Skriving som selvhjelp

[AnonymBruker]

Dere som har forsøkt eller som aktivt skriver som et selvhjelpsverktøy, hvordan gjør dere det? 
 

Jeg sliter med angst og depresjon og har lyst til å prøve, men vet ikke hvor jeg skal begynne... 

Ord? Ordstrøm? 
Fint med noen innspill til hvordan man kan gjøre det, og hvordan det har hjulpet dere

Anonymkode: 389bf...278

[AnonymBruker]

Jeg skriver mye dagbok. Og ulike skriveøvelser. Synes det er vanskelig å si noe om hva som fungerer best. Men jeg opplever at det letter på trykket og er en god måte å mestre stress på, men det kan ta en del tid. Før skrev jeg en del for hånd, men så begynte jeg å slite med senebetennelse i høyre hånda så nå skriver jeg mest på data. Men jeg må si jeg foretrekker for hånd. Tror det er noe med at det går litt saktere, og dermed hjelper meg å regulere følelsene mine bedre. 

Jeg har ikke gjort det spesifikt mot angst og depresjon da, selv om jeg har slitt med det også. Når jeg ser tilbake så ser jeg at jeg nok i en periode skrev veldig grublete, at jeg videreførte angsttankene mine på papiret. Da ble ting egentlig verre. 

I senere tid har jeg fokus på emosjonell skriving. Å skrive hva jeg føler, hvor det sitter i kroppen. Ingen sensur. Sinnedagbok, å skrive spesifikt for å våge å komme i kontakt med sinte følelser, det har hjulpet massivt mot smerter i nakke og skuldre. 

Jeg har gjort en øvelse til Byron Katie, Inquiry tror jeg det heter 4 spørsmål. Lærte fra hennes mest kjente bok, Loving what is. Den har hjulpet meg MASSE. MEN, den er litt sånn victimblaming. Så ta det med en klype salt. Hun sier en del alternative ting som jeg ikke er enig med, men strategien fungerer godt for å finne makten i eget liv. Så da skriver jeg inn et sånt "arbeidsnotat" der jeg svarer på 6 forskjellige spørsmål som står i boken, og så stiller jeg de 4 spørsmålene til utsagnene mine. Det har pleide å ta ganske lang tid. Men hver gang jeg har gjort det har jeg kommet ut av det med totalt motsatt opplevelse etterpå. Fra å være avmålt, sorgfull, forbanna, hatefull, hjelpeløs, går jeg ut av det med å føle meg fri, mektig, kompetent, omsorgsfull. Det er litt rart egentlig. 

Mange bare begynner med å skrive, hva som helst. Ord. 

Anonymkode: 90223...06d

[AnonymBruker]

Skriving passet ikke for meg men jeg bruker fargelegging som terapi. Har bøker med motiv og greie tusjer og fargeblyanter fremme og gjør litt hver dag, glemmer helt tid og sted.

Anonymkode: 14b9a...49c

[Mardina]

Vet ikke om det vil hjelpe deg ts, men jeg har drevet med brevskriving i snart 30 år. Jeg elsker riktignok å skrive og det er terapi for meg. Og den viktigste hobbyen jeg har ❤️ 

Kommer ikke til å gi meg med det, med mindre jeg blir stokk senil 😄 

[AnonymBruker]

Jeg skriver for å tømme hodet. Ofte kan det være de samme tankene som kverner i hodet, når jeg skriver de ned blir de på et vis mindre, og hodet får tømt seg. Jeg bare starter, uten innledning, bryr meg ikke om rettskriving, det viktigste er å skrive ned tankene, og uten filter. Har benyttet dette ved angst, depresjon og sorg. God effekt for min del.

Anonymkode: 231c8...72d

[AnonymBruker]

Hei, dette er en teknikk man kan bruke, lært på psykologistudiet. (Det finnes imidlertid mange måter å gjøre det på).

