AnonymBruker Skrevet 6 timer siden #1 Skrevet 6 timer siden Hei. Hunden min (2år gjeterhund) har begynt å stresse etter at vi flyttet. Han har alltid vært en litt sart sjel, men har aldri hatt problemer med å være hjemme alene. Han har alltid gått og lagt seg, men så klart tatt en liten inspeksjonsrunde her og der. Nå etter flyttingen så vandrer han masse mellom vinduet på kjøkkenet og utgangsdøra, hopper opp på håndtaket (heldigvis låst dør) og peser. Så legger han seg litt før han begynner igjen. Når det nærmer seg midten av arbeidsdagen så roer han seg og legger seg, og vandrer ikke så mye. Det er liksom i det jeg drar som er problemet. Jeg fikk ikke gitt han den gode tilvenningen under flyttingen da jeg er alene om dette, men jeg lot han være alene inne mens jeg var i garasjen osv og det var ikke noe problem. Alene når jeg var i butikken og sånt. Han har ikke tilgang til stua per nå da en av kattene mine fremdeles er inne, og han har historie med å tisse i sofa når han blir sur.. Selv om han nå velger å være inne selv Han har tilgang til "gang", kjøkken og soverom + badet. Han har egen seng, min seng, tepper og lenestol å ligge på. Hvordan løse dette? Anonymkode: 22566...7e9
Tabris Skrevet 4 timer siden #2 Skrevet 4 timer siden Det er ikke uvanlig at man må starte tilvenningen litt på ny når man flytter. At en hund kan være trygg hjemme alene i sitt hus betyr ikke at den automatisk er trygg på det samme i et "fremmed" (for hunden) hus. Her bør du rett og slett gå tilbake i treningen som om han var valp og gjøre det gradvis. Ellers tisser han ikke i sofaen fordi han er "sur". Voksne, friske hunder som tisser inne gjør det som regel pga stress/utrygghet og tissing er en måte for dem å roe seg selv ned på.
AnonymBruker Skrevet 4 timer siden #3 Skrevet 4 timer siden Tabris skrev (5 minutter siden): Det er ikke uvanlig at man må starte tilvenningen litt på ny når man flytter. At en hund kan være trygg hjemme alene i sitt hus betyr ikke at den automatisk er trygg på det samme i et "fremmed" (for hunden) hus. Her bør du rett og slett gå tilbake i treningen som om han var valp og gjøre det gradvis. Ellers tisser han ikke i sofaen fordi han er "sur". Voksne, friske hunder som tisser inne gjør det som regel pga stress/utrygghet og tissing er en måte for dem å roe seg selv ned på. Nei, jeg mente ikke at han tisser, men katten min tisser i sofa når han holdes inne for lenge og blir sur. Takk. Anonymkode: 22566...7e9
Million Skrevet 4 timer siden #4 Skrevet 4 timer siden (endret) Jeg flyttet da hunden min var fem år, fra et rekkehus med hage til blokkleilighet. Det var også en gjeterhundrase. Det tok ca 3 måneder før hunden begynte å falle til ro og skjønne at vi var kommet for å bli, og at dette nå var hjemme. Fem måneder tok det før hun kunne slappe av helt. En gang jeg hadde vært ute og luftet henne etter en måneds tid etter innflytting, gikk vi opp trappene mot døren vår. Da hun skjønte "å nei, vi skal dit igjen, jeg vil hjem!" så bråsnudde hun og løp ned trappene igjen og hørte ikke på meg da jeg ropte stopp og kom her. Jeg måtte ta frem den strenge stemmen før hun stanset og kom tilbake. Det var eneste gangen hun gjorde dette, men det var litt leit. Jeg skjønte jo at hun ikke så på dette som hjemme ennå, og savnet gode, gamle hjemme med hage etc. Hvor lenge siden er det du flyttet? Endret 4 timer siden av Million
Tabris Skrevet 4 timer siden #5 Skrevet 4 timer siden AnonymBruker skrev (8 minutter siden): Nei, jeg mente ikke at han tisser, men katten min tisser i sofa når han holdes inne for lenge og blir sur. Takk. Anonymkode: 22566...7e9 Vel, det samme gjelder for katten. Det handler ikke om at han blir sur.
Million Skrevet 3 timer siden #6 Skrevet 3 timer siden Tabris skrev (1 minutt siden): Vel, det samme gjelder for katten. Det handler ikke om at han blir sur. Hehe, der tror jeg mange katteeiere vil være uenige med deg. 😆 Jeg tror definitivt katter har en stor evne til å bli sure og dårlig humør. Langt mer enn hunder. Ikke for å være kranglete altså, men jeg har bodd med katter i mange år og de er absolutt mer "moody" enn hunder. En sur katt er en sur katt.
