Hvor mye hjelper far/mannen til?

[AnonymBruker]

Hvordan ORKER du å leve med en slik partner TS. Det må være 100 ganger bedre å faktisk være alene enn å likevel være alene om alt sammen med den såkalte mannen der. Seriøst, slutt å finn deg i det, han har null respekt for deg eller familien sin. Men dropp terapi og andre forsøk, jeg ville gitt EN tydelig beskjed om at sånn ønsker jeg ikke å leve, og derfor forandring ikke skjer umiddelbart blir det brudd. 

Anonymkode: c701d...484

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Hjelper til er feil ord

Min mann er en langt bedre husmor enn meg.

Jeg er kun best på klesvask og matlaging.

Han er og flinkere til å dra de med på tur.

Anonymkode: 0274e...b3c

Samme her! Han er ca 100 ganger bedre enn meg! Han gjør definitivt mest. Jeg leverer, han har en mer fleksibel jobb og henter som regel, men vi bytter på hvis det trengs. Familien AS er et fellesprosjekt, som vi begge styrer og kommuniserer rundt. 

Anonymkode: 515c2...775

[Eric_B]

Er en god påminnelse om at vi som foreldre legger grunnlaget for å lage selvstendige voksne med ansvarsfølelse levert hjemmefra. 

 

[AnonymBruker]

Jeg syns jeg har ganske dårlig fordeling, men har det likevel 1000 ganger bedre enn deg. 

Her henter jeg og han leverer i barnehagen, vi legger annenhver dag mens den andre tar oppvasken. 

Han tar dekkskift, klipper gress 50% av tiden, måker snø oftest, og tar oppussingsprosjekter innimellom. Det hender også han tar med barnet ut på ettermiddag/kveld. Jeg vasker hus, handler, lager måltider, vasker klær, har oversikt over hva som trengs i barnehagen, barnets klær og sko. Syns det er tungt å ha hele det ansvaret alene. Jeg bryr meg egentlig ikke så mye om arbeidsfordelingen, men det er dumt når den ene kan sitte og se på TV hveeeer eneste kveld mens den andre jobber med oppgaver i hjemmet (som er blitt vår fordeling). 

Du har det likevel mye verre enn meg, og måten han snakker til deg på finnes ikke akseptabel. Jeg hadde satt et ultimatum, parterapi eller brudd (selv om det 99 % sikkert blir brudd uansett). Jeg hadde gått selv om ikke det var for at barnet mitt fortsatt har best av å bo sammen med oss begge. 

Anonymkode: 38778...1e6

[katties]

Du måtte "trumfet gjennom" med at bilstol - noe ungene LOVLIG MÅ HA, gikk på felleskortet??? Nei, for en drittsekk! Her hjelper ikke faren til barna like mye til som meg, men det er ikke snakk om at ting barna MÅ ha skal betaler av bare en av oss!

Når han selv skaper en situasjon der "du bare syter" så er det hans egen feil. Det er han som "bare ikke bidrar". Hadde dette vært mannen min hadde jeg absolutt vært godt uti planleggingen med å gå. Har han ikke tenkt å bidra med barna så får han bidra økonomisk. Og i tillegg ville jeg dokumentert at han ikke er interessert i barna annet enn å "hjelpe til" når du er syk. Det å forvente at en annen bidrar når man er to, men ikkke få noe hjelp er vanskeligere enn når man vet at man har bare seg selv. 

Endret 10. oktober av katties

[AnonymBruker]

Oi, det høres utrolig strevsomt ut. Når man har en mann, har man jo en viss forventning om hvordan ting skal være. At han da kommer hjem og oppfører seg som en tenåring høres frustrerende ut.

Mannen min jobber på båt, 3 uker hjemme og 3 uker borte. 
Når han er borte sitter jeg såklart med alt ansvaret. Når han kommer hjem, trenger han en dag eller to på å «komme seg, men da tar han all levering og henting (ungene får kortere dager i bhg), lager middag, handler mat, vasker tøy og tidvis hus. 
 

Jeg tar meg av alt utstyr til barna (handler bilstoler, vogn, klær osv osv). Jeg må også pakke til barnehage dagen etter (akkurat der liker jeg å ha kontroll), legge frem klær, lage matpakker osv. 

Er også jeg som holder orden på økonomi, betaler regninger, følger med bursdager, handler julegaver til hele slekta etc.

