Føler motvilje mot enkelte barn

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Min erfaring er at det går an å jobbe med og komme over om man ønsker det. Jeg jobber i barnehage. Noen barn kommer en godt overens med med en gang, mens andre er mer utfordrende til å begynne med der og. Men akkurat her syns jeg det er virkelig givende å skulle være profesjonell, for det hjelper. Når jeg jobber med å bli kjent med, og virkelig like, et barn som trigger meg eller lett går under radaren slik at jeg legger for lite merke til det om jeg ikke tar meg sammen, så har jeg aldri opplevd annet enn at jeg begynner å like de barna veldig godt.

Jeg gjør det ved å fokusere på alt det positive, for det er alltid der, og man ser mer og mer av det når man ser etter det.

Det hjelper også å tenke på at de er barn, du er voksen, med mye mer livserfaring og verktøy. Oppfører et barn seg frekt og ufordragelig, så er det gode nok grunner til det, det betyr ikke at de er dårlige mennesker. Kanskje har de ikke lært annet, men det kan de jo ikke for selv. Kanskje blir de selv behandlet dårlig. Atferd springer også ofte ut i fra følelser og misforståelser. 

Anonymkode: 5883b...165

Jeg også! Hvis det er et barn jeg kjenner at jeg kan bli lettere irritert over, så bruker jeg mye tid med det barnet og skaper en god relasjon med barnet. Det er mitt ansvar som den voksne å gi barnet tillitt til meg. Jeg er veldig glad i alle barna på jobb, da. Jeg er veldig glad i barn og klarer ikke helt å forstå hvordan noen ikke liker barn (men det er jo helt innafor å ikke like barn)

Anonymkode: 5cbf8...cfe

[AnonymBruker]

Det er veldig få mennesker jeg faktisk liker, ingen barn.

Anonymkode: fe554...777

[AnonymBruker]

Jeg også reagerer på noen barn i klassen til mitt barn. Fellesnevneren for disse barna er foreldrene, som er fryktelig tafatte i oppdragelsen. Dem har mer eller mindre fri oppdragelse. 

Det ene barnet har blitt veldig høflig de siste årene, men jeg har vært veldig bestemt med dette barnet når hxn har vært hjemme hos oss. Så her følger barnet våre husregler.

Jeg hadde ikke orket å ha de på besøk, hvis jeg ikke kunne irettesette barna ved dårlig oppførsel.

Anonymkode: 850ab...600

[AnonymBruker]

Du må ikke like alle barn. Liker du alle voksne?

Men du må jo behandle dem ok, om du har med dem å gjøre.

Anonymkode: 36e85...d4c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Flere voksne som er det ser jeg i denne tråden 

Anonymkode: 2fb4c...30c

Jada, voksne kan også være utålelige. Men i denne tråden var det altså barn som var temaet.

Anonymkode: d693a...61c

[Tubaluba]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg har det sånn jeg også. Spesielt rettet mot barna til en venninne. De står liksom rett opp og ned og bare stirrer på meg. Så snakker jeg med de, får ikke svar. De bare fortsetter å stirre på meg med åpen munn og jeg blir så satt ut. Prøver å unngå de og bare finne på noe med venninna uten barna våre. De er likedan mot mine barn. Det går jo ikke an å få en respons. Bli med å leke sier barna mine. De bare stirrer og stirrer med åpen munn og sier ingenting. 

Anonymkode: 6107c...de1

Da har du nok bare ikke knekt koden på hvordan komme gjennom til dem. De er antagelig ikke trygge nok på deg enda.

[AnonymBruker]

Det er helt normalt å mislike andre mennesker, inkludert barn. Det du ikke kan gjøre, er å vise/si det til barnet.

Anonymkode: 2a9c3...437

[AnonymBruker]

Du må lete etter positive ting med de barna du ikke liker, kanskje prøve å bli kjent med de så skal du se det blir enklere.

Anonymkode: 7d591...45f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Flere voksne som er det ser jeg i denne tråden 

Anonymkode: 2fb4c...30c

Det er det jo ingen som protesterer på. Både voksne og barn kan være ufyselige.

Anonymkode: ad1a4...282

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du må lete etter positive ting med de barna du ikke liker, kanskje prøve å bli kjent med de så skal du se det blir enklere.

Anonymkode: 7d591...45f

Prøve å bli kjent med barna i barnehagen man ikke jobber i? 

Anonymkode: 36e85...d4c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg skjønner ikke hva som feiler meg, men jeg føler motvilje mot en del barn.

det feiler deg da ingenting! 

