Hvor mye hjelper far/mannen til?

[AnonymBruker]

Jeg klager ikke på mannen. Jeg elsker mannen min. Har har stålkontroll på alt av klesvask, han synes det er gøy og vaske tøy, og brette det. Og han lager ofte middag fordi han liker og lage mat. Han gjør også "manneting" som å fikse ting. Derfor klager jeg aldri. Han gjør nok. 

Anonymkode: 4347d...cbb

[AnonymBruker]

Jeg har litt for stort kontrollbehov, så jeg må lære meg å stole på at han har kontroll og oversikt på at ungene får med seg det de trenger ut døra hver morgen og at de har det de trenger og husker legetimer, bursdager osv. Det blir jeg sliten av og jeg tror han blir sliten av at jeg styrer og maser. 
Ut over det så har vi våre områder vi bidrar til og våre blinde flekker. Han blir sikkert frustrert over at jeg ikke klarer å holde yttergang og kjøkken etter hans standard, eller ikke bretter klærne «ordentlig» mens jeg blir irritert når han aldri vasker badet eller skjønner at vi må skifte sengetøy, eller lar det gå litt for lenge før han bretter og legger på plass klær. 

Han reiser en del på jobb og når han er hjemme sitter vi begge på kveldstid å jobber i tillegg til full dag, så begge er slitne og bidrar etter evne. Han tar litt ekstra når han kommer tilbake etter tur og jeg er ekstra sliten. 
Henting, levering, følging, legging og «pass» av barn gjør begge to. 
 

Anonymkode: ddb96...f49

[AnonymBruker]

Jeg har litt for stort kontrollbehov, så jeg må lære meg å stole på at han har kontroll og oversikt på at ungene får med seg det de trenger ut døra hver morgen og at de har det de trenger og husker legetimer, bursdager osv. Det blir jeg sliten av og jeg tror han blir sliten av at jeg styrer og maser. 
Ut over det så har vi våre områder vi bidrar til og våre blinde flekker. Han blir sikkert frustrert over at jeg ikke klarer å holde yttergang og kjøkken etter hans standard, eller ikke bretter klærne «ordentlig» mens jeg blir irritert når han aldri vasker badet eller skjønner at vi må skifte sengetøy, eller lar det gå litt for lenge før han bretter og legger på plass klær. 

Han reiser en del på jobb og når han er hjemme sitter vi begge på kveldstid å jobber i tillegg til full dag, så begge er slitne og bidrar etter evne. Han tar litt ekstra når han kommer tilbake etter tur og jeg er ekstra sliten. 
Henting, levering, følging, legging og «pass» av barn gjør begge to. 
 

Anonymkode: ddb96...f49

[AnonymBruker]

Min mann tar nok en større del av lasset enn meg. Han har hjemmekontor og mulighet til å få unna en del på dagtid og det er alltid klar middag når vi kommer hjem  🙂

Anonymkode: 4bd99...fa5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har litt for stort kontrollbehov, så jeg må lære meg å stole på at han har kontroll og oversikt på at ungene får med seg det de trenger ut døra hver morgen og at de har det de trenger og husker legetimer, bursdager osv. Det blir jeg sliten av og jeg tror han blir sliten av at jeg styrer og maser. 
Ut over det så har vi våre områder vi bidrar til og våre blinde flekker. Han blir sikkert frustrert over at jeg ikke klarer å holde yttergang og kjøkken etter hans standard, eller ikke bretter klærne «ordentlig» mens jeg blir irritert når han aldri vasker badet eller skjønner at vi må skifte sengetøy, eller lar det gå litt for lenge før han bretter og legger på plass klær. 

Han reiser en del på jobb og når han er hjemme sitter vi begge på kveldstid å jobber i tillegg til full dag, så begge er slitne og bidrar etter evne. Han tar litt ekstra når han kommer tilbake etter tur og jeg er ekstra sliten. 
Henting, levering, følging, legging og «pass» av barn gjør begge to. 
 

Anonymkode: ddb96...f49

Hvorfor irritere seg?

Jeg takler ikke søppel, kattedo eller sluk. Mannen fikser alt som lukter. Og han har vel knapt peiling på hvor ofte sengetøy og handklær skiftes, eller hvordan det skal vaskes. 

Men når jeg bytter ut handkleet han så tenker jeg bare at jeg er så heldig som har en partner som fikser rensing av sluk, slik at jeg slipper å stå der og brekke meg. 

Anonymkode: 7f7ba...17d

[AnonymBruker]

Han gjør sine oppgaver, og hjelper meg med mine nå og da, og vice versa. Tidligere leverte jeg barn, og han hentet, men nå kommer de seg til og fra skolen selv. Han handler mat og lager middag, og har ansvar for kjøkkenet. Jeg vasker bad, skifter sengetøy og vasker klær. Han støvsuger. Begge er med barn i butikken dersom de trenger nye sko, klær eller utstyr.