Tror du og mannen må sette dere ned å ha en forventningssamtale. Hva ønsker og trenger dere av hverandre? Hva kan dere gjøre for å hjelpe hverandre? Kan man lage avtaler (du kan game etter oppvask og husrydding er gjort). Evt begynn å ta deg selv mer fri. Han gamer, du drar på trening etter barna er lagt. Er han som blir sittende med et skittent hus neste formiddag 😊

Anonymkode: 94143...329

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hvorfor irritere seg?

Jeg takler ikke søppel, kattedo eller sluk. Mannen fikser alt som lukter. Og han har vel knapt peiling på hvor ofte sengetøy og handklær skiftes, eller hvordan det skal vaskes. 

Men når jeg bytter ut handkleet han så tenker jeg bare at jeg er så heldig som har en partner som fikser rensing av sluk, slik at jeg slipper å stå der og brekke meg. 

Anonymkode: 7f7ba...17d

Når jeg har litt overskudd og tenker rasjonelt så tenker jeg som deg. Når jeg er sliten ser jeg bare de tingene jeg blir stående alene om og glemmer de tingene jeg innerst inne vet han tar mest ansvar for. Men som du ser så er jeg klar over at det er ting han er bedre enn meg på å få gjort også. Det blir spesielt synlig når han er borte et par uker. 

Anonymkode: ddb96...f49

[AnonymBruker]

Nå er jeg klar over at jeg er heldig med min, men jeg hadde heller aldri godtatt mindre. Jeg stiller krav og finner meg ikke i urettferdighet. Med eksen trengtes det litt påminnelser om hvordan et hjem skal være, men det kom av en helt annerledes barndom og opplæring/ mangel på opplæring hos ham.

Med nåværende partner er det sømløst. Jeg ser mer enn ham, er nok mer detaljorientert, men han iler til og hjelper/ tar noe annet straks jeg jobber med noe. Pga mange rare skift setter vi opp en plan for hver uke søndag kveld. Der står hva vi begge skal gjøre av "ekstra" ting, som rens av varmepumpe, vask av ventilator, vask av rekkverk i trapp, støvsuge lister. Alt vi ikke allerede gjør ukentlig, 

Utenom det har vi funnet den fordelingen som gjør at ting går mest effektivt, så jeg tar all matlaging, han oppvask, jeg klesvask og vasking av bad og gulv, han støvtørk og støvsuging. Hagearbeid tar jeg luking og planting, han klipping, for jeg har kraftig allergi. Ellers deles alt ute. 

Det skal være et samarbeid og en partner er en man skal kunne lene seg på når ting blir tøft. Det har jo ikke du.

 

Anonymkode: ecdf2...a76

[AnonymBruker]

Dønn ærlig om hva min mann gjør i heimen:
- (nesten) all handling av mat og full kontroll på hva vi har av mat i kjøleskap, bod etc. Der har jeg null peil. Han sørger for å ha brød til matpakker, pølser til turdager, middag på bordet, nok frukt og grønt og en variert meny,
- Han lager (nesten) all mat
- Er han hjemme lager han matpakker
- Han tar oppvask og rydder kjøkken (nesten) hver dag.
- all gressklipping
- alt bilvedlikehold
- ordner med vedlikehold av huset osv
- støvsuger og vasker gulv når han syns det trengs
- kjører/henter barn
- rydder bodene

Det oppsummerer vel det han gjør på eget initiativ, i tillegg gjør han hva jeg ber han om å gjøre.
Så kort fortalt tar jeg alt annet. Klesvask og kontroll på klær, kontroll på kalender/aktiviteter/bursdager, støvtørking, vindusvask, sengeskift, vaske bad. Ordne for kjæledyrene. Rydding med unntak av bodene (det går så som så, jeg fikser egentlig ikke hans måte å rydde på... men men). Men jeg har sagt at det er ikke noe problem det så lenge han holder meg i live med god mat og kjøkkentjeneste  Det er sikkert ikke helt 50/50 fordelt, for "det tredje skiftet" er jo omfangsrikt i tiden før barna selv får kontroll på livet sitt. Samtidig gjør nok han mer rundt i huset enn meg til sammen egentlig. 

Uansett så funker det greit og ingen klager, så da går det jo bra  
 

Anonymkode: 77f85...369

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Han «hjelper» ikke til.

