Føler meg ensom om kveldene med samboer - noen som har vært i lignende situasjon?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Hvorfor sitter du hjemme og kjeder deg istedenfor å gjøre noe med det? Kan du ikke dra ut og være sosial med venninner, da? Må dere gjøre det samme hele tiden? Om det er tid med HAM du ønsker, så må du snakke med ham om det. Hva om dere møtes på halvveien? En fast dag i uka kan dere finne på noe sammen uten skjerm, enten hjemme eller ute, og resten av tiden kan du bruke på venninner? Det er mye man kan gjøre som ikke koster masse penger. Vi har vært sammen i snart tjue år, har flere barn og har aktivt gått inn for å ha slike faste dates bare oss to. Det må bli en innarbeidet vane, så det ikke glir ut. Kanskje han går med på det om han får drive med sitt de andre dagene? Alternativet er jo at dere må gå hvert til deres, men det er jo mange par som er ulike sånn som dette som klarer å finne en balanse. Du trenger jo heller ikke sitte hjemme og se på at han gamer. Har du ingen egne interesser du kan gjøre hjemme? Noen hobbyer? 

Anonymkode: 93a0e...543

Jeg kan selvsagt dra ut og være sosial med venninner, men for de fleste vil det være dyrt hvis vi skal gå "ut" hele tiden, i en fase hvor mange driver med å spare til bolig (eller har nettopp kjøpt) etc. Vi bor heller ikke såpass nært hverandre at det bare er og møtes og gå en tur f.eks. Jeg blir også invitert bort til andre, men jeg synes selv det er hyggelig og lage middag/invitere inn jeg også - så jeg synes det er kjipt og aldri få gjort det lenger. 

Jeg ønsker også tid med ham, men jeg opplever at han ønsker "stilletid" (f.eks film) sammen. Også hvis vi drar ut og gjør noe opplever jeg at det ikke er helt det samme lenger. Føler han lengter hjem/vil heller være hjemme.

Jeg har hobbyer som ulike typer håndarbeid, spill etc. Men jeg liker ikke og sitte stille i sofakroken alene og gjøre dette. 

TS

Anonymkode: 78eeb...1ff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Så du ble samboer med en gaming nerd og er sjokka over at han ikke kommer seg ut av leiligheten?

Anonymkode: 08ce2...fe6

Da vi datet så jeg sjeldent/aldri at han gamet, og han la det frem som at det var noe som hørte til sjeldenhetene når han kjedet seg. Sånn i retrospekt så innser jeg at når han f.eks "jobbet med skole" (da han studerte) så spilte han nok egentlig en god del av den tiden f.eks. Jeg var vel også tydelig på at jeg ikke synes gaming var så kult, så jeg tror han aktivt skjulte det litt fordi han var interessert i meg. Jeg møtte han også flere ganger i sosialt lag (f.eks fest) før vi ble sammen, så jeg fikk ikke noe inntrykk av at han bare satt inne i leiligheten.

TS

Anonymkode: 78eeb...1ff

[AnonymBruker]

exictence skrev (På 9.10.2025 den 12.00):

Kan det være at han kan noen kvelder gå hjem til venner eller foreldre, så kan du ha en venninnekveld?

Hans foreldre bor veldig langt unna, og han har typ en venn i nærheten som han finner med på noe en sjelden gang. Denne sjeldne gangen kan fort være når jeg f.eks allerede er på jobb og ikke "får noe ut av det". Eventuelt får jeg beskjed i så kort varsel at mine venninner ikke er tilgjengelig da. 

AnonymBruker skrev (På 9.10.2025 den 11.54):

Hadde ikke klart å vært i ett slikt forhold! 

Kan han ta pcen på soverommet så du får stuen med venninner?

Eller blir det da dumt i forhold til at han gamer å bråker når du skal sove?

At han gamer er en ting, men at han ser tv,gamer,scroller og ikke er tilstede i forholdet i det hele tatt, nei, aldri om jeg hadde giddet! Å gjøre ting hver for seg er greit, men ekstremt viktig å gjøre ting sammen og. 1år er kort tid, sø enten snakke med han om dette eller parterapaut! Om ikke så hadde jeg gått!