Anonymkode: e852a...58f

[AnonymBruker]

Jeg har også en mann som jobber i offshore-rotasjon. Han gjør 80-85% av arbeidet med hus og barn når han er hjemme. Det eneste jeg gjør er klesvask for håndklær, sengetøy og barnet og vi rydder/vasker begge etter middagen. Han står for all henting og levering i barnehage, handling, middagslaging, oppfølging av barnet, vedlikehold av hus og han rydder og vasker i huset på dagtid.

Hadde han ikke gjort sin del av arbeidet når han er hjemme hadde jeg heller vært singel. 

Anonymkode: 8a714...b43

[AnonymBruker]

Hvis det du skriver i HI stemmer med virkeligheten, så er du hverken klagete eller sytete eller masete. Disse tingene innebærer nemlig at man gjør det unødvendige eller uten grunn. Hvis man f.eks er den som legger barna hver kveld, men ofte spør om ikke far kan legge i stedet, så er ikke dette mas, selv om du spør ofte. Det er forventet at far også legger barna sine. Om du må stadig vekk uffer deg fordi du gjør alt, eller nesten alt, husarbeidet, så er ikke dette klaging, fordi det er forventet at far tar halvparten. 

Og det er nok mest sannsynlig derfor du blir syk så ofte. Jeg har hatt det akkurat som deg og ble syk hele tiden selv. Det var det legen sa også. Kroppen min ble presset altfor hardt så immunforsvaret ble dårlig. Jeg var også livredd for å gå i redsel for å miste den bittelille hjelpen eller friheten han kunne gi meg. Selv om det var sjeldent, så betydde de få gangene han gjorde noe eller de få gangene jeg fikk dra ut av huset alene, veldig mye. Jeg ventet derfor altfor lenge med å gå, men gikk til slutt da barnet var 8 og klarte seg mer selv. Fikk heldigvis en helt fantastisk og normalt oppegående kjæreste kort tid etterpå. Han stiller opp for mitt barn som den største selvfølge og gjør mye mer sammen med barnet enn barnefaren. 

Anonymkode: 06772...453

[AnonymBruker]

Skjønner ikke overskriften. "Hjelper til"?

Hva skal han hjelpe til med?

Og likeledes, er det en hel rekke ting det er forventet at kvinnen skal "hjelpe til" med?

Anonymkode: 98316...bf7

[AnonymBruker]

Thyra skrev (5 timer siden):

Som enslig forsørger, ja. Det vanlige i dag er vel delt omsorg, og da faller vel mye av støtten til enslig forsørger bort..

Tror du mannen til ts kommer til å ha delt omsorg?? 🤣🤣🤣

Anonymkode: 18226...f32

[AnonymBruker]

Hverken jeg eller han hjelper til. Vi er to voksne oppegående og ansvarlige mennesker som gjør det som trengs. 
 

Når dere ser på hans bidrag som hjelp, er dere kommet feil ut fra start.

Anonymkode: 9f24c...69a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Tror du mannen til ts kommer til å ha delt omsorg?? 🤣🤣🤣

Anonymkode: 18226...f32

Den typen som her beskrives er typen som kjører knallhardt på for å få det, og 50-50. Og så lar de det bare fase ut raskt. Og de dagene de er hos han så blir de ikke ivaretatt. 

Dette blir en årelang kamp. Og dyrt for TS gitt ansvaret hun nok kommer til å sitte med. 

Et av de viktigste valgene man gjør i livet er "far til mine barn". 

Anonymkode: 7f7ba...17d

[Thyra]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Tror du mannen til ts kommer til å ha delt omsorg?? 🤣🤣🤣

Anonymkode: 18226...f32

Det er jo mange eksempler på menn som krever det selv om de har bidratt minimalt i hverdagen før bruddet. Da er de plutselig så gode fedre som vil være sammen med barna sine mest mulig (og slippe å betale bidrag).

Mulig df ser for seg at de får en ny dame som skal ta hovedansvaret for barna også.

[AnonymBruker]

«Hjelper» til? 

Anonymkode: f32b0...d8f

[AnonymBruker]

Jeg er for tiden hjemme i permisjon med nummer to på 6 mnd.

For å svare på tittelspørsmålet;

- Vi deler på henting/levering i barnehagen. Han leverer, jeg henter. Det hender han henter også, på vei hjem fra jobb ettersom han kjører.

- Han tar bading av eldstemann to ettermiddager i uken.

- Han legger eldste (jeg legger yngste), og leser på sengen.