Han er nemlig ikke et barn. Barn «hjelper til» i huset. Voksne bidrar selvstendig, fordi de er voksne - ikke barn.

Dessverre for deg så er ikke det fordi jeg har gjort noe som helst i mine forhold. Det er fordi min far er en voksen mann. Han hjalp ikke til. Han gjorde 80-90% av husarbeidet fordi min mor hele sitt liv var kronisk syk. Det var normalen. Å etablere et voksent forhold med en mann som ikke minst var like oppegående som min far? Det ser og så jeg på som å velge å etablere et forhold med et mindreårig barn. Etisk fullstendig uakseptabelt. (Ikke bare for meg, dette bør være standarden for alle kvinner og menn)

Du har valgt det nivået av partner du har valgt. Og jeg er ikke tilhenger av å si «han må ta seg sammen». Folk som er normalt oppegående må ta seg sammen og slutte å velge seg partnere som ikke er det. Fordi det etisk er ugreit - mot den ikke-oppegående. Og det ugreie er alltid den mest oppegående sitt ansvar. (Den andre burde jo vært sett på som et barn og gitt dertil hørende vern)

Anonymkode: ebf5c...9f8

 

Jeg kaller det "bidrar" også ovenfor barna.  Eller så oppdrar du gutter som "hjelper til" .

De bor her - de skal bidra. På en alderstilpasset måte, altså, sender ikke femåringen ut etter ved 😂

Anonymkode: 7f7ba...17d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

Når jeg har litt overskudd og tenker rasjonelt så tenker jeg som deg. Når jeg er sliten ser jeg bare de tingene jeg blir stående alene om og glemmer de tingene jeg innerst inne vet han tar mest ansvar for. Men som du ser så er jeg klar over at det er ting han er bedre enn meg på å få gjort også. Det blir spesielt synlig når han er borte et par uker. 

Anonymkode: ddb96...f49

Ja, enig med deg... Ikke meningen å være belærende - jeg har jo også mine dårlige dager 😂 Men jeg har jobbet med meg selv. For jeg vet at om jeg har hatt en fin dag, eller rolig dag på hjemmekontoret, så setter jeg bare skoa hans på plass, henger jakken hans i skapet, og fortsetter med mitt. Men kommer jeg hjem etter en dritt dag med stress og mas, så blir han ropt ut i gangen for å sette egne sko på plass. 

Og så kjenner jeg meg igjen i det du sier. Jeg er vant til at kjøkkenet blir ryddet, søpla blir tatt ut, oppvaskmaskinen blir ryddet. jeg har alltid noen som løper ned i kjellerbod når noe er glemt når jeg lager mat. Og mye slikt, som blir veldig tydelig når han er borte. 

Anonymkode: 7f7ba...17d

[AnonymBruker]

Min mann hjelper ikke til. Han gjør sin del av arbeidet i husholdningen. Være seg klesvask, oppvask, husvask, plenklipping eller what not. Vi er en familie og vi deler på det som følger med det. Noe annet hadde jeg aldri funnet meg i. 

Anonymkode: 4bc0b...1c0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Dønn ærlig om hva min mann gjør i heimen:
- (nesten) all handling av mat og full kontroll på hva vi har av mat i kjøleskap, bod etc. Der har jeg null peil. Han sørger for å ha brød til matpakker, pølser til turdager, middag på bordet, nok frukt og grønt og en variert meny,
- Han lager (nesten) all mat
- Er han hjemme lager han matpakker
- Han tar oppvask og rydder kjøkken (nesten) hver dag.
- all gressklipping
- alt bilvedlikehold
- ordner med vedlikehold av huset osv
- støvsuger og vasker gulv når han syns det trengs
- kjører/henter barn
- rydder bodene

Det oppsummerer vel det han gjør på eget initiativ, i tillegg gjør han hva jeg ber han om å gjøre.
Så kort fortalt tar jeg alt annet. Klesvask og kontroll på klær, kontroll på kalender/aktiviteter/bursdager, støvtørking, vindusvask, sengeskift, vaske bad. Ordne for kjæledyrene. Rydding med unntak av bodene (det går så som så, jeg fikser egentlig ikke hans måte å rydde på... men men). Men jeg har sagt at det er ikke noe problem det så lenge han holder meg i live med god mat og kjøkkentjeneste  Det er sikkert ikke helt 50/50 fordelt, for "det tredje skiftet" er jo omfangsrikt i tiden før barna selv får kontroll på livet sitt. Samtidig gjør nok han mer rundt i huset enn meg til sammen egentlig. 

