Eget minneord i begravelse!

[AnonymBruker]

Jeg har mistet bestemoren min, vi er 7 barnebarn, jeg er ganske i midten! 
 

jeg og bestemor hadde et helt spesielt forhold, jeg har vært ekstremt knyttet til henne hele mitt liv.. som barn vokste jeg mer eller mindre opp hos henne.. foreldrene mine drev gård, og bestemor og bestefar bodde i kårboligen på gården.. så jeg var stortsett alltid hos dem, det var hun som kjørte til & hentet på fotballtrening, sendte meg med skolebussen om morgenen osv. ikke noe dårlig forhold til mine foreldre i nabohuset, jeg var jo såklart der også.. men jeg og bestemor var helt uadskillelige ❤️ jeg var en skikkelig rampunge, og hadde nokk noen bokstaver, og fant på mye hyss, og ble jo såklart sett på som «den umulige ungen» 🤣.. men bestemor, hadde alltid rom og tålmodighet.. hvis jeg hadde fått kjeft hjemme, sprang jeg bare over tunet og fikk trøst og kos av bestemor❤️ jeg er nå 28 år, og hun ble 92 år 2 måneder før hun nå døde på søndag. I voksen alder har forholdet vårt bare blitt enda sterkere. Det ble ofte påpekt av andre i familien- bl.a døtrene til bestemor(tantene mine).. «jeg tror ikke det er noen som kjenner mamma bedre enn deg, Silje».. og det stemte nok.. bestemor pleide å si «vi kan prate om absolutt alt vi, lille vennen min».. vi hadde mange hemmeligheter oss 2 imellom.. jeg visste mange ting om hennes liv som hun aldri har fortalt til noen andre enn meg, og omvendt! 

de andre 6 barnebarna har jo såklart også et godt forhold til bestemor.. men de har nok et mer «universal/unison» forhold til henne. De kjenner henne ikke slik jeg kjenner henne.. det handler nok om at de ikke hadde like mye «behov» for henne slik som jeg hadde.. 

så— minneordet fra barnebarn i begravelsen.. det minneordet som alle bortsett fra meg ville skrevet ville vært noe som «kjære bestemor, takk for alle vaffelstunder, ullsokker til jul og verdens beste suksessterte, takk for alt - barnebarna dine»…. Men det holder ikke for meg altså😅 for meg var hun så ENORMT mye mer.. jeg vil ha mitt eget minneord der jeg får takket henne for den hun var! 
 

Litt redd for at de andre skal bli «snurt».. men de vet jo også innerst inne hvem som var favoritten😇 det er ikke noen av dem som har besøkt henne 3 ganger i uka minst i voksen alder, og snakket med henne på telefon stort sett hver eneste dag! Ikke at man kan forvente det av folk altså .. men slik var bare forholdet vårt❤️

 

har noen her inne lignende situasjoner?

Anonymkode: cb84e...064

[Daria]

Det er sjelden åpen mikrofon i en begravelse - det er ikke bare å reise seg og ta ordet. Det kan du eventuelt gjøre under minnesamværet etterpå.

Jeg lurer litt på hvem du vil gjøre det for - du sier du vil takke henne, men det er ikke hun som hører deg der og som du faktisk snakker til. Det høres litt ut som at det du ønsker, er å understreke for alle hvor mye mer spesielt forhold du hadde til henne kontra de andre barnebarna, og det er et dårlig utgangspunkt for en minnetale Snakk om at dere hadde et veldig godt forhold, ting dere gjorde sammen, uten å snakke om hva slags forhold hun hadde til andre - det har du ikke noe med å mene noe om. 

[AnonymBruker]

Jeg var også favoritten til "Beste og Bettel"( som jeg kalte de), og det er fremdeles litt sårt hos min søster som de ikke hadde så godt forhold til.

Skriv minneordet fra ditt hjerte slik du hadde det med din bestemor, for de andre barnebarna hadde det på sin måte med henne.

Kondolerer ❤️

Anonymkode: b16eb...284

[Violetta]

Flytt fokuset fra deg til din bestemor i talen i så fall, det er henne dere skal minnes. 

