Eksistensiell nihilisme

[Midtsveen]

Om meg
Jeg ser universet som et uendelig hav av likegyldighet. Det bryr seg ikke om min eksistens, og vil heller aldri gjøre det. Dette tomrommet frigjør meg. I erkjennelsen av at livet ikke har noen iboende mening, er jeg ikke lenger bundet av andres forventninger eller tomme løfter. Mine ord, mine handlinger, til og med mitt navn vil forsvinne med tiden, og det gir meg friheten til å leve kun for de øyeblikkene jeg selv velger.

Eksistensiell nihilisme ga meg et blankt ark. Livets mening er ikke gitt; den er min å skrive. Denne sannheten helbredet mine gamle bekymringer og frykten for døden. Uten tyngden av kosmisk dom eller store oppdrag, skaper jeg nå min egen mening – skjør og forgjengelig som den er. Jeg leter ikke lenger etter grunner som ikke finnes. I stedet omfavner jeg dette tomrommet som en invitasjon til å skape.

Det finnes et fryktelig skjønn i meningsløsheten i seg selv. Hvert flyktige åndedrag og hver blekne lysstråle skinner med en skjønnhet som aldri kan gjentas. Livet føles uutholdelig lyst og skjørt på samme tid. Universet vil glemme meg, men i den glemselen finner jeg en merkelig, utsøkt fred. Forgjengeligheten i alt gjør hvert øyeblikk til et mirakel, verdig både latter og tårer.

Inaktiv konto
Kontoen min hviler stille for nå. Jeg vil vende tilbake for å dele når tankene rører seg i meg, ubundet av behov eller tidsplan, og vil tale kun når det flyktige øyeblikket kaller.

Jeg lever et lykkelig liv, ikke på grunn av kosmisk mening eller ytre bekreftelse, men fordi jeg har funnet fred i aksept og frihet i å skape min egen skjøre, vakre mening i dette enorme, likegyldige universet.

[AnonymBruker]

Midtsveen skrev (12 timer siden):

Om meg
Jeg ser universet som et uendelig hav av likegyldighet. Det bryr seg ikke om min eksistens, og vil heller aldri gjøre det. Dette tomrommet frigjør meg. I erkjennelsen av at livet ikke har noen iboende mening, er jeg ikke lenger bundet av andres forventninger eller tomme løfter. Mine ord, mine handlinger, til og med mitt navn vil forsvinne med tiden, og det gir meg friheten til å leve kun for de øyeblikkene jeg selv velger.

Eksistensiell nihilisme ga meg et blankt ark. Livets mening er ikke gitt; den er min å skrive. Denne sannheten helbredet mine gamle bekymringer og frykten for døden. Uten tyngden av kosmisk dom eller store oppdrag, skaper jeg nå min egen mening – skjør og forgjengelig som den er. Jeg leter ikke lenger etter grunner som ikke finnes. I stedet omfavner jeg dette tomrommet som en invitasjon til å skape.

Det finnes et fryktelig skjønn i meningsløsheten i seg selv. Hvert flyktige åndedrag og hver blekne lysstråle skinner med en skjønnhet som aldri kan gjentas. Livet føles uutholdelig lyst og skjørt på samme tid. Universet vil glemme meg, men i den glemselen finner jeg en merkelig, utsøkt fred. Forgjengeligheten i alt gjør hvert øyeblikk til et mirakel, verdig både latter og tårer.

Inaktiv konto
Kontoen min hviler stille for nå. Jeg vil vende tilbake for å dele når tankene rører seg i meg, ubundet av behov eller tidsplan, og vil tale kun når det flyktige øyeblikket kaller.

Jeg lever et lykkelig liv, ikke på grunn av kosmisk mening eller ytre bekreftelse, men fordi jeg har funnet fred i aksept og frihet i å skape min egen skjøre, vakre mening i dette enorme, likegyldige universet.

Veldig fint skrevet.. men helt ærlig, er det ChatGPT? 

Anonymkode: 2899a...23f

[000VF000]

Midtsveen skrev (12 timer siden):

Om meg
Jeg ser universet som et uendelig hav av likegyldighet. Det bryr seg ikke om min eksistens, og vil heller aldri gjøre det. Dette tomrommet frigjør meg. I erkjennelsen av at livet ikke har noen iboende mening, er jeg ikke lenger bundet av andres forventninger eller tomme løfter. Mine ord, mine handlinger, til og med mitt navn vil forsvinne med tiden, og det gir meg friheten til å leve kun for de øyeblikkene jeg selv velger.

Eksistensiell nihilisme ga meg et blankt ark. Livets mening er ikke gitt; den er min å skrive. Denne sannheten helbredet mine gamle bekymringer og frykten for døden. Uten tyngden av kosmisk dom eller store oppdrag, skaper jeg nå min egen mening – skjør og forgjengelig som den er. Jeg leter ikke lenger etter grunner som ikke finnes. I stedet omfavner jeg dette tomrommet som en invitasjon til å skape.

Det finnes et fryktelig skjønn i meningsløsheten i seg selv. Hvert flyktige åndedrag og hver blekne lysstråle skinner med en skjønnhet som aldri kan gjentas. Livet føles uutholdelig lyst og skjørt på samme tid. Universet vil glemme meg, men i den glemselen finner jeg en merkelig, utsøkt fred. Forgjengeligheten i alt gjør hvert øyeblikk til et mirakel, verdig både latter og tårer.

Inaktiv konto
Kontoen min hviler stille for nå. Jeg vil vende tilbake for å dele når tankene rører seg i meg, ubundet av behov eller tidsplan, og vil tale kun når det flyktige øyeblikket kaller.

Jeg lever et lykkelig liv, ikke på grunn av kosmisk mening eller ytre bekreftelse, men fordi jeg har funnet fred i aksept og frihet i å skape min egen skjøre, vakre mening i dette enorme, likegyldige universet.

Dette var meningsløs ordsalat, for å være helt ærlig. 

[AnonymBruker]

Skjønner hva du mener her, men det er pakket inn i masse unødvendig babbel. Det språklige harmonerer ikke med temaet, som gjør at jeg kjenner på en plagsom dissonans. Minner samtidig om en AI-tekst.

Anonymkode: 9ffe4...f4d