Uansett så funker det greit og ingen klager, så da går det jo bra  
 

Anonymkode: 77f85...369

Følte for å ta min liste også; 

Han;

- sørger for at bad er rene - både fra uke til uke, men også nedvask, fugerens og sluk. 
- støvsuger jevnlig
- er stort sett den som kjører ærender
- rydder og vasker etter middag
- snømåking
- tar alle tunge løft, turer på loftet, turer i kjelleren
- stort sett den som maler utvendig (men jeg bidrar ofte med flikking og maskering)
- tar nedvask kjøkken
 

Jeg;

- planlegger og lager nesten all mat, også gode lunsjbokser 
- alt med klær og vask
- rydder og tar alle slike småoppgaver som gjør at det er pent og trivelig her
- har alt med økonomi, sparing, ferieplanlegging, diverse innkjøp
- mye av det såkalte "tredje skiftet" (skummelt ord å nevne her inne😅)
 

Men det meste er ganske delt, og ofte samarbeid; 

- rydding av boder og skap (ofte fellesprosjekt)
- vindusvask (felles)
- hagen
- ser ad-hoc oppgaver som må tas, som rens av filtre, rens stekeovn, fikse wifi som ikke funker, etc, etc... 

Hopper over alle småoppgaver. Biler og rens takrenne har ikke noe på en slik liste å gjøre, med mindre man er en mann som griper etter halmstrå. 

Anonymkode: 7f7ba...17d

[Anonyminal]

Nå fikk jeg litt lyst til å skrive ned min liste også, føler ofte at jeg gjør alt, og jeg gjør jo forsåvidt veldig mye, men han gjør også mye, bare at det ikke alltid er en del av den "vanlige" husholdningen. 

Han:
- Fikser alt som skal repareres, er superhandy og gjør alt som er av oppussing selv
- Klipper gress
- vasker biler og skifter dekk
- støvsuger (når det virkelig trengs) 
- måker snø
- vasker klær (også når det virkelig trengs)

Jeg: 
- leverer og henter barn 
- tar legging av begge barn (de vil begge jeg skal gjøre det, men om jeg ikke orker eller er borte gjør han det uten problemer selvfølgelig, men ja, jeg må be om det)
- handler og lager middag
- lager matbokser
- har styr på og fikser alt med barnas klær, stæsj og aktiviteter
- fikser alt av gaver

Rydding og husstell føler jeg at jeg har mest som min byrde, men han tar alltid i et tak der det trengs, rydder kjøkken, tar ut av oppvaskmaskin osv.  Det funker for oss. Når det blir for mye for meg, så sier jeg ifra og det skjer en endring. Har jeg behov for å gå tur/ være med venner/ gjøre hva som helst sier han aldri nei og det er aldri noe offing for det. Samme motsatt. Ber jeg om at han skal gjøre det ene eller andre gjør han det

Endret 10. oktober av Anonyminal

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Jeg har et seriøst spørsmål, og vil ha utelukkende ærlige tilbakemeldinger, ikke «Ååh alt er så perfekt». Med mindre det stemmer så klart. Hvor mye hjelper far i huset til? Her holder jeg på å gå på veggen av alt ansvar, jeg blir seriøst fysisk syk en gang i måneden (sånn skikkelig feber-runde med betennelse i kroppen, enten om det er hals eller bihule feks. Jeg begynner å lure på om det er hjemmesituasjonen. Vi har et barn som nylig begynte i bhg og et litt eldre, der eldste har spesielle behov. Mannen jobber på sjøen og er hjemme en måned av gangen, og da gjør han minimalt. Nada husarbeid, sitter på pcen hver kveld og drikker øl. Har ikke kjøpt et eneste plagg, utstyr eller leker til ungene og ikke tilbudt seg å betale for det heller. Jeg har trumfet gjennom et par større kjøp på felleskontoen (feks bilstol osv), men ellers er det ingenting. Jeg henter og leverer også for det meste i bhg og sørger for at minstemann har alt av det nødvendige der. Jeg har forsøkt å ta det opp med han, men han kaller med bare konstant sytete og bruker i mot meg at jeg er syk hele veien. Jeg har lenge hatt lyst til å gå, men alternativet virker og helt håpløst. Fullstendig alene med ungene, men føler jo ofte jeg er det uansett. Med unntak av når jeg har disse halvukene med sykdom hvor jeg er sjeleglad for at han er der og må ta yngste. Men hvordan er det egentlig hos andre? Jeg kommer nok til å gå når yngste hr blitt litt større hvis ting ikke blir bedre, men akkurat nå virker alt med flytting og alenemor enda mer blytungt. Håpet mitt er jo at han tar seg sammen, men i følge han er problemet at jeg er konstant klagete. Noe jeg tror jeg er, men begeret tipper liksom over når jeg på kveldene må stå med oppvask etter middag jeg har laget og vaskemaskin, mens han sitter og gamer.

