Å elske Vs. Å være forelsket

[Gjest BareLurer]

Dette innleget er noe inspirert av alle de andre innleggene her type; HJELP elsker mannen min, men er forelsket i en annen!

Det jeg lurer på er om menn og kvinner egentlig ser forskjellig og tolker de to begrepene på forskjellige måter?

Grunnen til at jeg lurer er den at jeg har en goooood venn som har havent i den situasjonen der dama "elsker" han , men er forelsket i en annen.

Han er helt knust, han er ikke forelsket men han elsker henne. Dette er en kar som

kan få hvem han vill, har sett det gang på gang når vi er sammen , på byen eller cafe eller hva det nå skal måtte være. Damer slenger seg på han.

Egentlig vil jeg vel si at han er i en helt annen klasse en dama hans , når det gjelder usende, holdninger osv. Men det er bare mitt syn.

Når det er sagt har jeg aldrig noen gang sett han flørte eller latt seg bli påvirket av den kvinnlige opmersomheten han får fra andre. Han er rett og slett helt uintresert når det kommer til andre en kjæresten.

Det jeg vil fram til her og som vi har diskutert er : Jeg tror når en mann sier jeg elsker deg så betyr det, jeg vill kun ha deg og kan rett og slett ikke bli forelsket i en annen. Dvs, blir en mann forelsket i en annen så elsker han ikke den han er sammen med.

Når en dame sier : jeg elsker deg , betyr det : jeg bryr meg utrolig mye om deg , men du er ikke nødvendigvis den eneste jeg kan ha føleser for.

Jeg føler det på samme måten som kompisen min, jeg elsker kjæresten min, jeg kan ikke bli forelsket i en annen så lenge jeg fortsatt elsker hun .......

Kan ikke helt skjønne hvordan man kan elske en men være forelsket i en annen ?

Nå vet jeg at jeg kommer til å få så ørene flaggrer , men det hadde vært spennende å hare hva andre kvinner og menn mener det å være forelsket, og det å elske noen betyr .

[Susan Sto Helit]

Forelskelse er en kortvarig følelse, det er den spenningen man opplever når man møter et menneske man interesserer seg for. Det er mange typer av forelskelser, man kan være forelsket i noen man ikke kjenner, og tillegge dem egenskaper. (Som man igjen blir mer forelsket i.)

Å elske er noe dypere, noe mer langvarig, og noe som gjerne vokser frem over tid.

Jeg elsker foreldrene mine, jeg klarer ikke se for meg livet mitt uten dem. Jeg elsker også min kjære, men på en litt annen måte. Jeg er spesielt glad i han for de egenskapene han har, for personligheten hans, og for alle de små tingene han gjør. Jeg var forelsket i han før, men jo bedre jeg lærte han å kjenne, jo mer glad ble (blir) jeg i han!

Jeg vil ikke påstå at jeg ikke kan bli betatt av, og kanskje litt forelsket i andre, men fortsatt har jeg og min kjære det så bra sammen at ingen kan gi meg så sterke følelser som det jeg får når jeg ser han!

Men hvis vi skulle begynne å få problemer, kanskje får vi barn, og intimiteten oss imellom blir litt borte, da kan de jo hende at jeg vil oppleve at en annen virker mer spennende. (Jeg vil ikke elske min kjære mindre, og jeg vil EGENTLIG ikke ha han andre, men jeg kan nok utvikle følelser.) Jeg hadde da villet ønske å fortelle det til min kjære, så vi kunne kommet oss gjennom det, sammen. Kanskje ville litt av spenningen forsvinne når det ikke var hemmelig lenger.

Tror ikke det er forskjell på kjønnene i forhold til hva vi legger i ordene forelskelse og elske, og heller ikke i om vi kan forelsek oss på tross av at vi elsker en annen. Kanskje har noen mennesker lettere for å forelske seg enn andre, men en forelskelse kan skje den beste av oss.

Det viktigste er ikke hvorvidt du får følelser for en annen, men hvorvidt du gjør noe med følelsene. Du kan ikke styre følelser.

[Floja Felíz]

Jeg er litt enig med både sensommerbruden og barelurer. Jeg kan ikke se for meg at jeg kan bli forelsket i noen andre enn kjæresten min, men jeg tror at man kan bli betatt av et menneske av helt overfladiske årsaker uten at det betyr så mye mer enn at vedkommende er et tiltalende menneske. Jeg ville bare ikke kalle det en forelskelse, for det er mer intenst etter min mening.

