AnonymBruker Skrevet onsdag kl. 23:42 #1 Skrevet onsdag kl. 23:42 Noen som angrer på å ha fått barn? selvfølgelig vil man ikke leve uten de man alt har - men om man kunne gjort alt på nytt? Anonymkode: 4e5fe...e9e
AnonymBruker Skrevet onsdag kl. 23:47 #2 Skrevet onsdag kl. 23:47 Nei. Men ville kanskje ventet noen år. Jeg var 24 ds jeg fikk første. Anonymkode: fbc95...be7 1
AnonymBruker Skrevet torsdag kl. 05:06 #3 Skrevet torsdag kl. 05:06 Ja. Det er flere tråder her inne med gode refleksjoner rundt det. Jeg angret lenge. Nå som barnet er eldre er jeg mer ambivalent. Barnet er helt fantastisk, så jeg er jo glad for at jeg fikk barn slik at jeg "har gjort det", og ut fra samfunnsforventninger og sånt er det jo enklere å ha barn (men får mye spørsmål om vi bare har ett). Hadde jeg hatt et like bra eller bedre liv, som på mange måter hadde vært rikere og mer meningsfylt uten barn? Det tror jeg. Da hadde jeg fremdeles vært veldig aktiv i frivillig arbeid, og kunne brukt tiden jeg bruker på hamsterhjul på noe annet. Så jeg angrer fremdeles litt, men den angeren er etterhvert dempet og jeg har falt mer til ro i situasjonen slik den er. Jeg fikk barn altfor påvirket av "du angrer aldri på barna du får 😍🥰❤️🥰" og "skal du sitte alene på gamlehjemmet?!?!" -gjengen (og slik at de fantastiske foreldrene våre skulle få bli besteforeldre), og jeg kan si at det er ikke godt nok. Skal man få barn skal det være for man vil ha det selv, ikke for noen andres del. Anonymkode: df814...ac4 3 2
AnonymBruker Skrevet torsdag kl. 05:34 #4 Skrevet torsdag kl. 05:34 I noen øyeblikk, ja. I andre øyeblikk, at jeg ikke fikk dem før. Jeg ville egentlig ikke ha barn hele livet, men ting endrer seg plutselig Kunne gjerne hatt flere enn de har jeg også. Anonymkode: 05269...fe9
AnonymBruker Skrevet torsdag kl. 08:34 #5 Skrevet torsdag kl. 08:34 Ja, jeg angrer. Allikevel hadde jeg sikkert angret om jeg ikke fikk barn også så det er som det er, man gjør det beste man kan utav det. Anonymkode: a5b1f...d8e
AnonymBruker Skrevet torsdag kl. 10:12 #6 Skrevet torsdag kl. 10:12 Jeg kunne nok ha levd lykkelig barnløs, men nå som jeg har barn hadde jeg ikke villet vært foruten dem. Ikke fordi det har vært enkelt, for det å oppdra barn er alt annet enn enkelt og mine to har nok møtt mer motstand enn barn flest, noe som gjør det hele enda vanskeligere. Jeg har hatt perioder der jeg har angret på mannen jeg valgte og livet jeg valgte på grunn av barna, men aldri angret på barna, nei. Det er noe med de små øyeblikk med kjærlighet og glede som beriker livet på en måte som gjør alt verdt det. Jeg er ikke "mamma-typen", jeg ønsket ikke barn og kunne ha levd lykkelig uvitende, men nå som jeg har skapt og fått blitt kjent med barna så hadde jeg ikke vært foruten dem. Anonymkode: 0a967...cd1 1
Matas Skrevet torsdag kl. 11:55 #7 Skrevet torsdag kl. 11:55 Hei trådstarter. Da tittelen på tråden er mangelfull, stenges tråden. Viser til forumets retningslinjer: Sitat * Trådtitler på forumet er begrenset til 140 tegn. Vi anbefaler våre brukere å benytte seg av gode titler for å beskrive trådens innhold og dermed treffe riktige mottakere. Tråder med tittelen "Hjelp?" og lignende ufullstendige titler vil stenges. Trådstarter kan velge mellom enten å sende PM til moderator med ønske om endring av tittel, eller selv starte en ny tråd med forbedret tittel. Du kan enten sende moderator en PM med ønsket oppdatering av tittelen, så vil tråden åpnes igjen, eller starte en ny tråd med mer beskrivende tittel. Matas, mod.
Anbefalte innlegg