ed1

[AnonymBruker]

Gammel nok til å ha voksne barn, men evner ikke å kutte ut julegaver. Skal man virkelig tro på det?  

Anonymkode: e57e7...b9f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Gammel nok til å ha voksne barn, men evner ikke å kutte ut julegaver. Skal man virkelig tro på det?  

Anonymkode: e57e7...b9f

Hvorfor skulle man la være å tro på det? Du trodde vel ikke at gruppepress og kjøpepress bare var noe tenåringene drev på med ...?

Anonymkode: b43f6...01f

[AnonymBruker]

1) jeg har et stort ark som viser hvem som skal ha hva. Lager det klart tidlig.

2) jeg handler større kategorier. Alle gutta får for eksempel lego, jeg tar en runde der jeg starter på duplo, og hender ut i 16+. Ferdig. Alle voksne får olivenlunden i år. Jeg gir et budsjett og litt instrukser, og kommer tilbake og henter det en liten time senere. 

3) jeg handler kun steder der de pakker inn.

4) hver gang noen spør så svarer jeg at vi ønsker oss "noe spiselig". Er det noe vi ikke liker regifter vi til noen andre ved neste anledning. 

5) foreldre ønsker å gi noe dyrt, og fysisk, som vi  har nytte av. Så snart det er noe jeg vet vi trenger så noterer jeg det i arket, og sparer det til jul. På den måten får vi ting vi ellers ville brukt egne penger på. 

Anonymkode: c82c3...f20

[AnonymBruker]

Jeg er forresten enig med dem som sier at det er bedre å gi beskjed om at dere har bestemt dere for xyz, heller enn å spørre eller ymte forsiktig frampå om det ikke kan være lurt å vurdere å kanskje ... En ting lærte jeg etter flere år i servicebransjen, og det er at hvis du sier noe som helst mer enn "nei"(evt med høflig beklagelse), så gir du folk en sjanse til å overtale deg til å gi etter og si ja likevel. Og at "heretter gjør vi det slik" setter den samme stopperen når det gjelder ting dere vil (slutte å) gjøre.

(Jeg skal innrømme at jeg syns dette er vanskeligere å håndtere i familierelasjoner enn på jobb med kundene der. De gangene jeg faktisk klarer det, blir det oftere enn ikke mindre styr og mas enn hvis jeg overforklarer og nærmest ber om lov.)

Anonymkode: b43f6...01f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Du velger selv å opprettholde stresset. Kutt ut gaver til andre enn barn/ de nærmeste. 

Anonymkode: 443dd...35f

Enig. Det er ingen som skal måtte kjøpe 55 gaver. Vær tydelig med familien og si nei. 

Anonymkode: 88bd9...25f