 

Anonymkode: 93752...1ce

Soverommet er dessverre for lite og har ikke plass til hans gamingstasjon. Jeg har nok et stort behov for "oss" tid, og den tiden er det ganske lite av for min del. Og jeg savner nok at den "oss-tiden" har litt kvalitet over seg. Dvs dypere samtaler etc. Ikke at det blir hele tiden, men du skjønner. Jeg tror han oppfatter at dette forholdet går nydelig. Han titter stadig bort på meg fra gamingstasjonen, letter på en øreklokke og smiler til meg og kommer med et kompliment etc. 

Innser mer og mer at vi bare ønsker forskjellige ting ut av hverdagen. Han sier hele tiden ting som indikerer at ting blir annerledes når det ene og det andre skjer, f.eks når vi får barn. Men det tør ikke jeg og satse på.

TS

Anonymkode: 78eeb...1ff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 9.10.2025 den 12.11):

Jeg var og sammen med en sånn. Ble gal til slutt. Han var heller ikke sånn i starten av forholdet, men ble mer og mer glad i sofa og tv/pc. Jeg hadde selv et aktivt og sosialt liv, men kjente jeg ble sur av å se han sitte/ligge i sofaen hver eneste ettermiddag/kveld da jeg kom hjem. Han hadde og en kontorjobb, så gikk praktisk talt fra skjerm på jobb til skjerm hjemme. Ble bare sur om jeg foreslo vi skulle gå ut og finne på noe eller treffe venner. Han brydde seg heller ikke om at det var ryddig og rent rundt han, så alt av rengjøring falt stort sett på meg, med unntak av noen skippertak da jeg hisset meg skikkelig opp. Innså etter noen år at det ikke fungerte, og flyttet ut. Dette er 10 år siden, og han er fortsatt singel, og er blitt en skikkelig slabbedask. 
Veldig trist, for dette var i utgangspunktet en veldig kjekk og sosial type som var godt likt av både venner og familie. 

Anonymkode: 29f14...f5f

Det er litt sånn det er hos oss også. Jeg jobber i et menneskeyrke og er mye aktiv. Han jobber også med mennesker, men mye via telefon, alltid på pc/skjerm. Så kommer han hjem og setter seg i gaminghjørnet med øreklokkene på.

Alle liker ham veldig godt. Vennene mine, familien min, foreldrene mine. Og han er jo egentlig toppers på mange ting - men vi har helt ulike sosiale behov. Og jeg føler dette kommer til å drive meg til vanvidd. 

TS

Anonymkode: 78eeb...1ff

[Brunello]

Elena77 skrev (1 time siden):

Hvis det er morsommere å henge med kompiser enn dama, så vet ikke jeg. Jeg har det morsomt med mine venninner, familie og kollegaer, men det er kjæresten jeg helst vil tilbringe tid med. Vi skal ha det gøy sammen og miserabelt sammen. Han skal være min nærmeste, min venn og støttespiller.

Det er jo nettopp det denne tråden handler om. 

[AnonymBruker]

Jeg skrev et innlegg tidligere tråden, om at jeg hadde hatt det som deg. 

Vi bor to på 44 kvadrat. Han gamer. Mye. Og er fornøyd med det. Hos oss var hovedproblemet at han gamet på stua. Jeg ble psykisk syk av det og fikk det veldig vanskelig. Så det måtte ta en slutt.

Så jeg flyttet ut av soverommet og han kjøpte enkeltseng og sitter nå der inne kliss opp i TVn. Jeg har ei enkeltseng i egen del av leiligheten jeg har hengt opp tykke gardiner foran. Jeg har det veldig koselig i hula mi. 

Stua ble jo mi. Og det er deilig. 

Han er asosial som din. Jeg løser det med å bestille billetter til konserter og lignende. Booker bord på restauranter. Jeg gjør alt klart og så spør jeg om han blir med. To ganger i måneden gjør jeg det. 

Jeg tror menn flest blir ferdig med de dype samtalene tidlig i forholdet. De har sagt det de skal tenker de, og sier de ikke så mye mer om noe som helst.

