Gå til innhold

Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

En tidligere kollega av meg døde for et par år siden, hun var bare i slutten av 20-årene.

Hun var kreftsyk og hadde vært det i et par år, men ønsket ikke å være åpen om det til alle og enhver. Hun var veldig privat.

Jeg visste at behandlingen ikke hjalp og at hun kom til å dø, fordi en annen kollega som hun hadde et nært forhold til hadde fortalt meg det (i fortrolighet), men for mange av de andre i vårt felles nettverk kom det som et totalt sjokk da hun gikk bort.

SELVSAGT lurte alle sammen på hva hun døde av, de hadde ikke visst noen ting og ble fullstendig satt ut. Det var ikke nysgjerrighet som gjorde at folk spurte hverandre rett ut om dødsårsak, det var rett og slett sjokket. 

Men, på den måten unngikk man også spekulasjoner og ryktespredning.

Jeg vet om et annet tilfelle fra hjembygda mi der en småbarnsmor døde av spiseforstyrrelser, men hvor "det ikke skulle snakkes om", bare de aller nærmeste visste, og da gikk det jo rykter om både selvmord og overdose (for narkomane er jo ofte undervektige, folk hadde sett at hun så svært tynn og pjusk ut og deretter trukket sine egne fantasifulle konklusjoner..) og alt mulig. Bare trist alt sammen, og gudene vet om de stakkars barna hennes fikk høre noen av ryktene.

Jeg trodde aldri på slike rykter selv, det stemte ikke med slik jeg kjente henne, men det gikk årevis før jeg tilfeldigvis fikk vite den egentlige dødsårsaken.

Anonymkode: c9e4e...1d7

  • Liker 3
  • Hjerte 1
  • Nyttig 2
Videoannonse
Annonse
Skrevet
AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Ser at flere har lagt ut at en eks kollega er død. Jobbet sammen for noen år siden.

Hun var kun i 30 årene.

Hva er det som kan ha skjedd tenker jeg? Er det frekt å spørre noen om det?

Anonymkode: 4c43d...1dd

Gi det litt tid. 

Ta det opp med felles venner / tidligere kollegaer.

Folk kan oppfatte det som frekt, selv om det er helt naturlig at folk lurer.

Man ivaretar de pårørende litt ulikt hvis det var et trist, men ventet dødsfall, eller hvis dødsfallet kom som lyn fra klar himmel.

Har kjent flere som har dødd under merkelige omstendigheter, hvor det har blitt holdt hemmelig hvordan/hvorfor vedkommende døde. 

Noen vil mene at det er privat, men det er dessverre en effektiv måte å la rykter og røverhistorier få god grobunn. 

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Selvfølgeligelig helt naturlig å stille spørsmålet om hvordan personene døde når det har vært en tidligere relasjon mellom dere.

De som mener annet lever et liv bak et tastaturet. 

Anonymkode: 7a715...6d6

Men ikke på Facebook!! 

Anonymkode: d30f1...de9

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet

Ville spurt en av kollegaene, ikke en av hennes nærmeste. 

Anonymkode: 41fc0...894

  • Liker 3
Skrevet

Det er definitivt et faux pas å spørre om slikt. 
Ofte vil dødsårsaken bli snakket om, X hadde kreft lenge, Y ble revet fra oss i en kollisjon osv. 
Hvis ingen ting om dødsårsak blir nevnt, så er det ofte en kode for selvmord eller de er så sårt for de etterlatte at de ikke orker å tenke på det.

  • Liker 1
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet

Enig i at det kan være belastende for de etterlatte å svare på dette gang på gang, men jeg ser heller ikke at en dødsårsak i utgangspunktet skal være hemmelig. Det finnes sikkert unntak, men ikke så mange. 

Jeg ville spurt noen som ikke var nære men som kan vite det. 

Anonymkode: 6793d...0f5

  • Liker 1
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet

Jeg synes det er greit å få et personlig spørsmål om slikt om personen starter med "Er det lov å spørre om...." på en taktfull måte. 

Det er ALDRI greit å spørre i slike tråder eller i plenum. Heller ikke å spørre de nærmeste om du er perifer. Men du kan sende en DM til en tidligere kollega og høre. Men start da i det minste med at det var overraskende, og at du fikk vondt av de nærmeste, og spørre om hvordan det går med kollegaen din og de andre. 

Anonymkode: 7493c...d25

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg vet om et annet tilfelle fra hjembygda mi der en småbarnsmor døde av spiseforstyrrelser, men hvor "det ikke skulle snakkes om", bare de aller nærmeste visste, og da gikk det jo rykter om både selvmord og overdose (for narkomane er jo ofte undervektige, folk hadde sett at hun så svært tynn og pjusk ut og deretter trukket sine egne fantasifulle konklusjoner..) og alt mulig. Bare trist alt sammen, og gudene vet om de stakkars barna hennes fikk høre noen av ryktene.

Jeg trodde aldri på slike rykter selv, det stemte ikke med slik jeg kjente henne, men det gikk årevis før jeg tilfeldigvis fikk vite den egentlige dødsårsaken.

Anonymkode: c9e4e...1d7

Har også opplevd at et dødsfall tydeligvis ikke skulle snakkes om, men det forstod jeg litt for sent. Hadde en kollega som kom på jobb etter å ha vært borte et par-tre dager, og i lunsjen fortalte hun at svigerfaren hadde dødd. Vi andre kondolerte så mye, og én av oss spurte om det var lang tids sykdom som var grunnen (svigerfaren var oppi åra). "Nei, han døde i en elv" svarte hun. Tror alle ble like forvirret, og jeg sa spørrende: "I en elv?". "Ja, han døde i en elv" svarte kollegaen vår bare kontant og seriøst, som om vi bare skulle forstå. Stemninga ble skikkelig klein. I ettertid gjettet vi oss bare til at det var selvmord, men for alt jeg vet kunne han vært på kanotur og kantet, liksom. Hvorfor ikke bare bruke si det som det var, ingen av oss kjente den familien uansett, og det er en stor by uten sladder og sånt. Det er jo også lettere å gi sin sympati til noen som er ærlige om hva som er greia, enn når de lager enn sånn rar greie rundt det.

Anonymkode: 76fcb...99e

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Jeg spør alltid mamma. Hun vet og får med seg det meste 😬men vi bor et lite sted

Ellers står det som regel et lite hint i dødsannonsen

Anonymkode: d76bd...577

AnonymBruker
Skrevet

Hvis de hadde ønsket å dele årsak hadde de nok gjort det. Når det ikke oppgis er det vel som regel enten selvmord, eller rus relatert.

Anonymkode: 0b82e...5d0

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
piggrokken skrev (6 timer siden):

Hadde en ung dame på jobben (23 eller 24) som døde plutselig, ingen visste noe, og etterhvert kom det 20 forskjellige historier hvorfor og hvordan hun hadde dødd.

Synes det er synd at folk er sånn, med mindre det er en smittsom sykdom som lett kan smitte, har ikke kollegaer noe med hvordan folk døde.

Så TS, nei det er ikke bra å spørre om sånt.

Det du beskriver her er jo nettopp hvorfor man bør spørre og dele hvordan vedkommende døde. For å unngå rykter! Åpenhet er best.

Anonymkode: e544f...1cf

AnonymBruker
Skrevet

Det er lov å være nysgjerrig men av og til må man bare innse at det ikke er alt man trenger å vite. Hvilken rolle spiller det? 

Anonymkode: a8e18...bea

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet

Jeg hadde nok sagt til felles venner at det var så leit å se at den personen døde, så ung. Si at du er litt rystet. Da viser du jo empati, og hvis noen har noe å fortelle, så kommer det kanskje da. Hvis ikke lar du det ligge...

Anonymkode: 0fc71...003

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Hun er ung, ikke vært i en ulykke eller vært syk, så er jo det opplagte svaret selvmord.

Anonymkode: 35b20...88d

Altså man kan dø av sykdom uten å ha hatt sykeleie. F eks hjertestans, slag, blodpropp osv. 

Anonymkode: 8d1f2...05a

  • Liker 2
Skrevet

Det er da ikke noe problem å spørre en av kollegaene f.eks. Men på pm eller sms da såklart, ikke åpent så andre ser det. 
Regner jo ikke med at du hadde tenkt å spørre nærmeste familie. 

Tenker det er bedre at folk spør jeg, enn at det skal bli spekulasjoner og rykter. 

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Jeg synes det er greit å få et personlig spørsmål om slikt om personen starter med "Er det lov å spørre om...." på en taktfull måte. 

Anonymkode: 7493c...d25

Og jeg igjen oppfatter dette som en snikende, påtatt måte å spørre på. Finnes ikke taktfullt. Vedkommende som spør vet inderlig godt at det er et privat tema som hen ikke har noe med, ellers hadde hen ikke formulert seg slik. Og alle skjønner at etter at hen har fått svar blir det spredd videre med lynets fart. Skal du snoke og snuse, vær i det minste ærlig om at det er det du skal. 

Anonymkode: 7a441...1fb

  • Liker 2
  • Hjerte 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Hun er ung, ikke vært i en ulykke eller vært syk, så er jo det opplagte svaret selvmord.

Anonymkode: 35b20...88d

Det er bare tull. Det kan også ha vært noe så enkelt som at hjertet stoppet plutselig, hjerneslag eller andre akutte ting. Man er ikke immun mot sånt selv om man er ung.

  • Nyttig 1
Skrevet

Og Ts.... Dette handler bare om å tilfredsstille din egen nysgjerrighet.  Så la det ligge en stund før du eventuelt spør. 

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Hun er ung, ikke vært i en ulykke eller vært syk, så er jo det opplagte svaret selvmord.

Anonymkode: 35b20...88d

Går an å få ting som kommer plutselig og som blodpropp, kraftig infeksjon med blodforgiftning, hjernehinnebetennelse, hovedpulsårer som sprekker, medfødt hjertesykdom som var ukjent osv. Vanvittig mye det går an å pådra seg 

Anonymkode: b0004...2e5

Skrevet

Jeg opplevde dette som vanskelig i flere perioder. Har opplevd selvmord i unge dager, jeg satt igjen. Har mistet noen i kreft i voksne dager. Min søster tok livet sitt. 
Jeg synes at det er ok å spørre. Åpenhet er nøkkelen. 

  • Liker 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...