Føler meg ensom om kveldene med samboer - noen som har vært i lignende situasjon?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hei,

Jeg har bodd sammen med samboeren min i ca et år nå. Vi bor i en liten leilighet på ca 50kvm, med ett soverom.

Selv jobber jeg turnus, og er på jobb ca 2 kvelder i uka. Da jeg var singel fylte jeg resten av uka med mye vennetid, og gikk på dater. Eksempelvis hadde jeg besøk av venninner ca 1-2 kvelder i uka (middagsbesøk, innom og ta en kaffe etc). Gikk på litt dater, kanskje 1 gang i uka, og der gikk en kveld. I helgen var jeg gjerne invitert bort et sted, eller hadde invitert folk til meg. Totalt sett har jeg alltid synes det er hyggelig og være sosial, og trivdes godt med det. Svingende hvor mye hver uke selvfølgelig, men alltid hatt noe å gjøre.

Da jeg ble kjæreste med (nåværende) samboer traff vi hverandre flere dager i uka, og gjorde da ting. Dro på bowling, så på film sammen, spiste middag/drakk en flaske vin og pratet etc. Sosiale greier.

Nå føler jeg meg mer og mer isolert. Samboer synes ofte det er greit og bruke kvelden til å spille, eller sløve foran TVen og se på et eller annet program (i stillhet).

Jeg blir ofte sittende i sofaen alene og kjede meg hele kvelden, mens han sitter i stua og gamer på pc'en sin med headset. Eller så sitter vi og ser på et program jeg igrunn ikke har lyst til å se på, eller finner spennende.

Det jeg tidligere brukte tiden min på kan jeg liksom ikke lenger. Det er ikke det samme og ha venninner her flere dager i uka, hvis han sitter i stua han også. Jeg "kan" ikke invitere venninner på kaffe, fordi han også er i stua. Den jeg gjerne skulle gått på date med (han) går jeg jo ikke på date med hver uke lenger - han begrunner dette ofte økonomisk at det er dyrt. Han er alltid hjemme.

Jeg er ikke spesielt glad i å se på TV, og jeg føler distansen blir så tydelig når jeg sitter og kjeder meg og han sitter i sin egen verden og spiller. Jeg tror for hans del har det en veldig avslappende verdi og få drive med sitt. Jeg så liksom ikke denne delen av han når vi datet. Jeg tror også at jeg er av typen som behøver kontinuerlig investering i kvalitetstid og samtale sammen for å føle meg nær, mens han synes å være stille i hverandres selskap er hyggelig og flott.

 Jeg merker også at når kvelden kommer, og vi skal legge oss, så har jeg mistet all lyst på intimitet og sex, fordi jeg ikke føler meg spesielt nær han. Men han føler seg da uthvilt og oppladet (samlet sosiale krefter) og vil gjerne ha nærhet. Jeg tar ofte også initiativ til å legge meg en stund før han, fordi jeg blir helt gal av å kjede meg sånn. Har gjerne da sittet 3-4 timer alene og scrollet og "sett på tv" (hatt på noe i bakgrunnen), og er helt utsultet på (for meg) verdifull stimuli.

Er det noen andre som har vært i lignende situasjon som har noen bedre løsning på dette? Eller som har fått det bedre?

Anonymkode: 78eeb...1ff

Slik er det med hverdagen. Det er ikke det samme som å møtes. Typen og jeg er særboere fordi vi ønsker å være kjærester og nyte tiden vi er sammen, ikke være oppå hverandre hele tiden og se dårlige sider og ikke kunne slappe av uten dårlig samvittighet eller kritikk.

Men du må endre på mønsteret ditt. Du er trist fordi livet er annerledes nå. Nå må du begynne å dra ut og treffe vennene dine andre steder. Og han burde gjøre det samme. Slik får dere begge vært hjemme alene og ladet/hatt besøk og møtt venner uten hverandre. Dere må derfor begge ut av hjemmet og gjøre andre ting.

Anonymkode: 6c901...26a

[AnonymBruker]

Jeg var og sammen med en sånn. Ble gal til slutt. Han var heller ikke sånn i starten av forholdet, men ble mer og mer glad i sofa og tv/pc. Jeg hadde selv et aktivt og sosialt liv, men kjente jeg ble sur av å se han sitte/ligge i sofaen hver eneste ettermiddag/kveld da jeg kom hjem. Han hadde og en kontorjobb, så gikk praktisk talt fra skjerm på jobb til skjerm hjemme. Ble bare sur om jeg foreslo vi skulle gå ut og finne på noe eller treffe venner. Han brydde seg heller ikke om at det var ryddig og rent rundt han, så alt av rengjøring falt stort sett på meg, med unntak av noen skippertak da jeg hisset meg skikkelig opp. Innså etter noen år at det ikke fungerte, og flyttet ut. Dette er 10 år siden, og han er fortsatt singel, og er blitt en skikkelig slabbedask. 
Veldig trist, for dette var i utgangspunktet en veldig kjekk og sosial type som var godt likt av både venner og familie. 

