Føler motvilje mot enkelte barn

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke hva som feiler meg, men jeg føler motvilje mot en del barn. Har en sønn på 5 år, og det er rett og slett en del barn i barnehagen hans som jeg ikke liker. Til nå har det fungert greit å unngå de, men når han begynner på skole vil jo dette bli vanskeligere.

Hvordan kan jeg jobbe med meg selv? Typisk barn jeg ikke liker er de med utfordringer, de som er litt mye. 

Anonymkode: 48920...5dc

[AnonymBruker]

Det der er en holdning som jeg absolutt ikke liker. Hva om du fikk vite at noen tenkte det om ditt barn? (Det er det sikkert noen som gjør, bare at du vet det ikke). Dessverre synes jeg det å mislike andres barn uten annen grunn enn at de ikke er som ditt, sier noe om hvilken person man er. Det er altfor mye av det her inne. 
Når man får barn, ser man sine egne gjennom gullbriller. For å komme dine egne fordommer til livs, må du forsøke å se ditt eget barn objektivt. Du vil da (som alle andre barn) oppleve at han kan være slitsom, masete, trassig etc). Når du innser begrensningene hos eget barn, er det lettere å tåle andres. 

Anonymkode: 99701...9f3

[AnonymBruker]

Bare slutt med det. Sånn er mor til barna også. De har hatt venner på besøk totalt 2 ganger. Barna er nå 9 og 12. De spør ikke mor en gang fordi de veit hun sier nei eller ikke klarer å skjule det negative.

Hos oss er det åpent hus og elsker å se alle venner som kommer og går. Absolutt ikke noe negativt med barna. Så klart er det krangling og testing av grenser. Men sånn skal det være.

Ha et åpent sinn. Vær det huset der venner kan komme. Så vil du også ha mer innsikt i ditt barns hverdag ❤️

Anonymkode: 8c830...c97

[AnonymBruker]

Ikke så unaturlig, det er jo mange voksne man kan føle motvilje mot også, og barn er ikke noe bedre. Snarere tvert imot vil jeg si.

Anonymkode: 49f43...168

[BareMay]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg skjønner ikke hva som feiler meg, men jeg føler motvilje mot en del barn. Har en sønn på 5 år, og det er rett og slett en del barn i barnehagen hans som jeg ikke liker. Til nå har det fungert greit å unngå de, men når han begynner på skole vil jo dette bli vanskeligere.

Hvordan kan jeg jobbe med meg selv? Typisk barn jeg ikke liker er de med utfordringer, de som er litt mye. 

Anonymkode: 48920...5dc

Skjønner deg godt. En er ikke programforpliktet til å like alle barn. Men en skal behandle alle barn med respekt.

[AnonymBruker]

Jeg har det sånn jeg også. Spesielt rettet mot barna til en venninne. De står liksom rett opp og ned og bare stirrer på meg. Så snakker jeg med de, får ikke svar. De bare fortsetter å stirre på meg med åpen munn og jeg blir så satt ut. Prøver å unngå de og bare finne på noe med venninna uten barna våre. De er likedan mot mine barn. Det går jo ikke an å få en respons. Bli med å leke sier barna mine. De bare stirrer og stirrer med åpen munn og sier ingenting. 

Anonymkode: 6107c...de1

[AnonymBruker]

Enig. Mange barn er helt utålelige.

Anonymkode: d693a...61c

[AnonymBruker]

Jeg har det også sånn. Barn er små mennesker, og noen eier hverken sjarm eller folkeskikk. Jeg holder det riktignok for meg selv, og smiler til barnet uansett.

Anonymkode: 73b17...fa1

[AnonymBruker]

Mennesker er ulike, også barn, og alle mennesker er ikke alltid likandes. Jeg har også barn i omgangskretsen som jeg ikke liker.

Men som voksen må man selvfølgelig bare bite det i seg, og være blid, omsorgsfull og snill mot barnet, det er jo ikke deres feil, stakkar.

Anonymkode: c28ae...7e2

[AnonymBruker]

Min erfaring er at det går an å jobbe med og komme over om man ønsker det. Jeg jobber i barnehage. Noen barn kommer en godt overens med med en gang, mens andre er mer utfordrende til å begynne med der og. Men akkurat her syns jeg det er virkelig givende å skulle være profesjonell, for det hjelper. Når jeg jobber med å bli kjent med, og virkelig like, et barn som trigger meg eller lett går under radaren slik at jeg legger for lite merke til det om jeg ikke tar meg sammen, så har jeg aldri opplevd annet enn at jeg begynner å like de barna veldig godt.

Jeg gjør det ved å fokusere på alt det positive, for det er alltid der, og man ser mer og mer av det når man ser etter det.

