Mann som ikke kan kjenne på og snakke om følelser.

[AnonymBruker]

Mannen min i 50-årene har alltid vært dårlig til å kjenne på/vise følelser og å kunne snakke om følelser. Kommer fra en familie hvor alt som er vanskelig skal bare feies under teppet med mindre det er positivt, moren dro når han var midt i tenårene og far jobbet skift med en uke på og en uke av osv.

Vi har en tenåringssønn som jeg er redd skal bli som sin far når han blir voksen, får seriøs kjæreste, familie osv... jeg og sønnen kan snakke om alt, men han åpner seg ikke for far/vil ikke snakke med han hvis det er noe han sliter med. Jeg vet også han har nok av kompiser som han kan snakke om evt. vanskelige ting med.

Er dette noe som kan få "varige mén" for sønnen vår pga far?

Anonymkode: ed7d7...4de

[AnonymBruker]

Nja ikke nødvendigvis hvis du som mor alltid har vært aktiv å hatt samtaler med sønnen din. Men såklart så kan det jo alltid hende han vil føle på å ikke ha så nært bånd til far. Har du snakket med han om det temaet om pappaen? Om hva sønnen din føler selv? De kommer jo i en alder hvor det er fint å høre sannheten, altså om dere er åpen om fortiden til pappaen,  sånn at sønnen deres kan forstå litt mer hvorfor man er som man er, kanskje det vil føre til et nærmere bånd? Veldig fint du alltid har vært trygg og åpen med sønnen din så han alltid har hatt noen:)

Anonymkode: 20af9...5fc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Mannen min i 50-årene har alltid vært dårlig til å kjenne på/vise følelser og å kunne snakke om følelser. Kommer fra en familie hvor alt som er vanskelig skal bare feies under teppet med mindre det er positivt, moren dro når han var midt i tenårene og far jobbet skift med en uke på og en uke av osv.

Vi har en tenåringssønn som jeg er redd skal bli som sin far når han blir voksen, får seriøs kjæreste, familie osv... jeg og sønnen kan snakke om alt, men han åpner seg ikke for far/vil ikke snakke med han hvis det er noe han sliter med. Jeg vet også han har nok av kompiser som han kan snakke om evt. vanskelige ting med.

Er dette noe som kan få "varige mén" for sønnen vår pga far?

Anonymkode: ed7d7...4de

Men da spør jeg. Hadde du taklet å høre hans følelser? Ja, dette er et seriøst spørsmål. Det er mange menn som har dårlige erfaringer av å dele sine følelser med kvinner. Mange av dere vet ikke hva det er dere ber om! 

Vi er mange som har venner der vi snakker om alt mulig følelsemessig, pga. vi har partnere som blir sinte og lei seg hvis vi deler våre følelser. Så jeg gjentar. Takler du det?

Anonymkode: 2e9b4...809

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Mannen min i 50-årene har alltid vært dårlig til å kjenne på/vise følelser og å kunne snakke om følelser. Kommer fra en familie hvor alt som er vanskelig skal bare feies under teppet med mindre det er positivt, moren dro når han var midt i tenårene og far jobbet skift med en uke på og en uke av osv.

Vi har en tenåringssønn som jeg er redd skal bli som sin far når han blir voksen, får seriøs kjæreste, familie osv... jeg og sønnen kan snakke om alt, men han åpner seg ikke for far/vil ikke snakke med han hvis det er noe han sliter med. Jeg vet også han har nok av kompiser som han kan snakke om evt. vanskelige ting med.

Er dette noe som kan få "varige mén" for sønnen vår pga far?

Anonymkode: ed7d7...4de

Han er jo mer åpen og sårbar pga deg som mor, så du har jo vært med og balansert ut ting.

Eksen min hadde en sånn far og en avstengt mor, det gikk ikke bra. 

Anonymkode: 17f42...f6f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Men da spør jeg. Hadde du taklet å høre hans følelser? Ja, dette er et seriøst spørsmål. Det er mange menn som har dårlige erfaringer av å dele sine følelser med kvinner. Mange av dere vet ikke hva det er dere ber om! 

Vi er mange som har venner der vi snakker om alt mulig følelsemessig, pga. vi har partnere som blir sinte og lei seg hvis vi deler våre følelser. Så jeg gjentar. Takler du det?

Anonymkode: 2e9b4...809

Det kan ikke forventes at partnere ikke skal føle på naturlige følelser, men man kan selvsagt forvente at ens partner tar ansvar for egen følelsesregulering.

Det er jo likevel et svik å velge å ikke kommunisere med bakgrunn i at ens partner ikke tåler å høre det. Det er jo en viktig del av partnerskap - å velge å ikke kommunisere er, på sikt, langt mer ødeleggende enn det ubehaget dere må sitte gjennom i slike samtaler. Og da sikter jeg til ubehaget som du nevner, kvinner som blir såret av det de hører, men også ubehaget dere må tørre å sitte i; følelsene som skapes av det dere bringer på banen. 

Anonymkode: 973f5...59b