Anonymkode: 29f14...f5f

[AnonymBruker]

Dumpet du alle venninner i det du fikk deg kjæreste? Det er en klassisk tabbe. Man kommer jo alltid til et tidspunkt der man ikke er like nyforelsket og gjør ting sammen hele tiden. 

Vi har besøk selv om den andre er hjemme. Eller man stikker ut til venner om man ikke ønsker være hjemme. 

De fleste hverdager har vi ikke så mye overskudd til hverandre. Tiden sammen blir jo også mindre spesiell om man skal gjøre ting sammen hver dag. Så de fleste kvelder gjør vi faktisk ulike ting, selv om begge er hjemme. Men så er vi også flink til å gå en kveldstur, lage middag sammen de fleste dager, gå ut og spise, og slikt. 

Anonymkode: e10a7...de0

[AnonymBruker]

Tror dere rett og slett er altfor ulike, han slapper av med det han holder på med.

Du bør komme deg ut av huset, slutte å vente på han, treff venninner ute, finn på noe.

Anonymkode: 45630...daf

[AnonymBruker]

Leser bare at ingen av dere har hobbyer eller interesser. Det er derfor to kjedelige personer, som selvfølgelig vil kjede seg sammen.

Anonymkode: a3f52...8b7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Han er veldig sjeldent ute og gjør noe med venner. De prater mest sammen over gaming, og sender hverandre memes etc. De ses når det er et arrangement f.eks (en fest e.l), men aldri noe ellers. Dette skjer ca en gang hver 3-6 måned. Han jobber 08-16, så han er alltid hjemme på kvelden. Jeg får aldri noen anledning til å være hjemme alene en kveld, invitere venninner på vin etc. Jeg føler jeg blir gal av dette.

TS

Anonymkode: 78eeb...1ff

Dette hadde jeg ikke kunne levd med...forstår godt folk som liker å kose seg hjemme, men å sitte foran skjerm hver eneste kveld? Han synes ikke dere har råd til å gå ut på dates? Han møter bare venner en gang hver 3-6 mnd?? Det høres utrolig kjipt ut. 

Du burde få noen kvelder alene hjemme slik at du kan invitere venninner, det er jo normalt at man er ute på ting i blant. Hvorfor kan dere ikke finne en felles hobby eller i alle fall en serie eller noe dere begge liker? Det høres så kjedelig ut! 

Anonymkode: 53b06...9ba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Leser bare at ingen av dere har hobbyer eller interesser. Det er derfor to kjedelige personer, som selvfølgelig vil kjede seg sammen.

Anonymkode: a3f52...8b7

Han har hobby, gaming. Hun har også en hobby; henge med venninner og drikke kaffe. Kanskje de heller skulle hatt en hobby ilag ?

Anonymkode: bcc9a...f4a

[AnonymBruker]

 Jeg er sammen med en som driver for seg selv og er arbeidsnarkoman. Han har gjort hobbyen sin om til jobb og elsker det. Dette advarte han meg om da vi datet, jobb er førsteprioritet. Så jeg visste jo hva jeg gikk til, på en måte. Jeg har vanlig kontorjobb fra 8-16 og vant med å bare komme hjem, lage mat, går tur og ta meg av barna (flyttet ut nå, så det er jo ikke aktuelt lenger) og litt husarbeid. Så for å få dette forholdet til å fungere, er jeg med han på jobb etter jeg er ferdig med min jobb. Jeg har gått som "lærling" hos han og lært mye om motorer, biler, skruing og olje. Og det er faktisk veldig artig å holde på med. Hadde aldri trodd at jeg skulle begynne å mekke i en alder på 48 år. Han reiser også mye i forbindelse med jobben og det er da jeg tar igjen min "tapte" alenetid, da reiser jeg på besøk til venner og familie, inviterer til besøk, går turer m.m. Typen min er ikke så glad i sånt, han er jo arbeidsnarkoman og det er det som gir han glede. Men så lenge jeg er med han på jobb og vi koser oss ilag på den måten, så funker dette for oss. Vi har også kvalitetstid i sofaen, men er faktisk mest ute.

Anonymkode: bcc9a...f4a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Leser bare at ingen av dere har hobbyer eller interesser. Det er derfor to kjedelige personer, som selvfølgelig vil kjede seg sammen.

Anonymkode: a3f52...8b7

Hva definerer du som en hobby da?

Gaming er jo både en hobby og e-sport.

Anonymkode: 2e93e...5c2

[AnonymBruker]

Hvis dere skal fortsette å være sammen må dere finne løsninger. Du er tydeligvis mye mer sosial enn samboeren din. 

Jeg er som ham. Det er ikke at jeg ikke gidder å være sosial flere ganger i uken, det er at jeg ikke ønsker det. Jeg har ikke behov for det, og jeg tømmes fullstendig når jeg er sammen med folk. Derfor begrenser jeg det til kanskje en dag i uken. Ellers er jeg hjemme. Du har stort sosialt behov, og må nok få dekket det uten ham. 

Som andre foreslår: kan han game på soverommet eller et annet rom? Kan du møte venner hos dem eller ute? 

Anonymkode: dc5eb...f83