Barn speiler egne foreldre. Det er mange voksne som er uutholdelige og ergo lærer barna samme oppførsel 

Anonymkode: 925da...b52

[AnonymBruker]

Mange fordomsfulle voksne/foreldre. 

Anonymkode: 6c1d8...6bf

[AnonymBruker]

Føler med deg. Elsker mitt eget barn, liker/tålerer de fleste andre barn, men det er ca 20% barn i bhg jeg virkelig ikke kan fordra. De snakker stygt, erter, er hissige, brøler, høylytte, ler sånn NÆÆÆÆAHEHEEREÆAAAAAAAAAAAAAA med gapåpen munn uten grunn - gjerne med tunga til tørk,  brå i bevegelsene og tror de er universets sentrum. Gjelder alle aldre. 

Men er klart, jeg behandler alle fint og setter tydelige grenser i eget hjem - med kjærlighet og tålmodighet. Ungen min er veldig populær og har svært mange venner, og jeg tror alle fæler seg velkomne hjem til oss. De spør hvertfall om å komme tilbake ofte 😊

Anonymkode: 55269...cbb

[Rødvinsfilosofen]

Noen barn er veldig vanskelig å like.

Noen er direkte slemme og til og med jævlige mot andre, både barn og voksne.

Det skyldes ikke alltid at de kommer fra et kjipt hjem, og har hatt en vond oppvekst.

( Spiller ingen rolle om de får en diagnose på et senere tidspunkt. 

«Drittunger» kommer både med og uten papirer fra BUP. )

Som voksen tenker jeg at man på prøve å gjøre det man kan for å være inkluderende, men også sette tydelige grenser. 
Og å si i fra om uakseptabel oppførsel. 

Heldigvis er det mange barn som blir mindre ille med alderen. 
Tror det er viktig å unngå å gi barn et stempel, siden det da kan bli en selvoppfyllende profeti. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Mange fordomsfulle voksne/foreldre. 

Anonymkode: 6c1d8...6bf

Nei. En drittunge er en drittunge.

Anonymkode: d693a...61c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

Prøve å bli kjent med barna i barnehagen man ikke jobber i? 

Anonymkode: 36e85...d4c

Ja, ikke som ansatt, men mor. Det går an å faktisk prate med barna sønnen ser hver dag og kanskje leker med for å bli bedre kjent.

Anonymkode: 7d591...45f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Jeg skjønner ikke hva som feiler meg, men jeg føler motvilje mot en del barn. Har en sønn på 5 år, og det er rett og slett en del barn i barnehagen hans som jeg ikke liker. Til nå har det fungert greit å unngå de, men når han begynner på skole vil jo dette bli vanskeligere.

Hvordan kan jeg jobbe med meg selv? Typisk barn jeg ikke liker er de med utfordringer, de som er litt mye. 

Anonymkode: 48920...5dc

Jeg liker ingen barn, utenom mitt eget. Jeg tror det er ganske vanlig, men vi sier det selvfølgelig ikke høyt. 

Anonymkode: bced0...4f1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Det er veldig få mennesker jeg faktisk liker, ingen barn.

Anonymkode: fe554...777

Haha, samme her

Anonymkode: bced0...4f1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Du liker de som minner om deg selv? 

Anonymkode: 99701...9f3

Ja.? Hvorfor skulle jeg ikke? Like barn leker best. Mine barndomsvenner var som meg. Vi er fortsatt gode venner 30+ år nå. Jeg likte ikke freidige unger, følte de var utilregnelige å være rundt og jeg ble engstelig. 

Anonymkode: 4396d...d8e

[Grüner]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Jeg skjønner ikke hva som feiler meg, men jeg føler motvilje mot en del barn. Har en sønn på 5 år, og det er rett og slett en del barn i barnehagen hans som jeg ikke liker. Til nå har det fungert greit å unngå de, men når han begynner på skole vil jo dette bli vanskeligere.

Hvordan kan jeg jobbe med meg selv? Typisk barn jeg ikke liker er de med utfordringer, de som er litt mye. 

Anonymkode: 48920...5dc

Snu innstillingen din fra at noen barn ER vanskelige til at noen barn HAR det vanskelig. Kanskje trenger de mer veiledning og hjelp sosialt? Kanskje har de problemer med følelsesreguleringen og utagerer på impuls? Prøv heller å se dem for det de mestrer og får til og applauder positive handlinger, det kan de vokse på og få lyst til å gjøre mer av.