- Større oppgaver som krever bil. Opprydning av avfall i hagen og bortkjøring til gjenbruksstasjon, turer ned til hytta for å fikse ting der utenom våre hytteturer, opphenging av lamper, annet som skal fikses i huset.

- Sporadisk tømme oppvaskmaskin eller støvsuge en gang iblant.

Jeg gjør det meste til daglig. Rydder leker og ting i huset på dagtid, fyller og tømmer oppvaskmaskin og vasker opp resten. Handler all mat, planlegger måltider, lager alle middager og rydder kjøkken. Holder oversikt over alt i barnehagen, klargjør til turdag, lager matpakker, sitter i SU, bestiller og setter på navnelapper. Barnas tøy; holder øye med størrelser, kjøper nytt, sorterer gammelt og leverer til Fretex/arvetøy. Sorterer, vasker, henger opp/tørker og bretter alt av klær og sengetøy for alle (inklusive hans særkullsbarn). Passer baby på dagtid, ammer fortsatt om natten, legger, leker, triller og skifter bleier og tar oppussingsarbeid i huset etter ekstra kapasitet på dagtid.

I totalen gjør jeg mer, og det fungerer helt greit når jeg har sovet greit, men jeg har hatt perioder jeg har vært temmelig utslitt. Dagene hans særkullsbarn er her, er jeg ganske på backburneren. Å ha tenåringer som lager mat på kvelden, slenger fra seg skittentøy og skal ha alt servert, er egentlig det siste jeg trenger. Mannen går i "servicemodus" når de er her, en tilbakevendende irritasjon. Da kan han dra tidlig fra jobb for å "hjelpe til" (dvs. ikke meg - men kjøre dem et sted de ikke gidder å ta bussen).

Alt dette går opp så lenge jeg er i permisjon, men vi må nok endre en del ting når jeg skal tilbake i jobb.

Til TS - mannen din er en slabbedask. At du står med det "usynlige arbeidet" er nå EN ting, men jeg kjenner ingen par som ikke deler de konkrete oppgavene, som å levere og hente i barnehagen.

Anonymkode: 10172...77e

[AnonymBruker]

Min mann gjør minimalt i huset, bortsett fra når vi venter besøk. Alt som ikke er noe problem til vanlig blir plutselig et problem. Da ser han visst møkka plutselig🙄 Og han er den som ordner mat og baker kake når det er noe, får masse skryt og alle tror han er den som gjør alt i huset🤪 Han gjør omtrent ingenting til vanlig. 

Anonymkode: e8d54...0ca

[AnonymBruker]

Han «hjelper» ikke til.

Han er nemlig ikke et barn. Barn «hjelper til» i huset. Voksne bidrar selvstendig, fordi de er voksne - ikke barn.

Dessverre for deg så er ikke det fordi jeg har gjort noe som helst i mine forhold. Det er fordi min far er en voksen mann. Han hjalp ikke til. Han gjorde 80-90% av husarbeidet fordi min mor hele sitt liv var kronisk syk. Det var normalen. Å etablere et voksent forhold med en mann som ikke minst var like oppegående som min far? Det ser og så jeg på som å velge å etablere et forhold med et mindreårig barn. Etisk fullstendig uakseptabelt. (Ikke bare for meg, dette bør være standarden for alle kvinner og menn)

Du har valgt det nivået av partner du har valgt. Og jeg er ikke tilhenger av å si «han må ta seg sammen». Folk som er normalt oppegående må ta seg sammen og slutte å velge seg partnere som ikke er det. Fordi det etisk er ugreit - mot den ikke-oppegående. Og det ugreie er alltid den mest oppegående sitt ansvar. (Den andre burde jo vært sett på som et barn og gitt dertil hørende vern)

Anonymkode: ebf5c...9f8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Min mann gjør minimalt i huset, bortsett fra når vi venter besøk. Alt som ikke er noe problem til vanlig blir plutselig et problem. Da ser han visst møkka plutselig🙄 Og han er den som ordner mat og baker kake når det er noe, får masse skryt og alle tror han er den som gjør alt i huset🤪 Han gjør omtrent ingenting til vanlig. 

Anonymkode: e8d54...0ca

Hvorfor gidder du dette?

Anonymkode: 1ca3a...303

[AnonymBruker]

Jeg har venninner som har sagt: "Det er så fint å se hvordan alt bare 'flyter fint' hjemme hos dere", og jeg vil si jeg er enig. Etter 15+ år sammen så har vi falt inn i rutiner hvor vi har funnet de oppgavene vi "liker" best. På ettermiddagen trenger vi ikke si :"gjør du det og jeg det?", vi har kommet så godt inn i ett system at alt blir gjort ☺️

Anonymkode: f8da4...23d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hvorfor gidder du dette?

Anonymkode: 1ca3a...303

Godt spørsmål. 

Anonymkode: e8d54...0ca