Dersom jeg hadde blitt mer enn bare litt betatt av en annen enn kjæresten min, så hadde jeg tenkt nøye over hva jeg egentlig føler for ham.

[Gjest Gjest_Malin_*]

Jeg elsker mannen min. Det er vankelig å forklare, men det er "noe" som holder oss sammen selv i dårlige perioder, selv da vi krangler, og som overlever selv hverdager med småbarn, kjøring hit og dit, husarbeide og rutiner. Selv etter så mange år, og selv om vi kjenner hverandre inn og ut, inkludert dårlige sider, ligger vi hver natt og holder rundt hverandre. En kjemepkrangel fører ikke til at jeg tviler på forholdet årt, noe jeg garantert ille gjort med en "crush".

Det hender jeg treffer mennesker som jeg kan bli litt betatt av, men jeg har aldri vært utro. Jeg kan godt falle litt for en sjarmerende fyr, og da blir det gjerne at man tillegger personen egenskaper de muligens ikke har. Det skal svært lite til for å bryte et slikt drømmebilde. Jeg kan treffe vedkommnede på en sur dag, og mister helt... hva skal jeg kalle det... interesse blir feil. Uansett, jeg kommer aldri til å være utro mot mannen min. Faktisk kan småsvermeri i tankene, for en kjendis eller noen andre, bringe en knist inn i hverdagen vår.

[Gjest Gjest]

Det jeg lurer på er om menn og kvinner egentlig ser forskjellig og tolker de to begrepene på forskjellige måter?

Det jeg vil fram til her og som vi har diskutert er : Jeg tror når en mann sier jeg elsker deg så betyr det, jeg vill kun ha deg og kan rett og slett ikke bli forelsket i en annen. Dvs, blir en mann forelsket i en annen så elsker han ikke den han er sammen med.

Jeg føler det på samme måten som kompisen min, jeg elsker kjæresten min, jeg kan ikke bli forelsket i en annen så lenge jeg fortsatt elsker hun .......

Kan ikke helt skjønne hvordan man kan elske en men være forelsket i en annen ?

←

Jeg er kvinne og jeg fungerer akkurat på denne måten du har beskrevet her. Det er en mann hundre prosent. Når man elsker er man ikke åpen for andre tilbud.

[Abr@xas]

I mitt hode er ikke "jeg elsker deg" et uttrykk man slenger rundt seg med til gud og hvermann.

Forelskelse er en kortvarig følelse av spenning i nytt forhold, mens å elske noen er flere hakk dypere, langvarige følelser som ikke går over med det første.

Men, jeg mener at man kan elske èn person, men likevel bli betatt av en annen, uten at det behøver å si noe om forholdet til den du elsker.

Man kan også elske flere, på ulike måter.

[Eponine]

Enig med mange her.

Å elske noen er dype følelser og en forbindelse som oppstår gjennom tid, via minner, oppturer og nedturer, samarbeid osv.

Mens forelskelse er noe mer kortvarig og overfladisk.

[Gjest BareLurer]

Hva mener dere når dere er forelsket da? Er det likestilt med å vere betatt sjarmert ? Jeg ser på det som oppvarmingen til å elske noen. Og det er ikke noe man blir kun basert på utseende, må vel ligge litt mer bak ?

[Gjest Gjest]

Hva mener dere når dere er forelsket da? Er det likestilt med å vere betatt sjarmert ?  Jeg ser på det som oppvarmingen til å elske noen. Og det er ikke noe man blir kun basert på utseende, må vel ligge litt mer bak ?

←

Jeg kan bare si meg enig igjen. Det kan gå mange år mellom hver gang jeg forelsker meg selv om jeg nå er singel. Når jeg faller for noen er det alvor. Om det da ikke går min vei så går det enda noen år før jeg kan glemme følelsen å gå videre med livet mitt. Og følelsen er basert på noe langt mer og langt dypere enn utseendet. Man må selvfølgelig like det man ser. Men samtidig så tror jeg nesten det er en automatikk i det når man først blir kjent med og glad i et menneske. Å like det man ser har heller ingenting å gjøre med at han passer inn i tidens normer for skjønnhet. Men at han har et trekk, et blikk, en bevegelse, noe som går rett hjem hos deg, som rører ved deg.