Anonymkode: c6cc8...887

Det er jo helt sinnsykt å være hjemme en måned av gangen og ikke bidra mer enn det der. Han burde jo være den som gjør mest! Føler med deg. Du får si at du går om det ikke blir bedre og se om han skjerper seg. Akkurat nå er han rett og slett et søppelmenneske. Her deler vi likt, hjelper hverandre og bidrar det vi kan begge to. Det burde være normalen. Ja, han gjør faktisk minst like mye som meg, også på husarbeid og det som gjelder barna. 

Anonymkode: 6ee4c...b46

[AnonymBruker]

Mannen "hjelper" ikke til. Han tar sin del av oppgavene, på lik linje som meg. Vi lager begge middag, tar oppvask, rydder, støvsuger, vasker klær, handler inn til barnet osv. Det er da ingenting som tilsier at jeg skulle gjort noe mer (eller mindre) enn ham.

Anonymkode: ce6fc...29f

[Uanonym bruker]

Her vil jeg faktisk bare anbefale deg å gå. Du gjør allerede alt, og alene slipper du byrden ved å mase på ham og håpe at han skal gjøre noe, skuffelsen når han ikke gjør det osv. For barnas del er det lettere med brudd jo yngre de er - da venner de seg fortere til den nye hverdagen og vil ikke huske noe annet. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Jeg har et seriøst spørsmål, og vil ha utelukkende ærlige tilbakemeldinger, ikke «Ååh alt er så perfekt». Med mindre det stemmer så klart. Hvor mye hjelper far i huset til? 

Anonymkode: c6cc8...887

Tror nok helt ærlig at han totalt gjør mer en meg.

Han jobber turnus, noe vi opplever som en stor fordel. Han tar unna mye praktisk de dagene han har fri på dagtid.

Av alle vanlige ting som handling, matlging, kledvask, støvsuging, oppvask osv osv, så er det temmelig 50-50 men totalt gjør nok han litt mer.

Anonymkode: 32177...af8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Tror nok helt ærlig at han totalt gjør mer en meg.

Han jobber turnus, noe vi opplever som en stor fordel. Han tar unna mye praktisk de dagene han har fri på dagtid.

Av alle vanlige ting som handling, matlging, kledvask, støvsuging, oppvask osv osv, så er det temmelig 50-50 men totalt gjør nok han litt mer.

Anonymkode: 32177...af8

Min jobber også turnus (Sykehuslege).

Og han får jo gjort enormt mye når det ikke er andre hjemme. Og bidrar likevel likt når jeg er hjemme. Så jeg tror også han i sum gjør mer. 

Anonymkode: 7f7ba...17d

[AnonymBruker]

Du behøver ikke hans tillatelse til å kjøpe ting til barna fra felles konto. Bare gjør det. Hvorfor skal han slippe unna?

Likedan når han er hjemme. Ikke la deg avspise med at du klager og syter. Si til ham at denne uka henter du i barnehagen, lager middag, og legger. Mor behøver pause for å få litt overskudd til du skal ut igjen. 

«Synes du det er rart jeg tar opp arbeidsfordeling med deg? Du er hjemme en hel måned, tilsynelatende uten å føle på noe plikt til å ta vare på unger og hjem? Du lar meg jobbe meg så ned, at jeg blir syk av det? Husk at du er borte lange perioder også, da faller 100% på meg hver eneste dag. Jeg forstår du har behov for ro og hvile når du har hjemmeperiode. Men det har jeg også!

Anonymkode: b22e5...4bf