Tabris Skrevet 3 timer siden #7 Skrevet 3 timer siden Million skrev (22 minutter siden): Hehe, der tror jeg mange katteeiere vil være uenige med deg. 😆 Jeg tror definitivt katter har en stor evne til å bli sure og dårlig humør. Langt mer enn hunder. Ikke for å være kranglete altså, men jeg har bodd med katter i mange år og de er absolutt mer "moody" enn hunder. En sur katt er en sur katt. Jeg har bodd med katter kontinuerlig selv siden jeg var seks år gammel. Katter har selvsagt også følelser, som hunder. Men vi gjør dem en bjørnetjeneste ved å menneskeliggjøre dem for mye, for da kan vi overse kattens egentlig årsak til atferden og dermed ikke få dekket deres behov. En katt tisser ikke inne fordi den er "sur". Den kan ha UVI, være stresset, være utrygg... Når man avfeier kattens atferd med at "den er bare sur" så finner man heller ikke årsaken og får dermed heller ikke gjort så mye med det. Tilsvarende i hundeverden er at hunden er "sta". På samme som "sur" så er det et vagt begrep som ikke sier så mye, men som vi bruker for å avfeie atferden (og legge ansvaret og skylden over på dyret i stedet for oss selv). 1
Million Skrevet 3 timer siden #8 Skrevet 3 timer siden Tabris skrev (6 minutter siden): Jeg har bodd med katter kontinuerlig selv siden jeg var seks år gammel. Katter har selvsagt også følelser, som hunder. Men vi gjør dem en bjørnetjeneste ved å menneskeliggjøre dem for mye, for da kan vi overse kattens egentlig årsak til atferden og dermed ikke få dekket deres behov. En katt tisser ikke inne fordi den er "sur". Den kan ha UVI, være stresset, være utrygg... Når man avfeier kattens atferd med at "den er bare sur" så finner man heller ikke årsaken og får dermed heller ikke gjort så mye med det. Tilsvarende i hundeverden er at hunden er "sta". På samme som "sur" så er det et vagt begrep som ikke sier så mye, men som vi bruker for å avfeie atferden (og legge ansvaret og skylden over på dyret i stedet for oss selv). Jaja, vi får bare være bittelitt uenige på det punktet da om at katter KAN bli sure i blant Ikke meningen å starte noen diskusjon, men jeg er altså hellig overbevist om at katter kan være i dårlig humør i blant. Bli "sure". Men jeg mente altså ikke at den eneste grunnen til at en katt tisser inne er fordi den er sur, altså. Håper ikke du trodde det var det jeg mente? De grunnene du nevner kan selvsagt være årsaken også. Og ofte er de jo det. 1
Tabris Skrevet 3 timer siden #9 Skrevet 3 timer siden Million skrev (1 minutt siden): Jaja, vi får bare være bittelitt uenige på det punktet da om at katter KAN bli sure i blant Ikke meningen å starte noen diskusjon, men jeg er altså hellig overbevist om at katter kan være i dårlig humør i blant. Bli "sure". Men jeg mente altså ikke at den eneste grunnen til at en katt tisser inne er fordi den er sur, altså. Håper ikke du trodde det var det jeg mente? De grunnene du nevner kan selvsagt være årsaken også. Og ofte er de jo det. Jeg har ikke sagt noe om at katter ikke kan bli sure i blant (selv om jeg fortsatt synes det er et vagt begrep. og jeg er usikker på om katter sånn egentlig kan bli sure slik vi mennesker blir). Men jeg er 100% enig i at de har et kroppspråk som er veldig lett å tolke som sur. Jeg påpeker viktigheten av å ikke menneskeliggjøre dem for mye slik at vi ender opp med å ignorere deres behov fordi vi avfeier deres atferd med slike ord.
AnonymBruker Skrevet 3 timer siden #10 Skrevet 3 timer siden Tabris skrev (18 minutter siden): Jeg har bodd med katter kontinuerlig selv siden jeg var seks år gammel. Katter har selvsagt også følelser, som hunder. Men vi gjør dem en bjørnetjeneste ved å menneskeliggjøre dem for mye, for da kan vi overse kattens egentlig årsak til atferden og dermed ikke få dekket deres behov. En katt tisser ikke inne fordi den er "sur". Den kan ha UVI, være stresset, være utrygg... Når man avfeier kattens atferd med at "den er bare sur" så finner man heller ikke årsaken og får dermed heller ikke gjort så mye med det. Tilsvarende i hundeverden er at hunden er "sta". På samme som "sur" så er det et vagt begrep som ikke sier så mye, men som vi bruker for å avfeie atferden (og legge ansvaret og skylden over på dyret i stedet for oss selv). Hele poenget med å bortforklare det med at katten er sur er jo at jeg ikke forventer at Kari Nordmann på Kvinneguiden kan noe om katteadferd. Det er ikke hit jeg går for å diskutere slikt og det er jo ikke det innlegget mitt handler om heller, og da føles det unødvendig å skulle brette ut om hvorfor katten min ble "sur". Han ble forsåvidt "sur" fordi hans behov ble blankt ignorert fordi han hadde et gapende sår på magen som måtte få gro før han fikk komme ut igjen. Han ble derav innestengt i to uker med minimalt med fysisk aktivitet, og ble da "sur" og viste sitt misnøye ved å tisse i sofaen. Han har aldri gjort det før og han har ikke gjort det igjen heller (enda). Mao så driver jeg ikke å avfeier adferden hans, men det er enklere for alle og enhvermann å forstå at katten var sur Anonymkode: 22566...7e9
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå