Er det frekt å spørre noen hvorfor personen døde?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

 jeg ser heller ikke at en dødsårsak i utgangspunktet skal være hemmelig. 

Anonymkode: 6793d...0f5

Jeg kommer løpende med teskje: Det er VONDT å miste noen. Enten det er til selvmord, kreft, ulykke, alderdom, hva som helst. Det er et privat og følelsesladd tema som man faktisk ikke ønsker å diskutere med andre enn de aller nærmeste, om noen. Hva om jeg sa til deg at jeg ikke ser noen grunn til at du skal hemmeligholde hvorfor du nettopp var hos gynekolog/hvorfor du skal skilles/hvordan du har gått opp eller ned 20 kilo/at barnet ditt blir mobbet? Du hadde vært helt bekvem med å svare på disse intime spørsmålene til en person som i utgangspunktet ikke sto deg nær nok til å vite det? Gratulerer, du er et sosialt unikum som burde melde deg som forskningsobjekt for psykologer. For det er ikke normalt å ville dele intim info med uvedkommende, med mindre du er influenser som tjener penger på det da. 

Anonymkode: 7a441...1fb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvorfor ikke bare bruke si det som det var, ingen av oss kjente den familien uansett, og det er en stor by uten sladder og sånt. Det er jo også lettere å gi sin sympati til noen som er ærlige om hva som er greia, enn når de lager enn sånn rar greie rundt det.

Anonymkode: 76fcb...99e

Nettopp! Du kjente ikke familien, så hvorfor skal du ha rett på info om noe som kanskje er skikkelig vondt og sårt for dem? Og hvis din evne til sympati avhenger av om folk bretter ut privatlivet sitt for deg, så tror jeg de klarer seg ganske fint uten den sympatien, ass. 

Anonymkode: 7a441...1fb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Nettopp! Du kjente ikke familien, så hvorfor skal du ha rett på info om noe som kanskje er skikkelig vondt og sårt for dem? Og hvis din evne til sympati avhenger av om folk bretter ut privatlivet sitt for deg, så tror jeg de klarer seg ganske fint uten den sympatien, ass. 

Anonymkode: 7a441...1fb

For min del ville jeg kun vise omtanke til kollegaen min, men hun lagde veldig rar stemning rundt det hele. 

Det var jo måten hun sa det på som var merkelig. "Døde i en elv". Da hadde det vel vært enklere å si at han døde av sykdom. 

Det er noen mennesker som liker å være kryptiske, da, som gjerne sier A, men ikke B. "Jeg ble gravid med litt hjelp". "Åh, hva slags hjelp?". Og så er man liksom frekk som spør oppfølgingsspørsmål for å være høflig. Dersom du ikke vil ha oppfølgingsspørsmål, si kun "jeg ble gravid". 

Og sånn ellers: folk flest er ikke ute etter å "ta" sine venner og bekjente. De er ute etter å vise støtte og omsorg.

Anonymkode: 76fcb...99e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

For min del ville jeg kun vise omtanke til kollegaen min, men hun lagde veldig rar stemning rundt det hele. 

Det var jo måten hun sa det på som var merkelig. "Døde i en elv". Da hadde det vel vært enklere å si at han døde av sykdom. 

Det er noen mennesker som liker å være kryptiske, da, som gjerne sier A, men ikke B. "Jeg ble gravid med litt hjelp". "Åh, hva slags hjelp?". Og så er man liksom frekk som spør oppfølgingsspørsmål for å være høflig. Dersom du ikke vil ha oppfølgingsspørsmål, si kun "jeg ble gravid". 

Og sånn ellers: folk flest er ikke ute etter å "ta" sine venner og bekjente. De er ute etter å vise støtte og omsorg.

Anonymkode: 76fcb...99e

Folk flest liker ikke å være kryptiske. (Med unntak av tidligere nevnte influencere som lager drøye clickbaits for å få lesere, men det er ikke de jeg snakker om her.) Hvis noen sier at de ble gravid med litt hjelp, betyr det sannsynligvis at du allerede har stilt et grenseoverskridende spørsmål om måten det skjedde på. Folk er kryptiske fordi de prøver å svare høflig på et frekt spørsmål og håper at du tar hintet og slutter å grave. Det er mer naturlig for de fleste enn å si rett ut at motparten er frekk og tonedøv. 

Og igjen, den omtanken du ville vise til kollegaen din kunne du lett ha vist henne, hvis du ville. I stedet sitter du her på et forum og baksnakker henne for å ha laget rar stemning og svare merkelig. Det er mildt sagt spesielt. Jeg tror ikke du er ute etter å "ta" noen, jeg tror du virkelig mangler sosiale cues. 

