Føler motvilje mot enkelte barn

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Man føler jo ikke empati for noe/noen man misliker. Så argumentet ditt står og faller på egen urimelighet 

Anonymkode: 99701...9f3

Jo?

Anonymkode: c28ae...7e2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Man kan absolutt føle empati for noen man misliker.

I tillegg hoppet du bukk over den største stråmannen du laget som jeg påpekte, hvor du plutselig dro inn at man ikke hadde empati for "dyr og svake grupper" også.

Anonymkode: d1750...6f6

Det var et eksempel. Stråmann eller ikke🥹

Anonymkode: 99701...9f3

[AnonymBruker]

Dette er ikke ett enten eller svar. 

Da mine barn var mindre så var det mange barn jeg ikke likte. Jeg ser nå at dette handler aller mest om at jeg var helt utslitt og at disse barna var veldig krevende. Det var kroppen min og nervesystemet mitt som prøvde å avgrense kontakt som tappet meg for mer av energien jeg ikke hadde.
 
Jeg er fortsatt ikke spesielt begeistret for barn, men det har ikke noe med at jeg ikke liker de personlig, men at barn er slitsomme. 

Jeg tenker at det er helt normalt å ikke være spesielt begeistret for barn som ikke er sine egne. Så tror jeg mangelen på begeistring ofte tolkes som at man ikke liker fordi samfunnets normer forteller oss at kvinner spesielt skal liksom eeeeelske barn og babyer. 

Når vi så får være anonyme på nett er det lettere å være ærlige om det og det ser man her i tråden. 

Jeg er fortsatt empatisk og omsorgsfull som person. Det er ingen som kjenner meg som vil si at jeg ikke er det. Det å være en omsorgsfull og empatisk person er ikke det samme som at man liker absolutt alle, hverken store eller små. 

Anonymkode: c83d0...224

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 9.10.2025 den 15.29):

Flere voksne som er det ser jeg i denne tråden 

Anonymkode: 2fb4c...30c

Ja, de har vært barn de også. 

Anonymkode: dbcda...b7d

[vinkekatt]

AnonymBruker skrev (På 9.10.2025 den 13.30):

Min erfaring er at det går an å jobbe med og komme over om man ønsker det. Jeg jobber i barnehage. Noen barn kommer en godt overens med med en gang, mens andre er mer utfordrende til å begynne med der og. Men akkurat her syns jeg det er virkelig givende å skulle være profesjonell, for det hjelper. Når jeg jobber med å bli kjent med, og virkelig like, et barn som trigger meg eller lett går under radaren slik at jeg legger for lite merke til det om jeg ikke tar meg sammen, så har jeg aldri opplevd annet enn at jeg begynner å like de barna veldig godt.

Jeg gjør det ved å fokusere på alt det positive, for det er alltid der, og man ser mer og mer av det når man ser etter det.

Det hjelper også å tenke på at de er barn, du er voksen, med mye mer livserfaring og verktøy. Oppfører et barn seg frekt og ufordragelig, så er det gode nok grunner til det, det betyr ikke at de er dårlige mennesker. Kanskje har de ikke lært annet, men det kan de jo ikke for selv. Kanskje blir de selv behandlet dårlig. Atferd springer også ofte ut i fra følelser og misforståelser. 

Anonymkode: 5883b...165

Altså, jeg blir skikkelig glad av å lese dette! Jeg er nok litt som TS, men blir skikkelig inspirert av deg. Håper det er mange som deg i min datters barnehage. 

[AnonymBruker]

hvorfor vil du endre det? mange barn er utålelige, og du er ikke forpliktet til å like dem, så lenge du oppfører deg respektfullt mot dem. det samme gjelder voksne.

Anonymkode: 093c4...81f

[Vera]

For en kvalmende tråd.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

hvorfor vil du endre det? mange barn er utålelige, og du er ikke forpliktet til å like dem, så lenge du oppfører deg respektfullt mot dem. det samme gjelder voksne.

Anonymkode: 093c4...81f

Hva med alle de kriminelle guttebarna for tiden? De oppfører seg jo ikke akkurat respektfullt. Jeg er livredd for at de skal stikke meg ned 😮  Så jeg skjønner ts godt. De fleste guttebarn nyter jo å skade andre og, irriterer meg. 

Anonymkode: a9608...e2a

[AnonymBruker]

Opplevde for første gang å ha 100% motvilje mot et barn i år. Foreldrene til dette barnet slet i mange år med ufrivillig barnløshet, og fikk kun dette svært etterlengtede barnet. Barnet skjemmes bort, blir oppdratt til å tro at det ikke finnes konsekvenser for han, uten korrigering osv. Et totalt ufordragelig barn, rett og slett. Foreldrene er kjempearrogante og nekter å ta til seg tilbakemeldinger. 

Anonymkode: 61293...8d8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 9.10.2025 den 10.30):

Jeg skjønner ikke hva som feiler meg, men jeg føler motvilje mot en del barn. Har en sønn på 5 år, og det er rett og slett en del barn i barnehagen hans som jeg ikke liker. Til nå har det fungert greit å unngå de, men når han begynner på skole vil jo dette bli vanskeligere.

Hvordan kan jeg jobbe med meg selv? Typisk barn jeg ikke liker er de med utfordringer, de som er litt mye. 

Anonymkode: 48920...5dc

Hvordan jobbe med deg selv?

Minn deg på at de er BARN. De er prisgitt sine foreldre, omgivelser, gener og flaks/uflaks. Er det noen som ikke kan noe for hvordan de er, så er det små barn. De "fores" med i formssjon, regler og dannheter av foreldre. Noen bare "er" litt mye, noen får ikke grenser hjemme og andre har så trange og strenge grenser at de får sterkt behov for å "blomstre" i bhg/skole/venner. 

De er nye på dette med livet. De øver fremdeles på sosial samhandling, grunnleggende regler.

Du kan tenke dette hver gang du kjenner på negative følelser mot et barn i bhg: HEN KAN IKKE KNYTE SKOENE SINE EN GANG!

Pust dypt og se etter det gode i barnet.

Anonymkode: 07df8...ed8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 10.10.2025 den 8.11):

Hvorfor blir det egentlig sett på som så mye verre å føle motvilje mot barn enn voksne?

Det forventes ikke at man skal like absolutt alle voksne man møter, så hvorfor skal man like alle barn?

Skjønner deg godt, TS, jeg liker heller ikke frekke mennesker, verken voksne eller barn.

Anonymkode: 63e52...6be

Man skal oppføre seg uansett og jo jeg forventer at voksne klarer å komme overens med andre voksne 

Anonymkode: 2fb4c...30c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 9.10.2025 den 20.04):

Ja, ikke som ansatt, men mor. Det går an å faktisk prate med barna sønnen ser hver dag og kanskje leker med for å bli bedre kjent.

Anonymkode: 7d591...45f

Det er vel neppe yndlingsbarna til gutten sin hun ikke liker.

Skal hun aktivt ta kontakta med drittungene som koster stein på andre barn, dramaungene som står og hyler, de skitne/ekle barna som spiser egne buser eller hva det nå er hun ikke liker? 

Anonymkode: 36e85...d4c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Hva med alle de kriminelle guttebarna for tiden? De oppfører seg jo ikke akkurat respektfullt. Jeg er livredd for at de skal stikke meg ned 😮  Så jeg skjønner ts godt. De fleste guttebarn nyter jo å skade andre og, irriterer meg. 

Anonymkode: a9608...e2a

🤦🏻‍♀️🤦🏻‍♀️

Anonymkode: 2fb4c...30c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Opplevde for første gang å ha 100% motvilje mot et barn i år. Foreldrene til dette barnet slet i mange år med ufrivillig barnløshet, og fikk kun dette svært etterlengtede barnet. Barnet skjemmes bort, blir oppdratt til å tro at det ikke finnes konsekvenser for han, uten korrigering osv. Et totalt ufordragelig barn, rett og slett. Foreldrene er kjempearrogante og nekter å ta til seg tilbakemeldinger. 

Anonymkode: 61293...8d8

Ja, dette er ganske vanlig. 

Heldigvis hender det at foreldrene ser lyset når ungen blir uspiselig i puberteten. 

Anonymkode: 36e85...d4c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det er vel neppe yndlingsbarna til gutten sin hun ikke liker.

Skal hun aktivt ta kontakta med drittungene som koster stein på andre barn, dramaungene som står og hyler, de skitne/ekle barna som spiser egne buser eller hva det nå er hun ikke liker? 

Anonymkode: 36e85...d4c

Ja

Anonymkode: 2fb4c...30c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Opplevde for første gang å ha 100% motvilje mot et barn i år. Foreldrene til dette barnet slet i mange år med ufrivillig barnløshet, og fikk kun dette svært etterlengtede barnet. Barnet skjemmes bort, blir oppdratt til å tro at det ikke finnes konsekvenser for han, uten korrigering osv. Et totalt ufordragelig barn, rett og slett. Foreldrene er kjempearrogante og nekter å ta til seg tilbakemeldinger. 

Anonymkode: 61293...8d8

Å man straffer da uansett ikke barnet 

Anonymkode: 2fb4c...30c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ja

Anonymkode: 2fb4c...30c

Det blir sikkert kjempesuksess og veldig behagelig for barnet at en ukjent forelder som ikke en gang ser ut til å like dem, ofte tar kontakt og "vil bli kjent".

Anonymkode: 36e85...d4c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Å man straffer da uansett ikke barnet 

Anonymkode: 2fb4c...30c

Er vel mer situasjon som straffer barnet. Barnet vil trolig oppleve at andre barn prøver å korrigert dem, og om det ikke går, vil de andre barna trekke seg unna. De føler det er noe "feil" med dette barnet, som framstår som for selvsentrert for alderen. Barn reagere tidlig på slik. De er jo typisk selv ganske små når de føler for å ta ansvar for yngre barn som søsken, søskenbarn eller naboer. Spesielt jenter vi reagere på om et større barn ikke viser empati. 

Anonymkode: 36e85...d4c

[AnonymBruker]

TS jeg fikk mer vilje mot barn med utfordringer, etter at sønnen min begynte på skolen. Sønnen min er rolig og forsiktig gutt men han trekkes mot den type kaotisk energi og stimuli, som bare ADHD-barna kan gi ham 😅 Så vi får ofte besøk av de mest aktive av de aktive. Og vet du hva, både de guttene men også foreldrene til de, de er så takknemlige at noen vil leke med de guttene 😅 Skriver meg meldinger og forklarer og forsikrer seg mot at ikke ungen har gjort eller sagt noe feil. Men av et eller annet grunn, som sagt, liker sønnen min den type kaotisk energi 😅

Anonymkode: b2b61...e70

[AnonymBruker]

Høres normalt ut, seff missliker man både barn og voksne som gir deg grunn til å misslike dem, ganske naturlig! Hva er problemet? Bare ikke vis det og hold negative meninger dine om disse personene unna ørene til barna dine- så ikke de forteller det videre eller begynner å føle på negativiteten rundt dette! Har endel unger i nabolaget som vi åpner huset vårt for og er spessielt den ene gutten som roter forferdelig og skremmer kattungen våres og kommer med ganske frekke uttalelser, men han og resten får komme på besøk og leke med barna våres, men vi irettesetter oppførselen hans når han er hos oss, vårt hus- våre regler.

Anonymkode: f310b...2b8