For å få leiligheten for meg selv ber jeg om at han skal dra til kompisen sin og game. Jeg er helt tydelig og sier at jeg må ha tid for meg selv, og venninner. To ganger i måneden ber jeg om det. Han sier aldri nei. 

Jeg har mange fritidsinteresser. Jeg er medlem av to bokklubber, et politisk parti, jeg går på foredrag, konserter og stand-up. Og jeg trener. Jeg har medlemskap på et treningssenter og jeg har medlemskap på svømming. Jeg går tur med hunden til naboen nå og da. Jeg har mange venner rundt omkring i landet, så jeg ringer og chatter hver dag. Pluss mye mer. Jeg er mer aktiv nå enn før. Fordi jeg ble tvunget til det. 

Jeg har ei venninne som bor på 30 kvadrat med en gamer. Hun gir seg blankt f. Når jeg er der sier hun "Nå har jeg besøk. Ta på deg headsettet". Det går helt fint. Jeg ble fort vant til at det satt en fyr i hjørnet av leiligheten. 

Jeg tror, av erfaring, at du kan løse dette, uten å gjøre det slutt. 

Problemstillingen din er også høyaktuelt. Vi er mange som bor trangt og må gjøre det i mange år fremover. 

 

Anonymkode: 6757c...4cd

[ntrane]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Vi er i slutten av 20/begynnelsen av 30 åra. Det er kanskje derfor jeg føler litt ekstra på det. Om resten av voksenlivet skal være slik.

TS

Anonymkode: 78eeb...1ff

Å ha kjæreste eller være samboer er ikke for alle. Samme som med å få barn. Bare fordi de fleste får samboer og barn betyr ikke det at det er fasit for deg. 

 

[AnonymBruker]

Dere skulle jo enda vært nyforelska spør du meg !? 
Å hva er greia med at han ikke ønsker å finne på noe annet? Hvorfor er han i et forhold? Man kan jo heller være singel hvis man bare vil ha sex og spille spill.. 

Kom deg ut av forholdet for dette kommer ikke til å gjøre deg lykkelig !!!! 

Anonymkode: 92047...5f5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Vi er i slutten av 20/begynnelsen av 30 åra. Det er kanskje derfor jeg føler litt ekstra på det. Om resten av voksenlivet skal være slik.

TS

Anonymkode: 78eeb...1ff

Uavhengig av hva hobbyen hans er så virker det som at han ikke ser deg som du trenger. Og det gjør jo veldig vondt når det er han som skal være din nærmeste. Du kan jo gå ut av huset og gjøre de tingene som gir deg påfyll uten han, men den prosessen hvor du løsriver deg fra forventningene til han og blir mer "selvforsynt" av den stimulien du trenger kan også gjøre at følelsene for ham forsvinner. 

 

Anonymkode: 7d79c...82a

[AnonymBruker]

Men istedenfor å sitte der og irritere deg over han, kan du ikke gjøre noe mer ut av livet ditt? 

Gå ut til venninner, tren eller finn deg din hobby. 

Eller kanskje du skal ta initiativ mot han, istedenfor å passivt se på at han gjør noe annet? Hva med en spillkveld? Hva med noe sexye greier? 

Og ikke minst, har du prøvd å snakke skikkelig med han om det??

Som sagt, det høres ut som du lener deg bak, venter på han og irriterer deg mens du venter. Det er SÅ mye du kan gjøre ut av dette selv. 

Anonymkode: be5bd...4e7

[AnonymBruker]

Jeg har besøkt en venninne mens hennes samboer sitter i et hjørne for seg selv og gamer. Jeg hadde også iblant besøk da jeg var med eks-samboeren min som også var gaming-avhengig. Eller så dro heller jeg på besøk hos venner. Skjønner at du mistrives, TS, men det finnes løsninger. 

Anonymkode: af97e...2dc

[AnonymBruker]

Du er ung, dette er ikke noen bra match for deg. Ta deg selv på alvor og dropp en fyr som bare kommer til å irritere deg og holde deg tilbake. Du trenger en mer initiativrik og sosial mann. (Jeg har vært der selv og angrer litt på årene jeg kastet bort.)

Anonymkode: fb303...328

[AnonymBruker]

Dere må jo snakke sammen, og så må du gjøre noe med egen situasjon. Ikke bare sitt å vent på at han skal fikse det for deg. 

Du vil ha venninner på besøk? Da får han sitte på soverommet å game. 

Du vil på date, da avtaler dere det. Kanskje ikke 1 gang i uka, 1 gang i mnd får holde. 

Hans hobby er åpenbart gaming. Da må du finne din, utenfor huset. Hvis du faktisk vil være med mannen, men det høres jo faktisk ikke sånn ut.

Kjære vene, du er voksen, ta tak i eget liv. 

Anonymkode: beab1...1fa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Da vi datet så jeg sjeldent/aldri at han gamet, og han la det frem som at det var noe som hørte til sjeldenhetene når han kjedet seg. Sånn i retrospekt så innser jeg at når han f.eks "jobbet med skole" (da han studerte) så spilte han nok egentlig en god del av den tiden f.eks. Jeg var vel også tydelig på at jeg ikke synes gaming var så kult, så jeg tror han aktivt skjulte det litt fordi han var interessert i meg. Jeg møtte han også flere ganger i sosialt lag (f.eks fest) før vi ble sammen, så jeg fikk ikke noe inntrykk av at han bare satt inne i leiligheten.

TS

Anonymkode: 78eeb...1ff

Det er sånn de sier helt i begynnelsen, men så kommer sannheten sakte men sikkert frem. Jeg har alltid vært veldig glad i å gå tur. Der var visst mannen min også. Ja, særlig. Bare jug. 

Anonymkode: 81c68...85e

[Elena77]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Det er sånn de sier helt i begynnelsen, men så kommer sannheten sakte men sikkert frem. Jeg har alltid vært veldig glad i å gå tur. Der var visst mannen min også. Ja, særlig. Bare jug. 

Anonymkode: 81c68...85e

Jepp.

De sier alt mulig for å hanke deg inn. Luremus eller svindlere kaller vi det.

Så kommer sannheten fram for en dag mens du sitter dypt inn i det. 

[AnonymBruker]

Du falt for hans fasade. Han ga det lille ekstra i begynnelsen, og lever nå på rentene. 
 

Nå har han fast tilgang på sex, og kan bruke resten av tisen til å spille på datamaskinen.

 

Anonymkode: 08ce2...fe6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 9.10.2025 den 13.37):

Leser bare at ingen av dere har hobbyer eller interesser. Det er derfor to kjedelige personer, som selvfølgelig vil kjede seg sammen.

Anonymkode: a3f52...8b7

Ein har og kjend på einsemd.

Anonymkode: c5d22...9d7

[AnonymBruker]

Elena77 skrev (3 timer siden):

Jepp.

De sier alt mulig for å hanke deg inn. Luremus eller svindlere kaller vi det.

Så kommer sannheten fram for en dag mens du sitter dypt inn i det. 

Ein lyt her halde mannen for god for å verta kalla luremus. Det er eit uttrykk ein brukar kun om kvinner, og av gode grunnar.

Anonymkode: c5d22...9d7

[Elena77]

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

Ein lyt her halde mannen for god for å verta kalla luremus. Det er eit uttrykk ein brukar kun om kvinner, og av gode grunnar.

Anonymkode: c5d22...9d7

Mannen er svindler i det her tilfelle i mangel av et bedre ord for luring (eller Don Juan ? )

Luremus var tenkt på kvinner. 

Har du et bedre forslag, som jeg kan ta meg med videre ?

[AnonymBruker]

Gjør det slutt, bo alene og finn en kjæreste som du ikke bor med:) I starten iallefall, så får man blitt godt kjent før man flytter sammen:) Hvis man ikke trives i forholdet og samboeren ikke vil forandre på noe så er det beste å gjøre det slutt. Deilig å ha en leilighet alene der du kan gjøre akkurat som du vil, og date litt av og til:)

Anonymkode: c7514...282