Føler motvilje mot enkelte barn

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 11.10.2025 den 9.11):

Dette er ikke ett enten eller svar. 

Da mine barn var mindre så var det mange barn jeg ikke likte. Jeg ser nå at dette handler aller mest om at jeg var helt utslitt og at disse barna var veldig krevende. Det var kroppen min og nervesystemet mitt som prøvde å avgrense kontakt som tappet meg for mer av energien jeg ikke hadde.
 
Jeg er fortsatt ikke spesielt begeistret for barn, men det har ikke noe med at jeg ikke liker de personlig, men at barn er slitsomme. 

Jeg tenker at det er helt normalt å ikke være spesielt begeistret for barn som ikke er sine egne. Så tror jeg mangelen på begeistring ofte tolkes som at man ikke liker fordi samfunnets normer forteller oss at kvinner spesielt skal liksom eeeeelske barn og babyer. 

Når vi så får være anonyme på nett er det lettere å være ærlige om det og det ser man her i tråden. 

Jeg er fortsatt empatisk og omsorgsfull som person. Det er ingen som kjenner meg som vil si at jeg ikke er det. Det å være en omsorgsfull og empatisk person er ikke det samme som at man liker absolutt alle, hverken store eller små. 

Anonymkode: c83d0...224

Helt enig!! Deilig at noen får satt direkte ord på akkurat hva jeg føler 😊👍

Anonymkode: f310b...2b8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Er vel mer situasjon som straffer barnet. Barnet vil trolig oppleve at andre barn prøver å korrigert dem, og om det ikke går, vil de andre barna trekke seg unna. De føler det er noe "feil" med dette barnet, som framstår som for selvsentrert for alderen. Barn reagere tidlig på slik. De er jo typisk selv ganske små når de føler for å ta ansvar for yngre barn som søsken, søskenbarn eller naboer. Spesielt jenter vi reagere på om et større barn ikke viser empati. 

Anonymkode: 36e85...d4c

Man lærer barna at alle er forskjellige, man kan fint akseptere de fordelt om 

Anonymkode: 2fb4c...30c