Sett nedtelling på for eksempel 20 minutter. Disse 20 minuttene skal du skrive. (Kanskje lettere å begynne med 10 minutter). Skriv i et word-dokument. Begynn å skrive det som kommer frem. Skriv som om du bare lar alt strømme ut. Ikke bruk tid på å reflektere eller tenke deg om før du skriver - skrivingen er selve refleksjonen. Du skal skrive hele tiden, uten stopp. Hvis hodet og tankene stopper opp, og du ikke vet hva du skal skrive, så skrive du bare det siste du skrev om og om igjen til du kommer deg videre. Du skal ikke bruke tid til korrekturskriving, bytte avsnitt, eller rette opp skrivefeil, bare skriv. Mange velger til og med å ikke bruke punktum. Det skal liksom "flyte avgårde". Helt til klokken ringer. 

Mange opplever at man kommer ned til dypere deler av bevisstheten og blir klar over noe man tidligere kanskje ikke var klar over. Kan være fint hvis man føler man står fast og trenger å komme frem til nye ideer eller løsninger, eller hvis man er usikker på et valg man må ta, eller en situasjon. Kan også brukes til å simpelt bearbeide følelser, sorg og lignende.

Anonymkode: ef795...287

[AnonymBruker]

Hvis du liker mer struktur enn fri flyt, og trenger å forstå deg selv og livet ditt bedre, kan du lage en tidslinje (en strek bortover et ark); der du skriver med årstall fra du ble født og frem til i dag, og skriver ned viktige hendelser langs tidslinjen. Lim sammen flere ark etterhvert som du fyller ut.
 

Det kan være alle typer hendelser som «august 1996 flyttet til Bergen», eller «mars 2003 dødsfall på jobb», «april 1990 brudd med første kjæreste», osv osv. Og så skriver du ned de tankene og følelsene du hadde, eller har, omkring det som skjedde. Dette er en måte å bearbeide livet på, en form for narrativ terapi. Man kan bruke bilder og album for å hjelpe hukommelsen, med hva som skjedde når.

Anonymkode: befbf...249

[Aryin]

...

Endret fredag kl. 16:29 av Aryin

[AnonymBruker]

Takk for mange gode svar! 
Jeg får bare prøve 🙈 

Målet er at jeg skal få en boost/ føle meg bedre etter en skriveøkt. 

Anonymkode: 389bf...278

[Greentree]

Jeg synes det er deilig å skrive, men det kan være vanskelig å komme i gang.

Jeg søkte opp "writing prompts' på pinterest. Det finnes et hav av forskjellige. Her får man f eks et tema, eller et spesifikt spørsmål. Så begynner jeg som regel med å svare kort på det spørsmålet som står, men ender som regel med noe helt annet....! Men da får jeg i hvert fall begynt et sted.

.... 

Endret fredag kl. 19:53 av Greentree

[AnonymBruker]

Har ikke gjort det så mye, men litt. Jeg skriver lister med ulike «mantras», som jeg etterpå leser høyt for meg selv. For eksempel:

Jeg har lov til å gråte
Jeg har lov til å være sint
Jeg har lov til å le høyt
Jeg har lov til å ta plass
Jeg har lov til å hvile
Jeg har lov til å ta feil
osv

eller

Alt er mulig
Alt er ikke farlig
Alt er ikke mitt ansvar
Alt ordner seg
Alt kan skje
osv

Når jeg leser det, leser jeg det om og om igjen, med innlevelse og trykk på de ulike ordene: «Jeg har lov til å ta plass!» «Jeg har lov til å ta plass!» «Jeg har lov til å ta plass!» «Jeg har lov til å ta plass!». Ofte dukker det opp mye følelser underveis, da lar jeg de bare komme og prøver å uttrykke de med stemmebruk og kroppsspråk, for eksempel ved å rope, slå i ei pute, gråte osv. Som regel ender det opp med at jeg blir veldig glad og føler meg fri og sterk ❤️

Anonymkode: 17ca9...315