Hvordan tror du at dette blir mottatt av resten av familien? I innlegget ditt kan det fremstå som om du vil gni det inn at du hadde et bedre forhold til din bestemor enn de andre. Det kan bli sårt for dem, og det vil du ikke i en begravelse. Ha respekt for at andres forhold til din bestemor. 

[AnonymBruker]

Kondolerer 🤍

Ja, resten av familien vet jo om ditt spesielle forhold til henne, så det føles naturlig at du har ditt eget minneord 😊

Anonymkode: 524f3...b96

[Blåknapp]

Da min bestemor døde for 4 årsiden og vi var  6 barnebarn og jeg kan med hånda på ❤️si jeg var ho som kjente ho minst..  ( da jeg aldri har bodd med min pappa) men vi fikk spørsmål fra presten om vi ville holde tale. Min søster var «sjef» og spurte alle om dem ville ha noe personlig .. og minner fra ho.. alle fikk lov å tale om dem ville men vi ble enige om en tekst som 2 leste opp…  jeg leste på kransen .. det var nok for meg… 

[AnonymBruker]

Daria skrev (28 minutter siden):

Det er sjelden åpen mikrofon i en begravelse - det er ikke bare å reise seg og ta ordet. Det kan du eventuelt gjøre under minnesamværet etterpå.

Jeg lurer litt på hvem du vil gjøre det for - du sier du vil takke henne, men det er ikke hun som hører deg der og som du faktisk snakker til. Det høres litt ut som at det du ønsker, er å understreke for alle hvor mye mer spesielt forhold du hadde til henne kontra de andre barnebarna, og det er et dårlig utgangspunkt for en minnetale Snakk om at dere hadde et veldig godt forhold, ting dere gjorde sammen, uten å snakke om hva slags forhold hun hadde til andre - det har du ikke noe med å mene noe om. 

Jeg hadde selvfølgelig ikke tenkt å si «jeg er favoritten til bestemor, hun var sååååå forferdelig glad i meg, ingen betydde så mye for bestemor som det jeg gjorde» ? Sosiale antenner har jeg heldigvis fått utdelt🙄 åpen mikrofon?🤣 nei, det er presten som skal lese opp dette, jeg er den som har hovedansvaret for begravelsen, siden jeg var den som hadde mest med henne å gjøre!

Anonymkode: cb84e...064

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har mistet bestemoren min, vi er 7 barnebarn, jeg er ganske i midten! 
 

jeg og bestemor hadde et helt spesielt forhold, jeg har vært ekstremt knyttet til henne hele mitt liv.. som barn vokste jeg mer eller mindre opp hos henne.. foreldrene mine drev gård, og bestemor og bestefar bodde i kårboligen på gården.. så jeg var stortsett alltid hos dem, det var hun som kjørte til & hentet på fotballtrening, sendte meg med skolebussen om morgenen osv. ikke noe dårlig forhold til mine foreldre i nabohuset, jeg var jo såklart der også.. men jeg og bestemor var helt uadskillelige ❤️ jeg var en skikkelig rampunge, og hadde nokk noen bokstaver, og fant på mye hyss, og ble jo såklart sett på som «den umulige ungen» 🤣.. men bestemor, hadde alltid rom og tålmodighet.. hvis jeg hadde fått kjeft hjemme, sprang jeg bare over tunet og fikk trøst og kos av bestemor❤️ jeg er nå 28 år, og hun ble 92 år 2 måneder før hun nå døde på søndag. I voksen alder har forholdet vårt bare blitt enda sterkere. Det ble ofte påpekt av andre i familien- bl.a døtrene til bestemor(tantene mine).. «jeg tror ikke det er noen som kjenner mamma bedre enn deg, Silje».. og det stemte nok.. bestemor pleide å si «vi kan prate om absolutt alt vi, lille vennen min».. vi hadde mange hemmeligheter oss 2 imellom.. jeg visste mange ting om hennes liv som hun aldri har fortalt til noen andre enn meg, og omvendt! 

de andre 6 barnebarna har jo såklart også et godt forhold til bestemor.. men de har nok et mer «universal/unison» forhold til henne. De kjenner henne ikke slik jeg kjenner henne.. det handler nok om at de ikke hadde like mye «behov» for henne slik som jeg hadde.. 

så— minneordet fra barnebarn i begravelsen.. det minneordet som alle bortsett fra meg ville skrevet ville vært noe som «kjære bestemor, takk for alle vaffelstunder, ullsokker til jul og verdens beste suksessterte, takk for alt - barnebarna dine»…. Men det holder ikke for meg altså😅 for meg var hun så ENORMT mye mer.. jeg vil ha mitt eget minneord der jeg får takket henne for den hun var! 
 

Litt redd for at de andre skal bli «snurt».. men de vet jo også innerst inne hvem som var favoritten😇 det er ikke noen av dem som har besøkt henne 3 ganger i uka minst i voksen alder, og snakket med henne på telefon stort sett hver eneste dag! Ikke at man kan forvente det av folk altså .. men slik var bare forholdet vårt❤️

 

har noen her inne lignende situasjoner?

Anonymkode: cb84e...064

Kondolerer ❤️ Tenker du kan skrive ditt eget minneord, å avtale å lese det opp😊

Tenker også jeg må si det siden du skriver så fint at du var favoritten. Prøv å ikke gni det inn for de. Hadde selv en farmor som hadde tydelige favoritter fra oppvekst til eldre dager noe som var ganske kjipt. Det gjorde også til at det fristet mindre og mindre å besøke henne alene i barndommen og ungdommen. Var likevel den som var flinkest å besøke å hjelpe i voksen alder. Var likevel godt tydelig hvem favorittene var, noe som var ganske kjipt. 

Anonymkode: 6c8d1...737

[AnonymBruker]

Det er greit å føle at man har et helt unikt bånd. Men det litt korttenkt å ha antagelser om hva slags bånd de andre hadde med henne. En person som er så fantastisk som du beskriver har en unik evne til å skape spesielle bånd med mange. 

Uansett - jeg har opplevd å miste fire besteforeldre. Og hver gang er det jo en miks av barnebarn. Jeg har, som ellers i begravelser, alltid tenkt på det som sirkler. Der den første sirkelen er den/de aller nærmeste. (ektefelle) så en sirkel med nest nærmeste (barn), og så videre. Og at det alltid er den nærmeste sirkelen man tar mest hensyn til. Så som barnebarn har jeg vært lyttende og respektfull. Er det rom for at jeg bidrar så gjør jeg gjerne det, men hensynet til de nærmeste og å ikke ta for mye plass er det viktigste. 

Anonymkode: 54c1e...844

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg var også favoritten til "Beste og Bettel"( som jeg kalte de), og det er fremdeles litt sårt hos min søster som de ikke hadde så godt forhold til.

Skriv minneordet fra ditt hjerte slik du hadde det med din bestemor, for de andre barnebarna hadde det på sin måte med henne.

Kondolerer ❤️

Anonymkode: b16eb...284

Hadde noen spilt favoritt og behandlet min søster slik, ville de i alle fall ikke hatt et nært forhold til meg. 

Anonymkode: 54c1e...844

[AnonymBruker]

Du kan i hvert fall prise deg heldig, som fikk beholde din yndlingsperson her i verden så lenge. 92 år er virkelig en respektabel alder, og mange blir ikke så gamle. Du fikk ha henne lenge ❤️

Jeg har ingen besteforeldre i livet, og hadde heller ikke noe nært forhold til noen av de da de bodde så langt unna. Og morfar f.eks var en gammel grinebiter, så han kjeftet og ropte til oss mer enn noe annet. Så ja, jeg synes du har vært kjempeheldig som fikk et sånt godt og nært (både fysisk og psykisk) forhold til din bestemor.

Kondolerer. Leit å miste noen.

Anonymkode: 15328...950

[Rødvinsfilosofen]

Det er helt vanlig å holde minnetale i begravelsen, bare å gi beskjed til presten. 
 

Du kan selvsagt holde en tale med fokus på ditt bånd til henne, 

men jeg tror du gjør lurt i å veve inn de andre i talen, på en måte de kan kjenne seg igjen i.

Trekk fram morsomme enkeltepisoder.

Trekk fram ting som alle kan kjenne seg igjen i.

 

Prøv å unngå å lage en tale som gir et inntrykk av at 

«du var favoritt-barnebarnet»

og at ingen kjente henne slik som du gjorde

[Molly70]

Du skriver din egen minnetale som du ønsker den, leverer den til presten som skulle lese den for deg ❤️ 

Ingen som vil synes det er rart siden alle vet at dere hadde ett spesielt nært forhold ❤️ 

Kondolerer så masse ❤️

[AnonymBruker]

Var for ikke så lenge siden i en begravelse hvor en som påstått sto avdøde nærmest hadde lagt inn mye fint om seg og dems forhold i talen fra presten. Da hørtes skikkelig teit ut og de fleste reagerte selv om de ikke sa noe høyt. Spar din hyllest til en tale i minnestunden TS og ta ting som er felles for dere alle i talen fra presten.

Anonymkode: ff562...afd

[AnonymBruker]

Kondolerer!
Men jeg tror jeg ville tatt den "Praten" med henne alene og takket henne for alt, mimret og grått.
Om du får en syning, eller bare ved graven senere. 
Og latt minneordet fra barnebarna være som det blir. 
Du har kanskje et mye større behov for si mye enn mange andre, men minnestunden er jo for alle, og du og bestemor vet hvilket bånd dere hadde, uten at du trenger dra andre inn i det ❤️ Ta praten men henne på egenhånd i etterkant.

Kjenner meg igjen, tror jeg var den aller tristeste da min bestemor døde 90 år gammel også. Barna hennes var jo triste også, men bare sånn normalt trise over livets gang, pluss at de hadde hatt ansvar for henne i endel år allerede og min mor uttrykte vel en viss lettelse rett og slett etter begravelsen. Tilslutt blir våre foreldre en "jobb"... Men for MEG var det megatrist. Tror ingen visste hvor mye hun og jeg skravlet i telefonen., Uansett hvor jeg bodde, hva jeg drev med i livet var det nok ukentlige lange samtaler med bestemor, om livet, politikk, helsa osv. Vi delte mye de andre ikke aner noe om. Men så aner jo ikke jeg om det var sånn for flere heller egentlig. Hva vet jeg. Men uansett, jeg tok mitt farvel med henne på min måte, i fred og ro. Det var nødvendig for meg uansett, og jeg følte aldri behov for å dra andre inn i det. Jeg tror hun hadde mer kontakt med meg enn med flere av barna sine, så det ville vært dårlig gjort mot dem i minnestunden å dra slikt frem. For å være ærlig.

Det er fortsatt koslig å besøke graven og slå av en liten prat ❤️ Hun hadde så mye humor, så jeg passer på å fortelle henne om de morsomme tingene hun burde sett og hørt, haha. Bare fordi jeg savner å dele det med henne selvsagt.

Nå har jeg jo barn selv og forstår plutselig hvorfor det blir slik at besteforeldre og barnebarn ofte kan ha et mer åpent og nært forhold enn foreldre og barn. Fordi rollene er helt annereldes for begge. Det er ikke alt mine barn skal vite om meg nødvendigvis, og jeg vet at min mormor var mer åpen med meg om sin reelle helse enn med feks min mor. Som mor er og blir man den voksne og sterke foran barna sine. Så jeg tipper det ikke er uvanlig at mange har et på en måte nærmere forhold til barnebarna. For der har de ingen anne oppgave enn å elske. Som forelder er det så mye mer, man skal oppdra... OG elske selvsagt. Men å oppdra Er jo å elske... 

Anonymkode: d7acd...8cb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Kondolerer!
Men jeg tror jeg ville tatt den "Praten" med henne alene og takket henne for alt, mimret og grått.
Om du får en syning, eller bare ved graven senere. 
Og latt minneordet fra barnebarna være som det blir. 
Du har kanskje et mye større behov for si mye enn mange andre, men minnestunden er jo for alle, og du og bestemor vet hvilket bånd dere hadde, uten at du trenger dra andre inn i det ❤️ Ta praten men henne på egenhånd i etterkant.

Kjenner meg igjen, tror jeg var den aller tristeste da min bestemor døde 90 år gammel også. Barna hennes var jo triste også, men bare sånn normalt trise over livets gang, pluss at de hadde hatt ansvar for henne i endel år allerede og min mor uttrykte vel en viss lettelse rett og slett etter begravelsen. Tilslutt blir våre foreldre en "jobb"... Men for MEG var det megatrist. Tror ingen visste hvor mye hun og jeg skravlet i telefonen., Uansett hvor jeg bodde, hva jeg drev med i livet var det nok ukentlige lange samtaler med bestemor, om livet, politikk, helsa osv. Vi delte mye de andre ikke aner noe om. Men så aner jo ikke jeg om det var sånn for flere heller egentlig. Hva vet jeg. Men uansett, jeg tok mitt farvel med henne på min måte, i fred og ro. Det var nødvendig for meg uansett, og jeg følte aldri behov for å dra andre inn i det. Jeg tror hun hadde mer kontakt med meg enn med flere av barna sine, så det ville vært dårlig gjort mot dem i minnestunden å dra slikt frem. For å være ærlig.

Det er fortsatt koslig å besøke graven og slå av en liten prat ❤️ Hun hadde så mye humor, så jeg passer på å fortelle henne om de morsomme tingene hun burde sett og hørt, haha. Bare fordi jeg savner å dele det med henne selvsagt.

Nå har jeg jo barn selv og forstår plutselig hvorfor det blir slik at besteforeldre og barnebarn ofte kan ha et mer åpent og nært forhold enn foreldre og barn. Fordi rollene er helt annereldes for begge. Det er ikke alt mine barn skal vite om meg nødvendigvis, og jeg vet at min mormor var mer åpen med meg om sin reelle helse enn med feks min mor. Som mor er og blir man den voksne og sterke foran barna sine. Så jeg tipper det ikke er uvanlig at mange har et på en måte nærmere forhold til barnebarna. For der har de ingen anne oppgave enn å elske. Som forelder er det så mye mer, man skal oppdra... OG elske selvsagt. Men å oppdra Er jo å elske... 

Anonymkode: d7acd...8cb

TS her! Dette var et utrolig fint og rørende svar❤️ tusen takk! Dette var det jeg trengte.. ikke alle som sitter å skal lage et bilde av meg som en egoistisk liten drittunge som bare skal fremheve seg selv ! Ja du har kanskje helt rett i det, jeg og bestemor vet selv utmerket godt hvilket bånd vi 2 hadde.. kanskje jeg bare skal la det få bli med det❤️

Anonymkode: cb84e...064

[AnonymBruker]

Er sikker på at alle rundt deg vet at dere også hadde et spesielt forhold ❤️ 

Selv hadde jeg pratet med begravelsesbyrået og holdt en minnetale i kirken. Gjorde det til min egen bestemor og selvsagt ingen sure miner fra noen, tvert i mot. 

 

Anonymkode: ca3fb...7ed

[AnonymBruker]

Meld fra til presten at du ønsker si noen ord til din bestemor. Hold fokus på henne og hva hun har betydd for deg. 

Gjør det! Du har bare denne ene sjansen. Du kommer til å angre på det for alltid om du ikke gjør det. 

Hilsen en som ikke gjorde det, og som angrer. Veldig. 

Anonymkode: ec80b...8c5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

TS her! Dette var et utrolig fint og rørende svar❤️ tusen takk! Dette var det jeg trengte.. ikke alle som sitter å skal lage et bilde av meg som en egoistisk liten drittunge som bare skal fremheve seg selv ! Ja du har kanskje helt rett i det, jeg og bestemor vet selv utmerket godt hvilket bånd vi 2 hadde.. kanskje jeg bare skal la det få bli med det❤️

Anonymkode: cb84e...064

Synes svarene i tråden har til dels vært kjipe. 

Var jeg som svarte over og selvsagt gjør du det du ønsker! Rett deg opp i ryggen og vær stolt av forholdet til din bestemor. Ikke prøv å gjøre alle i hele verden fornøyde og gi litt mer blaffen. 

Og ikke unnskyld noe av det du gjør, si at dette ønsket du og sånn er det med den saken. 

Anonymkode: ca3fb...7ed

[veronica<3]

Tråden er ryddet for avsporinger, brukerdebatt og innlegg tilknyttet dette.

veronica<3, mod.