Carrot Skrevet 29. mars 2006 #21 Skrevet 29. mars 2006 ” med mindre avdøde eller hans nærmeste har uttalt seg mot det, eller det er grunn til å anta at inngrepet vil være i strid med avdødes eller hans nærmestes livssyn, eller andre særlige grunner taler mot inngrepet.” Dette betyr at man ikke kan høste organer uten samtykke - så da motiser man jo seg selv da når man først sier at man kan for så senere i samme paragraf sier at man ikke skal gjøre dette mot samtykke osv.... Altså er hjemmelen noe ukonsekvent - ikke rart dette ikke praktiseres....
Gjest Gjest Skrevet 30. mars 2006 #22 Skrevet 30. mars 2006 Naturligvis ønsker jeg å donere mine organer hvis mulig. Jeg er også blodgiver og beinmargsdonor. Min bror døde i transplantasjons-kø. Tenk om min bror kunne ha fått hjertet til gjests nabos sønn!
Gjest Maddy Skrevet 30. mars 2006 #23 Skrevet 30. mars 2006 Har organdonorkort og har vel hatt det i litt over et år nå. Fikk det hos legen min og man får det på biblioteker også.
Gjest Gjest Skrevet 30. mars 2006 #24 Skrevet 30. mars 2006 En tidligere nabo av oss hadde fått transplantert nyrer fra ukjente - hadde hun ikke fått dem når hun fikk dem, så hadde hun dødd. Et par år etterpå døde hennes voksne bror (ca 40 år) i en bilulykke. Legene spurte om de kunne få ta organer, men vår nabo sa nei. Akkurat det sliter jeg litt med å glemme. ← Det er det verste jeg har hørt! Hun burde da gitt nyrene sine til noen andre...
Gjest Gjest Skrevet 30. mars 2006 #25 Skrevet 30. mars 2006 Min bror døde i transplantasjons-kø. Tenk om min bror kunne ha fått hjertet til gjests nabos sønn! ← Ja - den hendelsen er rundt 15 år gammel, men jeg tror aldri jeg kommer til å glemme det. Det var ikke sønn heller, men bror og nabo'n var midt i de 40 så hun burde ha vært voksen nok til å tenke litt lenger enn nesa rakk. Det var snakk om dette med organdonasjon på radioen for noen dager siden. Da ble det nevnt at det kun var rundt 200 stk i året som ble utsatt for ulykker som gjør at de kan være donorer. Hvor stor sjanse er det for at en organdonor dør i en av de 200 ulykkene? Alle burde vært organdonorer, så hadde sjansen for å hjlupet de som var syke vært mye større. Fint denne tråden ble startet, fokus på dette gjør at flere tenker tanken iaf.
Eponine Skrevet 30. mars 2006 #26 Skrevet 30. mars 2006 Har sagt ifra til familien for lenge siden om at hvis noe skjer meg, så ønsker jeg at mine organer skal doneres bort Vi stillte faktisk spørsmålet selv da en av våre døde om organ donasjon, men det var ikke mulig p.g.a kreft som dødsårsak.
Gjest 2324 Skrevet 30. mars 2006 #27 Skrevet 30. mars 2006 Jeg vil ikke donere bort mine organer, og det er mine nærmeste informert om. Jeg liker ikke tanken på at noen skal gå rundt med min nyre f.eks. Vet i grunn ikke hvorfor jeg føler det slik, men det er nå engang slik det er.
Gjest Gjest Skrevet 30. mars 2006 #28 Skrevet 30. mars 2006 Jeg vil ikke donere bort mine organer, og det er mine nærmeste informert om. Jeg liker ikke tanken på at noen skal gå rundt med min nyre f.eks. Vet i grunn ikke hvorfor jeg føler det slik, men det er nå engang slik det er. ← Jeg mener ikke å kritisere deg Milah, men kan du ikke tenke på det en gang til? Liker du tanken på at ditt barn skal dø fordi en som ikke lenger har brukt for sine organer ikke ville gi bort sine? Som sagt, ikke ment som kritikk - det rører bare ved noe dypt inni meg når noen sier sånt.
Gjest 2324 Skrevet 30. mars 2006 #29 Skrevet 30. mars 2006 Jeg mener ikke å kritisere deg Milah, men kan du ikke tenke på det en gang til? ← Jeg har tenkt på dette, både en og to ganger, og kommer alltid tilbake til samme konklusjon, jeg ønsker ikke å donoer bort mine organer. Jeg sier ikke at det alltid kommer til å være slik, men akkurat nå føler jeg det på denne måten.
Gjest Gjest Skrevet 30. mars 2006 #30 Skrevet 30. mars 2006 Jeg har tenkt på dette, både en og to ganger, og kommer alltid tilbake til samme konklusjon, jeg ønsker ikke å donoer bort mine organer. Jeg sier ikke at det alltid kommer til å være slik, men akkurat nå føler jeg det på denne måten. ← Jeg respekterer deg selvfølgelig for det synet. Så får jeg heller trøste meg med at du kanskje blir påvirket litt for hver gang du hører ordet organdonasjon. Håper det iaf.