Det hjelper også å tenke på at de er barn, du er voksen, med mye mer livserfaring og verktøy. Oppfører et barn seg frekt og ufordragelig, så er det gode nok grunner til det, det betyr ikke at de er dårlige mennesker. Kanskje har de ikke lært annet, men det kan de jo ikke for selv. Kanskje blir de selv behandlet dårlig. Atferd springer også ofte ut i fra følelser og misforståelser. 

Anonymkode: 5883b...165

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det der er en holdning som jeg absolutt ikke liker. Hva om du fikk vite at noen tenkte det om ditt barn? (Det er det sikkert noen som gjør, bare at du vet det ikke). Dessverre synes jeg det å mislike andres barn uten annen grunn enn at de ikke er som ditt, sier noe om hvilken person man er. Det er altfor mye av det her inne. 
Når man får barn, ser man sine egne gjennom gullbriller. For å komme dine egne fordommer til livs, må du forsøke å se ditt eget barn objektivt. Du vil da (som alle andre barn) oppleve at han kan være slitsom, masete, trassig etc). Når du innser begrensningene hos eget barn, er det lettere å tåle andres. 

Anonymkode: 99701...9f3

Det er ikke en holdning vel, men en følelse. Jeg er ikke spesielt glad i barn, men jeg blir veldig sjarmert av barn som er litt sjenert og gjerne barn som interesserer seg for ting som gjør at de desverre senere i livet kan bli sett på som nerder. De minner meg om meg som barn, og de barna som er frempå og freidig minner meg om barn som gjorde meg ukomfortabel i barndommen. 

Jeg tenker det er helt naturlig, og ts har ingen dårlig holdninger. Hun ønsker å jobbe med dette og jeg antar at hun behandler barna likt, selv om hun har sine følelser og tanker. På samme måte som man ikke liker alle man jobber sammen med. 

Anonymkode: 4396d...d8e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Det er ikke en holdning vel, men en følelse. Jeg er ikke spesielt glad i barn, men jeg blir veldig sjarmert av barn som er litt sjenert og gjerne barn som interesserer seg for ting som gjør at de desverre senere i livet kan bli sett på som nerder. De minner meg om meg som barn, og de barna som er frempå og freidig minner meg om barn som gjorde meg ukomfortabel i barndommen. 

Jeg tenker det er helt naturlig, og ts har ingen dårlig holdninger. Hun ønsker å jobbe med dette og jeg antar at hun behandler barna likt, selv om hun har sine følelser og tanker. På samme måte som man ikke liker alle man jobber sammen med. 

Anonymkode: 4396d...d8e

Du liker de som minner om deg selv? 

Anonymkode: 99701...9f3

[Anim92]

Jeg kan på en måte forstå. Jeg blir trigget av barn som er skikkelig bedrevitere😂 og det er nok en sammenheng med at jeg var en slik selv🤷🏻‍♀️ likevel smiler jeg og snakker med dem, og kommer til å fortsette å gjøre det så lenge de er i vår omgangskrets. Noe annet er utenkelig.

[AnonymBruker]

Jeg tror kanskje jeg også var litt slik som ung. 

Men gjennom et helt liv, med mange barn, møter med andre barn, ulike mennesker..,,så føler jeg det ikke slik lenger. Jeg tror jeg er tryggere i meg selv, og ser mennesker bedre. Så kanskje du blir mer moden TS?  Jeg tror det handler litt om usikkerhet kanskje. Litt fordommer og usikkerhet. 

Anonymkode: 80283...be5

[AnonymBruker]

Jeg diskriminerer i det minste, jeg liker ingen barn!😆

Anonymkode: 144df...bf8

[Gliffy]

Jeg skjønner godt at det er noen som en vanskeligere å like enn andre. Men jeg syns man må gjøre en innsats, lete etter de positive sidene til personen og fokusere på de så mye det går. Gjelder både barn og voksne det, gjennom livet må man jo stadig forholde seg til alle slags folk. Det blir lettere om man legger godvilja til og fokuserer på det de gjør som er bra.

[AnonymBruker]

Lov å tenke så lenge man ikke viser det. Men lov å reagere og si i fra til andre barn om de oppfører seg dårlig. Feks sier stygge ting til deg eller barnet, dytter osv. 

 

Anonymkode: 0b25c...4e6

[AnonymBruker]

Husk at barn er uferdige! Hjernen dems er umoden og det er masse de ikke kan enda. De er uskyldige og fortjener beskyttelse og respekt. Man trenger jo på ingen måte å like de, men man skal behandle de bra

Anonymkode: 2a57d...ed5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Enig. Mange barn er helt utålelige.

Anonymkode: d693a...61c

Flere voksne som er det ser jeg i denne tråden 

Anonymkode: 2fb4c...30c

[AnonymBruker]

Jeg har motvilje mot alle barn, inkludert mine egne. Men jeg klarer jo å ta meg sammen. 

Anonymkode: b982a...348