Hvordan kan man prioritere egen lykke når det innebærer å knuse andres?

[MizzVic]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Takk for fine refleksjoner, kom gjerne med flere. Jeg syntes dette er et viktig tema å belyse i dagens samfunn, hvor samhold, raushet og solidaritet kanskje ikke er en prioritert verdi for folk flest?

For meg betyr familien og familielivet alt, og det er nok derfor jeg tok bruddet så voldsomt tungt. Jeg var virkelig all-inn på å stå stødig gjennom alle stormer med min eks-mann, men ble bare blåst til siden når stormen kom og han gikk i ly alene. Var selvfølgelig ikke lykkelig i parforholdet selv, men jeg var klart til å kjempe for oss uten å få mulighet til det.

Det hadde utvilsomt vært bedre dersom jeg var trygg på at barna har det godt, men de er åpenbart sterkt påvirket at bruddet - og jeg er redd det kommer til å følge de livet ut. Barna er i slutten av barneskole/ungdomsskole - og vi har lite familenettverk da vi alle er innflytter til denne landsdelen. Jeg føler at bruddet har tatt fra både meg og barna mulighetene til en trygg og stabil, framtid og føler nok bitterhet for akkurat det.

Anonymkode: 57dfe...8c9

Du legger veldig mye ansvar over på denne eksen din.

Du er voksen, og mulighetene dine er akkurat de samme, med elker uten eksen.

Hvis barna dine sliter, må du ta deg sammen. Du må skape ett liv.

Ikke rart barna sliter om du går rundt og syns synd på deg selv. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Jeg liker alt det der, men etter bruddet har jeg så dårlig økonomi at jeg ikke engang kan prioritere å gå til tannlegen… Jeg gikk også ned 25 kg, men har ikke råd til ny garderobe. Har heller ikke råd til å date…. Kan kanskje virke overfladisk, men den ødelagte økonomien er faktisk en stor barriere for å komme videre… Hovedårsaken til økonomiproblemene er at vi bor i en stor by, men altfor høye boligpriser. Jeg har valgt å prioritere at barna skal få beholde sitt nærmiljø og delta i fritidsaktiviteter osv på lik linje med vennene sine. Det betyr null på meg…

Anonymkode: 57dfe...8c9

Når det er så ille at du ikke en gang kan ta vare på egen helse, da er tiden inne for å flytte til et sted du/dere begge faktisk har råd til å bo. 

Barn takler å bytte skole. Men om du ikke en gang har rom for å ta vare på egen helse, da kan det ramme ungene langt mer enn å flytte og bytte skole.

Anonymkode: dcc01...66e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg vil gjerne høre fra dere som gikk fra et langvarig forhold fordi dere mister følelsene og ville prioritere egen lykke, selv om det knuste hjertet til partner og barn. Hvordan gikk det med dere? Var gresset grønnere på den andre siden? Hvordan gikk det med barna? Eks-partner? 
 

Tenker ikke på brudd der det er snakk om mishandling, vold eller rus her, men de tilfellene hvor man «vokser fra hverandre» eller  blir forelsket i noen andre og velger å forlate partner.

Jeg er den forlatte part, og strever voldsomt med å finne tilbake til et meningsfullt liv etter at mannen min gikk. Alt gikk i knus, og vi mistet tryggheten i familie, nettverk, hjemmet vårt og ikke minst økonomien. Det har gått snart to år, og jeg sliter fortsatt med å forstå at noen kan gjøre et slik valg, når det er så ødeleggelse for de nærmeste. 

Livet til barna våre er så klart påvirket negativt både nå og i fremtiden, og jeg opplever at alle har kommer ut av et slikt brudd som tapere💔

Anonymkode: 57dfe...8c9

Min ekskone var den som gikk, likt din mann. Det er nå fem år siden.

Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg har det bedre nå. Jeg er gift på ny og fått et barn til. 

Samarbeidet med eksen er fortsatt trøblete, men vi har mindre kontakt ettersom barna er blitt større. Hun har ny kjæreste, men de er ikke så etablert.

Jeg er ikke sikker på om hun har det bedre, selv om hun er den som gikk. Hun er fortsatt mye sint, og har vært en del sykmeldt ifølge barna.

Ting kan snu, skilsmisse blir ikke alltid det man tror det vil bli - enten man er den som går, eller blir forlatt. Man går jo inn i det ukjente, på godt og vondt.

Anonymkode: 1fcc4...ab3

[Rødvinsfilosofen]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Min ekskone var den som gikk, likt din mann. Det er nå fem år siden.

Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg har det bedre nå. Jeg er gift på ny og fått et barn til. 

Samarbeidet med eksen er fortsatt trøblete, men vi har mindre kontakt ettersom barna er blitt større. Hun har ny kjæreste, men de er ikke så etablert.

Jeg er ikke sikker på om hun har det bedre, selv om hun er den som gikk. Hun er fortsatt mye sint, og har vært en del sykmeldt ifølge barna.

Ting kan snu, skilsmisse blir ikke alltid det man tror det vil bli - enten man er den som går, eller blir forlatt. Man går jo inn i det ukjente, på godt og vondt.

Anonymkode: 1fcc4...ab3

♥️🙂

[Strigiformes]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg vil gjerne høre fra dere som gikk fra et langvarig forhold fordi dere mister følelsene og ville prioritere egen lykke, selv om det knuste hjertet til partner og barn. Hvordan gikk det med dere? Var gresset grønnere på den andre siden? Hvordan gikk det med barna? Eks-partner? 
 

Tenker ikke på brudd der det er snakk om mishandling, vold eller rus her, men de tilfellene hvor man «vokser fra hverandre» eller  blir forelsket i noen andre og velger å forlate partner.

Jeg er den forlatte part, og strever voldsomt med å finne tilbake til et meningsfullt liv etter at mannen min gikk. Alt gikk i knus, og vi mistet tryggheten i familie, nettverk, hjemmet vårt og ikke minst økonomien. Det har gått snart to år, og jeg sliter fortsatt med å forstå at noen kan gjøre et slik valg, når det er så ødeleggelse for de nærmeste. 

Livet til barna våre er så klart påvirket negativt både nå og i fremtiden, og jeg opplever at alle har kommer ut av et slikt brudd som tapere💔

Anonymkode: 57dfe...8c9

Jeg gikk. Det var til det beste for alle. Bruddet var ikke pent, men nødvendig. Barna har det bedre enn på lenge. 

Det er fire år siden bruddet. Beste valget jeg noensinne har tatt. Angrer ikke en eneste dag selv om det gjorde vondt i begynnelsen.

Min X er gift på nytt. Jeg er veldig glad og takknemlig for det.

[AnonymBruker]

Da jeg gikk fra mannen var han helt knust. Jeg var ferdig og kanskje litt hard mot han (eneste muligheten for å klare å gjennomføre det). Så jeg sa til han: vil du være gift med en person som ikke vil være gift med deg ? Jo det ville han. Han ville ha familielivet og skulle heller holde ut at jeg ikke var "kjæreste" med han lenger. Men det kunne ikke jeg. Så ja jeg prioritererte min egen lykke. For i lengden tror jeg eksen også hadde blitt ulykkelig. Å leve sammen med en som ikke vil det, vil det gå på bekostning av den mentale helsen og utvikle seg til dårlig stemning til slutt, evt forakt. Og det er ikke et bra miljø for barna heller å vokse opp i.

Anonymkode: b5d05...365

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Da jeg gikk fra mannen var han helt knust. Jeg var ferdig og kanskje litt hard mot han (eneste muligheten for å klare å gjennomføre det). Så jeg sa til han: vil du være gift med en person som ikke vil være gift med deg ? Jo det ville han. Han ville ha familielivet og skulle heller holde ut at jeg ikke var "kjæreste" med han lenger. Men det kunne ikke jeg. Så ja jeg prioritererte min egen lykke. For i lengden tror jeg eksen også hadde blitt ulykkelig. Å leve sammen med en som ikke vil det, vil det gå på bekostning av den mentale helsen og utvikle seg til dårlig stemning til slutt, evt forakt. Og det er ikke et bra miljø for barna heller å vokse opp i.

Anonymkode: b5d05...365

Hvordan går det men han nå? Hva med barna?

Anonymkode: 57dfe...8c9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Når det er så ille at du ikke en gang kan ta vare på egen helse, da er tiden inne for å flytte til et sted du/dere begge faktisk har råd til å bo. 

Barn takler å bytte skole. Men om du ikke en gang har rom for å ta vare på egen helse, da kan det ramme ungene langt mer enn å flytte og bytte skole.

Anonymkode: dcc01...66e

Skulle ønske det var så enkelt, men siden vi ikke har familie eller andre nære her vi bor har barna hele sitt sosiale nettverk i dette nærmiljøet. Det ville være å svikte de på nytt om vi flyttet de herifra nå. Vurderer flytting som en mulighet om 3 - 6 år, men ikke nå. Hadde vært enklere om barna var yngre, men de er veldig avhengig av både skolen og vennene sine.

De trives dårlig med flyttingen frem og tilbake, men sier det hjelper at vi bor så nære (gangavstand til alt). Å endre dette er uaktuelt. 
 

 

Anonymkode: 57dfe...8c9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Skulle ønske det var så enkelt, men siden vi ikke har familie eller andre nære her vi bor har barna hele sitt sosiale nettverk i dette nærmiljøet. Det ville være å svikte de på nytt om vi flyttet de herifra nå. Vurderer flytting som en mulighet om 3 - 6 år, men ikke nå. Hadde vært enklere om barna var yngre, men de er veldig avhengig av både skolen og vennene sine.

De trives dårlig med flyttingen frem og tilbake, men sier det hjelper at vi bor så nære (gangavstand til alt). Å endre dette er uaktuelt. 
 

 

Anonymkode: 57dfe...8c9

Da bør far ha de mer, så kan de heller være hos deg i helgene. Du har jo ikke råd til å leve sånn som du gjør nå? 

Anonymkode: 034b2...ad0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Da bør far ha de mer, så kan de heller være hos deg i helgene. Du har jo ikke råd til å leve sånn som du gjør nå? 

Anonymkode: 034b2...ad0

Men det vil jo ikke barna, de vil ha mammaen sin i hverdagen. Far jobber ekstremt masse, så de er egentlig mest hos meg selv om vi har delt omsorg på papiret. Her er døra alltid åpen, barna mangler ikke noe - men det er beintøft for meg ja…

Anonymkode: 57dfe...8c9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Hvordan går det men han nå? Hva med barna?

Anonymkode: 57dfe...8c9

Han har funnet ei ny dame og ut i fra det jeg hører går det bra. Han var ganske vanskelig å samarbeide med i noen år etter bruddet, veldig bitter. 

Barna går det greit med, litt sårt rundt høytider o.a. når familie samles 

Anonymkode: b5d05...365

[AnonymBruker]

Her går det ikke så bra. Jeg var den som gikk etter 20 år sammen. Jeg ble kontrollert og overkjørt, og FVK ville ikke megle for oss mer da de mente det var best for barna at det ble et brudd. 
 

Han knakk helt sammen og har en helt annen virkelighetsoppfatning av bruddet enn det jeg har. Han ser virkelig ikke sin rolle. Han er fortsatt veldig bitter selv etter 8 år. Snakker ikke med meg med mindre han må, snakker dårlig om meg til våre tenåringsbarn osv. Men bedre det enn slik det var før da han alltid begynte å gråte og ville ha trøst av meg. 

Jeg har ny kjæreste. Det er veldig godt å kjenne på hvor godt jeg faktisk kan ha det i en relasjon. 
 

Han har ingen ny dame. Til tross for alt som er vanskelig mellom oss så er han en god pappa for barna. Med unntak av at han snakker negativt om meg til barna. 

Anonymkode: 5f6a4...6eb

[AnonymBruker]

1/10

Anonymkode: 4655d...944

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

1/10

Anonymkode: 4655d...944

Hva er det som er 1/10 her??

Anonymkode: 6cec4...0c1

[K:45]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Far jobber ekstremt masse, så de er egentlig mest hos meg selv om vi har delt omsorg på papiret. 

Anonymkode: 57dfe...8c9

Dette!

Ønsker å gi deg et råd. Eller et ennet perspektiv. Hvis far får «gratis barnepass» av deg, sånn at han kan prioritere jobb, så bør det reflekteres i samværsavtalen (på papiret) også. Hvis han har mye større inntekt enn deg og han har barna mindre, så har du krav på barnebidrag. Det vil være gunstig når du har såpass store utgifter.

https://www.nav.no/barnebidrag

[AnonymBruker]

Den som mener den andre går for å prioritere egen lykke er akkurat like egoistisk som mener at den andre skal bli for å prioritere partnerens lykke. Den som mener den andre skulle bli når de var ulykkelige gjør ikke noe som helst annet enn å prioritere seg selv de heller. 

Mannen min mente jeg var ekstremt egoistisk som gikk (jeg ble ødelagt av forholdet vårt, av skyldfølelsen av å ikke elske ham, skyldfølelsen av å konstant fake at jeg var glad og tilfreds forran barna osv). Jeg på min side mener han eg akkurat like egoistisk som ønsket at jeg skulle forbli ulykkelig og syk i forhold med ham for å skåne ham. 

Anonymkode: af30d...df0

[AnonymBruker]

Jeg gikk fra min eksmann etter 13 år fordi jeg traff en ny mann som var den store kjærligheten. 

Bruddet gikk ok for seg,  jeg og eksmannen var bare venner de siste 7 årene. Jeg savnet en kjæreste og ikke en kompis som gamet for mye. Vi hadde ingenting til felles heller. 

Det er 6 år siden nå, jeg er gift på 3 året med min store kjærlighet, og vi har 2 barn. (+at jeg har ei fra før, så 3 barn tilsammen) Aldri hatt det så godt, og angrer ingenting. 

Min eks nyter (sier han selv) ensomheten, der ingen maser og han kan game, sove, bruke pengene sine på take-away og røyke inne. Han kommer også overens med min nye og setter pris på at han er en skikkelig mann som tar vare på datteren hans. 

Anonymkode: a0ef8...196