Gjest Skya Skrevet 30. mars 2006 #31 Skrevet 30. mars 2006 Jeg har tenkt på dette, både en og to ganger, og kommer alltid tilbake til samme konklusjon, jeg ønsker ikke å donoer bort mine organer. Jeg sier ikke at det alltid kommer til å være slik, men akkurat nå føler jeg det på denne måten. ← Hva om du hadde trengt et nytt organ da? Ville du ha tatt imot?
Dina Skrevet 30. mars 2006 #32 Skrevet 30. mars 2006 Jeg har hatt donorkort i lommeboka mi i mange år, og har også informert mine nærmeste om dette!
Eponine Skrevet 30. mars 2006 #33 Skrevet 30. mars 2006 Litt på siden kanskje. Men tenkte akkurat over det vi kan faktisk donere den dag i dag, som levende mennesker. Blod og beinmarg. Er blodgiver selv, skal også se om jeg kan bli beingmargs donor. Men er litt redd for beingmarg donasjon, selv om jeg bare MÅ gjøre det. Vet det gjør vondt Men vet hvor viktig det er og, for blandt annet kreftsyke.
Gjest Gjesta Skrevet 30. mars 2006 #34 Skrevet 30. mars 2006 Jeg har informert min familie om at jeg ønsker å donere mine organ når den tid kommer.
Gjest vimse Skrevet 30. mars 2006 #35 Skrevet 30. mars 2006 Donorkortet er i lommeboken, de nærmeste informert..
Superlammet Skrevet 30. mars 2006 #36 Skrevet 30. mars 2006 Jeg går alltid med Donorkortet godt synlig i lommeboken min. Oppbevarer det nært legitimasjonen min slik at det skal være lett å finne for de som trenger det dersom ulykken er ute. Mine nærmeste er også informert om mitt standpunkt og mitt ønske, og jeg vet at de vil respektere det dersom det skulle bli nødvendig. Når jeg dør håper jeg inderlig at jeg kan bidra til at noen andre får et lenger liv, et bedre liv eller på en annen måte får det bedre. Det er ikke bare personen som mottar organet jeg hjelper, men også nettverket rundt personen. Pårørende, venner og kolleger. Respekterer selvsagt at det finnes de som ikke vil donere organene sine etter de er døde. Det er synd, men det er dessverre ikke mye man kan gjøre med det utenom å håpe på at man endrer synet etterhvert.
Gjest 2324 Skrevet 30. mars 2006 #37 Skrevet 30. mars 2006 Hva om du hadde trengt et nytt organ da? Ville du ha tatt imot? ← Ja, selvfølgelig. Overlevelsesinnstinktet er veldig sterkt. Og jeg ville gjort det jeg kunne for å redde livet mitt.
Superlammet Skrevet 30. mars 2006 #38 Skrevet 30. mars 2006 Ja, selvfølgelig. Overlevelsesinnstinktet er veldig sterkt. Og jeg ville gjort det jeg kunne for å redde livet mitt. ← Dersom du visste du skulle dø, og dersom en i familien din trengte et av dine organer, ville du da donert det bort? Vrient spørsmål å ta stilling til, I know. Men tenk på det. Tenk også på at det er andre som også trenger organer som har familier slik som din. Som sagt, har full respekt for at du ikke vil donere vekk organer. Man skal få ha de meningene og syn man har ang. dette i fred. Men det betyr ikke at jeg ikke vil forsøke å overtale deg på en måte..
Gjest 2324 Skrevet 30. mars 2006 #39 Skrevet 30. mars 2006 Dersom du visste du skulle dø, og dersom en i familien din trengte et av dine organer, ville du da donert det bort? Vrient spørsmål å ta stilling til, I know. Men tenk på det. Tenk også på at det er andre som også trenger organer som har familier slik som din. Som sagt, har full respekt for at du ikke vil donere vekk organer. Man skal få ha de meningene og syn man har ang. dette i fred. Men det betyr ikke at jeg ikke vil forsøke å overtale deg på en måte.. ← Jeg vet ærlig talt ikke. Jeg kunne gitt bort en nyre, for så vidt jeg vet klarer man seg med bare en. Problemet mitt er det at jeg ikke vil donere bort hjerte, lunger og den type organer. Som jeg har nevnt tidligere vet jeg ikke hvorfor jeg ikek vil gjøre det, men jeg føler jeg må være hel når jeg dør. Og av samme grunn vil jeg heller ikke kremeres.. Helt merkelig ja, jeg skjønner det ikke selv heller, men det er nå en gang slik jeg føler det. Resten av familien har et helt annet syn på denne saken, de har den innstillingen at legene må bare ta hva de enn trenger den dagen de dør. Mamma har til og med solgt kroppen sin til forskning. Jeg håper de respekterer mitt ønske hvis noe skulle skje meg, selv om de ikke forstår meg.
Superlammet Skrevet 30. mars 2006 #40 Skrevet 30. mars 2006 Jeg håper de respekterer mitt ønske hvis noe skulle skje meg, selv om de ikke forstår meg. ← De gjør nok det, på samme måte som du antageligvis vil respektere deres ønsker når de dør. Eller hva? Man behøver nødvendigvis ikke forstå hva som ligger bak ens meninger for å kunne respektere dem. Jeg tenker som så at jeg ikke trenger mine indre organer når jeg dør. Jeg vil kremeres fremfor at min kropp skal oppløses i en kiste under jorden. Når jeg dør trenger jeg ganske enkelt ikke skallet mitt lenger.
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå