Er det frekt å spørre noen hvorfor personen døde?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Du svarer jo selv på dette. Lise har du ikke hatt kontakt med på ti år. Du har aldri møtt familien hennes. Hvorfor i all verden bryr du deg om hvordan hun døde? 

Anonymkode: 7a441...1fb

Fordi man kan bry seg om folk, og ha omtanke, selv om man ikke har jobbet sammen de siste ti årene. At man ikke har jobbet sammen de siste ti årene er virkelig ikke det samme som at man ikke har hatt kontakt på ti år... Mange har kontakt med tidligere kolleger i årevis etterpå.

Og det er virkelig ufint av deg å anta at folk ikke bryr seg bare fordi man ikke lengre deler arbeidsplass, det rett å slett usmakelig av deg. Jeg bryr meg veldig om tidligere kolleger selv om vi jobber ulike steder, og jeg kutter ikke all kontakt med kolleger bare fordi noen bytter arbeidsplass. Det er vel heller du som ikke bryr deg, om du mener at det å bytte arbeidsplass er det samme som at man kutter kontakten. 

Anonymkode: 8cafa...a1a

[Grüner]

AnonymBruker skrev (På 9.10.2025 den 8.04):

Kanskje du finner svar i dødsannonsen dersom de har minnegave. Det kan iallfall gi deg en pekepinn.

Anonymkode: a2c25...60e

Hvis noen er død av kreft, kan det ofte stå «like kjært som blomster ønskes heller en gave til Kreftforeningen» i dødsannonsen, Mental Helse ved selvmord osv. Noen ganger står det i dødsannonsen også hva de døde av. På «Våre minnesider» ligger alle landets offentliggjorte dødsannonser + minneord (skriv navn, sted eller fødselsår i søkefeltet). 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Fordi man kan bry seg om folk, og ha omtanke, selv om man ikke har jobbet sammen de siste ti årene. At man ikke har jobbet sammen de siste ti årene er virkelig ikke det samme som at man ikke har hatt kontakt på ti år... Mange har kontakt med tidligere kolleger i årevis etterpå.

Og det er virkelig ufint av deg å anta at folk ikke bryr seg bare fordi man ikke lengre deler arbeidsplass, det rett å slett usmakelig av deg. Jeg bryr meg veldig om tidligere kolleger selv om vi jobber ulike steder, og jeg kutter ikke all kontakt med kolleger bare fordi noen bytter arbeidsplass. Det er vel heller du som ikke bryr deg, om du mener at det å bytte arbeidsplass er det samme som at man kutter kontakten. 

Anonymkode: 8cafa...a1a

OK. Men det er fortsatt sånn at kontakten ikke har vært nær nok til at det var naturlig for henne å dele sin sykdomshistorie med deg. Og hvis det skjedde brått har du uansett ikke vært nær nok til at familie eller andre har tenkt at det var rett å varsle deg. Det høres ut som om du har en greie med å anse deg selv som nærmere og viktigere enn du faktisk er. Jeg har ikke antatt noe om å bry seg eller ei, men nå antar jeg helt åpent at du er en sånn som tror du er sentrum av andres univers når du i virkeligheten er veldig perifer. 

Anonymkode: 7a441...1fb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Du svarer jo selv på dette. Lise har du ikke hatt kontakt med på ti år. Du har aldri møtt familien hennes. Hvorfor i all verden bryr du deg om hvordan hun døde? 

Anonymkode: 7a441...1fb

Du svarte ikke på spørsmålet mitt - la meg omformulere:

På hvilken måte er det tonedøvt å spørre en tidligere kollega om de vet hvordan en annen tidligere kollega døde, og på hvilken måte mener du jeg skal vite hvorvidt familien er åpne om årsaken til dødsfallet når jeg ikke har kontakt med familien ut over å henvende meg til en tidligere kollega? 

Anonymkode: 1563c...370

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 9.10.2025 den 14.29):

Har også opplevd at et dødsfall tydeligvis ikke skulle snakkes om, men det forstod jeg litt for sent. Hadde en kollega som kom på jobb etter å ha vært borte et par-tre dager, og i lunsjen fortalte hun at svigerfaren hadde dødd. Vi andre kondolerte så mye, og én av oss spurte om det var lang tids sykdom som var grunnen (svigerfaren var oppi åra). "Nei, han døde i en elv" svarte hun. Tror alle ble like forvirret, og jeg sa spørrende: "I en elv?". "Ja, han døde i en elv" svarte kollegaen vår bare kontant og seriøst, som om vi bare skulle forstå. Stemninga ble skikkelig klein. I ettertid gjettet vi oss bare til at det var selvmord, men for alt jeg vet kunne han vært på kanotur og kantet, liksom. Hvorfor ikke bare bruke si det som det var, ingen av oss kjente den familien uansett, og det er en stor by uten sladder og sånt. Det er jo også lettere å gi sin sympati til noen som er ærlige om hva som er greia, enn når de lager enn sånn rar greie rundt det.

Anonymkode: 76fcb...99e

Han kan jo ha druknet også. vært full og ramlet i elva. Synes det er så tåpelig når folk ikke kan være ærlige om selvmord, som om det er noe å skamme seg over. Når folk ikke vil være åpne gjør det jo bare stigmaet verre. Hadde jeg mistet familie i selvmord hadde jeg vært dønn åpen, fordi jeg ville at andre skulle slippe å sitte inne med vonde tanker og føle skam. 

At noen føler skam over selvmord i 2025 er utrolig egentlig. Heldigvis mest  vanlig i kristne miljøer. Men trist som faen. 

Anonymkode: 4383e...3ec

[Perelandra]

Tråden er ryddet for avsporinger. 

Perelandra, mod. 

[AprilLudgate]

Det er helt iorden, sålenge man ikke kontakter nærtstående. 

[AnonymBruker]

Om du kjente avdøde er det helt greit, dersom du spør noen du kjenner.
 

Men synes det er tonedøvt å spørre dersom man ikke kjente avdøde og/eller spør noen man ikke kjenner selv. I alle fall om det er per melding. 

Anonymkode: 32988...33c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 9.10.2025 den 14.29):

Har også opplevd at et dødsfall tydeligvis ikke skulle snakkes om, men det forstod jeg litt for sent. Hadde en kollega som kom på jobb etter å ha vært borte et par-tre dager, og i lunsjen fortalte hun at svigerfaren hadde dødd. Vi andre kondolerte så mye, og én av oss spurte om det var lang tids sykdom som var grunnen (svigerfaren var oppi åra). "Nei, han døde i en elv" svarte hun. Tror alle ble like forvirret, og jeg sa spørrende: "I en elv?". "Ja, han døde i en elv" svarte kollegaen vår bare kontant og seriøst, som om vi bare skulle forstå. Stemninga ble skikkelig klein. I ettertid gjettet vi oss bare til at det var selvmord, men for alt jeg vet kunne han vært på kanotur og kantet, liksom. Hvorfor ikke bare bruke si det som det var, ingen av oss kjente den familien uansett, og det er en stor by uten sladder og sånt. Det er jo også lettere å gi sin sympati til noen som er ærlige om hva som er greia, enn når de lager enn sånn rar greie rundt det.

Anonymkode: 76fcb...99e

Det kan jo hende pårørende ikke visste selv enda. Om det var ulykke, selvmord, drap, etc. 

Anonymkode: 32988...33c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Du svarer jo selv på dette. Lise har du ikke hatt kontakt med på ti år. Du har aldri møtt familien hennes. Hvorfor i all verden bryr du deg om hvordan hun døde? 

Anonymkode: 7a441...1fb

Selvfølgelig kan man bry seg om tidligere kolleger man har mistet kontakten med.

Anonymkode: 32988...33c

[AnonymBruker]

Man får som oftest svar i dødsannonsen. 

 

Det trenger ikke å stå «valgte å forlate oss», men sjekk også hvor minnegave evt skal gies. Hvis det tar lang tid (2-4 uker) før annonsen kommer på trykk har det som regel vært en obduksjon og da er det mest trolig ikke selvmord. (Sjeldent «friske» folk tar overdose til og begå selvmord) 

 

Hvis det er plutselig sykdom vet jeg at de fleste ønsker og få fram det. (Infarkt eller blodpropp som kan være årsaken til plutselig tidlig død) 

Får man ingen inntrykk fra dødsannonse hva som har skjedd, er det ikke rom for å spørre heller tenker jeg. Sannheten kommer for en dag uansett.

Anonymkode: ea867...0d5

[AnonymBruker]

Det kommer selvsagt an på hvordan man gjør det, men det er da helt naturlig at folk lurer.

Hvis jeg er borte fra jobb fordi mannen min er død, så får de nok vite om det på ene eller andre måten, selv om jeg trolig er sykemeldt en periode og ikke får sagt så mye selv. Meldinger med spørsmål hadde jeg ikke likt. Men altså, hvis INGEN lurer på hva F som skjedde med en frisk mann i starten av 30-årene, ikke hvisker litt rundt eller driver bittelitt research, ja da tar jeg det faktisk som en fornærmelse, at de gir fullstendig faen i meg 🫥

Og selv om jeg ikke engang vil at folk skal vite det, synes jeg fremdeles det er ganske krise om folk ikke lurer. Hvis noen kan opplyse på jobb at jeg ligger i koma en dag, håper jeg iallefall én person sier "herregud hva skjedde??" ikke bare "ok". 

Anonymkode: c0fa4...edb

[Uanonym bruker]

Når det er noen man ikke har hatt kontakt med på mange år, er det jo åpenbart først og fremst av nysgjerrighet man spør. Da synes jeg det er frekt, ja.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

OK. Men det er fortsatt sånn at kontakten ikke har vært nær nok til at det var naturlig for henne å dele sin sykdomshistorie med deg. Og hvis det skjedde brått har du uansett ikke vært nær nok til at familie eller andre har tenkt at det var rett å varsle deg. Det høres ut som om du har en greie med å anse deg selv som nærmere og viktigere enn du faktisk er. Jeg har ikke antatt noe om å bry seg eller ei, men nå antar jeg helt åpent at du er en sånn som tror du er sentrum av andres univers når du i virkeligheten er veldig perifer. 

Anonymkode: 7a441...1fb

Jeg tror på ingen måte jeg er sentrum av noens univers, men jeg bryr meg om folk selv om de ikke er mine nærmeste... Jeg bryr meg om folk, selv om sykdom ikke er en naturlig del av samtalene våre... 

Anonymkode: 8cafa...a1a

[Daria]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Og selv om jeg ikke engang vil at folk skal vite det, synes jeg fremdeles det er ganske krise om folk ikke lurer. Hvis noen kan opplyse på jobb at jeg ligger i koma en dag, håper jeg iallefall én person sier "herregud hva skjedde??" ikke bare "ok". 

Anonymkode: c0fa4...edb

Dette stiller jeg meg bak - det er veldig mye overlapping og glidende overganger mellom omtanke og nysgjerrighet, og jeg velger begge deler foran likegyldighet.

Jeg vet at jeg ble snakket en del om og at de som visste noe fikk spørsmål da jeg var langtidssykemeldt. For min del kunne de gjerne spurt meg direkte, men det var mer sårende med de som ikke ga intrykk av å bry seg overhodet. Nå har jeg kuttet kontakten med de fleste gamle kollegaer (mitt valg og mange årsaker, som i liten grad handler om dem), men jeg håper jo at om de fikk høre at noe dramatisk hadde skjedd, ville hvertfall noen av dem stilt spørsmål og snakket om det heller enn å bare trekke på skuldrene. 

[Rødvinsfilosofen]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Han kan jo ha druknet også. vært full og ramlet i elva. Synes det er så tåpelig når folk ikke kan være ærlige om selvmord, som om det er noe å skamme seg over. Når folk ikke vil være åpne gjør det jo bare stigmaet verre. Hadde jeg mistet familie i selvmord hadde jeg vært dønn åpen, fordi jeg ville at andre skulle slippe å sitte inne med vonde tanker og føle skam. 

At noen føler skam over selvmord i 2025 er utrolig egentlig. Heldigvis mest  vanlig i kristne miljøer. Men trist som faen. 

Anonymkode: 4383e...3ec

Åpenhet er fint, men ikke noe alle ønsker.

Det handler ikke alltid om religion, selv om det i noen tilfeller bidrar til hemmelighold.

Selvmord åpner for veldig mangle flere spørsmål enn f.eks hjertestans.

Som pårørende blir man sittende igjen med mange ubesvarte spørsmål, for så å motta enda flere spørsmål.

Ikke alle mennesker er flinke til å tenke igjennom hva de spør om.

Selv om man har vært åpen om selvmordet så kan det sette igang en rykteflom om hvorfor vedkommende valgte å ta sitt eget liv.

Det er jo menneskelig å forsøke å 

«se etter mønster» slik at man kan forsøke å unngå at det skjer igjen. 

[Kryneren]

AnonymBruker skrev (På 9.10.2025 den 7.35):

Ser at flere har lagt ut at en eks kollega er død. Jobbet sammen for noen år siden.

Hun var kun i 30 årene.

Hva er det som kan ha skjedd tenker jeg? Er det frekt å spørre noen om det?

Anonymkode: 4c43d...1dd

Det kan vitne om omtanke at man spør. Spør litt åpent, med rom  for at den andre ikke kan eller vil så noe om det 

[Grønnsaksvaffel]

AnonymBruker skrev (På 10.10.2025 den 16.50):

Du svarer jo selv på dette. Lise har du ikke hatt kontakt med på ti år. Du har aldri møtt familien hennes. Hvorfor i all verden bryr du deg om hvordan hun døde? 

Anonymkode: 7a441...1fb

Hvor står det at hun ikke har hatt kontakt på 10 år?

[AnonymBruker]

TS ønsker å spørre en tidligere kollega om det, og det er jo helt greit! 

Naturlig å lure på hva som har vært årsaken, og hvorfor skulle det være så hemmelig? Flere svar her som tyder på at dødsårsaker er noe som skal skjules, - hvorfor det? 

Tror folk at det bare er gamle folk som dør en naturlig død, og hvorfor er selvmord så tabubelagt? Det kan være kreft, hjerteinfarkt, sepsis, ulykke osv. 

Anonymkode: cb9c9...ea2