Anonymkode: 7a441...1fb

[AnonymBruker]

Jeg synes det er helt greit å sende en melding til tidligere kolleger å spørre, når det er mange av de som har delt det på sosiale medier... Hadde det derimot ikke vært delt av flere, så hadde jeg vært mer forsiktig. 

Anonymkode: 8cafa...a1a

[Strigiformes]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Ser at flere har lagt ut at en eks kollega er død. Jobbet sammen for noen år siden.

Hun var kun i 30 årene.

Hva er det som kan ha skjedd tenker jeg? Er det frekt å spørre noen om det?

Anonymkode: 4c43d...1dd

Det må man ikke finne på og spørre om...Den belastningen trenger de ikke.

Vis medfølelse 🤍

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg kommer løpende med teskje: Det er VONDT å miste noen. Enten det er til selvmord, kreft, ulykke, alderdom, hva som helst. Det er et privat og følelsesladd tema som man faktisk ikke ønsker å diskutere med andre enn de aller nærmeste, om noen. Hva om jeg sa til deg at jeg ikke ser noen grunn til at du skal hemmeligholde hvorfor du nettopp var hos gynekolog/hvorfor du skal skilles/hvordan du har gått opp eller ned 20 kilo/at barnet ditt blir mobbet? Du hadde vært helt bekvem med å svare på disse intime spørsmålene til en person som i utgangspunktet ikke sto deg nær nok til å vite det? Gratulerer, du er et sosialt unikum som burde melde deg som forskningsobjekt for psykologer. For det er ikke normalt å ville dele intim info med uvedkommende, med mindre du er influenser som tjener penger på det da. 

Anonymkode: 7a441...1fb

Hadde jeg lagt ut på sosiale medier at jeg hadde gått ned 20 kilo, eller om en mobbesak, så hadde det vært helt greit at du spurte hvordan. 

Ja, det er vondt å miste noen, men når man først velger å dele på sosiale medier at en kollega er død, så synes jeg det er innafor å spørre hvordan... Hvis man synes det er ett veldig privat tema, så bør man faktisk ikke dele det på sosiale medier. Det er heller ikke snakk om å spørre de nærmeste til avdøde, men tidligere felles kolleger. 

 

Anonymkode: 8cafa...a1a

[piggrokken]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Det du beskriver her er jo nettopp hvorfor man bør spørre og dele hvordan vedkommende døde. For å unngå rykter! Åpenhet er best.

Anonymkode: e544f...1cf

Vel, jeg tenker at du ikke MÅ vite noe sånt, du har ikke noe med det.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvis man synes det er ett veldig privat tema, så bør man faktisk ikke dele det på sosiale medier. Det er heller ikke snakk om å spørre de nærmeste til avdøde, men tidligere felles kolleger. 

 

Anonymkode: 8cafa...a1a

Nei, det bør man ikke. Og at tidligere kolleger legger ut sånt på sosiale medier synes jeg er ekstremt taktløst. TS kan godt prøve å være en bedre person enn disse. Jeg har selv mistet nær familie (til sykdom, hvis det er viktig) og jeg hadde blitt lynforbanna om folk utenfor familien skulle gasse seg med dødsfallet på sosiale medier! Hva feiler det folk? Enten er man nær nok til at familien deler uoppfordret, eller så er man det ikke. Og i siste tilfelle synes jeg man skal finne noe annet å spekulere i. 

Anonymkode: 7a441...1fb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Folk flest liker ikke å være kryptiske. (Med unntak av tidligere nevnte influencere som lager drøye clickbaits for å få lesere, men det er ikke de jeg snakker om her.) Hvis noen sier at de ble gravid med litt hjelp, betyr det sannsynligvis at du allerede har stilt et grenseoverskridende spørsmål om måten det skjedde på. Folk er kryptiske fordi de prøver å svare høflig på et frekt spørsmål og håper at du tar hintet og slutter å grave. Det er mer naturlig for de fleste enn å si rett ut at motparten er frekk og tonedøv. 

Og igjen, den omtanken du ville vise til kollegaen din kunne du lett ha vist henne, hvis du ville. I stedet sitter du her på et forum og baksnakker henne for å ha laget rar stemning og svare merkelig. Det er mildt sagt spesielt. Jeg tror ikke du er ute etter å "ta" noen, jeg tror du virkelig mangler sosiale cues. 

Anonymkode: 7a441...1fb

Ja, helt enig. 

Når personer er kryptiske, mumler og svarer i gåter, så er det jo fordi de ikke vil si det. Du mangler sosiale antenner, om du fortsetter å spørre dem ut etter et vagt svar. Ta et hint. En god venn og kollega av meg, var sykemeldt en kort periode pga depresjon etter å ha mistet et barn, som de hadde prøvd å få ved IVF, et par som var ufrivillig barnløse. Jeg sto tilfeldigvis med henne da en kollega drev og spurte og gravde om det var korona eller influensa eller hva det var, og kollegaen min bare krympet seg og snudde seg bort mot kaffeautomaten og mumlet noe greier. Jeg måtte redde henne ved å bytte tema. La folk få fortelle det de vil fortelle og ikke driv avhør.

Jeg mener jo for all del at det er naturlig at kolleger snakker seg imellom om hva som skjedde. Det er naturlig å være nysgjerrig.

Men ikke kom og presenter det som en slags hederlig handling for å begrense rykter. TS lurer fordi hun er nysgjerrig. Kanskje det å stille egen nysgjerrighet, ikke er det aller viktigste på dette tidspunktet. Det vil nok komme en tid, hvor man får vite. 

Men spesielt i tråder på Facebook, så er det riktige å skrive et hjerte eller kondolerer eller annet av omtanke, ikke "hva daua hun av".

Anonymkode: 6d949...b20

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Selvfølgeligelig helt naturlig å stille spørsmålet om hvordan personene døde når det har vært en tidligere relasjon mellom dere.

De som mener annet lever et liv bak et tastaturet. 

Anonymkode: 7a715...6d6

Nei det er det ikke. Det er usympatisk og frekt. Hvis de nærmeste ønsker å dele dødsårsak så gjør de det. Enten så har du hatt en relasjon god nok til at du vet dødsårsak eller så har du ikke, og da synes jeg det er vanvittig tonedøvt å spør bare for å tilfredsstille sin egen nysgjerrighet. 

Anonymkode: 89373...d56

[AnonymBruker]

Jeg spurte en tidligere kollega.

 

Fikk svar, så nå vet jeg det. 

 

TS

Anonymkode: 4c43d...1dd

[powerpuffen]

Vel, jeg tenker det varierer fra person til person.

Da jeg mistet pappa brått, ble jeg glad om folk spurte hva som hadde skjedd. Rett og slett fordi jeg hadde behov for å bearbeide en så traumatisk opplevelse. 

Det er ikke noe fasitsvar. 

[Haldrup]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Ja jeg vil ikke spørre om noe som blir dumt.

Bare aner ikke hva som kan ha skjedd, hun er på alder med meg. Har ikke sett noen ulykke heller...

Anonymkode: 4c43d...1dd

Spiller det noen rolle hva som var årsaken.... Du var åpenbart ikke interessert nok i henne når hun levde til å stille opp for henne, slik at situasjonen kunne vært unngått... Hvorfor vil du da vite hvordan hun dødde?

Tror du at det endrer din livssituasjon , om du vet hva som skjedde?

Er en veldig bisarr problemstilling spør du meg.... 

 

[AnonymBruker]

Nei, ikke grav og spør om dette. Det er tonedøvt. Pårørende deler det de selv ønsker å dele. 

Anonymkode: 290d4...8b0

[AnonymBruker]

Lov å spørre om. Men hvis svaret viser seg å være selvmord, så spør man ikke hvordan det ble utført. Der går grensa for meg 

Anonymkode: a6d7b...514

[AnonymBruker]

Haldrup skrev (44 minutter siden):

Spiller det noen rolle hva som var årsaken.... Du var åpenbart ikke interessert nok i henne når hun levde til å stille opp for henne, slik at situasjonen kunne vært unngått... Hvorfor vil du da vite hvordan hun dødde?

Tror du at det endrer din livssituasjon , om du vet hva som skjedde?

Er en veldig bisarr problemstilling spør du meg.... 

 

Tenker du kan roe ned litt jeg 

Anonymkode: a6d7b...514

[AnonymBruker]

Jeg syns det er greit 😊 ville nok ikke tatt kontakt med nærmeste pårørende ens ærn for å spørre. Går jo an å spørre en felles bekjent f.eks. Er ikke unaturlig at noen sier noe sånn som «jeg ble så sjokkert når jeg så at x var død, hva er det som har hendt henne?» 

Anonymkode: ea2fc...a31

[Eskimoa]

Nei, det er ikke frekt.  Jeg ble i tillegg veldig takknemlig når jeg ble spurt.  

[Helene Louise]

Har du funnet ut av det ts? Ikke vent for lenge. Det er dumt å spørre etter begravelsen når det sikkert har vært et tema for begravelsen, og folk er klar til å gå videre. Si det med en kondolanse. Og spør en annen eller flere kollegaer du kjente bedre. At du synes det var trist det som skjedde, men at du beklager at du ikke visste hva som skjedde med den døde.